Nitten år er passert siden Jerry Cantrell tilvirket forrige soloplate – i seg selv et vitnesbyrd om gitaristens troskap til Alice In Chains som kunstnerisk arena. Da ”Rainier Fog”-turnéen opphørte følte veteranen for å nedskalere formatet, og et knippe konserter antente gnisten til ”Brighten”.
Forfatter: Geir Amundsen
Kategorier
Cradle Of Filth | Existence Is Futile
Vokalist Dani Filth sier de ville presentere deres trettende album med et skikkelig smell, og valgte «Crawling King Chaos» som første singel. Det er en ganske brutal sak, som også viser det catchy og teatralske, selv om den er langt fra platas beste spor etter min smak.
Kategorier
Hex A.D. | Funeral Tango For Gods And Men
Det skal såvisst mer enn en global pandemi til for å stoppe toget ved navn Hex A.D., og sannelig har de brukt tida ganske så godt – dette er klart den både dypeste og bredeste skiva derfra til dags dato, og godt mulig også ad totalum den beste.
Det er ikke mer enn et år siden Biffy Clyros forrige skive, «A Celebration Of Endings», men siden den ble kraftig utsatt, er det i praksis nesten to år siden de avsluttet arbeidet med den – og siden da har de ikke kunne spille konserter. Så hva gjør man da? Lager enda en skive, vel.
Forut for A-has kunstneriske maktdemonstrasjon i 1986 var engelske Duran Duran klodens desidert beste synthpop-entitet. Fremdeles er det perioden 1981-85 man vender blikket mot skal det drønnes førsteklasses Duran Duran, men bandet glimter til når du minst aner det.
Kategorier
Shamblemaths | 2
Rokkeringer i prosjektkonstellasjonen har ingenlunde desimert Trondheims-baserte Shamblemaths, som herved følger opp et sterkt debutalbum fra 2016 med kompositorisk briljans, rakrygget autonomi, kreativ stilmyldring og absolutt kompromissløshet.
Råtassene i Dream Theater er tilbake med sitt femtende studioalbum, kalt «A View From The Top Of The World». Som vanlig er forventningene høye når bandet som ligger i førersetet i progmetallen, også her i gården, skal til pers.
Kategorier
Coldplay | Music In The Spheres
Det er lenge siden «Parachutes», og Coldplay har ikke levert et skikkelig bra album siden «Viva la Vida». Vi står over den, for saken er at Coldplay er noe annet enn det de startet opp som. La oss derfor se på hvordan Chris Martin & co’s «Music In The Spheres» står seg i konteksten av sine to, tre forgjengere.
Kategorier
She Said Destroy | Succession
Tretten år har det gått siden Askerbandet She Said Destroy ga ut sin andre plate «This City Speaks In Tongues». Etter dette la de inn årene og gjenoppsto fra de døde i fjor, og begynte å skrive nytt materiale
Kategorier
The Hawkins | Aftermath
Og rundens vinner går til svenske The Hawkins som med sitt minialbum her har satt en helt ny standard på hvor varierende man kan lage klassisk hardrock i 2021.
Kategorier
Cradle Of Filth – Positiv elendighet
I tretti år har engelske Cradle Of Filth sittet på kongetronen innen teatralsk black metal. Pandemien har resultert i plate nummer tretten, «Existence Is Futile». Tross tittelens dystre verdenssyn ser vokalist Dani Filth det positive i det – lev livet mens du har det.
Kategorier
Blood Red Throne | Imperial Congregation
Nordmennenes tiende plate er deres første for giganten Nuclear Blast, og deres tyngste noensinne. Det er fortsatt massivt og brutalt, men tempoet er satt ned til fordel for tyngde og groove.
Geoff Downes har i flere år traktert keyboardparken i det legendariske progbandet Yes, og i anledning lanseringen av albumet «The Quest», fikk NRM en prat med legenden om innspilling over nett med Yes, hva som skjer med Asia, størrelsen på keyboardriggen, hvordan det var å bli MTV-stjerne – og mye annet.
De begynner nå å bli rutinerte, amerikanske Trivium, med sin tiende studioutgivelse. Og nå begynner katalogen å se virkelig bra ut, for det er faktisk deres andre fullengder under pandemien – noe som er imponerende i seg selv, men når kvaliteten om mulig overgår kvantiteten er mye gjort.
Duracell-kaninen Jeff Scott Soto har vært et husholdningsnavn siden han var bare guttungen, og har en diskografi få forunt. Med «The Duets Collection- Vol. 1» ser han i bakspeilet, og tar med seg venner og inspirasjonskilder til å synge låtene sammen med seg.
To år har passert siden Eclipse ga ut ny musikk, men nå er deres åttende fullengder ute, med navnet «Wired». Stilmessig har ikke mye forandret seg, det er fortsatt AOR i den tyngre enden av skalaen, med tunge riff og fet trommelyd.
Kategorier
Decades – Uriah Heep In The 1970s
Da det eksisterer fortvilende lite sekundærlitteratur på Uriah Heep, tar vi velvillig imot ethvert forsøksvist seriøst arbeid herom. Steve Pilkingtons utvetydige fan-posisjon og lettleste stil gir som oftest leseverdige opplevelser, men antar et irriterende, overfladisk preg når essayisten nærmer seg komplekse musikk-komposisjoner.
Kategorier
Jeff Scott Soto – med vennene på besøk
Jeff Scott Soto er kjent for de fleste, i form av å ha vært vokalist for blant andre Yngwie Malmsteen, Talisman og W.E.T. I tillegg finner han tid til å gi ut soloalbum innimellom, noe han også har gjort mens vi har vært i kollektiv husarrest. Vi tok en prat med den Los Angeles-baserte vokalisten om historie, nåtid og framtid.
Selv om alle de fire skivene som Marillion gjorde med Fish som vokalist på 80-tallet generelt er knallsterke, regnes ofte 1984-skiva «Fugazi» som den svakeste av disse. Likevel er det mange fantastiske låter her, låter som står som noe av aller beste Marillion har gjort.
I 1976, da bandets syvende skive «Technical Ecstasy» skulle lages, var især Ozzy og Bill Ward nært konstant i ei sky av kjemisk assistert bevisshetsutvidelse, og Black Sabbath ble mer og mer som et enmannsshow for Tony Iommi, som på dette tidspunktet totalt hadde tatt kontroll over produsentrollen.
Kategorier
Mastodon – Et håp i mørket
Våre amerikanske venner i Mastodon slipper sitt absolutt mest ambisiøse verk hittil – nemlig dobbeltalbumet “Hushed & Grim”, akkurat i det momentet ting omsider ser ut til å lysne. Dette ville vi høre med om, og fikk bassist/vokalist Troy Sanders på tråden for å informere oss ytterligere om saken.
Kategorier
Tony Franklin – bassmonsteret
Han har spilt i band med legender som Jimmy Page og Paul Rodgers, lagd to Blue Murder-skiver med John Sykes og Carmine Appice, han har turnert med David Coverdale og Whitesnake, spilt på hundrevis av skiver fra Eros Ramazzotti til Quiet Riot, og han har takket nei til Pink Floyd.
Kategorier
Pil & Bue – Mot tyngre tider
I september slapp det ferske tospannet Pil & Bues siste tilskudd til musikkhistorien, da albumet «The World Is a Rabbit Hole» fant veien til butikkhyllene. NRM møtte primus motor, Petter Carlsen, i hjembyen Alta.
Tidenes første Yes-plate uten bass-autor Chris Squire er herved et faktum, så kan man mene ulikt omkring legitimiteten til dagens bandkonstellasjon. Med unike Steve Howe i førersete, Chris Squires protesjé Billy Sherwood på bass, trommeslager Alan White bak batteriet og klaviaturarsenalet til Geoff Downes er det ikke å undres at årets skive klinger veldig Yes.
Det kom ganske så overraskende da KK Downing takka for seg i Judas Priest etter rundt 40 års tjeneste, og drøyt et tiår og diverse biografier seinere er vel de fleste derom ca. like kloke. Nå foreligger endelig nytt materiale fra KK, med Ripper Owens ved sin side.
Han er en produktiv herremann, Al Jourgensen. Drøye tre år har gått siden den rett venstre “AmeriKKKant” ble utgitt, og heldigvis rakk han å komponere og spille inn én til under Trump-administrasjonen da Ministry har en vane for å bli en tanke kjedelig under demokratiske presidenter.
Kategorier
Gribbene | På Vei Til Helvete
“På Vei Til Helvete” er veldig standard norsk rock, og hvis du er blodfan av Jokke, Dum Dum og/eller Raga kan det hende sisteslippet til Gribbene kan falle i smak også
Kategorier
Drott | Orcus
Det er sannelig ikke godt å vite hva en skal forvente av en nysmidd instrumentaltrio med utspring fra diversiteter som Ulver og Enslaved.
I dag, 24.september, er det 30 år siden Nirvana slapp sitt andre album «Nevermind». Det var bandets første album på et større plateselskap, og det var selvfølgelig forventninger fra plateselskapet til at Nirvana skulle bringe hjem baconet.
Hele åtte og et halvt år har gått siden den forrige Zeromancer-skiva, «Bye-Bye Borderline», og selv om de har blitt bremset av en ny skive og turné med Seigmen og en global pandemi, er det likevel rimelig lenge.
Kategorier
Aeon Zen | Transversal
Dette er en vanskelig plate, og jeg vet vi har snakket varmt om Aeon Zen tidligere her i bladet. Rich Gray har holdt prosjektet gående siden 2008, og denne platen, som er deres sjette, velger de å kalle sin avslutning.
Kategorier
TNT – de tidlige årene
I 1982 trakterte Steinar Eikum bassen på bandets første fulllengder «TNT». Det var den gangen TNT inviterte oss til å ’gi din stemme og sjel til heavyrocken’. For enkelte hørtes dette ut som et fristende tilbud, og man så helst at trendene i årene før, såkalt post-punk og new wave, noe i overkant glitrende discokuler […]
Roy Westad er et kjent prisvinnende navn innen norsk filmmusikk. Interessen for musikk startet med metal og gitarspilling. Under navnet ILLT rykker han tilbake til start, og debuten «Urhat» byr på sint riffbasert ekstremmetal.
Al Jourgensen er en mann som liker å ha mange jern i ilden. Men ved siden av hans mange sideprosjekter er det vel lite tvil om at det er Ministry som er hovedgeskjeften. Og etter å ha fått en real oppsving rundt sisteslipp “AmeriKKKant” var det på tide med oppfølgeren “Moral Hygiene”, rett før presidentbyttet […]
Dream Theater covrer Metallica – og vi har fått en mann som hater Metallica men elsker Dream Theater, og en mann som elsker Metallica men hater Dream Theater, til å ytre sin mening av hvordan det låter.
Bandet låt ikke overraskende fullstendig kule og løste det uunngåelige problemet med sittende publikum og medførende manglende energi fra tilskuerne med sin karisma og så ut til å storkose seg på scenen.
Vi begynner jo å bli vant til at mer eller mindre kjente musikere gir ut sine selvbiografier eller memoirer, og det har kommet særs interessante bøker fra både turnèmanagere og produsenter. Her går vi enda ett par hakk ned på rangstigen.
Ikke bare slipper The Cocktail Slippers nytt album, de fyller forsyne meg 20 år i år også og noen bedre måte å feire det på enn en ny skive med tilhørende full fest i Oslo by vet ikke jeg. Men klarer «Shout It Out Loud!» å følge opp den sinnssyke energien bandet oser av live?
Det engelske bandet Vega har i over ti år levert skive etter skive med høykvalitets fengende, energisk og melodisk rock med massive refrenger fra øverste hylle, men foreløbig uten å få det store gjennombruddet som fansen mener de fortjener. Kan «Anarchy And Unity» endre noe på det?
Kategorier
Carcass | Torn Arteries
Jammen har det gått åtte år siden britenes comeback album, og «Surgical Steel» ble strålende mottatt. Årets slipp er heller ingen skuffelse, og jeg finner den kanskje til og med litt mer tilgjengelig enn sin forgjenger.
Kategorier
Monstereo | In the Hollow of the Wave
Det er så visst ikke bare i Trøndelag at retropreget og progressiv spacerock har gode kår, noe denne tredje skiva fra Bergensbaserte Monstereo bærer gode bevis for. Catchy rock i eldre klær med både sprett, luft og godt skrevne låter står i fokus.
Kategorier
ILLT | Urhat
ILLT er filmkomponist Roy Westads ungdomsdrøm om å lage en metalplate. Selv om Westad nærmer seg førti betyr ikke dette at materialet har ligget i skuffen siden tenårene, neida, disse låtene kom trillende i 2018 da han var hjemme i pappaperm.
«Metallica», AKA «The Black Album», var skiva som gjorde meg til fulltids metaller den høsten i 1991, tretten år gammel. Til forskjell fra samtlige på min alder med samme smak var dette nemlig mitt aller første møte med Metallica, for selv om jeg absolutt hadde hørt om de hadde jeg aldri hadde blitt eksponert for musikken tidligere
Steve Hackett er nok mest kjent for sine drøye seks år i Genesis på syttitallet, der han bidro på det som mange av fansen mener er de mest klassiske og legendariske skivene. Men han har også en omfattende soloproduksjon, og Geoffrey Feakes sin bok er en gjennomgang av alle soloskivene opp til og med albumet “Under A Mediterranean Sky”.
Kategorier
Gamma Ray | 30 Years Live Anniversary
Da det tyske metallbandet Gamma Ray skulle feire 30 års eksistens klarte de ikke å dy seg. Det måtte bli et live-album, spilt inn midt under pandemien og med strenge smitterestriksjoner som bakteppe. Jubileumsfesten ble dermed fremført uten publikum til stede
Kategorier
Steve Hackett | Surrender Of Silence
“Surrender of Silence” er Hacketts villeste, mørkeste, sinteste og mest dystopiske album siden 2006s “Wild Orchids”.
Kategorier
The Gasölines | Cannonball Run
«Man hører lett at dette er en gjeng som brenner for denne type musikk og har hatt det gøy i studio, og sånt smitter. De fortsetter øset helt frem til siste spor “Whiskey Blues”, der starten fint kunne glidd rett inn i soundtracket til “Sons Of Anarchy”
Kategorier
Pil & Bue | The World Is A Rabbit Hole
Den nordnorske kraftduoen Pil & Bue har sparket sitt tredje album ut på markedet. Med 35 minutters spilletid fordelt på seks låter, er «The World Is A Rabbit Hole» nærmest å regne som en nådeløs drive-by-levering. Korte intense album er da også blitt duoens varemerke, og nyutgivelsen viker ikke fra konseptet.
Kategorier
a-ha The Movie
Den tok noen år å lage, og den har blitt utsatt noen ganger, men omsider er det klart for filmen om Norges største rock/popband gjennom tidene. Her kommer vi inn under huden på Pål, Magne og Morten.
Christer Falck er ikke kjent for å være gnien på antallet baller han sjonglerer i lufta på én gang. Mens verden stengte ned, åpna Christer og kompanjong John Richard Stenberg konseptet «Norske Albumklassikere på CD», for å gi verden det vi så sårt trenger; norsk musikk vi husker fra en svunnen tid.
Tradisjonen tro starter Bokassa sin rykende ferske med et episk introspor som setter stemningen for hva vi har vente, en stemning som gir håp om nok en bra skive fra et av Lars Ulrich sine favorittband.
Kategorier
The Night Flight Orchestra | Aeromantic II
Som de aller fleste andre ble også våre svenske venner i TNFO ’tatt’ av koronaens klamme grep, og de rakk bare å komme i gang med turnéen i kjølvannet av forrige skive, ”Aeromantic”.
Kategorier
Various Artists | Freeze!!! Fuzz!!!
Allerede etter to tre spor hører jeg at det gror godt i norsk surf/garasjerock, og at dette mye mulig er årets beste vorspiel-skive. For de som ikke blir i godt humør av High Octane Boys, White Thrash Blues Boys eller The Twang-O-Matics kan gå et annet sted.
Helt siden forsmaken «The Writing On The Wall» har jeg hatt et lite håp om at «Senjutsu» i det minste kunne være mulig å høre igjennom flere ganger uten å måtte legge seg i fosterstilling…
Kategorier
tAKiDA | Falling From Fame
I hjemlandet Sverige er tAKiDA store nok til å spille arenaer av Spektrum-størrelse, og med den nye skiva «Falling From Fame» frir de til det norske publikummet om innpass på steder av lignende størrelse.
Kategorier
Turnstile | Glow On
Et album bestående av 15 spor og knappe 35 minutters spilletid forteller at her er effektiv og konsis hardcorebasert rock det går i uten rom for unødvendigheter.
Kategorier
Radio Luxemburg | Brent Hjertes Taktikk
«Huff» tenkte jeg da forespørselen om anmeldelse av Radio Luxemburg datt ned i min epostkasse, da jeg umiddelbart tenkte at dette var nok et kopiforsøk av Jokke eller Dum Dum. Men man må jo gi det et forsøk.
Kategorier
Danko Jones | Power Trio
Som vanlig låter det helt som vanlig av gjengen, samtidig akkurat som de skal låte. Ekstremt fengende rockelåter med noen fete riff har vi vendt oss til i 20 år nå, og jeg er fortsatt ikke lei.
Av samtlige bandprosjekter Neal Morse har hatt befatning med, skilter The Neal Morse Band – nå akronymisk redusert til NMB – med sterkest diskografisk ansats, Spock’s Beard og Transatlantic inkludert. 2015-debuten ”The Grand Experiment” er hittil kun overgått av dobbeltformaterte ”The Similitude Of A Dream” fra påfølgende år.
Trass platas tittel – Aphelium angir punktet i et objekts lengste baneavstand fra sin stjerne – hviler noe affirmativt håpefullt over Leprous’ åttende studioalbum, tekstlig så vel som musikalsk.
Å anmelde et bestillingsverk kan jo anses som et ærefullt oppdrag, i hvert fall hvis man er til stede på begivenheten. Når begivenheten slippes på fysisk format tre år senere, og man ikke var til stede, må man gripe fatt i utgivelsen på andre premisser.
Kategorier
Ungt Blod #4 (Rock & Metal 2020-2021)
Det er blitt en tradisjon når sommeren er på hell å anmelde forrige skoleårs innspillinger fra metallinja på Buskerud Folkehøgskole – Heimtun.
Bill Stevenson er en av de største navnene i punkens verden og han har vært en viktig brikke i band som Descendents og Black Flag – både som trommis, låtskriver og produsent. Descendents er nå ute med sitt «tapte» album fra bandets første år, og vi var selvfølgelig på plass for å få siste nytt fra mannen selv.
Kategorier
Tostrup – Enmannsrock på norsk
Etter ti år som vokalist og gitarist i bandet Shirleys Temple, fire år som det samme i Revolver og et par år som trommis i Backstreet Girls er Frank Albin Tostrup klar med sitt første soloprosjekt, rett og slett kalt Tostrup.
Kategorier
Doogie White – Flukten til Alcatrazz
Vi husker alle dramaet som utspant seg da Queensrÿche ble delt i to leirer. Nå er det samme i ferd med å skje i Alcatrazz, der Graham Bonnet har takket for seg, og Doogie White har tatt hans plass. Forhåpentligvis vil det skje i litt mer minnelige former enn det vi opplevde fra Seattle. Vi tok en prat med Doogie om musikkhistorien hans, det nye prosjektet Long Shadow´s Dawn, og selvfølgelig om Alcatrazz.
Den stadig pågående pandemien gjør seg utslag i tenking utenfor tidligere kjente bokser hos kreative sjeler, og noen resultater faller ganske så trivelig ut – som hva våre brasilianske venner i Sepultura her legger på det imaginære cyber-bordet.
Kategorier
Sepultura – Pandemiskapt magi
Vi har sett mange varianter av bandaktiviteter under koronapandemien. Få har gjort like mye ut av seg som Sepultura. Fra april til desember har bandet ukentlig lagd rundt to timer med videoer og lagt ut på nett. Nå er musikken fra serien «Sepulquarta» gitt ut på plate.
Kategorier
Blood Red Saints | Undisputed
Manchesterkvintetten Blood Red Saints er ute med sitt fjerde studioalbum, døpt «Undisputed». Plata er den første siden «Pulse», som kom i 2019, og igjen viser bandet at de er i stand til å lage refreng som inviterer til allsang.
I mars i fjor hadde One Desire akkurat begynt på en Europaturné sammen med Night Flight Orchestra da alt ble avlyst, og karene vendte hjem til Finland med covid-19-smitte, alle som en. For å kompensere for fansen som aldri fikk sjansen til å se de på scenen, gjorde de i oktober 2020 en liten intimkonsert på On The Rocks Club i Helsinki.
Kategorier
Thulsa Doom – med ambisjoner om frihet
Fire år har gått siden Thulsa Doom slapp sitt suksessfulle «comeback»-album «A Keen Eye for the Obvious». Den nye skiva som har fått navnet «Ambition Freedom» skulle egentlig ha blitt sluppet for et år siden, men pandemien satte en effektiv stopper for det.
Kategorier
Long Shadows Dawn | Isle Of Wrath
Skotske Doogie White har lånt stemmen sin til band og artister som Rainbow, Yngwie Malmsteen og Michael Schenker, og nå er han klar med den første av tre skiver med prosjektet Long Shadows Dawn sammen med svensken Emil Norberg.
Kategorier
Night Ranger | ATBPO
I år er det 40 år siden Night Ranger ble dannet i San Francisco, og helt siden debuten «Dawn Patrol» året etter har de vært garantister for klassisk melodiøs hard rock, ofte skreddersydd for amerikansk radio og arenaer med digre fengende refrenger med vokale harmonier.
Kategorier
Night Ranger – spiller videre
I førti år har Night Ranger fra California levert skive etter skive med høykvalitets rock’n’roll. Nå er de aktuelle med sin tolvte skive, med den mystiske tittelen «ATBPO», og vi fikk vokalist Jack Blades på tråden for en oppdatering på hva som har foregått i Night Rangers verden de siste årene.
Kategorier
Dee Snider | Leave A Scar
Jeg var ikke nevneverdig imponert over Dee Sniders forrige soloalbum, “For The Love Of Metal”. Bare tittelen er grunn nok til å gjøre meg uvel. Oppfølgeren, “Leave a Scar”, tar opp tråden av pinligheter med åpningskuttet “I Gotta Rock (Again)”. Hva er greia?
Den mektige røsten som frontet giganter som Rainbow, Black Sabbath og hans eget Dio er nå klar med sin selvbiografi, elleve år etter hans dødsfall. Og «Rainbow In The Dark» er obligatorisk lesning for fansen.
24 år etter at «Restless Heart» først ble utgitt, slippes allerede 25-års jubileumsutgaven av skiva i en kvadruppel versjon. Er det noe du bør bruke tid og penger på?
Kategorier
Yngwie Malmsteen | Parabellum
Nøyaktig hva det er som har skjedd med Yngwie Malmsteen strides de interesserte. Enige er man imidlertid uansett om at fyrens “tid er forbi”, og at alt han nå utgir som fonogram er under pari. “Parabellum” er i struktur, tekstur og avlevering nokså lik 2016s “World On Fire”.
Yngwie Malmsteen trenger ingen presentasjon. At han straks er aktuell med nytt album er det imidlertid ikke sikkert at alle vet. NRM ringte Malmsteen for en kort prat om utgivelsen, og endte opp med å snakke om litt av hvert.
Kategorier
Sepultura – Inntrykksvampyrene
Siden Max Cavalera tross alt slutta i 1996 og etter ni studioalbum med Derrick Green på vokal, skulle vi gjerne laget en ingress uten å nevne Max. Men på en tilbakeskuende utgivelse som nå aktuelle «SepulQuarta», kommer vi ikke unna at mange Cavalera-fans så for seg en helvetes-visjon i uoverskuelig fremtid i ’96.
En av veldig få bra ting med denne pandemien er at band virkelig har tydd til fantasien både for å ha noe å gjøre, og ikke minst anskaffe sårt trengte mynt i kassa. Foreløpig siste band ut er da Paradise Lost.
Kategorier
Paradise Lost – i live på Mølla
Pandemien som nå endelig ser ut til å synge på siste vers har fått artister verden rundt til å sette fantasien i sving, så også med våre engelske venner i Paradise Lost. Men i stedet for å livestreame som veldig mange andre spilte de like så godt inn en liveskive uten publikum, nemlig “At The Mill”.
Kategorier
Film: «KISStory Vol. I & II»
I disse dager svirrer en dokumentarserie i to deler på nettet, og vi har tatt oss bryet med å se den, og fortelle deg hva du burde mene om bandet, myten, sirkuset og businessen vi kjenner som «The Hottest Band In The World»; KISS.
Her får vi servert syv spor fra «Daemon»-innspillingen, tre egne låter og fire covere. Et artig livstegn fra Mayhem når koronaen setter en demper på turnéaktivitetene.
Det engelske forlaget Sonicbond har spesialisert seg på musikkbøker, til stor glede for oss som elsker å fordype oss i fakta om våre favorittband. «On Track…» går kritisk igjennom samtlige låter og skiver av et band. I mangel av en skikkelig biografi om et av mine gromband UFO, var det med stor interesse jeg satte meg ned med denne utgivelsen.
Få, om noe, album har betydd mer for meg enn Dream Theaters «Images And Words» fra 1992. Ungene mine har blitt sunget i søvn av «Wait For Sleep», og jeg kan sverge på at jeg hører «Another Day» i pulsen min til tider. Nå er konserten bandet gjorde i legendariske Budokan, Japan i 2017 ute, med skiva fremført live i sin helhet.
Kategorier
At The Gates | The Nightmare Of Being
Når At The Gates rører på seg er forventningene høye. «The Nightmare Of Being» har lenge vært mast om. Godt er det da å kunne trygge – årets album holder nemlig i massevis.
Kategorier
Queensrÿche | Empire (DeLuxe Edition)
Etter at suksessen med «Operation: Mindcrime» sendte Queensrÿche opp et par divisjoner, måtte de takle utfordringen med å følge opp et fantastisk album med et helst like bra album. Og det lykkes de med, «Empire» er stadig deres bestselgende skive med trippel platina-status. Den er nå ute i ny utgave med 3CDer og en DVD.
Kategorier
Sparks | Annette
Foruten norske riksmedier har europeisk presse vært flinke til å ofre spalteplass på Cannes-premieren av ”Annette”. Musikk og manus er ved brødrene Ron og Russell Mael, mens mangeårige Sparks-fan, Leos Carax, har regien
33 år har gått siden Queensrÿche ga ut konseptalbumet som de siden har strevd med å tangere. «Operation: Mindcrime» er og blir en bauta av en klassiker, en kompromissløs artistisk skive som for alvor satte Seattle-bandet på kartet. Nå er den nyutgitt i en lekker boks med 4 CDer og en DVD.
Det er litt snodig hvordan en lang rekke av de største banda har sine absolutte kvalitative høydepunkter med sine respektive første liveskiver; – men det er nok ingen jeg pr. dags dato spiller hyppigere enn ”No Sleep ’Till Hammersmith”, som på denne dag runder småpene 40 år.
For undertegnede har det for første gang siden 1992 gått et helt kalenderår siden forrige konsertopplevelse, så forventningene da Gåte skulle på i fullt sollys var til å ta og føle på. Resten var opp til bandet selv.
Bergens stolthet var på besøk i hovedstaden og leverte to konserter på en kveld i Oslos storstue Sentrum Scene, med kun 200 stykker i et lokale som tar 1700. Audrey Horne gikk likevel i strupen på et sittende publikum.
Du vet at det er sommer og koronaen er på hell når det står langhåra rockere med gitarer på en scene ved Bergenhus Festning – som Kvelertak og Audrey Horne nettopp gjorde en varm torsdagskveld i Bergen.
Først og fremst – dette er ikke musikk for alle. I mange settinger ikke musikk for meg heller. Men er du ute etter noe helt utenfor boksen, der de tradisjonelle låtene med de tradisjonelle melodiene er ofret for spor med toner som mer skal sette en stemning kan «Alter» så absolutt være noe å anbefale.
Etter noen år der hun har vært mer å se på skjermen enn å bli hørt på radioen er Ida Maria tilbake til det hun gjør aller best – nemlig freserock med budskap.
Kategorier
Ida Maria – Tilbake til kjent mark
Etter å ha utforsket andre deler av musikken med “Scandalize My Name” og frekventert heftig på norske TV-skjermer de siste årene er Ida Maria endelig tilbake der hun hører hjemme med “Dirty Money”. Vi tok en skravlings med henne idet hun befant seg langt utenfor allfarvei i forbindelse med et konsertoppdrag.
I godt og vel femten år har Odal-kvintetten Madder Mortem raget kvalitativt skyhøyt i norsk musikkflora. Deres kombinasjon av melodiøsitet og progressive tonal-metriske kantringer taler både til hjerte og intellektet – samt hoftene, for bandet svinger.
Kategorier
Buckcherry | Hellbound
Rabagastene i Buckcherry fremholder å gjøre dystre eksistensprofetier til skamme. ”Hellbound” er California-kvintettens niende studioplate på tjueto år, og trass i betydelig gjennomtrekk av bandmedlemmer viker ikke vokalist Josh Todd en tomme fra gruppas initierende etos av energisk, punk-attakkerende og rimelig melodiøs rock’n roll.
Kategorier
Helloween | Helloween
Jo flere kokker, desto mer søl er det vel noe som heter. Denne gjenforeningen er nok en våt drøm for mange, men to vokalister og Kai Hansen bak mikrofonen er en utfordring. For meg ville det åpenbare valget være å la Andi Deris og Michael Kiske ta seg av hvert sitt stemmeregister og be Kai Hansen holde seg til å bare spille gitar, så klart.
Kategorier
Fear Factory | Aggression Continuum
Siden storhetstiden på sent 90-tall har det vært mye turbulens mellom vokalist Burton C Bell og gitarist Dino Cazares. Status i dag er at Bell har forlatt bandet, mens Dino ser ut til å ville fortsette. De startet innspillingen av dette albumet i 2017. Dino har fullført innspillingen og nå er altså «Aggression Continuum» her, tross Bells protester og søksmål.