Eclipse – Gira svensker

Eclipse er ute med nytt album, det niende i rekken, kalt «Wired». Etter strålende kritikker på den forrige skiva, «Paradigm», var vi spente på fortsettelsen. Etter litt klabb og babb med oppringinga, fikk vi endelig tak i Erik Mårtensson for en prat, om både Eclipse, W.E.T. og Ammunition.

Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Calle Thorén
Livefoto: Anne-Marie Forker

– Endelig fikk vi tak i deg.
– Hehe, ja det ble lite taskigt først.
– Vi har faktisk 60% av W.E.T. på intervjulista i dette nummeret, ikke ille! (Les intervjuene med vokalist Jeff Scott Soto her og gitarist Magnus Henriksson her!)
– Så fantastisk! Still samme spørsmål til oss alle, og se om vi er synkroniserte, hehe.
– Det kunne blitt interessant. Men la oss starte med Eclipse, som er ute med ny skive. («Wired», anmeldt her!) Jeg har hatt plata ei stund nå, og det er jo umiskjennelig Eclipse det her, dere har funnet et fint spor fra siste skive, som det gikk veldig fint med.
– Ja, vi er veldig fornøyde. Det føles som ei sterk plate, med mye lekenhet og kjappe låter. Man blir gira av den.

– Det føles som ei plate som passer godt med et glass øl.
– Ja virkelig! Det føles som om det er partyplata vår, på en måte.
– Det hørte vi jo allerede på første singel; «Saturday Night».
– Ja, ikke sant? Det føles litt som vår «Unmasked», den var litt sånn power-pop da vi begynte å spille den inn, men da den var ferdig, var det ei tungrocks-plate med litt punk-attitude, til tross for at det er melodisk hardrock.
– Du er jo sterkt delaktig i låtskriving i alle prosjektene du er med på. Har du forskjellige mindset til de respektive bandene?
– Absolutt! Jeg retter helt klart blikket mot det bandet jeg skriver til. Spesielt med Eclipse er jeg veldig nøye, for vi er svært fokuserte på hvordan bandet skal låte, vi vil at alle i bandet skal være fornøyde. Med W.E.T., Nordic Union, eller Ammunition, er vi ikke så fokuserte på om det låter som noe annet du har hørt før, mens med Eclipse, der vil vi at det skal låte eget, at det ikke hersker noen tvil om at det er Eclipse du hører.
– Det låter på en måte som «Scandi-Rock», selv om det er et uttrykk som er brukt om en litt annen type musikk, for Eclipse har vært banebrytende for en type tung AOR som låter erketypisk for Skandinavia eller Norden. Hva tenker du om det?
– Det hadde jo vært hyggelig om det stemte. Jeg kommer jo egentlig fra en mye tyngre bakgrunn. Da jeg var ungdom, hørte jeg mest på death metal og thrash og skikkelig tung rock, men jeg har også alltid vært glad i gode melodier, så jeg tror nok den kombinasjonen gjorde at vi fikk den sounden vi har. Mine største forbilder da jeg var tenåring var jo Slayer, de så jeg jo live flere ganger. Ellers gikk det mye i Megadeth, Metallica og Entombed, for eksempel, så du skjønner hvor tyngden kommer fra, hehe. 
– Ja, du forklarer jo godt hvor tyngden kommer fra her, selv om melodiene skinner igjennom.
– Presis. Tidligere hadde vi kanskje mer riffbasert musikk, med riff som kunne kommet fra Jake E. Lee, for eksempel, mens vi nå kjører mer pang på.
– Denne bakgrunnen gjør kanskje at Eclipse og du selv blir gjenstand for innflytelse for andre nordiske artister, men også andre band i samme segment?
– Det er en interessant tanke, og veldig smigrende. Jeg føler jo med Eclipse at vi har en egen stil, at man hører at «jo, dette er Eclipse», når man setter på en av platene våre. Vi har en tydelig identitet, noe som har vært viktig for oss gjennom hele karrieren. Vi har alltid søkt veier der vår identitet skinner igjennom.
– Absolutt. Og etter dere kommer flere band, som legger seg i samme retning, uten å bli en kopi. Som tidligere nevnt, er du dypt involvert i låtskriving i alle bandene du er med i. I tillegg produserer du, mikser og mastrer. Hvordan sjonglerer du alle disse rollene?
– Jeg tar én oppgave av gangen, rett og slett. Om jeg skal skrive for W.E.T., så setter jeg meg i W.E.T.-modus. Det samme gjelder for Eclipse eller Ammunition. Og skal jeg mikse eller mastre, er jeg fortsatt i modus på bandet jeg skrur for. Du kan si at Eclipse er hovedbandet mitt, det er min musikk. Om jeg skriver for Nordic Union, er det Ronnie (Atkins, Pretty Maids) jeg skriver for, mens i Eclipse er det meg selv jeg skriver for.
– Nettopp. Og denne låtskrivinga, den lykkes du godt med, for vår mann ga jo Eclipses forrige utgivelse, «Paradigm» en snerten sekser på terningen. Føler du at dere lykkes like bra denne gangen?
– Så absolutt! Jeg er kanskje mer fornøyd med denne. Jeg forsøker jo alltid å lage den beste skiva jeg noensinne har gjort, men jeg syns virkelig vi har laget et fantastisk produkt denne gangen. Vi legger mye tid ned i låtskrivinga. Den er jo nøkkelen til plata, så om låtene ikke er gode, blir ikke plata bra heller. Jeg føler virkelig at vi har lykkes med det på denne skiva. Det er enkelt å få til noen bra låter, men å få alle til å låte bra, det er det som er det vanskelige!
– Du skriver jo for andre artister også. Kan vi forvente oss noe nytt etter den nye Eclipse-skiva er ute?
– Jeg har for såvidt begynt å skrive for noen nye prosjekter som ikke er helt oppe og går enda, men foreløpig er det ikke noe konkret som er på vei. Jeg har noen miksinger på gang, pluss at jeg skal jobbe litt med et svensk/ norsk band som heter Cruel Intentions, der jeg mikser og produserer.

– Spennende. Vi er omtrent ute av en lang periode uten livemusikk. Hvordan ser turnéplanene deres ut; blir det mye jobbing for å promotere plata?
– Det blir ikke så mye i år, ettersom det er mange land som fortsatt har mange restriksjoner, men til neste år håper vi å få turnert ganske mye. Vi skal spille på Ørland Rockfest i november, det blir stas. Releasepartyet hadde vi i Sveits tidlig i oktober. Vi måtte ha det der fordi Sverige ikke var åpnet enda, og heller ikke Tyskland. Dermed ble det Sveits. Det at man ikke har kunne planlegge noen ting som helst har vært det vanskeligste i denne perioden, syns jeg. Normalt sett lager man ei plate, og planlegger turnéer etter det, men det har vært umulig de siste 18-19 månedene. Helt håpløst!
– Hva med låtskrivinga? Bidrar alle i bandet med skriving?
– Tja, vi har jo ny bassist, Victor, som er lillebror til trommisen vår. Han har skrevet to, eller var det tre låter tro. Ellers har Magnus (Henriksson, gitar) skrevet noe, pluss at vi har skrevet litt sammen, så alle bidrar på sitt sett, kan du si. Vi er opptatte av at alt skal være et teamwork, det er ikke sånn at vi lager låter hver for oss, og presenterer de ferdige til innspilling. Alle har plass for innspill og meninger gjennom hele prosessen. Er det låter noen ikke liker, så fjerner vi de, rett og slett. Vi jobber svært demokratisk i dette bandet, det er et veldig behagelig miljø å jobbe i.
– Sitter dere i samme rom når dere skriver, eller har dere jobbet på Skype, Zoom og denslags, som mange artister har gjort den siste tida?
– Vi sitter i samme rom, jeg liker ikke å skrive over Skype. Når jeg skriver med noen, liker jeg ikke å ha de over nettet. Jeg vil ha den jeg skriver med i samme rom, man påvirker hverandre på en helt annen måte når man gjør det. Det skjer noe helt spesielt når man jobber sammen, som ikke skjer om man jobber alene eller over Skype.

– Dere har jo vært hos Frontiers i en årrekke, faktisk siden 2004. Hvordan har dette samarbeidet påvirket dere som band?
– Frontiers var jo det eneste selskapet som jobba med melodisk hardrock da vi startet, så ingen andre var interesserte i oss. Dermed ble de det eneste valget vi hadde for å bli signet. Nå for tida kan man gi ut den typen musikk på selskap som Nuclear Blast, for eksempel. Da vi starta var sånt helt utenkelig, så for nye band er muligheten til å velge mye større. Frontiers og vi har utviklet oss sammen, og har hjulpet hverandre gjennom alle årene vi har samarbeidet. Vi trives veldig godt med Frontiers.

– Som vi var inne på tidligere, så har vi 60% av W.E.T. på intervjulista til neste nummer. Driver dere på med noe nytt?
– Tja, vi har ikke tenkt så mye på det, den forrige skiva er jo ikke så gammel enda, men det er godt mulig at det blir mer etter hvert, vi får se.
– Med de kritikkene dere har fått på både «Retransmission» og tidligere skiver, burde det jo være mulig å trekke bra med folk live også. Dere er ikke kjent for å ha gjort mange konserter, fins det håp om at det kan skje?
– Vi har vel gjort 7 eller 8 konserter, tror jeg, og vi har helt klart pratet om å få til en turné. Hovedproblemet er jo at Jeff (Scott Soto, vokal) bor i Los Angeles, mens resten bor her, og det faktum at både han og vi, spesielt Eclipse, turnerer med våre respektive band, så tidspresset slår til for fullt når vi ser på kalenderen. Jeg turnerer kun med Eclipse nå for tida, det er lenge siden jeg spilte med Ammunition.
– Apropos Ammunition, hva skjer der? Det er vel samme visa der, nå som Åge (Steen Nilsen) er i gang med Wig Wam igjen også?
– Det er akkurat det. Åge skal jo være i Wig Wam, det er jo der han hører hjemme. For meg er ikke Åge sangeren i Ammunition; han er sangeren i Wig Wam, hehe. Han spurte meg faktisk om å bli med på noen konserter han skulle ha i Norge, men dessverre passet det ikke med tidsskjemaet mitt. Vi holder kontakten, så det er slett ikke umulig at det blir noe mer med Ammunition etter hvert.
– Det er jo bare for dere å booke konserter i Trondheim nå, for både Åge og Victor (Cito Borge, bass) bor jo like utenfor Trondheim.
– Stemmer det, Åge har jo flyttet dit han. Jaja, men da kan vi fikse noen gigs i Trondheim da. Det er jo toppen, haha!
– Høres ut som en bra plan! Takk for at du tok deg tid til en prat!
– Tusen takk for at dere vil skrive om oss!

Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2021

, , ,