The Needs – Mot verdensherredømme

Ikke uten grunn de blir kalt “supergruppe”, The Needs, da de har medlemmer fra navn som Kvelertak, Oslo Ess og Honningbarna – i tillegg til brødreparet Bendik og Mattis Brænne. Som uhell var var de godt i gang med konsertvirksomhet i kjølvannet av debutplata da pandemien brøt ut og Norge stengte ned – men som hell er var de godt igang allerede med skriving av skive to som slippes i disse dager, rett etter Norge har åpnet igjen. En god måte å fullende en sirkel på. Vi fikk gitarist Maciek Ofstad på tråden for å fortelle litt mer om dette.

Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Nikolai Grasaasen

– Vi kan ta det første først og høre litt om følelsene rundt nyslippet “Special Needs”?
– Den er god, vi er alle supergira. Den slippes 5. november etter å ha ligget lenge på hylla. Trommene ble spilt inn allerede rundt juletider i 2019, men som alt annet stoppa det opp i mars året etter. Men selv om det skapte like mye problemer for oss som med alle andre ga det samtidig mye slingringsmonn. Vi har siden starten vært kjappe til å skrive låter, så denne ble påbegynt kjapt etter “You Need The Needs” ble utgitt, og ettersom ingen av oss plutselig hadde noe å gjøre på grunn av lockdown var det bra med tid til å jobbe med musikken hver for oss. Til slutt handlet det bare om å vente til samtlige hadde mulighet og finne en riktig tid til å gi den ut, og det passet fint nå.
– Ekstra bra med tanke på gjenåpningen og tenker jeg?
– Ja, det gjorde timingen ekstra bra. Vi har lengtet etter å spille konserter, og det nå å få gjort det foran et stående og livlig publikum gleder vi oss veldig til!
– Hvordan har mottakelsen på førstesingel “Candy Mint” vært?
– Veldig bra! Den havnet fort på B-lista til P13 og har blitt spilt jevnlig der, pluss bra med klikk på diverse medier som jeg har hørt. Det til tross for at den ikke har musikkvideo. Vi vil nemlig gjerne være først og fremst kjent som et alvorlig men ualvorlig band.
– Dere har prominente artistnavn fra ende til annen, hvordan endte dere opp med starte The Needs?
– Jeg og Bendik er praktisk talt naboer på Tøyen og har flere felles både venner og bekjente, og ettersom vi begge er freelancers har vi godt om tid spesielt på dagen. Noen vil vel kalle det dagdrivere, men det er jo bare sånn det er. Da møtes man ofte på den lokale kaffebaren på torget og kommer i prat. Det viste seg at han og broren Mattis satt med en god del idéer til låter som ikke passet i noen av prosjektene de holdt på med, samtidig som jeg også hadde noen låter som ikke kunne brukes i Kvelertak. Tilfeldighetene ville ha det til at de gjorde seg godt sammen det de og jeg hadde gjort hver for oss, så da var det et enkelt valg å starte band. Vi hadde altså fra dag én mye materiale å jobbe med, og trengte så bare et par personer til for å fullbyrde bandet og hørte da med Knut-Oscar og Nils Jørgen om de var interesserte – noe de heldigvis var. Dette fungerte som en vellykket cherrypicking da vi aldri hadde noen plan B så det var veldig praktisk at de begge svarte “ja”. 

– Debutplata kom bare noen måneder før Norge stengte helt ned, rakk dere i det hele tatt å spille noe særlig med konserter?
– Jada. Den ble vel sluppet rundt et halvt år i forveien, så vi rakk å komme oss over store deler av landet før alt stengte. Men timingen derifra sugde mildt sagt balle, for det var veldig mange kule konsertjobber vi gikk glipp av, deriblant en hel festivalsommer som gikk dukken. Men dette gjaldt jo for absolutt alle andre og, så vi var bare én av veldig mange som dette gikk ut over. Dog for et helt nyoppstartet band var dette helt krise. Men vi overlevde. Den umiddelbare planen var å gi ut mye musikk fort da vi hadde omtrent en uttømmelig kilde av musikk, men sånn ble det bare ikke. 
– Da må det være ekstra digg at det nå er helt åpent igjen når dere nå har mulighet til å spille igjen?
– Det gleder vi oss ekstra mye til ja! Vi har en turné planlagt nå i november som starter på Blå Rock i Tromsø, deretter flytter vi oss fra by til by – vi dekker de fleste store byene i landet og skal for eksempel spille på Blå 17. november. 
– Tross pandemi er dere en bra opptatt gjeng, hvordan er det mulig å få dette til å gå opp?
– Det er en kabal som må gå opp ja. I tillegg til Bendik og Mattis er både Kvelertak og Oslo Ess relativt operative band, og Nils Jørgen spiller omtrent i alt som kan krype og gå av norske band i tillegg til Honningbarna – deriblant Sløtface og Embla And The Karidotters.
– Du må hilse og gratulere for det beste bandnavnet jeg har hørt på evigheter!
– Haha, det skal jeg gjøre! Men som du skjønner må vi alle planlegge dette og finne steder i kalenderen vi alle har hull, og det hadde vi nå. Man må manøvrere etter beste evne.
– Dette må ha skjedd omtrent samtidig som jobbingen med “Splid”?
– Det stemmer, men det var bare moro. Vi liker å ha flere baller i luften samtidig. 
– Det skjønner jeg, for jeg la merke til et par steder på turnéen der dere deler scene med Oslo Ess. Det blir greit svette kvelder for Knut-Oscar?
– Det blir det, men det er ikke første gang så det går fint. Vi har flere ganger delt scene med oss selv på grunn av de alle banda vi spiller i, sist under en festival sist sommer. Det er slitsomt men gøy. 
– Hvordan fikk dere så til innspillingen?
– Du, det var litt spesielt for ca 85% av skiva ble spilt inn på hotell! Jeg var rett og slett hjemløs i store deler av 2020 og tilbrakte tiden der. Det spesielle med dette er at på grunn av pandemien var jeg eneste gjest på hele hotellet – det var ikke engang folk som jobbet der så det var kun jeg for meg selv på hele hotellet. Det var kanskje den fineste tiden i mitt liv! Og da var det heller ikke noe problem å spille inn en rockeplate der, så vi satte opp utstyret i en suite vi hadde pekt ut for å få respektabel akustikk, og vi alle skylder PS:Hotell en stor takk for at de var såpass greie og samarbeidsvillige. Det var stort sett trommene som var spilt inn i forkant som sagt, så og si resten ble spilt inn på den suiten. Derav tittelen “Special Needs”. Jeg har aldri sett for meg å spille inn en skive på den måten, men det var veldig gøy og resultatet ble fantastisk! Og nå som alt er på vei tilbake til det normale og vi kan gå løs på livepublikummet kan det norske folk forvente seg total verdensherredømme!

Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2021

, , ,