Hvor høyt skatter man ikke jazzmusikere som kan faget, men ikke nødvendigvis inntar sjangerdoktrinært verdensbilde? Spørsmålet er retorisk.
Kategori: Live
En seig og tung vinterkveld i Tigerstaden vralter man inn på Rockefeller. Og seigere og tyngre skulle det bli.
Det blir en grom lørdagskveld når de svenske mestrene returnerer til Oslo for å avslutte sin omfattende jubileumsturné “40 Years of Doom”.
Sabaton er i disse dager ute i Europa for å promotere deres nye album, «Legends», en hyllest til seiersvante historiske figurer med varierende hang til blodsutgytelse. Men klarer svenskene å erobre Unity Arena en torsdagskveld i den norske hovedstaden?
Du kan møte opp på konsert med Motorpsycho, og ikke like én eneste låt av dem, men likevel glede deg til hvilke coverlåter gjør de. Denne gang: Pink Floyds «Astronomy Domine», utført med maksimal troverdighet.
Viagra Boys har gjort karriere på satiriske tekster, scenetilstedeværelse og fengende riff. Tidligere i år slapp det svenske bandet albumet “viagr aboys”, et album ledet an av singlene “Man Made of Meat”, “Uno II” og “Bog Body”. I starten av desember inntok de Oslo og spilte opp.
De skal gjøre sin første konsert på femten år. Hvor mye kan vi glede oss? Er bandet motivert? Har de øvd? Har de blitt gamle? Har publikum blitt enda eldre? Hvor høyt kan vi driste oss til å skru opp forventningene? Hele veien opp til elleve?
Last night, Mew performed their “last” show in Oslo as part of their farewell tour… Or did they?
En noe kald og halvkjip vintertirsdag menget diverse goth- og metalentusiaster seg på Rockefeller for å se Cradle of Filth på deres «Splintered in Winter»-turné, da bandet er ute og promoterer sitt siste album «The Screaming of the Valkyries».
Litt harry, middels kaotisk, ekstremt god stemning er kanskje den beste oppsummeringen på gårsdagens konsert med Killswitch Engage på Sentrum Scene. Ett år etter deres release av albumet “The End of Heartache” fikk vi høre en god line-up med litt av det nye, men fortsatt mye av det gamle bandet har å by på.
Jeg frekventerer aldri på førjulskonserter, jeg frekventerer også sjeldent på kirkelige arrangementer med mindre det er bryllup eller begravelser. Men da Gåte inviterer til en akustisk førjulsmesse akkompagnert av koret Artemis i Kulturkirken Jakob stiller man opp. Her var det enorme forventninger i forkant, og det var en uvirkelig høy list bandet måtte levere i forhold til tidligere opplevelser man har hatt med de i forkant.
After appearing at Tons of Rock earlier this year, Orbit Culture returned to Oslo to play for a sold out crowd at Rockefeller. The festival appearance helped draw a passionate crowd, including a guy dressed as Santa Claus in the front row wearing a Tons of Rock hat.
Honningbarna spilte sin andre konsert på Rockefeller denne helga. Ryktene gikk om et sterkt anslag kvelden før, og vi var spente på om oppfølgingen sto til forventningene.
Søndag er alltid en god dag for konsert, og denne søndagen skulle vi ikke bare få gleden av ett band – men fire timer med konserter delt på fire band.
Fredag 14. november 2025 Det var ikke langt unna smekkfullt da undertegnede ankom Havet i Trondheim for å se Leprous fredag kveld. Det vitner om at god smak og kunnskaper om musikk fortsatt finnes, og at folk har begynt å få seg selv ut av huset igjen her til lands. Leprous gjorde anslag med «Silently […]
På senhøsten i 2023 ble det sluppet et album som gjorde et umiddelbart og sjeldent sterkt inntrykk på meg. Kristi Brud’s debutplate “Alt er Nytt”. Den traff meg i mellomgulvet med sin mørke post punk estetikk som tok meg tilbake til Raga Rockers høyeste tinder og ungdomstidens dysterhet. Den plata snakket til meg.
Svenske Katatonia slapp tidligere i år albumet «Nightmares As Extensions Of The Waking State», deres første uten gitarist Anders Nyström, som var med å grunnlegge bandet i 1991. Nå er det riktignok en stund siden han deltok live, og line-up´en på turneen «Waking State Of Europe 2025» er den samme som besøkte oss på Tons Of Rock i fjor. En konsert jeg ga fem av seks. Da ligger vel mye an til god score når bandet besøker et mer intimt lokale.
The size of the Nothing More crowd stood in stark contrast to the small John Dee audience that greeted them the last time they visited the Norwegian capital, in 2017.
Årets konsertsesong er heldigvis godt i gang, og etter nesten to lange år var Battle Beast endelig tilbake i hovedstaden for å spille på Rockefeller. Med seg hadde de svenske Majestica og tyske Dominum som sørget for at kveldens oppmøtte var mer enn varme i trøya når Noora Louhimo og resten av finske Battle Beast entret scenen til tonene fra John Williams’ “Imperial March” og “The Long Road”.
Arrangøren Live Wire Concerts hadde satt sammen en historisk kveld for alle Motörhead-fans. Miss Lead fra Jessheim, med Tove (ex TinDrum) i spissen, åpnet kvelden med et re-union-show, 40 år etter at de turnerte med Motörhead i Norge i 1985. Tributebandet Jernhånd hadde fått med seg celebre gjester i form av original trommeslageren fra oppstarten av Motorhead i 1975 – Lucas Fox og Bömbers gitaristen Tore Bratseth.
Turbonegro er tilbake i hovedstaden etter sommerens sterke opptreden på Tons of Rock. Det er seks år siden de sist gjorde klubbkonserter i Norge, men nå er de på en liten europeisk klubbturne. De spiller to kvelder på Rockefeller, hvor begge konsertene så og si er utsolgt.
Et italiensk vulkanutbrudd av en storslått goth-metal-forestilling med fokus på årets ferske album “Sleepless Empire”, og med selveste Korn som supportband?
Når de tyske jubilantene inviterer til feiring av fire tiår på metalscenen, har bandet blitt et godt smurt maskineri.
Tysk sirkus med engelske gjester sørget for en underholdende kveld i Bærum, men var det musikalsk interessant?
Svenske Thundermother er på turne og promoterer sin siste skive «Dirty & Devine», som ble sluppet tidligere i år. De spilte i sommer på Trandalrock og var senest i hovedstaden på Tons Of Rock i fjor. Da spilte ikke grunnlegger og gitarist Filippa Nässil, som var høygravid. Men nå er hun tilbake og var sammen med de de andre i bandet klare til å levere litt festrock på selveste Halloween.
De fleste har kanskje fått med seg hva som jevnlig skjer på Herr Nilsen på søndager? Jazz og annet fiksfakseri er byttet ut med metal og hardrock, og konseptet heter “Rock Revival Sundays”.
Gjerdrum er ikke akkurat rockens vugge, men det har skjedd og det skjer stadig vekk mye positivt en liten busstur unna Tigerstaden. Gjerdrum Rock Club har stelt i stand mye hygge med både små og store band, fra inn- og utland.
En eksplosiv kveld på Parkteateret, spesielt fra scenen. Måtte du stå på utsiden av teltet på Tons Of Rock for å se Fixation, håper jeg virkelig du tok deg turen i går.
Danske Volbeat har valset over kloden siden juni med sin “Greatest of All Tours Worldwide”, og denne lørdagskvelden var stoppestedet Unity Arena. Danskene har en stor fanskare her til lands, og det var nok mange som hadde sett frem til denne kvelden, ikke minst siden det er over to år siden de var på norsk jord. I tillegg har frontfigur Michael Poulsen slitt med polypper på stemmebåndet de siste årene(men friskmeldt nå), og hvordan ville det så låte ute på Fornebu? Hadde danskene dagen eller ble det råtne kartofler og boogie-metal med Kjell Elvis?
Det er en drøy måned siden trønderne i Stargazer slapp albumet «Stone Cold Creature», og lørdag kveld var det endelig på tide å ha slippfest. Bandet har hatt en solid vekst de siste par årene, og har gjort en pen andel konserter i inn- og utland, blant annet på Tons Of Rock i sommer. Nå var altså turen kommet til hjembyen Trondheim, og plateslipp.
Svenske The Hives slapp nylig skiva «The Hives Forever Forever The Hives», som har fått gode kritikker. I den forbindelse har de lagt ut på en Europaturne som åpnes med to utsolgte konserter på Sentrum Scene i Oslo. Gruppa spilte på Rockefeller i 2023 og har også gjestet Norge regelmessig på festivaler de siste årene. The Hives har rykte på seg å være et forrykende liveband, med energiske vokalist «Howlin’ Pelle Almqvist» i front.
Hadelandsbandet The Good The Bad and The Zugly (GBZ) er på turne for å promotere deres siste skive «November Boys”. Skiva er gruppas åttende og har fått strålende kritikker etter slippet tidligere i høst.
For godt voksne musikknerder er det fort gjort å holde seg til det man kjenner godt fra før. Denne fredagen bød på en utfordring for Norway Rocks utsendte: en dobbeldate med Trøndelags temmelig ferske Terravia som supporterte veteranene i Conception på Rockheim.
While some bands from the ’90s can sound like they’re just going through the motions, The Offspring radiate an energy that’s as infectious as their early albums, and some of their catchy melodies simply do not age.
1984 var et godt år for den harde rocken. Mange klassikere ble sluppet og sjangeren ble populær, med videoer vist på TV i kombinasjon med Madonna og Michael Jackson uten at noen reagerte nevneverdig.
The Darkness var tilbake i Oslo med egen konsert for første gang på mange år. Turneen promoterer deres siste album «Dreams on Toast», som kom tidligere i år. Rockefeller var utsolgt og det blandede publikum, med høy kvinneandel, var møtt opp tidlig for å sikre seg plass. Det irske supportbandet «Dea Matrona» ble ganske godt mottatt og er vel verdt en lytt med sin ganske fengende rock.
torsdag 2. oktober Det føles smått absurd at vi – publikum og band – tilsynelatende «Melk og Sitron», ikke har sameksistert i Studentersamfundets storsal før nå. Jeg skal innrømme én ting: I minuttene før bandet går på scenen, og det dundrer i tankeløs rapp – jeg oppfatter noen rølpe «My Ass» – så er jeg […]
Forrige helg fant Legend-festivalen sted i Verkstedhallen i Trondheim, og med navn som Gaahls Wyrd, Blood Red Throne, The Batallion og Lik på programmet, kjente Norway Rock naturligvis sin besøkstid. Legend har siden oppstarten for få år tilbake fokusert den tyngre siden ved metallkonseptet, og benytter utover Verkstedhallen Fru Lundgreen som konsertarena. De mest profilerte aktørene spiller i Verkstedhallen, et ypperlig sted både med tanke på plass og lydforhold.
Hva er det Glenn Hughes gjør riktig, ett år på etterskudd? Han har gjort det før – han tar med seg unge, sultne musikere. På 1993-turnéen hadde han med seg arbeidsledigheten i bandet Europe. I 2025, – 51-årsjubiléet til «Burn» – har han plukket opp tre skandinaviske musikere som gliser om kapp med ham – med all verdens grunn.
Etter å ha påført undertegnede fullstendig gåsehud under “Voggesang Til Trønderen” akkompagnert av St Halvards Kor under sommerens Tons Of Rock var jeg veldig spent på hvordan en akustisk helaften med tullebukkene skulle bli. Forventningene var ekstremt store idet Rockefeller ble entret, så fikk vi bare se hvordan dette skulle bli.
De fleste har kanskje fått med seg søndagskonseptet på Herr Nilsen med ymse rockeband. Konseptet som gir oss gamle nostalgikere sjansen til å se både gamle og nye helter.
Jørn Lande eller Jorn om du vil, har vært en grunnstein i norsk hardrock i en mannsalder. Hele 25 år er det siden han ga ut sitt første soloalbum “Starfire”, og jo da han var aktiv lenge før dette, men dette var startskuddet for Jørn Lande sin imponerende solokarriere. Selvfølgelig måtte dette markeres, og åstedet for festiviteten var som seg hør og bør på en av Oslo sine mest legendariske konsertarenaer, Rockefeller. Men det blir som kjent ingen fest uten skikkelig oppvarming og med på feiringen hadde Jorn med seg norske Communic og svenske Sorcerer.
Det var duket for en skikkelig svensk helaften på John Dee denne onsdagskvelden, nærmere bestemt Dynazty og Art Nation. Begge store band over grensen, men ikke med helt det samme nedslagsfeltet her på berget
Så var det ubønnhørlig over. Etter 49(!) år, takker Åge Aleksandersen for seg med sitt Sambandet. Avskjeden ble behørig feiret med 75.000 nære venner fordelt på tre kvelder på Lerkendal stadion, og for en emosjonell kveld det skulle bli på den siste konserten! Det startet allerede klokken 17:15 på ettermiddagen, med Rotlaus, før Unge Leistad, vinneren av Talentjakten, en konkurranse i regi av Polaris media og Åge selv, fikk fremføre en av låtene sine.
This Autumn we had a rare chance to see Høst, in their 1974 lineup. The band would play the whole of the 1974 “På Sterke Vinger” record, two tracks from 1976’s “Hardt Mot Hardt”, and some deeper cuts.
Kings of Leon had not played in Oslo for 22 years, back then at John Dee, until last night (it was also the band’s first time back in Norway since their 2013 Hovefestivalen performance). Back then, the band only had one album, 2003’s “Youth & Young Manhood”. Now they have nine, and are in “middle-aged manhood”.
Gjerdrum Rock Club har gjennom flere år holdt sporadiske konserter med kjente og mindre kjente artister, og selv om stedet ikke akkurat er Romerikes navle har flere av arrangementene truffet relativt godt og som rockeklubben selv sier på sin hjemmeside så ønsker de å “spre kunnskap om og øke forståelse og interesse for rock og beslektede former”. Det er vakker poesi i mine ører.
Hundreds had walked Langgate in Tønsberg to see Manic Street Preachers’ performance at the Føynhagen Sessions, which was to be the last on their current tour.
Kategorier
Pstereo 2025, Trondheim
Så var det jaggu Pstereo igjen. Tradisjonen tro sendte Norway Rock to av sine skribenter til marinen i Trondheim, og selv om været på langt nær viste seg fra sin beste side gjennom festivalens to dager, kunne vi som alltid notere god stemning og liv i tonene underveis.
Det australske bandet Wolfmother har gjestet Norge flere ganger siden deres første opptreden her i 2007. Sist gang spilte de på Notodden Bluesfestival i 2023 med gode kritikker i etterkant. Bandet som ble startet opp i Sydney hadde stor internasjonal suksess med debutskiva «Wolfmother» i 2006, etter først å ha slått gjennom i hjemlandet året før.
Kategorier
Øyafestivalen 2025
We ventured down to Tøyenparken in Oslo to check out a few rock and metal artists at this year’s Øyafestivalen. We saw Japanese metal, British indie rock, a Norwegian rock duo on the main stage, a band that could become the biggest Irish group since U2, and of course, the main rock headliner, Queens of the Stone Age.
Norges beste band siden millenniumsskiftet har greid noe som ingen andre i Norge har greid før dem: Å selge en totalpakke med musikalsk substans og bli like elsket, som hatet, av en samlet populasjon; det samme som Kiss – og sammenligningen er ikke dum – gjorde på 1970-tallet. Kiss Army? I Norge har vi definitivt Kaizers Family. Rogalendingene vet til og med å lage en låt om seg selv og fansen sin.
Endelig kom AC/DC tilbake til Norge og Oslo, ti år siden sist. Det har vært en reise fra konserten i Chateau Neuf i 1980 via Drammenshallen, Oslo Spektrum, den gang Telenor Arena, Valle Hovin og nå altså Bjerke Travbane. Bandet har blitt allemannseie og de 55.000 billettene ble revet bort på under halvtimen. Dette er antakelig siste gang vi ser bandet i Norge, men hvem vet? Så, er det fortsatt liv i rocketoget? Javisst!
Kategorier
Beyond The Gates 2025, Bergen
Vi har opplevd noe vi aldri trodde skulle skje. Fire dager i Bergen med sol og over tjue grader på dagen og rett under på natta, og ikke behov for mer enn t-skjorte oventil. Beyond The Gates må virkelig være et viktig tilskudd til turistnæringen i Bergen. Foretninger, hoteller og restauranter er nok rimelig fornøyde. Det finnes andre ting som er festivalrelatert også, som skjer utenfor selve konsertområdene. Noen ting rekker man å få med seg, men som vanlig blir det fokus på musikken, og i hovedsak det ordinære programmet på hovedvenue. Tid og ressurser er selvsagt svaret dersom noen spør hvorfor.
Kategorier
Notodden Blues Festival 2025
Fredagen på hovedscenen på Notodden Blues festival ble en fin kveld med et variert program, hvor vi fikk med oss blueskongen Walter Trout, rockedronninga Lita Ford, veteranene i Uriah Heep og våre egne TNT.
Anledningen er det nye albumet til organist Iver Kleive og gitarist Knut Reiersrud, offisielt lansert ved midnatt 30. juli. Dette er livemusikk, om noen skulle være i tvil, fremført av musikere som puster og samspiller.
Kategorier
Malakoff 2025
There was something for everyone on the roster at Malakoff, across genres, but it was a selection of the rock acts we had come to see, something the festival sees as its focus (even the food stall is called “Rockemat”)
Da det ble annonsert at Black Sabbath med Ozzy Osbourne skulle ri inn i solnedgangen med en skikkelig mother of a blowout, med et stjernelag av gjester, så prøvde vi seriøst å komme oss dit, men billettene forsvant på minutter, og presseakkreditering var håpløst. Så da var det bare å betale seg inn på direktestreamingen – og Skulbørstad & Amundsen rigga seg til i sofaen foran skjermen med en kasse pils, vrengte volumknappen opp til 13, og har følgende rapport å levere om Ozzy’s last stand.
Just after playing Glastonbury, Supergrass arrvied in Tønsberg and played a first-rate, animated, joyous set
Kategorier
Tons of Rock 2025
Da var det endelig tid for årets høydepunkt igjen, og vi dro alle spente opp på sletta for fest, trivelige folk, og ikke minst – masse masse bra rock. Hvem skulle levere best i år? Muse? Green Day? Old Man’s Child eller Dream Theater? Les her og finn fasit!
Det var flere som klødde seg i hodet og fikk valgets kvaler da det ble annonsert at Skunk Anansie skulle spille på Rockefeller samtidig som Green Day sto på scenen oppe på Ekebergsletta. Men ingen av oss som valgte Skin & co, angret ett sekund på det, for dette ble en av de sjeldne magiske aftenene.
Kategorier
Europe @ Steinkjerfestivalen 2025
Lørdag 21. juni Ingenting skulle passe bedre enn at verdens beste overlevning fra 1980-tallet, heretter kalt Europe, innstiftes som hovedattraksjon når Midt-Norges perle av en festival 20-årsjubilerer. I Steinkjer er det åpenbart slik at man kan holde leven til langt over midnatt, hvilket B-menneskene blant oss godt kan like. Det starter riktignok ikke så fint. […]
Etter å ha bevitnet Sepultura fullstendig filleriste Sentrum Scene for bare en drøy uke siden, var jeg veldig spent på hvordan gamlesjef Max Cavalera med kompani skulle følge opp. Det klarte de imidlertid ikke helt dessverre.
Max Cavalera har både rutinen och självinsikt och i sammanhanget besitter han en synnerligen innehållsrik och tillika legendarisk karriär från Brasiliens stoltheter Sepultura. Här kan skönjas en stor låtskatt i form av klassiska skivsläpp som idag är klassiska i skivbaken. De sex första albumen med Sepultura från ”Morbid Visions” fram till ”Roots” är verkligen guldkorn. Här kan de mäta sig med samtida band som Metallica, Iron Maiden, Kreator, Sodom, och Tankard och Helloween för att nämna några gamla godingar.
Det har gått over 30 år siden sist gang The Cult var i Norge, da også på Sentrum Scene i Oslo. Til tross for at bandet ikke har vært høyprofilert siden den gang, var det likevel så godt som fullt i lokalet.
Kategorier
Sweden Rock Festival 2025
4-7 juni 2025 Sweden Rock Festival is one of the highlights on our calendar. Since its inception in 1992, it has become one of Europe’s most popular rock festivals, with stellar line ups and great facilities. There were activities such as rock climbing and the food selection was excellent, but of course, we were there for the […]
Å prøve å forklare mitt forhold til Sepultura og hva de har betydd for min musikksmak kortfattig er ikke lett, men det finnes ikke mange band som har betydd mer ihvertfall, for å si det mildt. Jeg var også så heldig at jeg fikk oppleve de med brødrene Cavalera, sist under Kalvøyafestivalen i 1996, der en av våre riksmedier smalt til med en klink sekser og kåret seansen til den beste metallkonserten på norsk jord noensinne.
Noen ganger lar turnusarbeid seg dårlig kombinere med musikkfestivaler, og denne gangen var krasjen uunngåelig, derfor ble årets utgave av Trondheim Rocks en altfor kort affære for min del, men heldigvis skulle jeg få oppleve Iron Maiden for første gang. Joda, de har vært i Trondheim to ganger før, men da uten undertegnede til stede. Men etter rapportene fra tidligere konserter fra “Run For Your Lives”-turneen antydet at denne torsdagskvelden skulle svare til forventningene.
Hvis du noensinne føler deg utilpass i samfunnet, kom deg fortest mulig på konsert med Mío.
Gledelig nok tok det legendariske amerikanske bandet Blue Öyster Cult (BÖC) turen innom Norge og Sentrum Scene på denne mandagskvelden. Forrige og eneste besøk gruppa hadde hatt i Norge, var på Union Scene i Drammen i 2016. En konsert som var meget bra og ga oss muligheten til endelig å se bandet få nordmenn hadde sett opptre.
Ulcerate er fra New Zealand, et av verdens tilsynelatende beste land å bo i. De tre herrene i Ulcerate derimot har nok eksistensiell fortvilelse til at New Zealand nå kanskje har ett av de aller beste death metal bandene i verden, etter min mening. Musikken er rå og intens, emosjonell og opprivende, atmosfærisk, teknisk og ikke minst kaotisk. Dette er kaos satt i system, og jeg opplever det er mye takket være trommis Jamie Saint Merat – for et monster.
Britisk progrock-gigant klarer til tross for lydproblemer å feire sine 30 første år med et innholdsrikt og veltrimmet show, og blir støttet på flere måter av en norsk progrock-institusjon og musikksjangerens tilhengere fra fjern og nær.
Det blir litt av en høytidsstund på teateret med en historisk fremføring av albumet “Battles” fra 2014. Det er mange musikanter som battler om plassen på scena, ikke alle vinner, men noen battler seg helt til pallplassering og en mulig karrierebeste.
Det er bare drøye ni måneder siden sist Sons of Angels spilte på Herr Nilsen i Oslo, men siden da har Mannen med Ljåen nok en gang høstet inn et av originalmedlemmene. Trommis Geir Digernes døde brått i fjor høst, og denne konserten ble dermed debuten for Kenneth Kapstad, som tidligere er mest kjent for å ha spilt i band som Motorpsycho, Spidergawd og Gåte.
Herr Nilsen i Oslo sentrum, et sted som de fleste tenker på som en liten jazzklubb, har dratt i gang et nytt konsept – Rock Revival Sundays – og første band ut på den lille scenen var amerikansk/britiske Tyketto, som debuterte i 1991 med “Don’t Come Easy”, en kultklassiker som de aller fleste i publikum denne søndagskvelden har et dypt og nært forhold til.
Med tanke på at Thrown fortsatt er et relativt ungt band som ble formet i Sverige i 2019, har de absolutt klart å tiltrekke seg riktig crowd som matcher musikken perfekt når det kommer til hva som skjer nede på gulvet.
Wednesday, 7 May 2025 Hedvig Mollestad Thomassen and her pals Ellen Brekken (bass) and Ivar Loe Bjørnstad (drums) have hit the road promptly in support of their “Bees in the Bonnet” album, playing a series of more intimate venues well suited to the direct and open nature of their performance. So, tonight it was Oslo’s […]
Festivalsesongen er kanskje ikke riktig i gang her til lands, men i nord-Italia er den det. Og årets Frontiers Festival – eller FestiVIIal, den syvende i rekken – hadde hovedattraksjoner som Asia, Winger og Harem Scarem, som leverte litt ymse.
Norske Wardruna ble for alvor kjent i 2014 etter å ha komponert musikk til testosteron-eposet “Vikings. Siden den gang har Einar Selvik & Co. vunnet nye fans og stadig bergtatt flere og flere med sin organiske musikk med nordiske historiske og tradisjonelle instrumenter. Det er vanskelig å sette Wardruna i en bås, enten så liker du det eller ikke, men hvorfor dette bandet har trollbundet mennesker over hele verden, skulle vi kanskje få svaret på denne kvelden i operaen som var startskuddet for bandets lille Norge-turne.
Steve Hackett chose to start off his latest European Tour, his Genesis Greats, Lamb Highlights & Solo tour, with us in Oslo, a place which Hackett said had “always been kind to me, personally…, and to the band”.
Folkemassene vifter med palmeblader for Italienske pilegrimer som serverer påskelam i vulkanen og står opp fra de døde i tredje sett.
Spilledåsen er på turné igjen, denne gangen med en forestilling som skal forsøke å gjenskape så detaljert og nøyaktig som mulig det man fikk høre og se på Foxtrot-turnéen i 1973, og på albumet “Genesis Live” utgitt samme år.
A two hour set is a decent one by contemporary standards, but it flew past. It was relentless, emotionally intense, and forcefully executed. A band that is continuing to up their game in writing and performance.
Trønderne sto i kø allerede før dørene åpnet på Tapperiet på Dahls for å feire Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen, som fylte henholdsvis 64 og 66 år i desember.
Det er snart en mannsalder siden Wig Wam vant den norske Eurovisjonsfinalen i 2005, og “In My Dreams” er en låt de fleste fortsatt husker. Siden den gang har bandet opplevd både oppturer og nedturer, men kom sterkt tilbake med comeback-albumet “Never Say Die” i 2021.
Kategorier
Steve ‘n’ Seagulls @ Katalins, Uppsala
Finska orkestern Steve ‘n’ Seagulls har något som drar blickarna till sig. Smakfullt levererarad musik med glimten i ögat. Mixen av lekfullt spelad hårdrock med en toch av bluegrass och punkig attityd med lite country. Fan så bra underhållning en random torsdag i mars i akademikerstaden Uppsala.
Youtube-fenomenet Frog Leap har hundrevis av låter ute, og millioner av følgere. Likevel har multiinstrumentalisten Leo Moracchioli og livebandet hans aldri spilt i Oslo før, og forventningene var på forhånd store.
Det kom mange klassikere på 80-tallet, og vi har vært vitne til at mange av disse spilles i sin helhet live. I går kunne oppmøtte på Rockefeller få høre Accepts verk fra 1983, «Balls To The Wall», fremført av platas vokalist Udo Dirkschneider og bassist Peter Baltes, under konstellasjonen Dirkschneider.
Neo-prog bandet IQ besøkte Norge den 9 mars. Åstedet var, som forrige gang de gjestet Oslo, Cosmopolite på Torshov i Oslo. We Låve Rock har opparbeidet seg en tradisjon med å bringe litt mindre prog-band til denne scenen nå. Det var også de som inviterte IQ sist, for ganske nøyaktig to år siden.
Jeg tror det er sjeldent jeg har vært på en så lite stillestående konsert. While She Sleeps vet å holde publikum aktive og leverer et sett med slager på slager under en 70 minutters lang konsert. Jeg tror det må være første gang på en stund jeg ikke har sett halve publikum stå med armene i kryss uten en bevegelse i kroppen.
Er det en ting svenskene kan, så er det melodiøs hardrock. Både H.E.A.T og Electric Boys bør være kjente navn for de fleste. Sistnevnte band riktignok med noen flere år på baken, og de elektriske guttene fikk hyppig rotasjon på legendariske Headbangers Ball i sin tid og har frekventert det meste som finnes av spillesteder gjennom årenes løp med sin funky hardrock.
Det går som oftest ikke mange år mellom besøkene fra herrene i Toto, og denne februarkvelden var det Oslos storstue som fikk besøk av Steve Lukather og Joseph Williams´ “Dogz Of Oz”-turné. Og hva skjedde? Spektrum var fullstendig utsolgt lenge før konserten.
Kategorier
Imminence @ Vulkan Arena, Oslo
Et fullpakket Vulkan Arena, utsolgt konsert og tre band med Imminence i fronten var kvelden man hadde i vente. Det føltes veldig taktisk ut å annonsere at Allt skulle starte kvelden, det var kø lang vei ut fra arenaen før konsert-start.
“Jeg skulle ønske at mamma fikk se at jeg endelig kom meg til operaen.” For Tony Harnell ble en drøm til virkelighet denne søndagen i Oslo, men det så ikke ut som de andre i TNT heller mistrivdes på hovedscenen i et utsolgt Operahus.
The last time Opeth played in Oslo was as part of Tons of Rock festival last summer, where they played a fan-picked set, which frontman and musical mastermind Mikael Åkerfeldt joked made it look like they hadn’t released anything decent in twenty years.
Når vinterkulda virkelig biter er det godt at vi kan krype inn i et av de hyggeligste og varmeste hiene i Tigerstaden, Rockefeller. Denne tirsdagskvelden var forbeholdt storfint besøk fra de britiske øyer med tre relativt godt voksne band.
Post-harcore er kanskje ikke en sjanger som passer seg for alle, men de det passer seg for passer det seg ekstremt godt for. På mange måter så kan man jo si at Touché Amoré er et av bandene som har banet mye vei for denne sjangeren sammen med band som La Dispute, og de som er fans – er fans.
Enn at vi skulle få oppleve Pagan´s Mind live igjen. Det er jo årevis siden sist! Trondheimspublikummet var sitt ansvar bevisst, og møtte opp på Havet i hopetall, og var overmåtelig klare for en metallkveld for historiebøkene. Og sannelig stilte ikke bandet med et femte ess i ermet; selveste Jørn Lande var påmeldt for flere låter i løpet av settet. For en kveld vi gikk i møte!
Få om noen progressive metalband har satt dypere spor enn Queensrÿche innen genren, og selv om bandet i dag kun har to originalmedlemmer, Michael Wilton og Eddie Jackson, lever bandet i beste velgående og har gitt ut en rekke friske skiver også i nyere tid. Det gjør også bandets tidligere og originale gullstrupe, Geoff Tate, som i disse dager også reiser land og strand rundt med gamle Queensrÿche-slagere.
Mye er blitt sagt og ment om Panteras gjenoppstandelse uten Abbot-brødrene, men gutta har nå vitterlig bevist i nesten to år at denne besetningen med Charlie Benante og Zakk Wylde så definitivt fortjener livets rett. Sist sett her til lands da de la Ekebergsletta fullstendig i grus under Tons Of Rock 2023. Men nå var det deres kveld, og sitringen i kroppen til konsertstart er det lenge siden jeg har kjent på – kanskje det til og med sist gang var nettopp denne dagen på Tons.
