I år som i fjor på Tons Of Rock vil Poppy beholde sin mystikk og ikke la noen ta bilder av henne, på godt eller vondt. Det gjorde derimot ingenting da oppvarmingene fanget mesteparten av stemningen uansett.
Kategori: Live
Kategorier
Infernofestivalen 2026
Oslo males som vanlig svart i påsken, og det som kan krype og gå samles for å feire alt som er mørkt i en ellers påsketom by. Årets utgave av Inferno byr på et hektisk program uten pusterom mellom konsertene, og det er umulig å få med seg alt – men i dette påskeegget er det uansett mer enn nok til alle.
Philip Shouse er en forholdsvis ukjent streit amerikansk musiker som via den litt bisarre ruta Nashville-countryrock, Ace Frehley, Gene Simmons og Accept nå har blitt midlertidig bandleder i Sverige. Med seg har han gitarist Jesper Lindgren fra Velvet Insane, bassist Mats Rydström, og trommeslager Nicke Anderson.
Engelske FM har levert kvalitets-AOR i 40 år nå, og spilte sin mest intime intimkonsert på den lille klubben Herr Nilsen i Oslo foran et publikum på 120 fra hele Norge pluss en del langveisfarende fans.
Neil Hannon and his friends brought their curious mixture of musical panache and sardonic wit to the Kulturkirken, the atmosphere amplified by the bustling audience that filled the place
Det ble meldt om ankomst av UFO i Trondheim tirsdag kveld, og de som stilte seg opp for å bivåne hendelsen, fikk det de forventet seg, i form av en kar ikledt pelslue og flying V-gitar. Men først var det duket for en invasjon fra østlandet, før stjernekikkerne tok over.
Amerikanske Supersuckers spiller, etter nærmere 40 år i bransjen, fortsatt på klubber til svorne fans som ikke har mistet sansen for «The greatest rock’n roll band in the world». De kom sent i fjor ut med sin siste og tolvte skive «Liquor, Women, Drugs & Killing», hvor trioen denne gang har med en utenforstående produsent.
Kategorier
Through the Canopy @ Lager 11, Trondheim
Jeg fikk forleden et spørsmål om jeg kunne tenkt meg å se et band jeg ikke var kjent med, på en scene jeg ikke hadde besøkt. Through the Canopy (TTC) skulle spille på Lager 11 på Sluppen. Det hørtes ut som en passende utfordring for en som har angst for å bli en satt gammel gubbe.
Jinjer, a Ukrainian band that we at Norway Rock have seen rise from support at Rockefeller, to a tent and then the second stage at Tons of Rock, and now to a sold out Sentrum Scene, are still touring their Duél album from this time in 2025.
John Corabi har vært i Norge flere ganger de siste 15 år, men da på egen hånd med en kassegitar. Dette er første gang han er her med fullt band – og for et band han har samlet rundt seg!
Gluecifer, de selvtitulerte kongene av rock, er tilbake med ny skive og turne. Albumet «Same Drug, New High» har fått strålende kritikker og det var ryktet mange nye låter i deres settliste. Den første konserten på Sentrum Scene ble raskt utsolgt, og ekstrakonsert ble satt opp kvelden før. Salen ble raskt fylt opp og det var vel omtrent utsolgt denne torsdagskvelden.
Biffy Clyro, a force of nature live, delivered a visceral mix of grit, melody, rhythm and raw emotion, giving Oslo one of the most memorable rock shows of the year.
Sentrum Scene var fylt til randen under det man kanskje kan tenke seg at var en deathcore fan’s drøm av en kveld. Publikum hadde hatt billetter for å se Humanity’s Last Breath, Shadow Of Intent, Whitechapel og sist men ikke minst Lorna Shore i over et halvt år, så man vil jo håpe ventetiden var verdt det.
Lørdag kveld var det klart for Powerhouse-konseptet på Byscenen i Trondheim. På plakaten sto Tiamat, The Third And The Mortal, Threshold og Iotunn. Og inn lusket naturligvis vi. En liten rapport om kvelden kan leses i det følgende.
En variert fredagskveld med to svenske orkestre; ett forholdsvis jordnært og folkelig fra det høye nord, og ett fra det ytterste ytre rom, en galakse langt, langt av sted, nærmere bestemt Jönköping.
Det er ikke første gang en konsert med Paradise Lost er flyttet fra John Dee til Rockefeller. Og det er kun få billetter igjen når engelskmennene besøker hovedstaden for å promotere sitt seneste verk «Ascension».
Australske Airbourne slapp sitt første album «Runnin’ Wild» i 2007 og har oppover årene gjestet Norge flere ganger. Sist vi så dem her i landet var på Tons of Rock og Trondheim Rocks i 2023. De nå ute på turne for å promotere sitt nyeste, men ennå ikke utgitte, sjette studioalbum trolig kalt «Gutsy». Med seg på turneen har brødrene Joel (vokalist og gitarist) og Ryan O’Keeffe (trommer) med seg langvarig medlem Justin Street på bass og det ferske medlemmet Brett Tyrell på rytmegitar.
Det svenske post-hardcore bandet klarte å fylle John Dee ganske så til randen i går, ikke så rart da bandet ikke ga stor lyd fra seg på ti år før i fjor – da de ga ut sitt femte studioalbum “Blood Covenant”.
Jeg har vært så heldig å få være med på nesten hele reisen til Avatar, helt fra jeg tilfeldigvis hørte de for temmelig nøyaktig ti år siden, fra konserter på John Dee, et par nedsablinger på Tons Of Rock – både i Halden og på Ekeberg, til utsolgt konsert på Rockefeller og nå da Sentrum Scene.
Når jeg kun skal dekke mainacts på de vanlige konsertlokalene pleier jeg alltid å dukke opp rett før 21:00, og det går alltid bra – helt frem til Sleggefett. De hadde nemlig allerede holdt på en liten stund da jeg arriverte John Dee til vanlig tid. Stor var da overraskelsen da de ga seg allerede en halvtime senere, så det var egentlig litt kort for å få et fullt inntrykk av konserten.
72 timer før Uriah Heep annonserer sin avskjedsturné, så blir gitarist og eneste gjenlevende musiker, Mick Box, hentet av legepersonell. Hva gjør man?
Det føles nesten litt kriminelt å anmelde noe som strekker seg så nærme det kan pop, men fortsatt bli elsket av rockere, punkere og ikke minst emoene. All Time Low tok med seg Mayday Parade og oss på noe som endte opp med å være en nostalgisk reise tilbake til emofasen man hadde på 2000-tallet.
De svenske hårdrockshjältarna i Eclipse har stadig fått flere tilhengere her i Norge, noe som førte til en norsk miniturné med Byscenen i Trondheim på fredag, før de lørdagskvelden inntok Vulkan Arena i Oslo.
Vokalist og låtskriver Robert Eidevik fra Bergen, startet sammen med andre musikere Hjerteslag i 2011. Debutalbumet «Møhlenpris» kom i 2015 til gode kritikker etterfulgt av to sterke album. Bandet kjennetegnes av sterke tekster på norsk og musikken er melodisk og lett støyende postpunk. Etter et oppbrudd i 2021 og rettstvist om hvem som skulle ta bandnavnet videre, fikk til slutt Eidevik rett til å bruke Hjerteslag videre. De tidligere medlemmene startet bandet Kristi Brud. Etter re-starten har bandet nå gitt ut tre album, hvor det seneste «Vi har kommet for å stjele dine barn» nylig ble sluppet.
Bildet av Janove Ottesen som høyenergisk og teatralsk Kaizers Orchestra-koryfé er såpass kanonisert at det er lett å glemme hva som tjener til 50-åringens hovedinstrument.
Hvor høyt skatter man ikke jazzmusikere som kan faget, men ikke nødvendigvis inntar sjangerdoktrinært verdensbilde? Spørsmålet er retorisk.
En seig og tung vinterkveld i Tigerstaden vralter man inn på Rockefeller. Og seigere og tyngre skulle det bli.
Det blir en grom lørdagskveld når de svenske mestrene returnerer til Oslo for å avslutte sin omfattende jubileumsturné “40 Years of Doom”.
Sabaton er i disse dager ute i Europa for å promotere deres nye album, «Legends», en hyllest til seiersvante historiske figurer med varierende hang til blodsutgytelse. Men klarer svenskene å erobre Unity Arena en torsdagskveld i den norske hovedstaden?
Du kan møte opp på konsert med Motorpsycho, og ikke like én eneste låt av dem, men likevel glede deg til hvilke coverlåter gjør de. Denne gang: Pink Floyds «Astronomy Domine», utført med maksimal troverdighet.
Viagra Boys har gjort karriere på satiriske tekster, scenetilstedeværelse og fengende riff. Tidligere i år slapp det svenske bandet albumet «viagr aboys», et album ledet an av singlene «Man Made of Meat», «Uno II» og «Bog Body». I starten av desember inntok de Oslo og spilte opp.
De skal gjøre sin første konsert på femten år. Hvor mye kan vi glede oss? Er bandet motivert? Har de øvd? Har de blitt gamle? Har publikum blitt enda eldre? Hvor høyt kan vi driste oss til å skru opp forventningene? Hele veien opp til elleve?
Last night, Mew performed their “last” show in Oslo as part of their farewell tour… Or did they?
En noe kald og halvkjip vintertirsdag menget diverse goth- og metalentusiaster seg på Rockefeller for å se Cradle of Filth på deres «Splintered in Winter»-turné, da bandet er ute og promoterer sitt siste album «The Screaming of the Valkyries».
Litt harry, middels kaotisk, ekstremt god stemning er kanskje den beste oppsummeringen på gårsdagens konsert med Killswitch Engage på Sentrum Scene. Ett år etter deres release av albumet “The End of Heartache” fikk vi høre en god line-up med litt av det nye, men fortsatt mye av det gamle bandet har å by på.
Jeg frekventerer aldri på førjulskonserter, jeg frekventerer også sjeldent på kirkelige arrangementer med mindre det er bryllup eller begravelser. Men da Gåte inviterer til en akustisk førjulsmesse akkompagnert av koret Artemis i Kulturkirken Jakob stiller man opp. Her var det enorme forventninger i forkant, og det var en uvirkelig høy list bandet måtte levere i forhold til tidligere opplevelser man har hatt med de i forkant.
After appearing at Tons of Rock earlier this year, Orbit Culture returned to Oslo to play for a sold out crowd at Rockefeller. The festival appearance helped draw a passionate crowd, including a guy dressed as Santa Claus in the front row wearing a Tons of Rock hat.
Honningbarna spilte sin andre konsert på Rockefeller denne helga. Ryktene gikk om et sterkt anslag kvelden før, og vi var spente på om oppfølgingen sto til forventningene.
Søndag er alltid en god dag for konsert, og denne søndagen skulle vi ikke bare få gleden av ett band – men fire timer med konserter delt på fire band.
Fredag 14. november 2025 Det var ikke langt unna smekkfullt da undertegnede ankom Havet i Trondheim for å se Leprous fredag kveld. Det vitner om at god smak og kunnskaper om musikk fortsatt finnes, og at folk har begynt å få seg selv ut av huset igjen her til lands. Leprous gjorde anslag med «Silently […]
På senhøsten i 2023 ble det sluppet et album som gjorde et umiddelbart og sjeldent sterkt inntrykk på meg. Kristi Brud’s debutplate “Alt er Nytt”. Den traff meg i mellomgulvet med sin mørke post punk estetikk som tok meg tilbake til Raga Rockers høyeste tinder og ungdomstidens dysterhet. Den plata snakket til meg.
Svenske Katatonia slapp tidligere i år albumet «Nightmares As Extensions Of The Waking State», deres første uten gitarist Anders Nyström, som var med å grunnlegge bandet i 1991. Nå er det riktignok en stund siden han deltok live, og line-up´en på turneen «Waking State Of Europe 2025» er den samme som besøkte oss på Tons Of Rock i fjor. En konsert jeg ga fem av seks. Da ligger vel mye an til god score når bandet besøker et mer intimt lokale.
The size of the Nothing More crowd stood in stark contrast to the small John Dee audience that greeted them the last time they visited the Norwegian capital, in 2017.
Årets konsertsesong er heldigvis godt i gang, og etter nesten to lange år var Battle Beast endelig tilbake i hovedstaden for å spille på Rockefeller. Med seg hadde de svenske Majestica og tyske Dominum som sørget for at kveldens oppmøtte var mer enn varme i trøya når Noora Louhimo og resten av finske Battle Beast entret scenen til tonene fra John Williams’ “Imperial March” og “The Long Road”.
Arrangøren Live Wire Concerts hadde satt sammen en historisk kveld for alle Motörhead-fans. Miss Lead fra Jessheim, med Tove (ex TinDrum) i spissen, åpnet kvelden med et re-union-show, 40 år etter at de turnerte med Motörhead i Norge i 1985. Tributebandet Jernhånd hadde fått med seg celebre gjester i form av original trommeslageren fra oppstarten av Motorhead i 1975 – Lucas Fox og Bömbers gitaristen Tore Bratseth.
Turbonegro er tilbake i hovedstaden etter sommerens sterke opptreden på Tons of Rock. Det er seks år siden de sist gjorde klubbkonserter i Norge, men nå er de på en liten europeisk klubbturne. De spiller to kvelder på Rockefeller, hvor begge konsertene så og si er utsolgt.
Et italiensk vulkanutbrudd av en storslått goth-metal-forestilling med fokus på årets ferske album “Sleepless Empire”, og med selveste Korn som supportband?
Når de tyske jubilantene inviterer til feiring av fire tiår på metalscenen, har bandet blitt et godt smurt maskineri.
Tysk sirkus med engelske gjester sørget for en underholdende kveld i Bærum, men var det musikalsk interessant?
Svenske Thundermother er på turne og promoterer sin siste skive «Dirty & Devine», som ble sluppet tidligere i år. De spilte i sommer på Trandalrock og var senest i hovedstaden på Tons Of Rock i fjor. Da spilte ikke grunnlegger og gitarist Filippa Nässil, som var høygravid. Men nå er hun tilbake og var sammen med de de andre i bandet klare til å levere litt festrock på selveste Halloween.
De fleste har kanskje fått med seg hva som jevnlig skjer på Herr Nilsen på søndager? Jazz og annet fiksfakseri er byttet ut med metal og hardrock, og konseptet heter “Rock Revival Sundays”.
Gjerdrum er ikke akkurat rockens vugge, men det har skjedd og det skjer stadig vekk mye positivt en liten busstur unna Tigerstaden. Gjerdrum Rock Club har stelt i stand mye hygge med både små og store band, fra inn- og utland.
En eksplosiv kveld på Parkteateret, spesielt fra scenen. Måtte du stå på utsiden av teltet på Tons Of Rock for å se Fixation, håper jeg virkelig du tok deg turen i går.
Danske Volbeat har valset over kloden siden juni med sin “Greatest of All Tours Worldwide”, og denne lørdagskvelden var stoppestedet Unity Arena. Danskene har en stor fanskare her til lands, og det var nok mange som hadde sett frem til denne kvelden, ikke minst siden det er over to år siden de var på norsk jord. I tillegg har frontfigur Michael Poulsen slitt med polypper på stemmebåndet de siste årene(men friskmeldt nå), og hvordan ville det så låte ute på Fornebu? Hadde danskene dagen eller ble det råtne kartofler og boogie-metal med Kjell Elvis?
Det er en drøy måned siden trønderne i Stargazer slapp albumet «Stone Cold Creature», og lørdag kveld var det endelig på tide å ha slippfest. Bandet har hatt en solid vekst de siste par årene, og har gjort en pen andel konserter i inn- og utland, blant annet på Tons Of Rock i sommer. Nå var altså turen kommet til hjembyen Trondheim, og plateslipp.
Svenske The Hives slapp nylig skiva «The Hives Forever Forever The Hives», som har fått gode kritikker. I den forbindelse har de lagt ut på en Europaturne som åpnes med to utsolgte konserter på Sentrum Scene i Oslo. Gruppa spilte på Rockefeller i 2023 og har også gjestet Norge regelmessig på festivaler de siste årene. The Hives har rykte på seg å være et forrykende liveband, med energiske vokalist «Howlin’ Pelle Almqvist» i front.
Hadelandsbandet The Good The Bad and The Zugly (GBZ) er på turne for å promotere deres siste skive «November Boys”. Skiva er gruppas åttende og har fått strålende kritikker etter slippet tidligere i høst.
For godt voksne musikknerder er det fort gjort å holde seg til det man kjenner godt fra før. Denne fredagen bød på en utfordring for Norway Rocks utsendte: en dobbeldate med Trøndelags temmelig ferske Terravia som supporterte veteranene i Conception på Rockheim.
While some bands from the ’90s can sound like they’re just going through the motions, The Offspring radiate an energy that’s as infectious as their early albums, and some of their catchy melodies simply do not age.
1984 var et godt år for den harde rocken. Mange klassikere ble sluppet og sjangeren ble populær, med videoer vist på TV i kombinasjon med Madonna og Michael Jackson uten at noen reagerte nevneverdig.
The Darkness var tilbake i Oslo med egen konsert for første gang på mange år. Turneen promoterer deres siste album «Dreams on Toast», som kom tidligere i år. Rockefeller var utsolgt og det blandede publikum, med høy kvinneandel, var møtt opp tidlig for å sikre seg plass. Det irske supportbandet «Dea Matrona» ble ganske godt mottatt og er vel verdt en lytt med sin ganske fengende rock.
torsdag 2. oktober Det føles smått absurd at vi – publikum og band – tilsynelatende «Melk og Sitron», ikke har sameksistert i Studentersamfundets storsal før nå. Jeg skal innrømme én ting: I minuttene før bandet går på scenen, og det dundrer i tankeløs rapp – jeg oppfatter noen rølpe «My Ass» – så er jeg […]
Forrige helg fant Legend-festivalen sted i Verkstedhallen i Trondheim, og med navn som Gaahls Wyrd, Blood Red Throne, The Batallion og Lik på programmet, kjente Norway Rock naturligvis sin besøkstid. Legend har siden oppstarten for få år tilbake fokusert den tyngre siden ved metallkonseptet, og benytter utover Verkstedhallen Fru Lundgreen som konsertarena. De mest profilerte aktørene spiller i Verkstedhallen, et ypperlig sted både med tanke på plass og lydforhold.
Hva er det Glenn Hughes gjør riktig, ett år på etterskudd? Han har gjort det før – han tar med seg unge, sultne musikere. På 1993-turnéen hadde han med seg arbeidsledigheten i bandet Europe. I 2025, – 51-årsjubiléet til «Burn» – har han plukket opp tre skandinaviske musikere som gliser om kapp med ham – med all verdens grunn.
Etter å ha påført undertegnede fullstendig gåsehud under “Voggesang Til Trønderen” akkompagnert av St Halvards Kor under sommerens Tons Of Rock var jeg veldig spent på hvordan en akustisk helaften med tullebukkene skulle bli. Forventningene var ekstremt store idet Rockefeller ble entret, så fikk vi bare se hvordan dette skulle bli.
De fleste har kanskje fått med seg søndagskonseptet på Herr Nilsen med ymse rockeband. Konseptet som gir oss gamle nostalgikere sjansen til å se både gamle og nye helter.
Jørn Lande eller Jorn om du vil, har vært en grunnstein i norsk hardrock i en mannsalder. Hele 25 år er det siden han ga ut sitt første soloalbum “Starfire”, og jo da han var aktiv lenge før dette, men dette var startskuddet for Jørn Lande sin imponerende solokarriere. Selvfølgelig måtte dette markeres, og åstedet for festiviteten var som seg hør og bør på en av Oslo sine mest legendariske konsertarenaer, Rockefeller. Men det blir som kjent ingen fest uten skikkelig oppvarming og med på feiringen hadde Jorn med seg norske Communic og svenske Sorcerer.
Det var duket for en skikkelig svensk helaften på John Dee denne onsdagskvelden, nærmere bestemt Dynazty og Art Nation. Begge store band over grensen, men ikke med helt det samme nedslagsfeltet her på berget
Så var det ubønnhørlig over. Etter 49(!) år, takker Åge Aleksandersen for seg med sitt Sambandet. Avskjeden ble behørig feiret med 75.000 nære venner fordelt på tre kvelder på Lerkendal stadion, og for en emosjonell kveld det skulle bli på den siste konserten! Det startet allerede klokken 17:15 på ettermiddagen, med Rotlaus, før Unge Leistad, vinneren av Talentjakten, en konkurranse i regi av Polaris media og Åge selv, fikk fremføre en av låtene sine.
This Autumn we had a rare chance to see Høst, in their 1974 lineup. The band would play the whole of the 1974 “På Sterke Vinger” record, two tracks from 1976’s “Hardt Mot Hardt”, and some deeper cuts.
Kings of Leon had not played in Oslo for 22 years, back then at John Dee, until last night (it was also the band’s first time back in Norway since their 2013 Hovefestivalen performance). Back then, the band only had one album, 2003’s “Youth & Young Manhood”. Now they have nine, and are in “middle-aged manhood”.
Gjerdrum Rock Club har gjennom flere år holdt sporadiske konserter med kjente og mindre kjente artister, og selv om stedet ikke akkurat er Romerikes navle har flere av arrangementene truffet relativt godt og som rockeklubben selv sier på sin hjemmeside så ønsker de å “spre kunnskap om og øke forståelse og interesse for rock og beslektede former”. Det er vakker poesi i mine ører.
Hundreds had walked Langgate in Tønsberg to see Manic Street Preachers’ performance at the Føynhagen Sessions, which was to be the last on their current tour.
Kategorier
Pstereo 2025, Trondheim
Så var det jaggu Pstereo igjen. Tradisjonen tro sendte Norway Rock to av sine skribenter til marinen i Trondheim, og selv om været på langt nær viste seg fra sin beste side gjennom festivalens to dager, kunne vi som alltid notere god stemning og liv i tonene underveis.
Det australske bandet Wolfmother har gjestet Norge flere ganger siden deres første opptreden her i 2007. Sist gang spilte de på Notodden Bluesfestival i 2023 med gode kritikker i etterkant. Bandet som ble startet opp i Sydney hadde stor internasjonal suksess med debutskiva «Wolfmother» i 2006, etter først å ha slått gjennom i hjemlandet året før.
Kategorier
Øyafestivalen 2025
We ventured down to Tøyenparken in Oslo to check out a few rock and metal artists at this year’s Øyafestivalen. We saw Japanese metal, British indie rock, a Norwegian rock duo on the main stage, a band that could become the biggest Irish group since U2, and of course, the main rock headliner, Queens of the Stone Age.
Norges beste band siden millenniumsskiftet har greid noe som ingen andre i Norge har greid før dem: Å selge en totalpakke med musikalsk substans og bli like elsket, som hatet, av en samlet populasjon; det samme som Kiss – og sammenligningen er ikke dum – gjorde på 1970-tallet. Kiss Army? I Norge har vi definitivt Kaizers Family. Rogalendingene vet til og med å lage en låt om seg selv og fansen sin.
Endelig kom AC/DC tilbake til Norge og Oslo, ti år siden sist. Det har vært en reise fra konserten i Chateau Neuf i 1980 via Drammenshallen, Oslo Spektrum, den gang Telenor Arena, Valle Hovin og nå altså Bjerke Travbane. Bandet har blitt allemannseie og de 55.000 billettene ble revet bort på under halvtimen. Dette er antakelig siste gang vi ser bandet i Norge, men hvem vet? Så, er det fortsatt liv i rocketoget? Javisst!
Kategorier
Beyond The Gates 2025, Bergen
Vi har opplevd noe vi aldri trodde skulle skje. Fire dager i Bergen med sol og over tjue grader på dagen og rett under på natta, og ikke behov for mer enn t-skjorte oventil. Beyond The Gates må virkelig være et viktig tilskudd til turistnæringen i Bergen. Foretninger, hoteller og restauranter er nok rimelig fornøyde. Det finnes andre ting som er festivalrelatert også, som skjer utenfor selve konsertområdene. Noen ting rekker man å få med seg, men som vanlig blir det fokus på musikken, og i hovedsak det ordinære programmet på hovedvenue. Tid og ressurser er selvsagt svaret dersom noen spør hvorfor.
Kategorier
Notodden Blues Festival 2025
Fredagen på hovedscenen på Notodden Blues festival ble en fin kveld med et variert program, hvor vi fikk med oss blueskongen Walter Trout, rockedronninga Lita Ford, veteranene i Uriah Heep og våre egne TNT.
Anledningen er det nye albumet til organist Iver Kleive og gitarist Knut Reiersrud, offisielt lansert ved midnatt 30. juli. Dette er livemusikk, om noen skulle være i tvil, fremført av musikere som puster og samspiller.
Kategorier
Malakoff 2025
There was something for everyone on the roster at Malakoff, across genres, but it was a selection of the rock acts we had come to see, something the festival sees as its focus (even the food stall is called “Rockemat”)
Da det ble annonsert at Black Sabbath med Ozzy Osbourne skulle ri inn i solnedgangen med en skikkelig mother of a blowout, med et stjernelag av gjester, så prøvde vi seriøst å komme oss dit, men billettene forsvant på minutter, og presseakkreditering var håpløst. Så da var det bare å betale seg inn på direktestreamingen – og Skulbørstad & Amundsen rigga seg til i sofaen foran skjermen med en kasse pils, vrengte volumknappen opp til 13, og har følgende rapport å levere om Ozzy’s last stand.
Just after playing Glastonbury, Supergrass arrvied in Tønsberg and played a first-rate, animated, joyous set
Kategorier
Tons of Rock 2025
Da var det endelig tid for årets høydepunkt igjen, og vi dro alle spente opp på sletta for fest, trivelige folk, og ikke minst – masse masse bra rock. Hvem skulle levere best i år? Muse? Green Day? Old Man’s Child eller Dream Theater? Les her og finn fasit!
Det var flere som klødde seg i hodet og fikk valgets kvaler da det ble annonsert at Skunk Anansie skulle spille på Rockefeller samtidig som Green Day sto på scenen oppe på Ekebergsletta. Men ingen av oss som valgte Skin & co, angret ett sekund på det, for dette ble en av de sjeldne magiske aftenene.
Kategorier
Europe @ Steinkjerfestivalen 2025
Lørdag 21. juni Ingenting skulle passe bedre enn at verdens beste overlevning fra 1980-tallet, heretter kalt Europe, innstiftes som hovedattraksjon når Midt-Norges perle av en festival 20-årsjubilerer. I Steinkjer er det åpenbart slik at man kan holde leven til langt over midnatt, hvilket B-menneskene blant oss godt kan like. Det starter riktignok ikke så fint. […]
Etter å ha bevitnet Sepultura fullstendig filleriste Sentrum Scene for bare en drøy uke siden, var jeg veldig spent på hvordan gamlesjef Max Cavalera med kompani skulle følge opp. Det klarte de imidlertid ikke helt dessverre.
Max Cavalera har både rutinen och självinsikt och i sammanhanget besitter han en synnerligen innehållsrik och tillika legendarisk karriär från Brasiliens stoltheter Sepultura. Här kan skönjas en stor låtskatt i form av klassiska skivsläpp som idag är klassiska i skivbaken. De sex första albumen med Sepultura från ”Morbid Visions” fram till ”Roots” är verkligen guldkorn. Här kan de mäta sig med samtida band som Metallica, Iron Maiden, Kreator, Sodom, och Tankard och Helloween för att nämna några gamla godingar.
Det har gått over 30 år siden sist gang The Cult var i Norge, da også på Sentrum Scene i Oslo. Til tross for at bandet ikke har vært høyprofilert siden den gang, var det likevel så godt som fullt i lokalet.
Kategorier
Sweden Rock Festival 2025
4-7 juni 2025 Sweden Rock Festival is one of the highlights on our calendar. Since its inception in 1992, it has become one of Europe’s most popular rock festivals, with stellar line ups and great facilities. There were activities such as rock climbing and the food selection was excellent, but of course, we were there for the […]
Å prøve å forklare mitt forhold til Sepultura og hva de har betydd for min musikksmak kortfattig er ikke lett, men det finnes ikke mange band som har betydd mer ihvertfall, for å si det mildt. Jeg var også så heldig at jeg fikk oppleve de med brødrene Cavalera, sist under Kalvøyafestivalen i 1996, der en av våre riksmedier smalt til med en klink sekser og kåret seansen til den beste metallkonserten på norsk jord noensinne.
Noen ganger lar turnusarbeid seg dårlig kombinere med musikkfestivaler, og denne gangen var krasjen uunngåelig, derfor ble årets utgave av Trondheim Rocks en altfor kort affære for min del, men heldigvis skulle jeg få oppleve Iron Maiden for første gang. Joda, de har vært i Trondheim to ganger før, men da uten undertegnede til stede. Men etter rapportene fra tidligere konserter fra “Run For Your Lives”-turneen antydet at denne torsdagskvelden skulle svare til forventningene.
Hvis du noensinne føler deg utilpass i samfunnet, kom deg fortest mulig på konsert med Mío.
Gledelig nok tok det legendariske amerikanske bandet Blue Öyster Cult (BÖC) turen innom Norge og Sentrum Scene på denne mandagskvelden. Forrige og eneste besøk gruppa hadde hatt i Norge, var på Union Scene i Drammen i 2016. En konsert som var meget bra og ga oss muligheten til endelig å se bandet få nordmenn hadde sett opptre.
Ulcerate er fra New Zealand, et av verdens tilsynelatende beste land å bo i. De tre herrene i Ulcerate derimot har nok eksistensiell fortvilelse til at New Zealand nå kanskje har ett av de aller beste death metal bandene i verden, etter min mening. Musikken er rå og intens, emosjonell og opprivende, atmosfærisk, teknisk og ikke minst kaotisk. Dette er kaos satt i system, og jeg opplever det er mye takket være trommis Jamie Saint Merat – for et monster.
Britisk progrock-gigant klarer til tross for lydproblemer å feire sine 30 første år med et innholdsrikt og veltrimmet show, og blir støttet på flere måter av en norsk progrock-institusjon og musikksjangerens tilhengere fra fjern og nær.
Det blir litt av en høytidsstund på teateret med en historisk fremføring av albumet “Battles” fra 2014. Det er mange musikanter som battler om plassen på scena, ikke alle vinner, men noen battler seg helt til pallplassering og en mulig karrierebeste.
Det er bare drøye ni måneder siden sist Sons of Angels spilte på Herr Nilsen i Oslo, men siden da har Mannen med Ljåen nok en gang høstet inn et av originalmedlemmene. Trommis Geir Digernes døde brått i fjor høst, og denne konserten ble dermed debuten for Kenneth Kapstad, som tidligere er mest kjent for å ha spilt i band som Motorpsycho, Spidergawd og Gåte.
Herr Nilsen i Oslo sentrum, et sted som de fleste tenker på som en liten jazzklubb, har dratt i gang et nytt konsept – Rock Revival Sundays – og første band ut på den lille scenen var amerikansk/britiske Tyketto, som debuterte i 1991 med «Don’t Come Easy», en kultklassiker som de aller fleste i publikum denne søndagskvelden har et dypt og nært forhold til.