NORWAY ROCK MAGAZINE
Lørdag 21. juni Ingenting skulle passe bedre enn at verdens beste overlevning fra 1980-tallet, heretter kalt Europe, innstiftes som hovedattraksjon når Midt-Norges perle av en festival 20-årsjubilerer. I Steinkjer er det åpenbart slik at man kan holde leven til langt over midnatt, hvilket B-menneskene blant oss godt kan like. Det starter riktignok ikke så fint. […]
Etter å ha bevitnet Sepultura fullstendig filleriste Sentrum Scene for bare en drøy uke siden, var jeg veldig spent på hvordan gamlesjef Max Cavalera med kompani skulle følge opp. Det klarte de imidlertid ikke helt dessverre.
Max Cavalera har både rutinen och självinsikt och i sammanhanget besitter han en synnerligen innehållsrik och tillika legendarisk karriär från Brasiliens stoltheter Sepultura. Här kan skönjas en stor låtskatt i form av klassiska skivsläpp som idag är klassiska i skivbaken. De sex första albumen med Sepultura från ”Morbid Visions” fram till ”Roots” är verkligen guldkorn. Här kan de mäta sig med samtida band som Metallica, Iron Maiden, Kreator, Sodom, och Tankard och Helloween för att nämna några gamla godingar.
Det har gått over 30 år siden sist gang The Cult var i Norge, da også på Sentrum Scene i Oslo. Til tross for at bandet ikke har vært høyprofilert siden den gang, var det likevel så godt som fullt i lokalet.
4-7 juni 2025 Sweden Rock Festival is one of the highlights on our calendar. Since its inception in 1992, it has become one of Europe’s most popular rock festivals, with stellar line ups and great facilities. There were activities such as rock climbing and the food selection was excellent, but of course, we were there for the […]
Å prøve å forklare mitt forhold til Sepultura og hva de har betydd for min musikksmak kortfattig er ikke lett, men det finnes ikke mange band som har betydd mer ihvertfall, for å si det mildt. Jeg var også så heldig at jeg fikk oppleve de med brødrene Cavalera, sist under Kalvøyafestivalen i 1996, der en av våre riksmedier smalt til med en klink sekser og kåret seansen til den beste metallkonserten på norsk jord noensinne.
Noen ganger lar turnusarbeid seg dårlig kombinere med musikkfestivaler, og denne gangen var krasjen uunngåelig, derfor ble årets utgave av Trondheim Rocks en altfor kort affære for min del, men heldigvis skulle jeg få oppleve Iron Maiden for første gang. Joda, de har vært i Trondheim to ganger før, men da uten undertegnede til stede. Men etter rapportene fra tidligere konserter fra “Run For Your Lives”-turneen antydet at denne torsdagskvelden skulle svare til forventningene.
Hvis du noensinne føler deg utilpass i samfunnet, kom deg fortest mulig på konsert med Mío.
Gledelig nok tok det legendariske amerikanske bandet Blue Öyster Cult (BÖC) turen innom Norge og Sentrum Scene på denne mandagskvelden. Forrige og eneste besøk gruppa hadde hatt i Norge, var på Union Scene i Drammen i 2016. En konsert som var meget bra og ga oss muligheten til endelig å se bandet få nordmenn hadde sett opptre.
Ulcerate er fra New Zealand, et av verdens tilsynelatende beste land å bo i. De tre herrene i Ulcerate derimot har nok eksistensiell fortvilelse til at New Zealand nå kanskje har ett av de aller beste death metal bandene i verden, etter min mening. Musikken er rå og intens, emosjonell og opprivende, atmosfærisk, teknisk og ikke minst kaotisk. Dette er kaos satt i system, og jeg opplever det er mye takket være trommis Jamie Saint Merat – for et monster.
Britisk progrock-gigant klarer til tross for lydproblemer å feire sine 30 første år med et innholdsrikt og veltrimmet show, og blir støttet på flere måter av en norsk progrock-institusjon og musikksjangerens tilhengere fra fjern og nær.
Det blir litt av en høytidsstund på teateret med en historisk fremføring av albumet “Battles” fra 2014. Det er mange musikanter som battler om plassen på scena, ikke alle vinner, men noen battler seg helt til pallplassering og en mulig karrierebeste.
Det er bare drøye ni måneder siden sist Sons of Angels spilte på Herr Nilsen i Oslo, men siden da har Mannen med Ljåen nok en gang høstet inn et av originalmedlemmene. Trommis Geir Digernes døde brått i fjor høst, og denne konserten ble dermed debuten for Kenneth Kapstad, som tidligere er mest kjent for å ha spilt i band som Motorpsycho, Spidergawd og Gåte.
Herr Nilsen i Oslo sentrum, et sted som de fleste tenker på som en liten jazzklubb, har dratt i gang et nytt konsept – Rock Revival Sundays – og første band ut på den lille scenen var amerikansk/britiske Tyketto, som debuterte i 1991 med «Don’t Come Easy», en kultklassiker som de aller fleste i publikum denne søndagskvelden har et dypt og nært forhold til.
Med tanke på at Thrown fortsatt er et relativt ungt band som ble formet i Sverige i 2019, har de absolutt klart å tiltrekke seg riktig crowd som matcher musikken perfekt når det kommer til hva som skjer nede på gulvet.
Wednesday, 7 May 2025 Hedvig Mollestad Thomassen and her pals Ellen Brekken (bass) and Ivar Loe Bjørnstad (drums) have hit the road promptly in support of their “Bees in the Bonnet” album, playing a series of more intimate venues well suited to the direct and open nature of their performance. So, tonight it was Oslo’s […]
Festivalsesongen er kanskje ikke riktig i gang her til lands, men i nord-Italia er den det. Og årets Frontiers Festival – eller FestiVIIal, den syvende i rekken – hadde hovedattraksjoner som Asia, Winger og Harem Scarem, som leverte litt ymse.
Norske Wardruna ble for alvor kjent i 2014 etter å ha komponert musikk til testosteron-eposet “Vikings. Siden den gang har Einar Selvik & Co. vunnet nye fans og stadig bergtatt flere og flere med sin organiske musikk med nordiske historiske og tradisjonelle instrumenter. Det er vanskelig å sette Wardruna i en bås, enten så liker du det eller ikke, men hvorfor dette bandet har trollbundet mennesker over hele verden, skulle vi kanskje få svaret på denne kvelden i operaen som var startskuddet for bandets lille Norge-turne.
Steve Hackett chose to start off his latest European Tour, his Genesis Greats, Lamb Highlights & Solo tour, with us in Oslo, a place which Hackett said had “always been kind to me, personally…, and to the band”.
Folkemassene vifter med palmeblader for Italienske pilegrimer som serverer påskelam i vulkanen og står opp fra de døde i tredje sett.
Spilledåsen er på turné igjen, denne gangen med en forestilling som skal forsøke å gjenskape så detaljert og nøyaktig som mulig det man fikk høre og se på Foxtrot-turnéen i 1973, og på albumet “Genesis Live” utgitt samme år.
A two hour set is a decent one by contemporary standards, but it flew past. It was relentless, emotionally intense, and forcefully executed. A band that is continuing to up their game in writing and performance.
Trønderne sto i kø allerede før dørene åpnet på Tapperiet på Dahls for å feire Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen, som fylte henholdsvis 64 og 66 år i desember.
Det er snart en mannsalder siden Wig Wam vant den norske Eurovisjonsfinalen i 2005, og “In My Dreams” er en låt de fleste fortsatt husker. Siden den gang har bandet opplevd både oppturer og nedturer, men kom sterkt tilbake med comeback-albumet “Never Say Die” i 2021.
Finska orkestern Steve ‘n’ Seagulls har något som drar blickarna till sig. Smakfullt levererarad musik med glimten i ögat. Mixen av lekfullt spelad hårdrock med en toch av bluegrass och punkig attityd med lite country. Fan så bra underhållning en random torsdag i mars i akademikerstaden Uppsala.
Youtube-fenomenet Frog Leap har hundrevis av låter ute, og millioner av følgere. Likevel har multiinstrumentalisten Leo Moracchioli og livebandet hans aldri spilt i Oslo før, og forventningene var på forhånd store.
Det kom mange klassikere på 80-tallet, og vi har vært vitne til at mange av disse spilles i sin helhet live. I går kunne oppmøtte på Rockefeller få høre Accepts verk fra 1983, «Balls To The Wall», fremført av platas vokalist Udo Dirkschneider og bassist Peter Baltes, under konstellasjonen Dirkschneider.
Neo-prog bandet IQ besøkte Norge den 9 mars. Åstedet var, som forrige gang de gjestet Oslo, Cosmopolite på Torshov i Oslo. We Låve Rock har opparbeidet seg en tradisjon med å bringe litt mindre prog-band til denne scenen nå. Det var også de som inviterte IQ sist, for ganske nøyaktig to år siden.
Jeg tror det er sjeldent jeg har vært på en så lite stillestående konsert. While She Sleeps vet å holde publikum aktive og leverer et sett med slager på slager under en 70 minutters lang konsert. Jeg tror det må være første gang på en stund jeg ikke har sett halve publikum stå med armene i kryss uten en bevegelse i kroppen.
Er det en ting svenskene kan, så er det melodiøs hardrock. Både H.E.A.T og Electric Boys bør være kjente navn for de fleste. Sistnevnte band riktignok med noen flere år på baken, og de elektriske guttene fikk hyppig rotasjon på legendariske Headbangers Ball i sin tid og har frekventert det meste som finnes av spillesteder gjennom årenes løp med sin funky hardrock.
Det går som oftest ikke mange år mellom besøkene fra herrene i Toto, og denne februarkvelden var det Oslos storstue som fikk besøk av Steve Lukather og Joseph Williams´ “Dogz Of Oz”-turné. Og hva skjedde? Spektrum var fullstendig utsolgt lenge før konserten.
Et fullpakket Vulkan Arena, utsolgt konsert og tre band med Imminence i fronten var kvelden man hadde i vente. Det føltes veldig taktisk ut å annonsere at Allt skulle starte kvelden, det var kø lang vei ut fra arenaen før konsert-start.
«Jeg skulle ønske at mamma fikk se at jeg endelig kom meg til operaen.» For Tony Harnell ble en drøm til virkelighet denne søndagen i Oslo, men det så ikke ut som de andre i TNT heller mistrivdes på hovedscenen i et utsolgt Operahus.
The last time Opeth played in Oslo was as part of Tons of Rock festival last summer, where they played a fan-picked set, which frontman and musical mastermind Mikael Åkerfeldt joked made it look like they hadn’t released anything decent in twenty years.
Når vinterkulda virkelig biter er det godt at vi kan krype inn i et av de hyggeligste og varmeste hiene i Tigerstaden, Rockefeller. Denne tirsdagskvelden var forbeholdt storfint besøk fra de britiske øyer med tre relativt godt voksne band.
Post-harcore er kanskje ikke en sjanger som passer seg for alle, men de det passer seg for passer det seg ekstremt godt for. På mange måter så kan man jo si at Touché Amoré er et av bandene som har banet mye vei for denne sjangeren sammen med band som La Dispute, og de som er fans – er fans.
Enn at vi skulle få oppleve Pagan´s Mind live igjen. Det er jo årevis siden sist! Trondheimspublikummet var sitt ansvar bevisst, og møtte opp på Havet i hopetall, og var overmåtelig klare for en metallkveld for historiebøkene. Og sannelig stilte ikke bandet med et femte ess i ermet; selveste Jørn Lande var påmeldt for flere låter i løpet av settet. For en kveld vi gikk i møte!
Få om noen progressive metalband har satt dypere spor enn Queensrÿche innen genren, og selv om bandet i dag kun har to originalmedlemmer, Michael Wilton og Eddie Jackson, lever bandet i beste velgående og har gitt ut en rekke friske skiver også i nyere tid. Det gjør også bandets tidligere og originale gullstrupe, Geoff Tate, som i disse dager også reiser land og strand rundt med gamle Queensrÿche-slagere.
Mye er blitt sagt og ment om Panteras gjenoppstandelse uten Abbot-brødrene, men gutta har nå vitterlig bevist i nesten to år at denne besetningen med Charlie Benante og Zakk Wylde så definitivt fortjener livets rett. Sist sett her til lands da de la Ekebergsletta fullstendig i grus under Tons Of Rock 2023. Men nå var det deres kveld, og sitringen i kroppen til konsertstart er det lenge siden jeg har kjent på – kanskje det til og med sist gang var nettopp denne dagen på Tons.
Sivert Høyem kommer med ny skive, «Dancing Headlights», om en måneds tid, men benyttet to utsolgte kvelder på Sentrum Scene til å runde av turnesyklusen for fjorårets utgivelse «On An Island».
Det siste 8-10 år har det vokst frem en ny førjulstradisjon som snart kan jevnføres med Jul i Skomakergata eller Grevinnen og Hovmesteren – og det er å overvære en Seigmen-konsert siste helga før jul.
Du trenger ikke kirke; du trenger bare Seigmen. Måtte disse fem aldri slutte å leve i musikkens navn.
“She is so talented, so brilliant. She should be singing in Wembley not this Academy.” There was easily sound and force enough to fill that space. Apart from the sheer power of the performance, something just short of brutality, softened by its joy and mischief, the most affecting thing about it was the band’s complete commitment to their material. They did not dodge, they did not soften – or translate – and if this music is to come across to lands where the Norwegian dialects are a kind of unknown music, then it is this authenticity that will carry it as much as the quality of the musicianship.
Like sikkert som at en mer eller mindre kjent person må kaste maska, eller at Norges håndballjenter ydmyker sine motstandere betyr en lørdag før jul klassiske norske rockeperler på Sentrum Scene. For tiende gang inntar Rock’n’roll train hovedstaden og innbyr til allsang, klining og nostalgi. Og ikke minst god lun stemning.
Mannen bak Kanonenfieber kaller seg «Noise». Han er multiinstrumentalist og bandets vokalist, komponist og tekstforfatter, og står for øvrig også bak bandet Non Est Deus. Kanonenfieber spiller med tildekte ansikter for å symbolisere den ukjente soldats grav, en tradisjon av monumenter for å minnes falne soldater.
Slomosa spiller seg gjennom det ganske land og gjorde sin fjerde konsert i Oslo på like mange dager. Det måtte vi selvfølgelig få med oss.
Et fullstappet Vulkan Arena, lyd og lys som leverer, et publikum som overrasket på flere måter og et band med non-stop energi ble oppskriften på en ganske så perfekt kveld på Vulkan Arena! Bandet fra Las Vegas viste på mange måter akkurat hvor de var fra.
Godfathers of Nordic melancholic post-rock Sigur Rós were back in Oslo on Thursday night, 2 years since their last visit. To support the band’s new album «Átta», the Icelandic trio decided to tour with a 41-piece orchestra and explore the symphonic side of their catalogue.
Accept trenger neppe noen nærmere presentasjon annet enn at de er et av de største og viktigste heavy metal bandene fra Tyskland noensinne. Vel og merke har de opp gjennom årene blitt tynnet ut i rekkene og i dag er det bare gitarist og en av tre grunnleggere, Wolf Hoffmann, som er igjen av den klassiske besetningen. De to andre grunnleggerne Udo Dirkschneider og Peter Baltes spiller nå sammen i Dirkschneider/U.D.O, og de spiller også ikke overraskende gamle Accept-låter. Men denne kvelden var det altså Accept med Wolf Hoffmann som var i sentrum, og hvordan låt så Hoffmann og hans “nye” soldater?
Svenske Blues Pills feirer for tiden sitt nyeste album «Birthday» som kom i august, og turnerer i disse tider Europa med «Happy F*cking Birthday» – en intim klubbturné. Vi er selvsagt tilstede når Blues Pills inviterer til fest på Vulkan Arena, sammen med fans i alle aldre.
Til tross for en ulidelig kulde var det relativt godt oppmøte på John Dee da hovedstaden ventet storfint besøk av kanadiske The Sheepdogs og The Commoners.
Det ble en hektisk og kostbar midtuke for de som er glad i kanadisk melodisk progrock da først Saga gjestet Rockefeller, og så inntok Mystery Cosmopolite.
Som turnetittelen “It Never Ends Tour” skulle tilsi vil sagaen om Saga ingen ende ta, men ting tyder på at alderen i besetningen begynner å sette sine spor. For det var slett ingen selvfølge at kanadierne skulle stå på scenen denne novemberkvelden på Rockefeller.
Greg Howe har i en mannsalder vært en av supergitaristene som bare de mest ihuga gitar-nerd/fantastene har hørt om. Eller om du generelt er bevandret innen jazz fusion. Howe debuterte allerede i 1988 på legendariske Shrapnel Records og siden har det gått slag i slag, både med soloalbum og diverse skiver/prosjekter med en rekke eminente musikere, blant annet Ritchie Kotzen, Dennis Chambers, Stu Hamm, Simon Phillips, Victor Wooten og Tetsuo Sakurai bare for å nevne noen.
Helt siden Mike Portnoys retur til Dream Theater ble annonsert i oktober i fjor, har fansens forventinger vært skyhøye, noe som igjen førte til at det var bortimot utsolgt i Oslo Spektrum denne lørdagskvelden.
Critically acclaimed English singer-songwriter Frank Turner, one of the hardest gigging musicians in the world, returned to Oslo with the Sleeping Souls. This writer has never seen a Rockefeller crowd bounce so much with joy.
It was a good humoured, positive concert, full of great atmosphere, a warm bond between artist and audience, and strong performances of a well-chosen and well-ordered set list. Some might bemoan the lack of Alter Bridge songs on the list, but for the undersigned it showed the quality of the latest material and Kennedy’s catalogue overall that he does not need to lean on that. So, we’ll say “well played”.
Kvelertak reiser ut igjen på turné, først i Norge og så i Europa i februar, nå som et band på fem og med uttalt uviss fremtid.
Jeg kan ikke på stående fot ramse opp unge fremadstormende band som kliner til med to kvelder med Rockefeller, hvorav en er utsolgt. Duoen Brenn. har bygget seg opp til å bli et navn som fint klarer dette.
Kun fire år etter deres debutalbum “Escape” kom ut, headliner metalcore bandet fra Berlin sin første konsert i Oslo. John Dee var kanskje ikke fullt, men med alle gjester så nære scenen som mulig og en moshpit gjennom hele konserten kan man ikke klage på stemningen denne kvelden.
Tre storheter innen svensk melodisk deathmetal møter et Oslo Spektrum fylt av forventningsfulle nordmenn. Blir det en svorsk suksess-aften, eller en overdose av baconcrisp, dispenserbrus og søte brødre?
More than 1200 aficionados were gathered at Rockefeller on Thursday night to witness the return (and final visit) of the excellent storyteller Fish in Oslo.
Det er 42 år siden D-A-D ble dannet i København, og man tenker kanskje at de hadde sin storhetstid i årene rundt 1990 med klassikerne «No Fuel Left For The Pilgrims» og «Bad Craziness», for på 2000-tallet spilte danskene på John Dee, og det var lett å tenke at dette var et band på hell. Men her er vi i 2024, og aldri før har D-A-D solgt ut en større sal i Oslo – det var smekk fullt på Sentrum Scene. Er D-A-Ds storhetstid rett og slett nå?
lørdag 19. oktober Rent umiddelbart føler man på en skuffelse over at Madder Mortem – et av Norges beste band i over tjue år – ikke tilbys større scenelokasjon enn Fru Lundgreens. For den uinnvidde er dette en aldeles utmerket ølkjeller, men med klare kapasitetsutfordringer. Hva man imidlertid glemmer fra tid til annen er at […]
På første halvdel av 90-tallet var The September When fra Rogaland et av de virkelig store bandene i Norge, med hit etter hit og turneer land og strand rundt, før det hele sa stopp i 1996.
Det var duket for et skikkelig jubileum og en stor begivenhet på Rockefeller denne lørdagskvelden. Et av norsk ekstrem metal sine største flaggskip, Enslaved, skulle fremføre sitt debutalbum “Vikingligr Veldi” i sin helhet.
It was indeed a Crowded House, with seven musicians on stage at the start of the New Zealanders’ two-hour set. Apart from Neil Finn, among the current cast are Liam Finn on guitar and Elroy Finn on drums, and long-standing collaborator Mitchell Froom on keyboards. Otherwise, bassist Nick Seymour, now looking every bit the elder statesman of indie rock, is the sole surviving member.
24 år etter sin forrige konsert har Autopulver litt av hvert å feire på Parkteatret, både musikalsk og personlig.
Det er definitivt en solid pakke som inntar Rockefeller denne lørdagen, såpass solid at stedet i dag er utsolgt. Selv om jeg på stående fot ikke kommer på noe større death metal band enn Cannibal Corpse, er jeg likevel litt overrasket over at det er fullt hus.
Sist jeg så Violet Road var på Kristiansten Festning i Trondheim i sommer, under strålende sol og over 20 grader. Denne oktoberfredagen var av det mørkere slaget, med 7 grader og regn, men med forventninger om en trivelig aften på historisk grunn i de gamle lokalene til E.C. Dahls bryggeri skulle det bli vesentlig bedre inne enn ute.
We Låve Rock bød på en progaften på Cosmopolite i Oslo, hvor Beardfish og Big Big Train sto på plakaten. Til tross for at det ikke var utsolgt, klarte de fremmøtte å fylle lokalet med energi og entusiasme gjennom hele kvelden.
The Australia four-piece came to a very well-attended Parkteatret on a cool Sunday evening, for the first time since 2018. It was a lively and mostly aged under 40 crowd of devoted fans or as Grey quipped, “prog nerds”.
Hvis man savner følelsen av å sitte i et kjellerrom med litt for mange plakater av nakne damer, se på “American Pie” og drikke én lunken øl for mye – var dette konserten for deg. Millencolin leverte på nostalgien, og det merkes på publikum også.
Det er ikke å legge skjul på at Apocalyptica plays Metallica er nisje, og det skal heller ikke legges skjul på at folk digger det. 25 år siden de sist var på Rockefeller spiller cello-trioen fra Finland sin Plays Metallica vol.2 til et ganske så fullt Rockefeller.
Det var en kveld for ekte rockefans da Bones Owens og Blackberry Smoke inntok scenen på et utsolgt Sentrum Scene.
I disse dager er Sonata Arctica på turné med sitt nyeste album ”Clear Cold Beyond” som ble sluppet 8. mars i år, og nå har turen endelig kommet til hovedstadens Vulkan Arena. Høsten har meldt sin ankomst, men selv om høstlufta er både kald og utrivelig, har mange metalglade mennesker fra fjern og nær tatt turen for å oppleve ikke bare Sonata Arctica (Finland), men også Serious Black (Tyskland), Tungsten (Sverige) og Firewind (Hellas).
Det var duket for en ganske så blågul melodisk metalaften på Parkteatret denne søndagskvelden med Evergrey og CyHra på scenen.
September in Oslo is time for by:Larm, a music conference and festival where new and unknown bands can introduce themselves to a wider audience. We went along on Friday night to check out the unorthodox Oslo band Rosa Faenskap at Vulkan Arena, who claim to be a declaration of love for – as well as a declaration of war against – black metal itself.
Haken er et av de fremste moderne progressive-metalbandene, og har i løpet av årene bygd opp en imponerende katalog og ikke minst en solid fanskare. Også her til lands. Det var derfor hyggelig å konstatere at kirka var fylt opp med sultne progfans som var klare for hyppige taktskifter, tekniske krumspring og masse progressiv-sjel.
Hva passer vel bedre en regntung lillelørdag enn noen solide doser speed metal? At amerikanske Agent Steel skulle bli norgesvenner førti år uti karrieren tør jeg påstå ingen hadde tippet. Det er under et år siden vi opplevde dem på DFDS, og nå i høst spilles åtte konserter i Skandinavia, hvorav halvparten er i Norge. Både Finland og Stockholm er unnagjort, og kveldens konsert på John Dee er først ut i Norge.
Chris Holmes er for tiden ute på en skandinavisk turné med gamle WASP-klassikere, og i går var det Oslo som fikk oppleve legenden fra Hollywood.
Ved Midgard Vikingsenter er det arrangert Midgardsblot siden 2015, men festivalen har opphav i arrangementet Eidsivablot fra 2014. De har altså holdt på like lenge som Tons of Rock, men appellerer til et litt annerledes publikum. Norway Rock Magazine tok turen til Borre i Vestfold for å vandre blant vikinger i noen dager.
Det begynner å bli en stund siden britiske Keane ble diskutert her til lands. Det fleste har nok allikevel et forhold til 2004s «Hopes And Fears», og ikke minst til låter som «Everybody´s Changing» og «This Is The Last Time». Hele Pstereo-festivalen syntes å stå foran Elvescenen da Keane sparket i gang som fredagens headliner. Stemningen var også følbart god gjennom de cirka seksti minuttene bandet holdt på.
Jeg har vært der siden dag én, helt siden Sveinung var ungdom og Gunhild var bare et barn har jeg vært der. Fulgt de i tynt og tykt siden den gang, og nå er ikke Sveinung med lenger, Gunhild har blitt voksen – og de er ikke lengre det sjarmerende unge rockebandet med én fot i folk og én fot i rock de en gang var.
It was a lush and enveloping set, warmly enjoyed by a large crowd, some of whom were at Øyafestivalen in 2004 to see Euroboys, and some of whom were not even born then. The band had men, women, boys and girls of all ages smiling in the sun.
An impressive and accomplished set from the inventive five-piece from Tromsø.
The perfect balance between chaotic and controlled, between feral and finesse, Julie Christmas delivered one of the best sets of this year’s Øyafestivalen with her uncompromising artistry.
The National were back at Øyafestivalen to promote their two most recent albums First Two Pages of Frankenstein and Laugh Track, released back-to-back in 2023. This was a brilliant performance from a band who seem to be back at the peak of their career.
Thirteen years after their last visit, Britpop icons Pulp made their grand return to Oslo as part of their ‘’This is what we do for an Encore’’ tour. This is certainly a nice catch for Øyafestivalen as they have been featuring, over the last few years, some of the best spearheading British pop bands from the 90s.
35 åtter sin debutskive er Mr. Big på sin avskjedsturné, og inntok Oslo og Rockefeller en varm sommerkveld tre uker før det som skal være deres aller siste konsert, på en festival i Romania.
Our Swedish friends from Europe are on the road with Deep Purple by way of support in Bergen on 3 August, so it was perfectly natural for them to step in and step up when TNT had to pull out of the wind-down slot on Friday 2 August at Notodden Blues Festival. “Wind-down slot”. Well, no.
In the “Blues City” of Notodden, where this friendly and vibrant festival takes over the town each year, showcasing local and international talent across the spectrum of blues and blues-inspired music, it was completely fitting that the headline act on the warm Friday night was our current cover star, Deep Purple, one of the flag-bearers for blues-inspired hard rock.
På tidlig 90-tall virket det som om Sons of Angels skulle bli den neste store musikalske eksportartikkelen fra Norge, men grungen sparket vekk stolen bandet satt på, og plateselskapet så null poeng i å markedsføre den selvtitulerte debutskiva, som nå har fått kultklassikerstatus.
At Gåte skulle stå for en fullkommen robinsonade i progressiv folkrock burde ikke forbløffe, men jeg trodde nok ikke at bandet, tjue år etter «Iselilja», ville være i sitt livs slag, både individuelt og kollektivt.
Endelig har sommerværet returnert til hovedstaden, og sola skinner fra skyfri himmel over Sentrum Scene i Oslo. Likevel er det tilsynelatende mange som velger å ofre iskalde utepils i sola for Flogging Molly, og jeg er en av dem.
Toto har gjestet Norge mange ganger de siste årene, og denne gangen var det By The Border-festivalen i Halden som fikk æren av å ta imot californierne. Vi satte kursen til grensetraktene for å høre hva denne utgaven av Toto hadde å by på, og vi hadde en overraskelse i vente…
Tirsdag 02. juli 2024 Yngwie är i toppform och gästar sitt forna hemland och hittar till Uppsala. Det är 40 år sedan första albumet som soloartist kom i form av ”Rising Force” – ett neoklassicistiskt inslag med inledande två klassikerna ”Black Star” och ”Far Beyond The Sun”. Detta firas av med en jubileumsturné som sträcker […]
Du trodde kanskje vi i redaksjonen trengte ei bittelita pause etter fire dager med full rockefestival og påfølgende såre lemmer og øresus? Å neida! Ikke når The Dropkick Murphys kommer til byen, midt i mellom festivaljobber – for da er det bare å stille opp med nykvesset blyant og blanke ark, klare for fest.
Det var tiårsjubileet til festivalen vi har blitt veldig glade i her til lands, og nå har de vokst seg såpass store at selveste Metallica stod på plakaten. Og jada, vi ble like solbrente som sist – og ikke var det like mye nedbør som sist heller, selv om været raslet med sablene rett etter Tool hadde gjort jobben sin. Men hvordan var opplevelsen egentlig? Jo, det kan du lese om her!
By the Pond er en ny festival i Sandefjord, og sånt kan fort bli litt hit or miss i en by der majoriteten av innbyggerne heller vil ta selfies i båtkortesje og skråle med til låtene av «han-dærre fra de dærre» i byens revytelt enn å dra på konsert. Nå skulle det imidlertid vise seg at det både var godt besøkt og en løs og ledig stemning i Bugården denne sommerkvelden. Værgudene smilte, og det hele lå an til å bli rett så trivelig.
