More than 1200 aficionados were gathered at Rockefeller on Thursday night to witness the return (and final visit) of the excellent storyteller Fish in Oslo.
Stikkord: Marillion
Det er ikke mange band som aldri har trampa i salaten og servert oss en skikkelig møkkalåt innimellom godbitene. Også våre skribenters favorittband har snubla og slurva med kvalitetskontrollen her og der. Her presenterer vi de verste låtene vi vet med band som vi egentlig er veldig, veldig glade i. Selvsagt helt subjektivt, for det har som kjent aldri blitt lagd en låt eller en skive som er så elendig at ikke en eller annen synes at den er fantastisk. Så ikke ta det personlig – at en låt er listet her betyr ikke nødvendigvis at den er dårlig, bare at den virkelig stryker den aktuelle skribenten mothårs så det griner etter. Og fortell oss gjerne hvilke låter du ville hatt på din liste!
Kategorier
Transatlantic – Siste reis
Transatlantic kan med rette kalle seg for ei supergruppe, all den tid samtlige medlemmer har sine respektive karrierer i velkjente band. Likevel presterer de å gi ut en rekke album og faktisk turnere verden rundt flere ganger. Kanskje ikke så merkelig i og for seg, ettersom de har duracellkaninen over alle duracellkaniner på laget, i […]
Siden moderbandet Marillion tar det forholdsvis rolig i år, mellom sine conventions og en kommende juleturné, benytter flere av bandets medlemmer anledningen til å spre vingene på egen hånd. Gitarist Steve Rothery er på soloturné med sitt eget band som hovedsakelig spiller de gamle Marillion-låtene som vokalist Steve Hogarth aldri har vært særlig interessert i å synge – men som fansen elsker.
Kategorier
Arena – Molekylære arvinger
Det har skjedd mye hos de engelske progrock-veteranene Arena siden de slapp «Double Vision» våren 2018. Først og fremst har de fått enda en ny vokalist, tidligere Threshold-frontmann Damian Wilson, og de har lagd og gitt ut en ny skive, «The Theory Of Molecular Inheritance», og de har vært på Europaturné. Da de slang innom Norge og Oslo i oktober, to uker før skiva ble sluppet, benyttet vi anledning til å ta en prat med samme Damian, en time før Arena gikk på scenen på Cosmopolite.
Det er en tid for alt, sier de utdannete tunger, og det er kanskje en viss form for sannhet i det. For Transatlantic tar det slutt 17. februar, når deres siste utgivelse har utgivelsesdato. «The Final Flight: Live At L´Olympia» blir bandets endelikt, og de gir seg med en trippel liveutgivelse, så her får fansen virkelig noe å meske seg med.
Etter 43 år som band, er Marillion fortsatt like aktive, selv om det kanskje ikke er like tett mellom utgivelsene som før. Forrige skive, «Fuck Everyone And Run» kom i 2016, men i mars 2022 var kvintetten klar med sin neste utgivelse, kalt «An Hour Before It´s Dark». Vi tok en prat med den alltid så imøtekommende Steve Rothery, og her er hva han hadde å si om det som skjer i Marillions sfære.
Da er det duket for nytt studioalbum fra Marillion. Albumet, som har kommet til å hete «An Hour Before It’s Dark», er bandets første siden 2016s «Fuck Everyone And Run», og byr på mye av den samme tonen. Imidlertid er årets plate kortere, muligens også mer konsis enn sin forgjenger.
Selv om alle de fire skivene som Marillion gjorde med Fish som vokalist på 80-tallet generelt er knallsterke, regnes ofte 1984-skiva «Fugazi» som den svakeste av disse. Likevel er det mange fantastiske låter her, låter som står som noe av aller beste Marillion har gjort.
I snart 40 år har vi kjent Mark Kelly som keyboardisten i Marillion – og ikke så mye annet. Men omsider er han klar med sitt første soloprosjekt, og i slutten av november slapp han «Mark Kelly’s Marathon», hvor han backes av stort sett ukjente musikere. Vi fikk Mark på Skype-skjermen for en prat om både den nye skiva og om både Marathon og Marillions fremtidsplaner for det kommende året.
Kategorier
Mark Kelly’s Marathon | Marathon
Det har vært snakk om dette i årevis, men først tidligere i år annonserte Marillions keyboardist Mark Kelly at han endelig var klar til å lansere sitt første soloprosjekt – eller sideprosjekt, om du vil. Det er en forholdsvis anonym gjeng med musikere han har med seg, med unntak av Kelly’s tidligere kollega fra DeeExpus.
30 år etter at Fish startet sin solokarriere startet med “Vigil in a Wilderness of Mirrors” kommer altså albumet som avrunder mannens karriere, i hvert fall som plateartist. “Weltschmerz” er et album som har vært på gang i flere år, men som av ulike årsaker har blitt gjenstand for flere utsettelser.
Navnet Mark Wilkinson er kanskje ukjent for mange av dere, men de aller fleste med en sunn interesse for rock har garantert mange av hans produkter i CD-hylla. Mark har malt platecovere og promotionkunst for utallige artister, fra Kylie Minogue og Peter Gabriel til Megadeth og Iron Maiden.
Det er imponerende at Fish klarer å fylle Rockefeller i 2018 – det er ikke lenge siden han spilte på John Dee i etasjen under, men det var altså stinn brakke denne onsdagskvelden, da Marillions klassiske «Clutching At Straws» dannet grunnstammen for konserten. Dessverre skulle det vise seg at publikums oppmøte var det mest imponerende.
Det er vel innafor å kalle et sideprosjekt for en prog-supergruppe når medlemmene til daglig spiller med Marillion, Transatlantic, Steven Wilson, Frost*, Fish, It Bites og Arena? Det er 13 år siden Kino ga ut sin debutskive som i ettertid har fått kultstatus – nå er de omsider ute med oppfølgeren «Radio Voltaire».
Etter tolv års dvale har endelig medlemmene i Kino klart å samle seg for å lage en oppfølger til «Picture» som kom i 2005. Og selv om du kanskje ikke har hørt om bandet før, så har de progrock-interesserte av dere garantert hørt om musikerne bak.
Kategorier
Ramblin Man Fair 2015
Ramblin Man Fair foregår Maidstone i Kent, en times togtur sørøstover fra Victoria Station. 44 band over to dager, fordelt på tre scener – hovedscenen Classic Rock, Prog Stage, og teltet Outlaw Country / Blues. Som High Voltage har også Ramblin Man Fair ypperlige fasiliteter, men minimalt av kø på de mange barene, toalettene og spisestedene.
Det er jaggu ikke få engelske band John Mitchell har jobbet med de siste 20 år. Han har spilt gitar i Arena, Frost*, Kino og med John Wetton, og er frontmann i It Bites – i tillegg til å ha produsert alt fra Touchstone til Vega. Nå er han ute med sitt første soloprosjekt, Lonely […]
Kategorier
Steve Rothery | The Ghosts Of Pripyat
Steve Rothery, mannen som i en mannsalder har traktert gitaren i Marillion, lanserer nå sitt første album under eget navn, mer enn tre tiår etter at bandet proklamerte «I’ve gone solo in the game» i teksten på «Script For A Jester’s Tear».
Kategorier
Steve Rothery Band | Live In Rome
Steve Rothery er kanskje mest kjent som gitaristen i Marillion. Nå har han da altså endelig begynt på sin solokarriere. For å forevige dette frem til han slipper sitt nye album har han sluppet en konsert i Roma over to disker.
Ingen kan vel klage på utvalget liveutgivelser, verken av den visuelle eller audielle sorten, som Marillion gjør tilgjengelig for sin trofaste fanskare? Dobbel-cd’en «A Sunday Night Above The Rain» dokumenterer tredje og siste kveld fra fjorårets MarillionWeekend i Nederland.
Kategorier
Marillion – henger med fansen
Etter 30 år i bransjen fortsetter Marillion ufortrødent å produsere kvalitetsmusikk som en særdeles hengiven tilhengerskare jafser nedpå som utsulta hunder – og i september kommer neste kapittel, «Sounds That Can’t Be Made». I sommer har de besøkt både Bergen og Oslo, og vi benyttet anledningen til en prat med bandets joviale og eminente gitarist Steve Rothery backstage på Rockefeller.
Kategorier
Marillion @ Rockefeller, Oslo
De siste par Oslokonsertene med Marillion har vært av varierende kvalitet, hovedsakelig på grunn av problemer med teknologien og lånt utstyr. De hadde dermed ei kjerring å reise da de var tilbake i landet, på en skandinavisk turne uten en ny skive i kofferten. Dette førte til en renheklet Best Of-setliste, til stor glede for fansen som da slapp å høre mange nye og middelmådige låter fra en skive som må promoteres, som ved de siste par besøkene.
Kategorier
Fish – Tilbake fra det mørke dypet
Derek W Dick, bedre kjent som Fish, har siden splitten med Marillion for over 20 år siden hatt en solokarriere med mange opp- og nedturer. Men aldri har karrieren hengt i en så tynn tråd som i de siste par årene, med en stemme som tidvis var helt borte og strupekreftspøkelset lusket i krokene.
Kategorier
Mick Pointer – fra Marillion til Arena
Mick Pointer er kanskje mest kjent som trommisen som startet Marillion, men som fikk fyken idet debutskiva, klassikeren «Script For A Jesters Tear» ble gitt ut. 12 år senere startet han Arena, og i oktober 2010 besøkte han Norge og John Dee med et lite stjernelag av progmusikere under navnet «Mick Pointer’s Marillion» for å fremføre hele […]
