Lørdag, 27.november 2021
Nå får vi betalt, nå kommer godene. Vi har vært låst inne og limt fast til youtube og andre tjenester der vi har drømt om å bevitne konserter og menge oss blant folk og høre spent mudring som vi gjorde før pandemi.
Før jeg visste hva korona var fikk jeg den store glede av å anmelde Fay Wildhagens «Border» og ikke minst intervjue henne (les det her, forresten!), og jeg visste at en konsertopplevelse med kvinnen kom til å være noe som man kommer til å huske.
Og riktig nok, da lyset på Sentrum Scene ble slokket og bandet gikk på var det starten på en drøy halvannen times konsert tett opp til innertier. Hun startet med «When I Let Go» som om mulig låt enda større enn på plata, og med et band som besto av strykere, blåsere og to slagverkere i tillegg til bass og gitar der alle spilte til toppkarakter var det en start som få andre kan vise til. En virkelig mektig start.
Et tett opptil fullt Sentrum Scene jublet på alle de rette stedene og var stille der det trengtes og bidro til en nydelig stemning kvelden igjennom. Det var tydelig at Oslofolket var klare for konsert, og jeg tipper at ingen av de tilstede var skuffet etter kveldens underholdning.
Etter en liten kunstpause midtveis dukket brått Fay med to strykere opp midt i blant publikum, noe som ikke la en demper på stemningen. Det var en konstant følelse av at vi alle var samlet på et stort vorspiel der Fay var det veldig naturlige midtpunkt. Og det selv når Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars ble med på scenen. Imponerende!
Det som jeg la mest merke til var at hun så ut som verdens mest selvsikre rockestjerne under låtene, men ble litt sjarmerende usikker da hun konverserte med publikum. Men hun fikk god respons, spesielt fra ei som holdt en egen samtale som Wildhagen høflig svarte på.
Hvordan ender man så en såpass god kveld med bravur? Da kan jeg tipse om en låt kun med Wildhagen og gitar før bandet kom inn og løfta kvelden fra 10 til 11. Det var så uvirkelig massivt og mektig at jeg nekter å tro at jeg var den eneste med gåsehud og tårer her. Man kunne se både sjef Wildhagen og band kose seg gløgg i hjel igjennom hele konserten, og når de i tillegg låt som en million dollars er mye gjort bare der. Legg til et låtmateriale som er få forunt så tenker jeg vi er i mål.
5/6 | Sven O. Skulbørstad