NORWAY ROCK MAGAZINE
I noen få dager, mellom 8. og 12. mai, har du muligheten til å se «Iron Maiden: Burning Ambition» på norske kinoer. Dette er en offisiell dokumentarfilm som Iron Maiden selv har gitt grønt lys for, selv om det er filmskaperne og regissør Malcolm Venville som har valgt ut hva som skal inkluderes og hva som skal utelates.
Situasjonen på planet Venom er ytterst kaotisk i 2026. Nu forventer man nærmest at Newcastles originale treenighet uavbrutt går i tottene på hverandre, og status per i dag er at Jeff «Mantas» Dunn og Anthony «Abaddon» Bray har lappet sammen innbyrdes animositet for å saksøke Conrad «Cronos» Lant.
Med “Light Of Day, Day Of Darkness” i 2001 ga Green Carnation oss en plate med én låt på én time. Ideen om en triologi ble født allerede da, men det er først nå bandet har vært klare for å gjennomføre et så omfattende prosjekt. «A Dark Poem – The Shores Of Melancholia» er første del av tre plater vi får servert det kommende året. Vokalist og komponist Kjetil Nordhus gir oss innblikk i seks kreative, men også utmattende år.
Kaasin så dagens lys i 2020, og slapp debutalbumet “Fired Up” året etter, ei plate som bekreftet at gitarist Jo Henning Kaasin er til å stole på også som låtskriver, for vi vet godt hva han er i stand til som gitarist, blant annet fra Come Taste The Band, og som bandmedlem hos artister som Joe Lynn Turner og Glenn Hughes.
Over ti år har gått siden Joe Lynn Turner sist gang spilte i Oslo. Og da er det skuffende at John Dee bare er halvfull, spesielt når setlista denne gang kan by på noe helt annet enn de foregående gangene.
Er du lei av å vente på nytt materiell fra Mercyful Fate eller King Diamond som aldri kommer? Demon Spell har ryggen din i mellomtiden.
Thomas Lindberg var en pioner i det svenske death metal-miljøet på 80-tallet. Han var inn i tapetrading og pushet vennene sine i Gøteborg til å starte band og ta del i denne spennende scenen. Da han bukket under for kreften 16.september 2025, kunne Metal Archives liste opp femti band som han har vært innom.
Til sitt andre soloalbum kaller Leprous-vokalist Solberg på selveste Kringkastingsorkesteret. «Vox Occulta» kultiverer det bombastisk kinematografiske, og blir således en helt annen historie enn lett famlende og kvalitetskuperte «16» fra 2023.
Hm, dette var en aldri så liten overraskelse fra selveste John Corabi. I en relativt voksen alder av 66 vintre har han gått helt tilbake til røttene, og på “New Day” slår han seg virkelig løs med en god blanding av klassisk rock, soul, blues og ikke minst sørstatsrock.
En ny progfestival i Oslo sier vi ikke nei takk til. Og når plakaten presenterer legendariske Gong som headliner, sammen med tre band plukket fra øverste hylle i den Norske progscenen – Actionfredag, Kosmodome og The Chronicles of Father Robin, da trenger vi ikke tenke oss om to ganger før vi tar turen inn til hovedstaden og opp til utestedet Ingensteds i Brenneriveien.
Det var smekk fullt i salen, med et tresifret antall tilreisende fra andre land, og sitrende forventning i luften før Zeromancer skulle gjøre sin første konsert på nesten syv år.
Australias beste band, akkurat nå, er på verdensturne. Dette er et band som til de grader har «gått gradene» – fra å være en kompisgjeng som ufravikelig har tro på det de holder på med, til at de «plutselig» ble skitgode sammen.
Album nummer ni fra det walisiske reggaemetal-bandet, og oppfølger til den enorme suksessen “Smile” fra 2023, som gikk helt til nummer to på den britiske albumlista, etterfulgt av en headline-konsert på Wembley Arena! “Smile” var også nummer én på undertegnedes liste over årets beste album. Takler de presset, eller skal alt rakne nå? Neida. You got this.
Album nummer tre fra dette engelske”metalcore”-bandet, og det første siden trommeslager Jamie Gowers tok sitt eget liv i 2024. Jamie var også i et forhold med bandets vokalist Charlie Rolfe, og dødsfallet har naturlig nok preget dette nye albumet på flere måter.
Det var med lettere skepsis jeg hevet øyebrynene da jeg leste at Crimson Glory skulle slippe ny plate. Tjuesju år er gått siden siste halvveis famlende forsøk på å følge opp mesterverkene fra slutten av 80-tallet. Klarer de det denne gang?
En fornyet Katatonia-konstellasjon tonesetter sommermånedene med et album gitt det lystige tittelblad «Nightmares As Extensions Of The Waking State». Skiva hefter for et diskografisk veiskille, som det første fonogram tilvirket etter at originalmedlem Anders Nyström retirerte.
Dette er i grunn ingen veldig gammel plate. Amphetamine Reptile ga ut denne i april i fjor, i begrenset opplag kun tilgjengelig i sin nettbutikk og på bandenes turnéer. Nå slenges det på et par låter til, og en reutgivelse er klar for de store massene.
I år som i fjor på Tons Of Rock vil Poppy beholde sin mystikk og ikke la noen ta bilder av henne, på godt eller vondt. Det gjorde derimot ingenting da oppvarmingene fanget mesteparten av stemningen uansett.
Oslo males som vanlig svart i påsken, og det som kan krype og gå samles for å feire alt som er mørkt i en ellers påsketom by. Årets utgave av Inferno byr på et hektisk program uten pusterom mellom konsertene, og det er umulig å få med seg alt – men i dette påskeegget er det uansett mer enn nok til alle.
Våre kjære sørlendinger har lovet oss et maraton med tre skiver i løpet av ett år, alle skrevet og innspilt samtidig. I september kom første del av den mørke poesien, et album som tross sin tittel, ga meg mye høstglede.
Halestorm released their sixth album “Everest” in August. Early in June, a few days before the band play Trondheim Rocks, we spoke to guitarist Joe Hottinger about the new record, how Lzzy Hale was a “terrible waitress”, supporting Iron Maiden, and getting to play at the Black Sabbath Birmingham gig this summer.
Philip Shouse er en forholdsvis ukjent streit amerikansk musiker som via den litt bisarre ruta Nashville-countryrock, Ace Frehley, Gene Simmons og Accept nå har blitt midlertidig bandleder i Sverige. Med seg har han gitarist Jesper Lindgren fra Velvet Insane, bassist Mats Rydström, og trommeslager Nicke Anderson.
Det er noen mønstre som brytes på Tulus sitt åttende album. Ikke minst høres det i lydbildet at bandet har prøvd et nytt studio.
Hellripper er et forunderlig enmannsband fra Skottland. James McBain, som er hjernen bak bandet og håndterer alt av instrumenter og vokal, har gått fra å spille infernalsk, svartmalt, speed metal med et sterkt punkpreg, til et lydbilde som er langt mer intrikat og melodiøst.
Guitar virtuoso Yngwie Malmsteen has released 22 solo albums in a career spanning 40 years. To celebrate his 40th anniversary, Yngwie has released “Tokyo Live”, recorded at Zepp DiverCity, Tokyo on May 11th, 2024, as part of his 40th Anniversary World Tour. He sat down with us to chat about the live album, earning his first Fender by painting his mother’s house, and keeping inspired.
Nokon gonger må ein berre lytte til musikk ein eigentleg ikkje plar høyra på, og nokon gonger smeller det så til de grader! Eg høyrde Blodsmak første gongen då dei spelte på Nidelven Bar Og Scene i Trondheim, og eg likte det eg høyrde, og når eg no vart beordra å anmelde utgjevelsen «TRE», var eg ikkje tung å be, for dette bandet burde ha vore større enn dei er i dag. Kjøyr stev!
Engelske FM har levert kvalitets-AOR i 40 år nå, og spilte sin mest intime intimkonsert på den lille klubben Herr Nilsen i Oslo foran et publikum på 120 fra hele Norge pluss en del langveisfarende fans.
Gitte kasus med gitarreim over skulderen legger seg laglig til for hugg omtrent bare ved å kare seg opp fra sengehalmen om morgenen.
Slayer har lagt opp. Megadeth er ute på farvelturné og har sluppet det som skal være deres siste plate. Med gjeninntredenen til Rob Dukes er enda en gammel gigant straks ute med nytt materiale. Blir det mer knusende thrash metal fra Exodus?
Det ble meldt om ankomst av UFO i Trondheim tirsdag kveld, og de som stilte seg opp for å bivåne hendelsen, fikk det de forventet seg, i form av en kar ikledt pelslue og flying V-gitar. Men først var det duket for en invasjon fra østlandet, før stjernekikkerne tok over.
American heavy metallers Tetrarch release their third album «The Ugly Side Of Me» in May 2025. Before release, we sat down with lead guitarist Diamond Rowe, to chat about the album, getting her own signature guitar and learning the instrument by playing Metallica’s “Master of Puppets” record.
Få ting er så forfriskende som fengende punkrock. Når Kirkenes-bandet Ondt Blod varsler ny utgivelse er det med løfter om nordnorsk jævelskap og samisk stolthet.
Bryan Ferry and Amelia Barratt’s new album «Loose Talk» is a conversation between two artists: a collaborative album of music by Bryan Ferry with spoken texts by Barratt. We sat down for a chat with Ferry to talk about the record, how he first got into music, and his memories of the auditions for Roxy Music. Did you know that Brian Eno was only meant to record the band playing, but ended up joining? Read on!
Vi var nok mange som trodde lokket ble lagt på Asia da John Wetton gikk bort i 2017, og trommis Carl Palmer ga seg i 2024, men ni år senere er aktiviteten i Asia-leiren høyere enn på mange år, med tre live-utgivelser og ny musikk, da med kun Geoff Downes igjen som eneste medlem fra originalbesetningen.
Ganske nøyaktig to år har gått siden brødrene Robinson kom med «Happiness Bastards», den første The Black Crowes-skiva på 15 år. Oppfølgeren «A Pound Of Feathers» er ifølge vokalist Chris Robinson laget på 8-10 dager, og etter å ha levd med skiva i noen uker, griper man seg i å tenke: «De burde ikke ha brukt noen uker til, da?»
Vagabond ansees av mange som et av landets mest oversette band, noe også tittelen på denne dokumentaren bærer preg av. Uttalelsen kommer fra bandets trommis, Steinar Krokstad.
Amerikanske Supersuckers spiller, etter nærmere 40 år i bransjen, fortsatt på klubber til svorne fans som ikke har mistet sansen for «The greatest rock’n roll band in the world». De kom sent i fjor ut med sin siste og tolvte skive «Liquor, Women, Drugs & Killing», hvor trioen denne gang har med en utenforstående produsent.
Jeg fikk forleden et spørsmål om jeg kunne tenkt meg å se et band jeg ikke var kjent med, på en scene jeg ikke hadde besøkt. Through the Canopy (TTC) skulle spille på Lager 11 på Sluppen. Det hørtes ut som en passende utfordring for en som har angst for å bli en satt gammel gubbe.
Following on from their 2023 album “Screamin’ At the Sky”, which was both a commercial and critical success, the Kentucky quartet release an EP of 7 tracks that once again blends significant hard rock energy with their signature Southern rock roots. Self-produced by the band, the songs were put together in Ben Wells’ home/basement studio setup and sound meaty, beaty, big and bouncy!
På sitt tiende album har sogndølene hentet inn nye inspirasjoner ispedd sin velkjente sognametal. Det er snart tre år siden første smakebit kom i form av «Flammen». Her føler jeg fokuset er mer på det velkjente, selv om det er hakket mer melodiøst og man legger merke til mer dominerende keyboard.
Duoen William Ernstsen og Tore André Helgemo har utgjort grunnpilarene i Stargazer i en årrekke, og har jobbet ufortrødent mot suksess. Nå er bandets tredje utgivelse på Mighty Music, “Stone Cold Creature” klar for å slippes løs, så vi tok igjen turen ned i gitarist Ernstsens studio for å høre hva fremtiden bringer for stjernekikkerne.
Det er ni år siden sist General Gribbsphiiser og hans medkarakterer fra de trønderske skoger ga ut plate. Alle de foregående albumene har bestått av massiv avantgarde musikk som krever mye av lytteren.
John Corabi har vært i Norge flere ganger de siste 15 år, men da på egen hånd med en kassegitar. Dette er første gang han er her med fullt band – og for et band han har samlet rundt seg!
Med «Naglet til Livet» debuterer norske Jordsjuk med et album inspirert av norsk ekstrem metal fra tidlig på 2000-tallet. En tid da riffene var stygge og banda hadde attitude.
Gluecifer, de selvtitulerte kongene av rock, er tilbake med ny skive og turne. Albumet «Same Drug, New High» har fått strålende kritikker og det var ryktet mange nye låter i deres settliste. Den første konserten på Sentrum Scene ble raskt utsolgt, og ekstrakonsert ble satt opp kvelden før. Salen ble raskt fylt opp og det var vel omtrent utsolgt denne torsdagskvelden.
Hm, dette må jeg si var en særdeles positiv overraskelse. Supergruppa Black Swan, bestående av Robin McAuley, Jeff Pilson, Reb Beach og Matt Starr er tilbake med et realt smell. På bandets tredje skive har de virkelig klart å treffe blink.
På sin femte fullengder tar Pil & Bue et uventet og modig grep. Den eksplosive duoen trekker pusten, tar to skritt tilbake og bykser åtte frem.
White Lion var et av de store bandene på 80-tallet, men i 1992 var festen over. Men for vokalist og frontfigur Mike Tramp fortsatte musikken og han har holdt det gående som soloartist.
Sentrum Scene var fylt til randen under det man kanskje kan tenke seg at var en deathcore fan’s drøm av en kveld. Publikum hadde hatt billetter for å se Humanity’s Last Breath, Shadow Of Intent, Whitechapel og sist men ikke minst Lorna Shore i over et halvt år, så man vil jo håpe ventetiden var verdt det.
Det er gått ti år siden forrige plate fra Karmøybandet. Og nok en gang tar jeg meg selv i å bli overrasket over brutalitet og hardhet. Ja, vi snakker female fronted metal, men det er noen år siden det var ensbetydende med goth- eller symfonisk metal.
Så er omsider Rozario klare med oppfølgeren til sin kraftfulle debut “To The Gods We Swear”, og denne gangen sparer de heller ikke på kruttet og har titulert sin nye skive “Northern Crusaders”. Da skjønner du hva du har i vente. Men hvordan låter så dette? Er det en flau bris eller sterk orkan korsfarerne har klart å koke sammen på “kjøkkenet” til Trond Holter (produsent også på denne skiva).
Selv om det gjerne finnes et mønster i det, så virker det ofte litt tilfeldig hva det er som får deg til å sjekke ut en ny plate. Sylosis har ikke tidligere klart å friste meg på noen som helst måte, men når de annonserer Oslo-konsert, og det nyeste plateomslaget minner meg om Barclay James Harvest “Face to Face” fra 1987, så blir jeg nysgjerrig.
Jeg husker det å blande rap og metal ikke sto øverst på min ønskeliste da Clawfinger debuterte i 1993. Samtidig var det noe med soundet og gitarriffene som gjorde at jeg innerst inne likte det.
Kun noen måneder etter de nedsablet Vampire Stage på Tons Of Rock som en av festivalens beste opplevelser slipper de nytt album, den møysommelig titulerte “I Feel The Everblack Festering Within Me”. Dette ville vi høre mer om, så vi fikk gitarist og låtskriver Adam De Micco på Zoomen for en meget trivelig prat over en kaffekopp.
Lørdag kveld var det klart for Powerhouse-konseptet på Byscenen i Trondheim. På plakaten sto Tiamat, The Third And The Mortal, Threshold og Iotunn. Og inn lusket naturligvis vi. En liten rapport om kvelden kan leses i det følgende.
En variert fredagskveld med to svenske orkestre; ett forholdsvis jordnært og folkelig fra det høye nord, og ett fra det ytterste ytre rom, en galakse langt, langt av sted, nærmere bestemt Jönköping.
Keyboardist-guru Steve Porcaro har jobbet med de største navnene i musikken i flere tiår, men har ikke gitt ut mer enn ett solo-album (“Someday / Somehow”, 2016), før oppfølgeren “That Very Day” som kom i oktober 2025. Vi måtte selvfølgelig Zoome litt med den tidligere Toto-keyboardisten for å høre om plata, og hva som skjer framover.
Det er ikke første gang en konsert med Paradise Lost er flyttet fra John Dee til Rockefeller. Og det er kun få billetter igjen når engelskmennene besøker hovedstaden for å promotere sitt seneste verk «Ascension».
Det svenske post-hardcore bandet klarte å fylle John Dee ganske så til randen i går, ikke så rart da bandet ikke ga stor lyd fra seg på ti år før i fjor – da de ga ut sitt femte studioalbum “Blood Covenant”.
Paradise Lost er en instituasjon innen engelsk death/doom metal, riktignok med noen krumspring på veien. «Ascension» omhandler streben etter noe bedre. Det gjelder kanskje ikke bandet spesifikt, men de har likevel lykkes med sitt syttende album.
Engelske Francis Rossi (76) er best kjent som grunnlegger av Status Quo. Han har hatt en over 60 år lang karriere som låtskriver og musiker. Dette er hans femte soloalbum og består av 14 låter, hvorav halvparten er skrevet med gitaristen Hiran Ilangantilike. Plata er produsert av Rossi og Andy Brook, som også har bidratt på skrivinga av tre låter. Ifølge Rossi selv var ikke dette et planlagt album, men kom til i studio etter hvert.
Norges black metal-konger er i ferd med å legge bak seg en storslagen feiring av sine første førti år, og det er på tide å ta fatt på de neste. Det gjøres med bandets syvende fullengder, «Liturgy Of Death».
Når jeg kun skal dekke mainacts på de vanlige konsertlokalene pleier jeg alltid å dukke opp rett før 21:00, og det går alltid bra – helt frem til Sleggefett. De hadde nemlig allerede holdt på en liten stund da jeg arriverte John Dee til vanlig tid. Stor var da overraskelsen da de ga seg allerede en halvtime senere, så det var egentlig litt kort for å få et fullt inntrykk av konserten.
Det føles nesten litt kriminelt å anmelde noe som strekker seg så nærme det kan pop, men fortsatt bli elsket av rockere, punkere og ikke minst emoene. All Time Low tok med seg Mayday Parade og oss på noe som endte opp med å være en nostalgisk reise tilbake til emofasen man hadde på 2000-tallet.
Svenske Thundermother startet opp av Filippa Nässil og Moa Munoz i Växjö i 2009. De har turnert med store band som Scorpions, Kiss og D-A-D. Bandet har utgitt seks album fra deres første “Rock’N’Roll Disaster” (2014) til deres siste «Dirty & Divine» som kom ut i februar 2025. Thundermother har i sommer spilt på en rekke festivaler i Europa og var i oktober på en turné som stopptr opp i Oslo og John Dee. Vi tok derfor en prat med bandets grunnlegger og eneste gjenværende medlem fra starten, gitarist og låtskriver Filippa Nässil.
Fyr opp en feit rullings med eventyrblanding, for her kommer et rykende ferskt album med progressiv eventyrrock fra en gjeng Oslo-aktuelle svensker.
Legendene av Teutonisk thrash lever i beste velgående; der 2025 kunne by på nye, solide utgivelser fra både Destruction og Sodom, starter 2026 med et brak fra Mille Petrozza og resten av gjengen i Kreator.
De svenske hårdrockshjältarna i Eclipse har stadig fått flere tilhengere her i Norge, noe som førte til en norsk miniturné med Byscenen i Trondheim på fredag, før de lørdagskvelden inntok Vulkan Arena i Oslo.
Vokalist og låtskriver Robert Eidevik fra Bergen, startet sammen med andre musikere Hjerteslag i 2011. Debutalbumet «Møhlenpris» kom i 2015 til gode kritikker etterfulgt av to sterke album. Bandet kjennetegnes av sterke tekster på norsk og musikken er melodisk og lett støyende postpunk. Etter et oppbrudd i 2021 og rettstvist om hvem som skulle ta bandnavnet videre, fikk til slutt Eidevik rett til å bruke Hjerteslag videre. De tidligere medlemmene startet bandet Kristi Brud. Etter re-starten har bandet nå gitt ut tre album, hvor det seneste «Vi har kommet for å stjele dine barn» nylig ble sluppet.
Så har vi kommet til Megadeths svanesang. I hvert fall når det kommer til studioskiver. Bandet legger ut på en avskjedsturné som vil vare over flere år, og jeg kan lett tenke meg den blir dokumentert i alskens formater.
Gluecifer er endelig tilbake med ny skive hele 22 år siden siste album «Automatic Thrill» (2004). Bandet ble oppløst i 2005, men kom sammen igjen i 2018 og har siden spilt live både med egne konserter og på festivaler. Denne utgivelsen markerer dermed en ny fase for bandet, som siden oppstarten i 1995 har hatt en sentral rolle i norsk rockehistorie.
I forbindelse med at Megadeth slipper sin avskjedsskive den 23. januar, blir det kvelden før vist en dokumentarfilm på kinoer i 35 land verden over, som skal fungere som en forhåndslytt på den nye skiva. Filmen har en spilletid på 1 time og 49 minutter, inkludert alle elleve låtene på skiva. Men som dokumentar er […]
Gitaristen Phil X er på ingen måte noen superstjerne som blir gjenkjent og overfalt av fans på gata, selv om han i tolv år har spilt gitar i ett av verdens største band, Bon Jovi, siden Richie Sambora sluttet å dukke opp på konsertene. Men han har en lang og interessant karriere bak seg, og har spilt konserter og på skiver med store navn som Triumph, Aldo Nova, Tommy Lee, Rob Zombie, Halestorm, Kelly Clarkson, Chris Cornell og Alice Cooper. Og han har omsider fått ut fingeren og gitt ut debutskiva med sitt eget band, Phil X & The Drills. Vi fikk den sympatiske canadieren på Zoom-skjermen fra sin nye hjemby Los Angeles.
På sitt fjortende album får vi enda en ny side av Oslobandet. De seneste skivers ganske så ordinære låtstruktur og poplåter er byttet ut med et mer drømmende ambient landskap. Hovedsaklig instrumentalt, med bruk av snakk og stemmer som en effekt.
Nok en gang har vi kommet til enden av året, og tradisjonen tro har våre skribenter satt opp en Topp 10-liste av sine favorittskiver utgitt i år, som vi igjen har smeltet sammen for å kåre Årets Skive 2025.
29. desember viser NRK den årlige seansen Rockheim Hall Of Fame, der norske artister som har gjort seg bemerket og satt spor i norsk musikkhistorie blir gjort ære på. Denne gangen var det Turbonegro, Madrugada og Åse Kleveland som fikk æren av å innlemmes i Norges svar på Rock And Roll Hall Of Fame.
En seig og tung vinterkveld i Tigerstaden vralter man inn på Rockefeller. Og seigere og tyngre skulle det bli.
Det blir en grom lørdagskveld når de svenske mestrene returnerer til Oslo for å avslutte sin omfattende jubileumsturné “40 Years of Doom”.
Veteranvokalisten Graham Bonnet fikk sin første hit helt tilbake i 1968, men han er fortsatt aktiv – og her kommer nok en liveskive fra den tidligere Rainbow-vokalisten.
Soulseller Blood Red Throne ringer julen inn med sitt tolvte album, som har en tittel jeg ikke klarer å finne noe annet sted enn i sammenheng med sørlendingene. Vi skal ikke lenger tilbake enn til desemberutgaven av samme publikasjon i 2023 for å finne min begeistring over forrige plate, ”Nonagon”. Og nok en gang rådigger […]
Viagra Boys har gjort karriere på satiriske tekster, scenetilstedeværelse og fengende riff. Tidligere i år slapp det svenske bandet albumet «viagr aboys», et album ledet an av singlene «Man Made of Meat», «Uno II» og «Bog Body». I starten av desember inntok de Oslo og spilte opp.
Selvfinansiert Det er blitt halvannet år siden jeg ga debut-EP-en til denne mørke kvintetten god omtale her i magasinet. Gammelt Peaceville og Shape Of Despair brukte jeg som referanser den gangen. Også denne gangen får vi fire låter, som er jevnt over litt lengre enn på ”A Ritual Of Doom”. Fremdeles vil fans av doom/death […]
De skal gjøre sin første konsert på femten år. Hvor mye kan vi glede oss? Er bandet motivert? Har de øvd? Har de blitt gamle? Har publikum blitt enda eldre? Hvor høyt kan vi driste oss til å skru opp forventningene? Hele veien opp til elleve?
Season Of Mist Det er tretti år siden belgiernes første plate kom ut, og ingen av medlemmene som spilte på den er med på ”Ashspawn”, som er den tolvte i rekken. Dette er et band jeg aldri synes har kommet seg over et helt ok nivå. Det har vært noe småkult underveis, men genistrekene er […]
Terratur Possession Dette norsk/italienske bandet gjestet ved årsskiftet Orgivm Satanicvm i Oslo til god respons. Som julegave i år får vi duoens andre fullengder. Jeg liker den mørke produksjonen, og på første låta «Holy Blood» går tankene mine til Blasphemy. Ikke at det er like intenst og kaotisk, men det er noe med energien. Nå […]
Litt harry, middels kaotisk, ekstremt god stemning er kanskje den beste oppsummeringen på gårsdagens konsert med Killswitch Engage på Sentrum Scene. Ett år etter deres release av albumet “The End of Heartache” fikk vi høre en god line-up med litt av det nye, men fortsatt mye av det gamle bandet har å by på.
Jeg frekventerer aldri på førjulskonserter, jeg frekventerer også sjeldent på kirkelige arrangementer med mindre det er bryllup eller begravelser. Men da Gåte inviterer til en akustisk førjulsmesse akkompagnert av koret Artemis i Kulturkirken Jakob stiller man opp. Her var det enorme forventninger i forkant, og det var en uvirkelig høy list bandet måtte levere i forhold til tidligere opplevelser man har hatt med de i forkant.
Season Of Mist Det er nå jeg burde vært passe ovenpå og sagt les min anmeldelse av konserten fra Parkteatret 20.11.2021 på Norway Rock Magazine sin nettside, og latt det være anmeldelsen av denne plata. (Og her er den!) Og strengt tatt er det kanskje ikke mye mer å tilføye heller. Verden hadde åpnet opp […]
Ghost har hatt en jevnt stigende kurve helt siden debutskiva for 15 år siden, men særlig siden «Meliora» fra 2015 har pilen pekt rett oppover, populariteten har tatt dem fra Rockefeller til toppen av plakaten på Tons of Rock og et utsolgt Oslo Spektrum lang tid i forveien. Nå er sjetteskiva «Skeleta» klar, og vi fikk Papa Perpetua himself, også kjent som Tobias Forge, på Zoom-skjermen for en oppdatering både om nyskiva, fjorårets kinofilm «Rite Here Rite Now», mobilforbud og fremtidsplanene.
Trenger vi virkelig enda en live-skive fra Dream Theater? Fjoråret markerte to store begivenheter i Dream Theater-familien: førti år som band og ikke minst den hjemvendte sønnen Mike Portnoy som endelig var tilbake i trommestolen på scenen (han var offisielt tilbake som medlem i oktober 2023).
Honningbarna spilte sin andre konsert på Rockefeller denne helga. Ryktene gikk om et sterkt anslag kvelden før, og vi var spente på om oppfølgingen sto til forventningene.
I år er det 40 år siden Stockholmarna i Treat platedebuterte, og veldig ofte er et band på dette stadiet av sin karriere på autopilot, blottet for energi og kreativitet. Men ikke Treat. De har vært levert mye bedre skiver siden gjenforeningen enn de gjorde på 80-tallet.
Søndag er alltid en god dag for konsert, og denne søndagen skulle vi ikke bare få gleden av ett band – men fire timer med konserter delt på fire band.
Fredag 14. november 2025 Det var ikke langt unna smekkfullt da undertegnede ankom Havet i Trondheim for å se Leprous fredag kveld. Det vitner om at god smak og kunnskaper om musikk fortsatt finnes, og at folk har begynt å få seg selv ut av huset igjen her til lands. Leprous gjorde anslag med «Silently […]
Bay Area-thrasherne slipper i år sitt fjortende studioalbum (hvis vi tar med «First Strike Is Deadly»), og jeg lar meg fascinere over evnen til å tenke nytt og låte sultent 40 år ut i karrieren.
På senhøsten i 2023 ble det sluppet et album som gjorde et umiddelbart og sjeldent sterkt inntrykk på meg. Kristi Brud’s debutplate “Alt er Nytt”. Den traff meg i mellomgulvet med sin mørke post punk estetikk som tok meg tilbake til Raga Rockers høyeste tinder og ungdomstidens dysterhet. Den plata snakket til meg.
Denne totimers dokumentaren følger Ozzy Osbourne i de siste fire årene av hans liv – etter fallet som ødela nakken hans i 2018, og helt frem til avskjedskonserten og begravelsen i juli 2025.
Svenske Arch Enemy har vært et lokomotiv innen ekstrem metal, eller melodiøs death metal om du vil, i snart en mannsalder. Gjengen med utspring fra Halmstads gater har med høvdingen selv i spissen, Michael Amott, oppnådd en enorm popularitet. Amott som mange også kjenner igjen fra Carcass og Spiritual Beggars er kjent for å levere svidde riff og gnistrende soloer, og vi tok en prat med gitarist og en av grunnleggerne av bandet i forbindelse med bandets siste album “Blood Dynasty”, det tolvte i rekka.
Arrangøren Live Wire Concerts hadde satt sammen en historisk kveld for alle Motörhead-fans. Miss Lead fra Jessheim, med Tove (ex TinDrum) i spissen, åpnet kvelden med et re-union-show, 40 år etter at de turnerte med Motörhead i Norge i 1985. Tributebandet Jernhånd hadde fått med seg celebre gjester i form av original trommeslageren fra oppstarten av Motorhead i 1975 – Lucas Fox og Bömbers gitaristen Tore Bratseth.
Agnostic Front skal ha mye av skylda for begrepet New York Hardcore. Og like mye skyld i crossoversjangeren. Fire år etter starten i 1980 fikk vi debuten og skiver har kommet jevnt og trutt etter det.