NORWAY ROCK MAGAZINE
En ny progfestival i Oslo sier vi ikke nei takk til. Og når plakaten presenterer legendariske Gong som headliner, sammen med tre band plukket fra øverste hylle i den Norske progscenen – Actionfredag, Kosmodome og The Chronicles of Father Robin, da trenger vi ikke tenke oss om to ganger før vi tar turen inn til hovedstaden og opp til utestedet Ingensteds i Brenneriveien.
Det var smekk fullt i salen, med et tresifret antall tilreisende fra andre land, og sitrende forventning i luften før Zeromancer skulle gjøre sin første konsert på nesten syv år.
Australias beste band, akkurat nå, er på verdensturne. Dette er et band som til de grader har «gått gradene» – fra å være en kompisgjeng som ufravikelig har tro på det de holder på med, til at de «plutselig» ble skitgode sammen.
Album nummer ni fra det walisiske reggaemetal-bandet, og oppfølger til den enorme suksessen “Smile” fra 2023, som gikk helt til nummer to på den britiske albumlista, etterfulgt av en headline-konsert på Wembley Arena! “Smile” var også nummer én på undertegnedes liste over årets beste album. Takler de presset, eller skal alt rakne nå? Neida. You got this.
Album nummer tre fra dette engelske”metalcore”-bandet, og det første siden trommeslager Jamie Gowers tok sitt eget liv i 2024. Jamie var også i et forhold med bandets vokalist Charlie Rolfe, og dødsfallet har naturlig nok preget dette nye albumet på flere måter.
Det var med lettere skepsis jeg hevet øyebrynene da jeg leste at Crimson Glory skulle slippe ny plate. Tjuesju år er gått siden siste halvveis famlende forsøk på å følge opp mesterverkene fra slutten av 80-tallet. Klarer de det denne gang?
En fornyet Katatonia-konstellasjon tonesetter sommermånedene med et album gitt det lystige tittelblad «Nightmares As Extensions Of The Waking State». Skiva hefter for et diskografisk veiskille, som det første fonogram tilvirket etter at originalmedlem Anders Nyström retirerte.
Fans of TesseracT, Caligula’s Horse, Rishloo, Haken, Mastodon, Kingcrow, and even Rival Sons (no pun intended) will likely enjoy this record.
Dette er i grunn ingen veldig gammel plate. Amphetamine Reptile ga ut denne i april i fjor, i begrenset opplag kun tilgjengelig i sin nettbutikk og på bandenes turnéer. Nå slenges det på et par låter til, og en reutgivelse er klar for de store massene.
I år som i fjor på Tons Of Rock vil Poppy beholde sin mystikk og ikke la noen ta bilder av henne, på godt eller vondt. Det gjorde derimot ingenting da oppvarmingene fanget mesteparten av stemningen uansett.
Oslo males som vanlig svart i påsken, og det som kan krype og gå samles for å feire alt som er mørkt i en ellers påsketom by. Årets utgave av Inferno byr på et hektisk program uten pusterom mellom konsertene, og det er umulig å få med seg alt – men i dette påskeegget er det uansett mer enn nok til alle.
Våre kjære sørlendinger har lovet oss et maraton med tre skiver i løpet av ett år, alle skrevet og innspilt samtidig. I september kom første del av den mørke poesien, et album som tross sin tittel, ga meg mye høstglede.
Halestorm released their sixth album “Everest” in August. Early in June, a few days before the band play Trondheim Rocks, we spoke to guitarist Joe Hottinger about the new record, how Lzzy Hale was a “terrible waitress”, supporting Iron Maiden, and getting to play at the Black Sabbath Birmingham gig this summer.
Philip Shouse er en forholdsvis ukjent streit amerikansk musiker som via den litt bisarre ruta Nashville-countryrock, Ace Frehley, Gene Simmons og Accept nå har blitt midlertidig bandleder i Sverige. Med seg har han gitarist Jesper Lindgren fra Velvet Insane, bassist Mats Rydström, og trommeslager Nicke Anderson.
Det er noen mønstre som brytes på Tulus sitt åttende album. Ikke minst høres det i lydbildet at bandet har prøvd et nytt studio.
Hellripper er et forunderlig enmannsband fra Skottland. James McBain, som er hjernen bak bandet og håndterer alt av instrumenter og vokal, har gått fra å spille infernalsk, svartmalt, speed metal med et sterkt punkpreg, til et lydbilde som er langt mer intrikat og melodiøst.
Det er barbarisk, skjørt, teknisk yppalt, operette-teatralsk, stygt og smellvakkert på én gang. I så måte etableres en viss estetisk motsvarighet til Madder Mortem.
Guitar virtuoso Yngwie Malmsteen has released 22 solo albums in a career spanning 40 years. To celebrate his 40th anniversary, Yngwie has released “Tokyo Live”, recorded at Zepp DiverCity, Tokyo on May 11th, 2024, as part of his 40th Anniversary World Tour. He sat down with us to chat about the live album, earning his first Fender by painting his mother’s house, and keeping inspired.
Fonogrammets fremste egenskap hviler på Gramms umåtelige stemmeprakt og -kapasitet.
Nokon gonger må ein berre lytte til musikk ein eigentleg ikkje plar høyra på, og nokon gonger smeller det så til de grader! Eg høyrde Blodsmak første gongen då dei spelte på Nidelven Bar Og Scene i Trondheim, og eg likte det eg høyrde, og når eg no vart beordra å anmelde utgjevelsen «TRE», var eg ikkje tung å be, for dette bandet burde ha vore større enn dei er i dag. Kjøyr stev!
Engelske FM har levert kvalitets-AOR i 40 år nå, og spilte sin mest intime intimkonsert på den lille klubben Herr Nilsen i Oslo foran et publikum på 120 fra hele Norge pluss en del langveisfarende fans.
Neil Hannon and his friends brought their curious mixture of musical panache and sardonic wit to the Kulturkirken, the atmosphere amplified by the bustling audience that filled the place
Gitte kasus med gitarreim over skulderen legger seg laglig til for hugg omtrent bare ved å kare seg opp fra sengehalmen om morgenen.
Slayer har lagt opp. Megadeth er ute på farvelturné og har sluppet det som skal være deres siste plate. Med gjeninntredenen til Rob Dukes er enda en gammel gigant straks ute med nytt materiale. Blir det mer knusende thrash metal fra Exodus?
Det ble meldt om ankomst av UFO i Trondheim tirsdag kveld, og de som stilte seg opp for å bivåne hendelsen, fikk det de forventet seg, i form av en kar ikledt pelslue og flying V-gitar. Men først var det duket for en invasjon fra østlandet, før stjernekikkerne tok over.
American heavy metallers Tetrarch release their third album «The Ugly Side Of Me» in May 2025. Before release, we sat down with lead guitarist Diamond Rowe, to chat about the album, getting her own signature guitar and learning the instrument by playing Metallica’s “Master of Puppets” record.
Få ting er så forfriskende som fengende punkrock. Når Kirkenes-bandet Ondt Blod varsler ny utgivelse er det med løfter om nordnorsk jævelskap og samisk stolthet.
Bryan Ferry and Amelia Barratt’s new album «Loose Talk» is a conversation between two artists: a collaborative album of music by Bryan Ferry with spoken texts by Barratt. We sat down for a chat with Ferry to talk about the record, how he first got into music, and his memories of the auditions for Roxy Music. Did you know that Brian Eno was only meant to record the band playing, but ended up joining? Read on!
Vi var nok mange som trodde lokket ble lagt på Asia da John Wetton gikk bort i 2017, og trommis Carl Palmer ga seg i 2024, men ni år senere er aktiviteten i Asia-leiren høyere enn på mange år, med tre live-utgivelser og ny musikk, da med kun Geoff Downes igjen som eneste medlem fra originalbesetningen.
Ganske nøyaktig to år har gått siden brødrene Robinson kom med «Happiness Bastards», den første The Black Crowes-skiva på 15 år. Oppfølgeren «A Pound Of Feathers» er ifølge vokalist Chris Robinson laget på 8-10 dager, og etter å ha levd med skiva i noen uker, griper man seg i å tenke: «De burde ikke ha brukt noen uker til, da?»
Would you dance at the end of the world? If this was the soundtrack, I would. Flamboyant and entertaining, Major Parkinson have delivered a wild, decadent art-pop-rock spectacle that proves the apocalypse can be strangely joyous.
Vagabond ansees av mange som et av landets mest oversette band, noe også tittelen på denne dokumentaren bærer preg av. Uttalelsen kommer fra bandets trommis, Steinar Krokstad.
We spoke with Robin Trower about his latest record and how he once “rudely” picked up one of Jethro Tull’s spare guitars at a sound check and discovered the “human voice” of a Strat.
Amerikanske Supersuckers spiller, etter nærmere 40 år i bransjen, fortsatt på klubber til svorne fans som ikke har mistet sansen for «The greatest rock’n roll band in the world». De kom sent i fjor ut med sin siste og tolvte skive «Liquor, Women, Drugs & Killing», hvor trioen denne gang har med en utenforstående produsent.
Jeg fikk forleden et spørsmål om jeg kunne tenkt meg å se et band jeg ikke var kjent med, på en scene jeg ikke hadde besøkt. Through the Canopy (TTC) skulle spille på Lager 11 på Sluppen. Det hørtes ut som en passende utfordring for en som har angst for å bli en satt gammel gubbe.
Following on from their 2023 album “Screamin’ At the Sky”, which was both a commercial and critical success, the Kentucky quartet release an EP of 7 tracks that once again blends significant hard rock energy with their signature Southern rock roots. Self-produced by the band, the songs were put together in Ben Wells’ home/basement studio setup and sound meaty, beaty, big and bouncy!
På sitt tiende album har sogndølene hentet inn nye inspirasjoner ispedd sin velkjente sognametal. Det er snart tre år siden første smakebit kom i form av «Flammen». Her føler jeg fokuset er mer på det velkjente, selv om det er hakket mer melodiøst og man legger merke til mer dominerende keyboard.
Duoen William Ernstsen og Tore André Helgemo har utgjort grunnpilarene i Stargazer i en årrekke, og har jobbet ufortrødent mot suksess. Nå er bandets tredje utgivelse på Mighty Music, “Stone Cold Creature” klar for å slippes løs, så vi tok igjen turen ned i gitarist Ernstsens studio for å høre hva fremtiden bringer for stjernekikkerne.
Jinjer, a Ukrainian band that we at Norway Rock have seen rise from support at Rockefeller, to a tent and then the second stage at Tons of Rock, and now to a sold out Sentrum Scene, are still touring their Duél album from this time in 2025.
Det er ni år siden sist General Gribbsphiiser og hans medkarakterer fra de trønderske skoger ga ut plate. Alle de foregående albumene har bestått av massiv avantgarde musikk som krever mye av lytteren.
John Corabi har vært i Norge flere ganger de siste 15 år, men da på egen hånd med en kassegitar. Dette er første gang han er her med fullt band – og for et band han har samlet rundt seg!
Med «Naglet til Livet» debuterer norske Jordsjuk med et album inspirert av norsk ekstrem metal fra tidlig på 2000-tallet. En tid da riffene var stygge og banda hadde attitude.
Gluecifer, de selvtitulerte kongene av rock, er tilbake med ny skive og turne. Albumet «Same Drug, New High» har fått strålende kritikker og det var ryktet mange nye låter i deres settliste. Den første konserten på Sentrum Scene ble raskt utsolgt, og ekstrakonsert ble satt opp kvelden før. Salen ble raskt fylt opp og det var vel omtrent utsolgt denne torsdagskvelden.
Hm, dette må jeg si var en særdeles positiv overraskelse. Supergruppa Black Swan, bestående av Robin McAuley, Jeff Pilson, Reb Beach og Matt Starr er tilbake med et realt smell. På bandets tredje skive har de virkelig klart å treffe blink.
På sin femte fullengder tar Pil & Bue et uventet og modig grep. Den eksplosive duoen trekker pusten, tar to skritt tilbake og bykser åtte frem.
We sat down with Olav L Mjelva for a chat about the record, “Andvake”, which means “Awakened Soul” in Old Norse and has been nominated for a Spellemann. (Lykke til fra oss, Olav!)
White Lion var et av de store bandene på 80-tallet, men i 1992 var festen over. Men for vokalist og frontfigur Mike Tramp fortsatte musikken og han har holdt det gående som soloartist.
Biffy Clyro, a force of nature live, delivered a visceral mix of grit, melody, rhythm and raw emotion, giving Oslo one of the most memorable rock shows of the year.
Sentrum Scene var fylt til randen under det man kanskje kan tenke seg at var en deathcore fan’s drøm av en kveld. Publikum hadde hatt billetter for å se Humanity’s Last Breath, Shadow Of Intent, Whitechapel og sist men ikke minst Lorna Shore i over et halvt år, så man vil jo håpe ventetiden var verdt det.
Det er gått ti år siden forrige plate fra Karmøybandet. Og nok en gang tar jeg meg selv i å bli overrasket over brutalitet og hardhet. Ja, vi snakker female fronted metal, men det er noen år siden det var ensbetydende med goth- eller symfonisk metal.
Så er omsider Rozario klare med oppfølgeren til sin kraftfulle debut “To The Gods We Swear”, og denne gangen sparer de heller ikke på kruttet og har titulert sin nye skive “Northern Crusaders”. Da skjønner du hva du har i vente. Men hvordan låter så dette? Er det en flau bris eller sterk orkan korsfarerne har klart å koke sammen på “kjøkkenet” til Trond Holter (produsent også på denne skiva).
Selv om det gjerne finnes et mønster i det, så virker det ofte litt tilfeldig hva det er som får deg til å sjekke ut en ny plate. Sylosis har ikke tidligere klart å friste meg på noen som helst måte, men når de annonserer Oslo-konsert, og det nyeste plateomslaget minner meg om Barclay James Harvest “Face to Face” fra 1987, så blir jeg nysgjerrig.
Jeg husker det å blande rap og metal ikke sto øverst på min ønskeliste da Clawfinger debuterte i 1993. Samtidig var det noe med soundet og gitarriffene som gjorde at jeg innerst inne likte det.
Kun noen måneder etter de nedsablet Vampire Stage på Tons Of Rock som en av festivalens beste opplevelser slipper de nytt album, den møysommelig titulerte “I Feel The Everblack Festering Within Me”. Dette ville vi høre mer om, så vi fikk gitarist og låtskriver Adam De Micco på Zoomen for en meget trivelig prat over en kaffekopp.
Classic garage rock ’n’ roll containing a mix of stompers and thoughtful mid-tempo cuts. No overproduction, no frills, just attitude and swagger, melody and punch.
Lørdag kveld var det klart for Powerhouse-konseptet på Byscenen i Trondheim. På plakaten sto Tiamat, The Third And The Mortal, Threshold og Iotunn. Og inn lusket naturligvis vi. En liten rapport om kvelden kan leses i det følgende.
En variert fredagskveld med to svenske orkestre; ett forholdsvis jordnært og folkelig fra det høye nord, og ett fra det ytterste ytre rom, en galakse langt, langt av sted, nærmere bestemt Jönköping.
Keyboardist-guru Steve Porcaro har jobbet med de største navnene i musikken i flere tiår, men har ikke gitt ut mer enn ett solo-album (“Someday / Somehow”, 2016), før oppfølgeren “That Very Day” som kom i oktober 2025. Vi måtte selvfølgelig Zoome litt med den tidligere Toto-keyboardisten for å høre om plata, og hva som skjer framover.
Det er ikke første gang en konsert med Paradise Lost er flyttet fra John Dee til Rockefeller. Og det er kun få billetter igjen når engelskmennene besøker hovedstaden for å promotere sitt seneste verk «Ascension».
Australske Airbourne slapp sitt første album «Runnin’ Wild» i 2007 og har oppover årene gjestet Norge flere ganger. Sist vi så dem her i landet var på Tons of Rock og Trondheim Rocks i 2023. De nå ute på turne for å promotere sitt nyeste, men ennå ikke utgitte, sjette studioalbum trolig kalt «Gutsy». Med seg på turneen har brødrene Joel (vokalist og gitarist) og Ryan O’Keeffe (trommer) med seg langvarig medlem Justin Street på bass og det ferske medlemmet Brett Tyrell på rytmegitar.
Det svenske post-hardcore bandet klarte å fylle John Dee ganske så til randen i går, ikke så rart da bandet ikke ga stor lyd fra seg på ti år før i fjor – da de ga ut sitt femte studioalbum “Blood Covenant”.
Jeg har vært så heldig å få være med på nesten hele reisen til Avatar, helt fra jeg tilfeldigvis hørte de for temmelig nøyaktig ti år siden, fra konserter på John Dee, et par nedsablinger på Tons Of Rock – både i Halden og på Ekeberg, til utsolgt konsert på Rockefeller og nå da Sentrum Scene.
Paradise Lost er en instituasjon innen engelsk death/doom metal, riktignok med noen krumspring på veien. «Ascension» omhandler streben etter noe bedre. Det gjelder kanskje ikke bandet spesifikt, men de har likevel lykkes med sitt syttende album.
Engelske Francis Rossi (76) er best kjent som grunnlegger av Status Quo. Han har hatt en over 60 år lang karriere som låtskriver og musiker. Dette er hans femte soloalbum og består av 14 låter, hvorav halvparten er skrevet med gitaristen Hiran Ilangantilike. Plata er produsert av Rossi og Andy Brook, som også har bidratt på skrivinga av tre låter. Ifølge Rossi selv var ikke dette et planlagt album, men kom til i studio etter hvert.
Norges black metal-konger er i ferd med å legge bak seg en storslagen feiring av sine første førti år, og det er på tide å ta fatt på de neste. Det gjøres med bandets syvende fullengder, «Liturgy Of Death».
Når jeg kun skal dekke mainacts på de vanlige konsertlokalene pleier jeg alltid å dukke opp rett før 21:00, og det går alltid bra – helt frem til Sleggefett. De hadde nemlig allerede holdt på en liten stund da jeg arriverte John Dee til vanlig tid. Stor var da overraskelsen da de ga seg allerede en halvtime senere, så det var egentlig litt kort for å få et fullt inntrykk av konserten.
72 timer før Uriah Heep annonserer sin avskjedsturné, så blir gitarist og eneste gjenlevende musiker, Mick Box, hentet av legepersonell. Hva gjør man?
«In Verses» etterlever krav til divergens, men midtre del av repertoaret stiller svakest, uten at det glipper i kvalitet.
Det føles nesten litt kriminelt å anmelde noe som strekker seg så nærme det kan pop, men fortsatt bli elsket av rockere, punkere og ikke minst emoene. All Time Low tok med seg Mayday Parade og oss på noe som endte opp med å være en nostalgisk reise tilbake til emofasen man hadde på 2000-tallet.
This is an artist, a sensitive storyteller, who is unbound by his past or expectations. The sounds, spaces and narrative become richer with every listen. Take several walks through the landscape of this record. It’s a journey you will remember. Easily one of the albums of the year, and it’s only February.
Svenske Thundermother startet opp av Filippa Nässil og Moa Munoz i Växjö i 2009. De har turnert med store band som Scorpions, Kiss og D-A-D. Bandet har utgitt seks album fra deres første “Rock’N’Roll Disaster” (2014) til deres siste «Dirty & Divine» som kom ut i februar 2025. Thundermother har i sommer spilt på en rekke festivaler i Europa og var i oktober på en turné som stopptr opp i Oslo og John Dee. Vi tok derfor en prat med bandets grunnlegger og eneste gjenværende medlem fra starten, gitarist og låtskriver Filippa Nässil.
Wormslayer is an album rich in ideas and sounds, pop-sensibilities flirting with avant-folk, glam, soul, and hard-edged psych-rock, all held together by Mills’ enigmatic vocal presence and lyrical curiosity.
Fyr opp en feit rullings med eventyrblanding, for her kommer et rykende ferskt album med progressiv eventyrrock fra en gjeng Oslo-aktuelle svensker.
Legendene av Teutonisk thrash lever i beste velgående; der 2025 kunne by på nye, solide utgivelser fra både Destruction og Sodom, starter 2026 med et brak fra Mille Petrozza og resten av gjengen i Kreator.
De svenske hårdrockshjältarna i Eclipse har stadig fått flere tilhengere her i Norge, noe som førte til en norsk miniturné med Byscenen i Trondheim på fredag, før de lørdagskvelden inntok Vulkan Arena i Oslo.
Vokalist og låtskriver Robert Eidevik fra Bergen, startet sammen med andre musikere Hjerteslag i 2011. Debutalbumet «Møhlenpris» kom i 2015 til gode kritikker etterfulgt av to sterke album. Bandet kjennetegnes av sterke tekster på norsk og musikken er melodisk og lett støyende postpunk. Etter et oppbrudd i 2021 og rettstvist om hvem som skulle ta bandnavnet videre, fikk til slutt Eidevik rett til å bruke Hjerteslag videre. De tidligere medlemmene startet bandet Kristi Brud. Etter re-starten har bandet nå gitt ut tre album, hvor det seneste «Vi har kommet for å stjele dine barn» nylig ble sluppet.
Så har vi kommet til Megadeths svanesang. I hvert fall når det kommer til studioskiver. Bandet legger ut på en avskjedsturné som vil vare over flere år, og jeg kan lett tenke meg den blir dokumentert i alskens formater.
Bildet av Janove Ottesen som høyenergisk og teatralsk Kaizers Orchestra-koryfé er såpass kanonisert at det er lett å glemme hva som tjener til 50-åringens hovedinstrument.
Gluecifer er endelig tilbake med ny skive hele 22 år siden siste album «Automatic Thrill» (2004). Bandet ble oppløst i 2005, men kom sammen igjen i 2018 og har siden spilt live både med egne konserter og på festivaler. Denne utgivelsen markerer dermed en ny fase for bandet, som siden oppstarten i 1995 har hatt en sentral rolle i norsk rockehistorie.
I forbindelse med at Megadeth slipper sin avskjedsskive den 23. januar, blir det kvelden før vist en dokumentarfilm på kinoer i 35 land verden over, som skal fungere som en forhåndslytt på den nye skiva. Filmen har en spilletid på 1 time og 49 minutter, inkludert alle elleve låtene på skiva. Men som dokumentar er […]
Hvor høyt skatter man ikke jazzmusikere som kan faget, men ikke nødvendigvis inntar sjangerdoktrinært verdensbilde? Spørsmålet er retorisk.
Alter Bridge’s self-titled eighth studio release lands with the assured punch of a band completely in command of its identity, after two decades of hard-rock craftsmanship.
Gitaristen Phil X er på ingen måte noen superstjerne som blir gjenkjent og overfalt av fans på gata, selv om han i tolv år har spilt gitar i ett av verdens største band, Bon Jovi, siden Richie Sambora sluttet å dukke opp på konsertene. Men han har en lang og interessant karriere bak seg, og har spilt konserter og på skiver med store navn som Triumph, Aldo Nova, Tommy Lee, Rob Zombie, Halestorm, Kelly Clarkson, Chris Cornell og Alice Cooper. Og han har omsider fått ut fingeren og gitt ut debutskiva med sitt eget band, Phil X & The Drills. Vi fikk den sympatiske canadieren på Zoom-skjermen fra sin nye hjemby Los Angeles.
På sitt fjortende album får vi enda en ny side av Oslobandet. De seneste skivers ganske så ordinære låtstruktur og poplåter er byttet ut med et mer drømmende ambient landskap. Hovedsaklig instrumentalt, med bruk av snakk og stemmer som en effekt.
Nok en gang har vi kommet til enden av året, og tradisjonen tro har våre skribenter satt opp en Topp 10-liste av sine favorittskiver utgitt i år, som vi igjen har smeltet sammen for å kåre Årets Skive 2025.
29. desember viser NRK den årlige seansen Rockheim Hall Of Fame, der norske artister som har gjort seg bemerket og satt spor i norsk musikkhistorie blir gjort ære på. Denne gangen var det Turbonegro, Madrugada og Åse Kleveland som fikk æren av å innlemmes i Norges svar på Rock And Roll Hall Of Fame.
En seig og tung vinterkveld i Tigerstaden vralter man inn på Rockefeller. Og seigere og tyngre skulle det bli.
Det blir en grom lørdagskveld når de svenske mestrene returnerer til Oslo for å avslutte sin omfattende jubileumsturné “40 Years of Doom”.
Sabaton er i disse dager ute i Europa for å promotere deres nye album, «Legends», en hyllest til seiersvante historiske figurer med varierende hang til blodsutgytelse. Men klarer svenskene å erobre Unity Arena en torsdagskveld i den norske hovedstaden?
Veteranvokalisten Graham Bonnet fikk sin første hit helt tilbake i 1968, men han er fortsatt aktiv – og her kommer nok en liveskive fra den tidligere Rainbow-vokalisten.
Du kan møte opp på konsert med Motorpsycho, og ikke like én eneste låt av dem, men likevel glede deg til hvilke coverlåter gjør de. Denne gang: Pink Floyds «Astronomy Domine», utført med maksimal troverdighet.
Soulseller Blood Red Throne ringer julen inn med sitt tolvte album, som har en tittel jeg ikke klarer å finne noe annet sted enn i sammenheng med sørlendingene. Vi skal ikke lenger tilbake enn til desemberutgaven av samme publikasjon i 2023 for å finne min begeistring over forrige plate, ”Nonagon”. Og nok en gang rådigger […]
Viagra Boys har gjort karriere på satiriske tekster, scenetilstedeværelse og fengende riff. Tidligere i år slapp det svenske bandet albumet «viagr aboys», et album ledet an av singlene «Man Made of Meat», «Uno II» og «Bog Body». I starten av desember inntok de Oslo og spilte opp.
Selvfinansiert Det er blitt halvannet år siden jeg ga debut-EP-en til denne mørke kvintetten god omtale her i magasinet. Gammelt Peaceville og Shape Of Despair brukte jeg som referanser den gangen. Også denne gangen får vi fire låter, som er jevnt over litt lengre enn på ”A Ritual Of Doom”. Fremdeles vil fans av doom/death […]
De skal gjøre sin første konsert på femten år. Hvor mye kan vi glede oss? Er bandet motivert? Har de øvd? Har de blitt gamle? Har publikum blitt enda eldre? Hvor høyt kan vi driste oss til å skru opp forventningene? Hele veien opp til elleve?
Season Of Mist Det er tretti år siden belgiernes første plate kom ut, og ingen av medlemmene som spilte på den er med på ”Ashspawn”, som er den tolvte i rekken. Dette er et band jeg aldri synes har kommet seg over et helt ok nivå. Det har vært noe småkult underveis, men genistrekene er […]
Terratur Possession Dette norsk/italienske bandet gjestet ved årsskiftet Orgivm Satanicvm i Oslo til god respons. Som julegave i år får vi duoens andre fullengder. Jeg liker den mørke produksjonen, og på første låta «Holy Blood» går tankene mine til Blasphemy. Ikke at det er like intenst og kaotisk, men det er noe med energien. Nå […]
Last night, Mew performed their “last” show in Oslo as part of their farewell tour… Or did they?
En noe kald og halvkjip vintertirsdag menget diverse goth- og metalentusiaster seg på Rockefeller for å se Cradle of Filth på deres «Splintered in Winter»-turné, da bandet er ute og promoterer sitt siste album «The Screaming of the Valkyries».
Litt harry, middels kaotisk, ekstremt god stemning er kanskje den beste oppsummeringen på gårsdagens konsert med Killswitch Engage på Sentrum Scene. Ett år etter deres release av albumet “The End of Heartache” fikk vi høre en god line-up med litt av det nye, men fortsatt mye av det gamle bandet har å by på.
