NORWAY ROCK MAGAZINE
Som tittelen på denne skiva tilsier er dette etter sigende Lynch Mob sin siste ferd, noe jeg tviler på er tilfellet med George Lynch som i en alder av 71 er imponerende vital og produktiv. Noen vil kanskje hevde at enkelte av prosjektene hans de senere årene bærer preg av sviktende kvalitetskontroll i låtfabrikken, også under merkevaren og hjertebarnet hans Lynch Mob.
Spidergawd slapp skive nummer åtte, «From Here To Infinity» i september, og brøt med den tittelen rekka med nummererte plater, og ifølge frontmann Per Borten skremte tittelen fansen, for var bandet på vei inn i evigheten? Dette måtte vi få greie på, så vi satte oss ned med en åpen og oppriktig Borten i sofaen på Falck Musikk i Trondheim for å få både den historien og mere til. Det ble mye kaffeprat før vi kom i gang, for det skulle ikke stå på serveringa.
Søndag gikk årets Trondheim Rocks av stabelen, og denne gang på en helt ny arena, ettersom den tidligere arenaen, E.C. Dahls Arena skal rives og bli boliger, var evenementet flyttet til Ladesletta, et idrettsområde som er ganske mye større enn Dahls arena, noe som ga mange muligheter for både flere tilskuere, og ikke minst bedre fasiliteter.
Det Oslo-baserte bandet Yesterdaze spilte i går sin første headlinerkonsert på Parkteatret, med ca 300 mennesker i lokalet og en rykende fersk EP i baklomma var kvelden rigget klar for å vise hva bandet har å tilby.
Evergrey er et av de mer pålitelige navnene innen melodisk prog metal — Holder de vemodige svenskene koken på album nummer femten?
Amerikanske Social Distortion (Social D) startet opp allerede i 1978, men har hatt en broket karriere med rusmisbruk, tragedier, endret musikkstil, skiftende bandmedlemmer og perioder med lange pauser. Det eneste originale medlemmet er legendariske Mike Ness, som har ledet bandet hele tiden. Gruppa har beveget seg fra ganske hardcore punk til mer punkrock med elementer av country og cowpunk. De har nylig kommet med sitt lenge etterlengtede åttende album «Born to Kill», hele 15 år etter deres forrige utgivelse.
I fjor sommer sto Dave Mustaine på scenen på Tons of Rock sammen med sitt Megadeth, og alt fremsto harmonisk og greit. Men et par måneder senere annonserte han at den neste skiva, den selvtitulerte «Megadeth» med planlagt utgivelse i januar 2026, ville bli bandets siste, og at de deretter ville legge ut på en avskjedsturné. Dette krevde selvsagt at vi slo på Zoom-tråden til Dave Mustaine hjemme i Nashville for å få høre om han faktisk skal pensjonere seg – og om hvorfor Megadeth spiller inn cover av Metallica-låter.
Det er høy patronbelteføring på Vaterland i kveld der kultlegendene Hirax gjør sin siste konsert på en kort vårturné i Europa. Med seg har de ungarske Türböwitch og trønderne i Ghetto Ghouls.
Det sies ofte at “alle gode ting er tre” og er det så tilfelle med norsk-svenske The Cruel Intentions sin tredje skive “All Hail Hypocrisy”? Nå var ikke forløperen “Venomous Anonymous” noe dårlig håndverk, og såvidt jeg kan erindre ga undertegnede den en god firer på terningen. Likevel er det godt å konstatere at sleaze-gjengen har brukt de siste fire årene godt med tanke på sin tredje skive, for dette låter virkelig kuler og krutt.
La oss bare konstatere det først som sist; når Devin Townsend gir ut musikk, er det ikke gitt at vi har full kontroll på hva vi har i vente, noe vi ihvertfall ikke gjør denne gangen, når han gir ut et konseptalbum med fullt kor og orkester i ryggen.
Våre svenske venner ga akkurat ut sitt tiende studioalbum “Don’t Go In The Forest”, samtidig som de stadig vokser seg større og større både her til lands – men også i resten av verden. Fullt fortjent mener undertegnede, og samme undertegnede fikk også vokalist Johannes Eckerström på tråden for snakke om nettopp dette, under en noe hakkete Zoom-linje.
“Flying Leaves” succeeds by being unapologetically straightforward. It doesn’t reinvent hard rock, and it never tries to. Instead, Main Street Revival focus on something that is arguably harder: making old sounds feel alive again. More often than not, they pull it off.
Vi musikknørds leter stadig etter noe nytt og unikt, men det er ikke så ofte vi finner det vi leter etter. Men når vi først finner det så omfavner vi det med alt vi har. Og her kommer Sleggefett inn og gjør det, meg bekjent, ingen andre har gjort tidligere – nemlig å metallgjøre kjente og ukjente dikt og gjør det med bravur.
Armored Saint har holdt på i nærmere 45 år, men til tross for å ha vokst frem på den amerikanske vestkysten i gullalderen har karriereveien vært kronglete sammenlignet med mange andre. Høydepunktet var nok «Symbol of Salvation» i 1991, og sist vi hørte fra dem var på «Punching the Sky» i 2020. Seks år senere er det klart for album nummer ni.
Målt i platesalg tror jeg fremdeles Dimmu Borgir er black metal verdens største kommersielle suksess. Åtte år er gått siden forrige plate, «Eonian». Ja, dere husker så langt tilbake? Den tiden da man hadde med seg lommebok i platebutikken og betalte med sedler?
Malmõ-kvintetten Agusa ble etablert i 2013 og har siden forsynt markedet jevnt og trutt med plateutgivelser. Bandets ry som konsertfenomen vokser suksessivt, og «Panacea» er faktisk katalogens fjerde liveplate.
I 2025 var det 30 år siden nederlandske Arjen Anthony Lucassen lanserte Ayreon-universet, noe han feiret med stil, men ikke måte, for han inviterte 15’000 av sine nærmeste venner til Tillburg (som for anledningen ble omdøpt til Ayreon City) for en storslagen feiring som skulle vare i nærmere to og en halv time. Med seg på scenen hadde han et lite knippe (til ham å være) vokalister og musikere, og seansen ble filmet for alle de som ikke kom seg i vei på grunn av plenklipping og katteklapping.
Arjen Lucassen har spilt seg inn i prog-elskernes ører i årevis, men da helst under prosjektnavn som Ayreon og Star One, men han har også noen soloalbum på samvittigheten. Hans nye utgivelse “Songs No One Will Hear” er en soloutgivelse, men som vanlig er det episke proporsjoner i det han driver med. En asteroide er nemlig på vei mot jorden, og i motsetning til Hollywood, som helst vil ha en helt til å redde dagen, går Lucassen heller inn i menneskesinnet for å finne ut hvordan vi ter oss når vi vet at vi har fem måneder igjen å leve. Vi fikk en prat med Arjen på Zoom.
Det skal innrømmes at det var mye skepsis i forkant av Erik Grönwalls egentlige solodebut. Vi visste allerede at han er en fantastisk vokalist og en høyenergisk frontmann, men har han det som trengs til å lage en bra soloskive?
Backstreet Girls leverte varene da de inviterte til slippfest på Rockefeller. Plateslipp fredag og slippfest lørdag på Rockefeller med ny vokalist. Det blir ikke bedre enn det. Derfor sendte Norway Rock Magazine sine medarbeidere til fest.
Wintersun skuffet stort med fjorårets Time II, Ensiferum har ikke gitt ut noe særlig bra på lang tid, og jeg vet ellers ikke hva som er igjen av den finske folkdominerte miksen av power og melodiøs dødsmetal. Kanskje er det Canada og Atavistia vi må vende blikket mot?
Hva faen skjedde her? Fra å være et obskurt punkband med et obskurt bandnavn har Pappasaft på nulltid gått ifra supportgigs på Vulkan og eie Parkteatret til brått å fylle Rockefeller. Gutta har definitivt låtmaterialet, men steike ta da.
If “Luminescence” was more abstract, more philosophical, more uplifting, “Ghosts in the Park” is darker, haunted by more personal reflections.
Graham Bonnet er for de fleste kjent som vokalist i Rainbow, Michael Schenker Group og Alcatrazz. Hans karriere går helt tilbake til duoen The Marbles, som hadde en hit med Gibb-brødrenes «Only One Woman» i 1968. Bonnet er ikke noen typisk hardrock-vokalist, mens hans bidrag på «Down to Earth» med Rainbow passet bandets litt mørke og seige sound veldig bra. I 2015 dannet han Graham Bonnet Band som siden har utgitt egne skiver og spilt gamle klassikere fra hans tidligere karriere.
Femte album fra svenske Port Noir henger til de grader i skjørtene på samtidens normfordringer. Trioen utgyter et ultraprosessert samrøre av alternativ metall og computergenerert pop, med progressiv krengning.
Backstreet Girls ble etablert helt tilbake i 1984 og har siden vært et av norsk rocks stødige flaggskip. Da bandets legendariske frontfigur Bjørn Müller gikk bort i november 2024, var det nok noen som trodde at gruppa skulle avslutte sin karriere. Men bandets grunnlegger Petter Baarli var klar på at Müller hadde ønsket at de skulle fortsette. Ny vokalist er Roar Leren, som har hatt en langvarig relasjon til både Müller og bandet. Tittelen på gruppas 17. studioalbum kommer fra Bjørn Müller og plata fremstår derfor som en hyllest til ham.
Fullstendig utenfor radaren vår slapp ex Queensrÿche-vokalist Geoff Tate tredje kapittel i sagaen om Operation: Mindcrime, og vi klarte selvfølgelig ikke å unngå å dykke ned i universet rundt Nikki, Dr. X og Mary, til tross for skuffelsen etter andre runde. Vi har jo fremdeles originalen fra 1988 på platespilleren like titt som ofte. Savnet etter Chris DeGarmo har vært stort for fansen siden han forlot skuta i 1997, for han var en særdeles viktig brikke i låtskrivinga til bandet.
Svenske Ambush er kanskje ikke et band du har hørt om, men et band du med stor sannsynlighet vil like om du har det minste lille snev av Judas Priest rennende i blodårene. Bandet har eksistert siden 2013 og er nå klare med sitt fjerde album “Evil In All Dimensions”.
Prosjektet DarWin er ikke akkurat på folkemunne, men de begynner å få litt vann på mølla, spesielt etter de begynte å lage videoer med medlemmene som spiller i studio. Hvilke medlemmer, spør du? Simon Phillips og Mohini Dey og Greg Howe, for å nevne noen. Bandet har eksistert i ti år, men har ikke tatt helt av, men noe er på gang, så vi fikk sjefen sjøl, DarWin, på Zoom for å høre hva som foregår, og vi møtte en pratevillig og svært beskjeden gitarist i andre enden.
For åttende gang hadde det italienske plateselskapet Frontiers trommet sammen til festival med egne band i den lille byen Trezzo Sull` Adda, beliggende midtveis mellom Milano og Bergamo. Over tre dager spiller syv band pr dag på konserarenaen LiveClub med plass til drøyt 1500 personer, med et solfylt mat-og drikkeområde med grøntområder rett utenfor. Hit strømmer et godt voksent publikum fra hele det europeiske og amerikanske kontinent for en langhelg i den melodiøse rockens navn.
Det er førti år siden Darkthrone så livets mørke for første gang — den gang som Black Death. Nå er de ute med sitt tjueandre album, som består av noe ganske annet enn det som for alvor gjorde dem kjent på tidlig nittitall.
Blood Red Throne spiller en eneste, konsert i Trondheim mellom deres europeiske turné i starten av året og festivalsesongen. Da måtte vi dra å se dem i en mer intim ramme, i Kafe Skuret rett ved siden av sentralstasjonen.
I noen få dager, mellom 8. og 12. mai, har du muligheten til å se «Iron Maiden: Burning Ambition» på norske kinoer. Dette er en offisiell dokumentarfilm som Iron Maiden selv har gitt grønt lys for, selv om det er filmskaperne og regissør Malcolm Venville som har valgt ut hva som skal inkluderes og hva som skal utelates.
Vyr Muk er hjemmehørende i Kharkiv, og har siden starten i 2023 gitt ut to fullengdere og en rekke EP-er som blander death/black metal med folk og ambient.
An excellent performance of well chosen, well ordered, and beautifully rendered tracks, and all just from one man, his voice and his guitar.
Situasjonen på planet Venom er ytterst kaotisk i 2026. Nu forventer man nærmest at Newcastles originale treenighet uavbrutt går i tottene på hverandre, og status per i dag er at Jeff «Mantas» Dunn og Anthony «Abaddon» Bray har lappet sammen innbyrdes animositet for å saksøke Conrad «Cronos» Lant.
Med “Light Of Day, Day Of Darkness” i 2001 ga Green Carnation oss en plate med én låt på én time. Ideen om en triologi ble født allerede da, men det er først nå bandet har vært klare for å gjennomføre et så omfattende prosjekt. «A Dark Poem – The Shores Of Melancholia» er første del av tre plater vi får servert det kommende året. Vokalist og komponist Kjetil Nordhus gir oss innblikk i seks kreative, men også utmattende år.
Kaasin så dagens lys i 2020, og slapp debutalbumet “Fired Up” året etter, ei plate som bekreftet at gitarist Jo Henning Kaasin er til å stole på også som låtskriver, for vi vet godt hva han er i stand til som gitarist, blant annet fra Come Taste The Band, og som bandmedlem hos artister som Joe Lynn Turner og Glenn Hughes.
Over ti år har gått siden Joe Lynn Turner sist gang spilte i Oslo. Og da er det skuffende at John Dee bare er halvfull, spesielt når setlista denne gang kan by på noe helt annet enn de foregående gangene.
Er du lei av å vente på nytt materiell fra Mercyful Fate eller King Diamond som aldri kommer? Demon Spell har ryggen din i mellomtiden.
Nuclear Blast Et par og førti år får jammen holde, tenker Sepultura, og kaster inn håndkledet med en avskjedsturné og denne firespors EP-en. Da jeg mottok denne var jeg sterkt i tvil om det var riktig innhold. Bortsett fra det symfoniske partiet er åpningslåta «All Souls Rising» veldig brutal. Ikke at jeg har fulgt sånn […]
En solfylt ettermiddag kimer det i klokkene, og det ringes inn til den gamle skolen på Sentrum Scene. Der skal det gis bunnsolide leksjoner i gammal thrash og dødsmetal, med blant andre Kreator, Carcass og Exodus.
Thomas Lindberg var en pioner i det svenske death metal-miljøet på 80-tallet. Han var inn i tapetrading og pushet vennene sine i Gøteborg til å starte band og ta del i denne spennende scenen. Da han bukket under for kreften 16.september 2025, kunne Metal Archives liste opp femti band som han har vært innom.
Til sitt andre soloalbum kaller Leprous-vokalist Solberg på selveste Kringkastingsorkesteret. «Vox Occulta» kultiverer det bombastisk kinematografiske, og blir således en helt annen historie enn lett famlende og kvalitetskuperte «16» fra 2023.
Hm, dette var en aldri så liten overraskelse fra selveste John Corabi. I en relativt voksen alder av 66 vintre har han gått helt tilbake til røttene, og på “New Day” slår han seg virkelig løs med en god blanding av klassisk rock, soul, blues og ikke minst sørstatsrock.
En ny progfestival i Oslo sier vi ikke nei takk til. Og når plakaten presenterer legendariske Gong som headliner, sammen med tre band plukket fra øverste hylle i den Norske progscenen – Actionfredag, Kosmodome og The Chronicles of Father Robin, da trenger vi ikke tenke oss om to ganger før vi tar turen inn til hovedstaden og opp til utestedet Ingensteds i Brenneriveien.
Det var smekk fullt i salen, med et tresifret antall tilreisende fra andre land, og sitrende forventning i luften før Zeromancer skulle gjøre sin første konsert på nesten syv år.
Australias beste band, akkurat nå, er på verdensturne. Dette er et band som til de grader har «gått gradene» – fra å være en kompisgjeng som ufravikelig har tro på det de holder på med, til at de «plutselig» ble skitgode sammen.
Album nummer ni fra det walisiske reggaemetal-bandet, og oppfølger til den enorme suksessen “Smile” fra 2023, som gikk helt til nummer to på den britiske albumlista, etterfulgt av en headline-konsert på Wembley Arena! “Smile” var også nummer én på undertegnedes liste over årets beste album. Takler de presset, eller skal alt rakne nå? Neida. You got this.
Album nummer tre fra dette engelske”metalcore”-bandet, og det første siden trommeslager Jamie Gowers tok sitt eget liv i 2024. Jamie var også i et forhold med bandets vokalist Charlie Rolfe, og dødsfallet har naturlig nok preget dette nye albumet på flere måter.
Det var med lettere skepsis jeg hevet øyebrynene da jeg leste at Crimson Glory skulle slippe ny plate. Tjuesju år er gått siden siste halvveis famlende forsøk på å følge opp mesterverkene fra slutten av 80-tallet. Klarer de det denne gang?
En fornyet Katatonia-konstellasjon tonesetter sommermånedene med et album gitt det lystige tittelblad «Nightmares As Extensions Of The Waking State». Skiva hefter for et diskografisk veiskille, som det første fonogram tilvirket etter at originalmedlem Anders Nyström retirerte.
Fans of TesseracT, Caligula’s Horse, Rishloo, Haken, Mastodon, Kingcrow, and even Rival Sons (no pun intended) will likely enjoy this record.
Dette er i grunn ingen veldig gammel plate. Amphetamine Reptile ga ut denne i april i fjor, i begrenset opplag kun tilgjengelig i sin nettbutikk og på bandenes turnéer. Nå slenges det på et par låter til, og en reutgivelse er klar for de store massene.
I år som i fjor på Tons Of Rock vil Poppy beholde sin mystikk og ikke la noen ta bilder av henne, på godt eller vondt. Det gjorde derimot ingenting da oppvarmingene fanget mesteparten av stemningen uansett.
Oslo males som vanlig svart i påsken, og det som kan krype og gå samles for å feire alt som er mørkt i en ellers påsketom by. Årets utgave av Inferno byr på et hektisk program uten pusterom mellom konsertene, og det er umulig å få med seg alt – men i dette påskeegget er det uansett mer enn nok til alle.
Våre kjære sørlendinger har lovet oss et maraton med tre skiver i løpet av ett år, alle skrevet og innspilt samtidig. I september kom første del av den mørke poesien, et album som tross sin tittel, ga meg mye høstglede.
Halestorm released their sixth album “Everest” in August. Early in June, a few days before the band play Trondheim Rocks, we spoke to guitarist Joe Hottinger about the new record, how Lzzy Hale was a “terrible waitress”, supporting Iron Maiden, and getting to play at the Black Sabbath Birmingham gig this summer.
Philip Shouse er en forholdsvis ukjent streit amerikansk musiker som via den litt bisarre ruta Nashville-countryrock, Ace Frehley, Gene Simmons og Accept nå har blitt midlertidig bandleder i Sverige. Med seg har han gitarist Jesper Lindgren fra Velvet Insane, bassist Mats Rydström, og trommeslager Nicke Anderson.
Hele ti år har gått siden «Reach», og det har vært vesentlig endringer i Tyketto-leiren siden sist – men Danny Vaughns knallsterke stemme er heldigvis fortsatt intakt.
Det er noen mønstre som brytes på Tulus sitt åttende album. Ikke minst høres det i lydbildet at bandet har prøvd et nytt studio.
Hellripper er et forunderlig enmannsband fra Skottland. James McBain, som er hjernen bak bandet og håndterer alt av instrumenter og vokal, har gått fra å spille infernalsk, svartmalt, speed metal med et sterkt punkpreg, til et lydbilde som er langt mer intrikat og melodiøst.
Det er barbarisk, skjørt, teknisk yppalt, operette-teatralsk, stygt og smellvakkert på én gang. I så måte etableres en viss estetisk motsvarighet til Madder Mortem.
Guitar virtuoso Yngwie Malmsteen has released 22 solo albums in a career spanning 40 years. To celebrate his 40th anniversary, Yngwie has released “Tokyo Live”, recorded at Zepp DiverCity, Tokyo on May 11th, 2024, as part of his 40th Anniversary World Tour. He sat down with us to chat about the live album, earning his first Fender by painting his mother’s house, and keeping inspired.
Fonogrammets fremste egenskap hviler på Gramms umåtelige stemmeprakt og -kapasitet.
Nokon gonger må ein berre lytte til musikk ein eigentleg ikkje plar høyra på, og nokon gonger smeller det så til de grader! Eg høyrde Blodsmak første gongen då dei spelte på Nidelven Bar Og Scene i Trondheim, og eg likte det eg høyrde, og når eg no vart beordra å anmelde utgjevelsen «TRE», var eg ikkje tung å be, for dette bandet burde ha vore større enn dei er i dag. Kjøyr stev!
Engelske FM har levert kvalitets-AOR i 40 år nå, og spilte sin mest intime intimkonsert på den lille klubben Herr Nilsen i Oslo foran et publikum på 120 fra hele Norge pluss en del langveisfarende fans.
Neil Hannon and his friends brought their curious mixture of musical panache and sardonic wit to the Kulturkirken, the atmosphere amplified by the bustling audience that filled the place
Gitte kasus med gitarreim over skulderen legger seg laglig til for hugg omtrent bare ved å kare seg opp fra sengehalmen om morgenen.
Slayer har lagt opp. Megadeth er ute på farvelturné og har sluppet det som skal være deres siste plate. Med gjeninntredenen til Rob Dukes er enda en gammel gigant straks ute med nytt materiale. Blir det mer knusende thrash metal fra Exodus?
Det ble meldt om ankomst av UFO i Trondheim tirsdag kveld, og de som stilte seg opp for å bivåne hendelsen, fikk det de forventet seg, i form av en kar ikledt pelslue og flying V-gitar. Men først var det duket for en invasjon fra østlandet, før stjernekikkerne tok over.
American heavy metallers Tetrarch release their third album «The Ugly Side Of Me» in May 2025. Before release, we sat down with lead guitarist Diamond Rowe, to chat about the album, getting her own signature guitar and learning the instrument by playing Metallica’s “Master of Puppets” record.
Få ting er så forfriskende som fengende punkrock. Når Kirkenes-bandet Ondt Blod varsler ny utgivelse er det med løfter om nordnorsk jævelskap og samisk stolthet.
Bryan Ferry and Amelia Barratt’s new album «Loose Talk» is a conversation between two artists: a collaborative album of music by Bryan Ferry with spoken texts by Barratt. We sat down for a chat with Ferry to talk about the record, how he first got into music, and his memories of the auditions for Roxy Music. Did you know that Brian Eno was only meant to record the band playing, but ended up joining? Read on!
Vi var nok mange som trodde lokket ble lagt på Asia da John Wetton gikk bort i 2017, og trommis Carl Palmer ga seg i 2024, men ni år senere er aktiviteten i Asia-leiren høyere enn på mange år, med tre live-utgivelser og ny musikk, da med kun Geoff Downes igjen som eneste medlem fra originalbesetningen.
Ganske nøyaktig to år har gått siden brødrene Robinson kom med «Happiness Bastards», den første The Black Crowes-skiva på 15 år. Oppfølgeren «A Pound Of Feathers» er ifølge vokalist Chris Robinson laget på 8-10 dager, og etter å ha levd med skiva i noen uker, griper man seg i å tenke: «De burde ikke ha brukt noen uker til, da?»
Would you dance at the end of the world? If this was the soundtrack, I would. Flamboyant and entertaining, Major Parkinson have delivered a wild, decadent art-pop-rock spectacle that proves the apocalypse can be strangely joyous.
Vagabond ansees av mange som et av landets mest oversette band, noe også tittelen på denne dokumentaren bærer preg av. Uttalelsen kommer fra bandets trommis, Steinar Krokstad.
We spoke with Robin Trower about his latest record and how he once “rudely” picked up one of Jethro Tull’s spare guitars at a sound check and discovered the “human voice” of a Strat.
Amerikanske Supersuckers spiller, etter nærmere 40 år i bransjen, fortsatt på klubber til svorne fans som ikke har mistet sansen for «The greatest rock’n roll band in the world». De kom sent i fjor ut med sin siste og tolvte skive «Liquor, Women, Drugs & Killing», hvor trioen denne gang har med en utenforstående produsent.
Jeg fikk forleden et spørsmål om jeg kunne tenkt meg å se et band jeg ikke var kjent med, på en scene jeg ikke hadde besøkt. Through the Canopy (TTC) skulle spille på Lager 11 på Sluppen. Det hørtes ut som en passende utfordring for en som har angst for å bli en satt gammel gubbe.
Following on from their 2023 album “Screamin’ At the Sky”, which was both a commercial and critical success, the Kentucky quartet release an EP of 7 tracks that once again blends significant hard rock energy with their signature Southern rock roots. Self-produced by the band, the songs were put together in Ben Wells’ home/basement studio setup and sound meaty, beaty, big and bouncy!
På sitt tiende album har sogndølene hentet inn nye inspirasjoner ispedd sin velkjente sognametal. Det er snart tre år siden første smakebit kom i form av «Flammen». Her føler jeg fokuset er mer på det velkjente, selv om det er hakket mer melodiøst og man legger merke til mer dominerende keyboard.
Duoen William Ernstsen og Tore André Helgemo har utgjort grunnpilarene i Stargazer i en årrekke, og har jobbet ufortrødent mot suksess. Nå er bandets tredje utgivelse på Mighty Music, “Stone Cold Creature” klar for å slippes løs, så vi tok igjen turen ned i gitarist Ernstsens studio for å høre hva fremtiden bringer for stjernekikkerne.
Jinjer, a Ukrainian band that we at Norway Rock have seen rise from support at Rockefeller, to a tent and then the second stage at Tons of Rock, and now to a sold out Sentrum Scene, are still touring their Duél album from this time in 2025.
Det er ni år siden sist General Gribbsphiiser og hans medkarakterer fra de trønderske skoger ga ut plate. Alle de foregående albumene har bestått av massiv avantgarde musikk som krever mye av lytteren.
John Corabi har vært i Norge flere ganger de siste 15 år, men da på egen hånd med en kassegitar. Dette er første gang han er her med fullt band – og for et band han har samlet rundt seg!
Med «Naglet til Livet» debuterer norske Jordsjuk med et album inspirert av norsk ekstrem metal fra tidlig på 2000-tallet. En tid da riffene var stygge og banda hadde attitude.
Gluecifer, de selvtitulerte kongene av rock, er tilbake med ny skive og turne. Albumet «Same Drug, New High» har fått strålende kritikker og det var ryktet mange nye låter i deres settliste. Den første konserten på Sentrum Scene ble raskt utsolgt, og ekstrakonsert ble satt opp kvelden før. Salen ble raskt fylt opp og det var vel omtrent utsolgt denne torsdagskvelden.
Hm, dette må jeg si var en særdeles positiv overraskelse. Supergruppa Black Swan, bestående av Robin McAuley, Jeff Pilson, Reb Beach og Matt Starr er tilbake med et realt smell. På bandets tredje skive har de virkelig klart å treffe blink.
På sin femte fullengder tar Pil & Bue et uventet og modig grep. Den eksplosive duoen trekker pusten, tar to skritt tilbake og bykser åtte frem.
We sat down with Olav L Mjelva for a chat about the record, “Andvake”, which means “Awakened Soul” in Old Norse and has been nominated for a Spellemann. (Lykke til fra oss, Olav!)
White Lion var et av de store bandene på 80-tallet, men i 1992 var festen over. Men for vokalist og frontfigur Mike Tramp fortsatte musikken og han har holdt det gående som soloartist.
Biffy Clyro, a force of nature live, delivered a visceral mix of grit, melody, rhythm and raw emotion, giving Oslo one of the most memorable rock shows of the year.
Sentrum Scene var fylt til randen under det man kanskje kan tenke seg at var en deathcore fan’s drøm av en kveld. Publikum hadde hatt billetter for å se Humanity’s Last Breath, Shadow Of Intent, Whitechapel og sist men ikke minst Lorna Shore i over et halvt år, så man vil jo håpe ventetiden var verdt det.
Det er gått ti år siden forrige plate fra Karmøybandet. Og nok en gang tar jeg meg selv i å bli overrasket over brutalitet og hardhet. Ja, vi snakker female fronted metal, men det er noen år siden det var ensbetydende med goth- eller symfonisk metal.
Så er omsider Rozario klare med oppfølgeren til sin kraftfulle debut “To The Gods We Swear”, og denne gangen sparer de heller ikke på kruttet og har titulert sin nye skive “Northern Crusaders”. Da skjønner du hva du har i vente. Men hvordan låter så dette? Er det en flau bris eller sterk orkan korsfarerne har klart å koke sammen på “kjøkkenet” til Trond Holter (produsent også på denne skiva).
Selv om det gjerne finnes et mønster i det, så virker det ofte litt tilfeldig hva det er som får deg til å sjekke ut en ny plate. Sylosis har ikke tidligere klart å friste meg på noen som helst måte, men når de annonserer Oslo-konsert, og det nyeste plateomslaget minner meg om Barclay James Harvest “Face to Face” fra 1987, så blir jeg nysgjerrig.
Jeg husker det å blande rap og metal ikke sto øverst på min ønskeliste da Clawfinger debuterte i 1993. Samtidig var det noe med soundet og gitarriffene som gjorde at jeg innerst inne likte det.
Kun noen måneder etter de nedsablet Vampire Stage på Tons Of Rock som en av festivalens beste opplevelser slipper de nytt album, den møysommelig titulerte “I Feel The Everblack Festering Within Me”. Dette ville vi høre mer om, så vi fikk gitarist og låtskriver Adam De Micco på Zoomen for en meget trivelig prat over en kaffekopp.
