NORWAY ROCK MAGAZINE
Du har kanskje ikke hørt om Lonerider, men i høst kom «Down In The Dust», den tredje skiva fra supergruppa som består av drevne musikere fra band som FM, Thunder og MSG – og ikke minst har de en av de få trommisene her i verden som kan påberope seg legendestatus – Simon Kirke fra gigantband som Bad Company og Free. Vi fikk Simon på skjermen fra New York for en trivelig passiar.
Folkemassene vifter med palmeblader for Italienske pilegrimer som serverer påskelam i vulkanen og står opp fra de døde i tredje sett.
Tak Matsumoto er kanskje ikke et navn veldig mange av dere drar kjensel på, men den japanske gitarhelten er en av de mestselgende artistene i verden, som halvparten av den japanske rockeduoen B’z. Ifølge Wikipedia har de toppet singellistene i hjemlandet over 50 ganger, og albumlistene 27 ganger. I 2004 gjorde han den første skiva med Tak Matsumoto Group, og turnerte med Mr. Bigs vokalist Eric Martin, Night Rangers bassist/vokalist Jack Blades og Foreigner/Whitesnake-trommis Chris Frazier.
Spilledåsen er på turné igjen, denne gangen med en forestilling som skal forsøke å gjenskape så detaljert og nøyaktig som mulig det man fikk høre og se på Foxtrot-turnéen i 1973, og på albumet “Genesis Live” utgitt samme år.
A two hour set is a decent one by contemporary standards, but it flew past. It was relentless, emotionally intense, and forcefully executed. A band that is continuing to up their game in writing and performance.
Trønderne sto i kø allerede før dørene åpnet på Tapperiet på Dahls for å feire Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen, som fylte henholdsvis 64 og 66 år i desember.
Det er neppe få som fremdeles går rundt og venter på at Rush skal plukke opp ballen igjen, men det spørs om det bare er å skyte ei lang pil etter den drømmen, når vi ikke har Neil Peart blant oss lengre
Nå har det gått for langt. Ifølge gitarist Adam Zaars finnes det folk som mener dette om svenske Tribulation sitt sjette album «Sub Rosa In Æternum». Ren vokal og mer poppa låter kan være drøy kost for gamle fans av bandet, som startet opp som et death metal band i 2004.
54 har en over tjue år lang historie, og på livets landevei har trommeslager #25 vært innom Old man’s Child og Forgery, mens vokalist #44 kan vi også høre i Bolverk. Og nettopp vokalen imponerer meg stort. Og innen ekstrem metal føler jeg han er innom hele spekteret.
Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen var noen av, om ikke de første rockestjernene vi hadde her til lands da de slo igjennom med The Kids, før de gikk hver til sitt med henholdsvis Stage Dolls og TNT. Dette var først på 80-tallet, og nå, 45 år senere, skal de endelig feire seg selv på Tapperiet scene i Trondheim, for selv om de spilte i hvert sitt band, sluttet de aldri å skrive låter sammen. Denne feiringa synes vi i Norway Rock Magazine var på høy tid, så vi innyndet oss, og fikk audiens hjemme hos Dag for å høre hva de har planlagt nå på lørdag.
Det er alltid spennende når gamle helter skal gjøre noe “nytt”, da dette ofte kan ende i en kaskade av klisjéer, og undertegnede har ved flere anledninger bedt om at de ikke slutter i dagjobben sin samtidig som de kaster det forferdelige “prosjektet” langt til sjøs.
Det er snart en mannsalder siden Wig Wam vant den norske Eurovisjonsfinalen i 2005, og “In My Dreams” er en låt de fleste fortsatt husker. Siden den gang har bandet opplevd både oppturer og nedturer, men kom sterkt tilbake med comeback-albumet “Never Say Die” i 2021.
Icon fra Arizona hadde strak kurs mot rockens øvre divisjoner, og hadde spilt inn to knallbra skiver i det vokalisten deres forlot bandet før andreskiva var sluppet engang, og luften gikk ut av ballongen. I ettertid har spesielt andreskiva, «Night Of The Crime» fra 1985, blitt en kultklassiker av dimensjoner som Kerrang! i 1988 kåret til Tidenes Tredje Beste AOR-skive, kun slått av Journey og Michael Bolton. Classic Rocks tilsvarende kåring i 2024 plasserte skiva på 42. plass.
Det er nok mange som nikker gjenkjennende når navnet Willy Bendiksen kommer opp. Han holdt jo grooven intakt i band som Flax, Høst og Blonde On Blonde, for å nevne noen. I tillegg har han spilt med artister som Bernie Marsden og Micky Moody fra Whitesnake og John Norum (Europe) og Brian Robertson (Thin Lizzy) har begge spilt i Wild Willy´s Gang.
W.E.T., med Jeff Scott Soto og Eclipses Erik Mårtensson i spiss, er nå fremme ved sin femte utgivelse, seksten år etter debuten, og oppskriften er stadig den samme – energisk og melodisk hard rock med sylskarpe riff, fengende vers og allsangrefrenger større enn Jotunheimen – låter som du griper deg selv i å kauke med på allerede under andre gjennomspilling.
Mens Deep Purple tar seg en vel fortjent pustepause har keyboardist Don Airey samla troppene for å gi ut soloalbumet “Pushed To The Edge” som har ligget til modning i et par år og vel så det.
Det har gått inflasjon i melodisk death metal, men svenske Arch Enemy er på sett og vis pionerer innen genren. Helt siden oppstarten i 1995 har de kjørt den samme oppskriften, riktignok med noen nye ingredienser i form av bandmedlemmer.
Ukrainske Drudkh er tilbake med nytt album – «Shadow Play». Drudkh er et av ganske få band som har vokst seg store uten å ha spilt en eneste konsert. Mannen bak prosjektet er ukrainske Roman Sayenko.
Det er snodig hvordan man lærer nye ting når man leser seg opp på musikere man egentlig tror man har rimelig god kjennskap til. Chris Slade nærmer seg 78 år, og har spilt siden han var guttungen, og har en merittliste som faktisk var lengre enn jeg hadde kjennskap til før dette intervjuet ble avtalt. Vi fikk en liten skravlings på Zoom for å prate om den nye Timeline-skiva, men måtte selvfølgelig innom både AC/DC og Gary Moore før vi takket for oss.
Finska orkestern Steve ‘n’ Seagulls har något som drar blickarna till sig. Smakfullt levererarad musik med glimten i ögat. Mixen av lekfullt spelad hårdrock med en toch av bluegrass och punkig attityd med lite country. Fan så bra underhållning en random torsdag i mars i akademikerstaden Uppsala.
Visceral and raw, yet sophisticated and accomplished, O.R.k. have created a contender for album of the year, and it is only March.
Youtube-fenomenet Frog Leap har hundrevis av låter ute, og millioner av følgere. Likevel har multiinstrumentalisten Leo Moracchioli og livebandet hans aldri spilt i Oslo før, og forventningene var på forhånd store.
Det kom mange klassikere på 80-tallet, og vi har vært vitne til at mange av disse spilles i sin helhet live. I går kunne oppmøtte på Rockefeller få høre Accepts verk fra 1983, «Balls To The Wall», fremført av platas vokalist Udo Dirkschneider og bassist Peter Baltes, under konstellasjonen Dirkschneider.
Mye har vært sagt om kanadierne opp igjennom, og de ble spådd en lysende karriere allerede for en god del år siden – noe som vel kan sies de har bevist til fulle med både listeplasseringer og Grammy-nominasjoner over dammen. Selv var det meningen å se de på Tons Of Rock for et par år siden, men de måtte dessverre ryke da et visst amerikansk band sto på andre siden av sletta samtidig. Nuvel, det kommer vel nye muligheter.
Neo-prog bandet IQ besøkte Norge den 9 mars. Åstedet var, som forrige gang de gjestet Oslo, Cosmopolite på Torshov i Oslo. We Låve Rock har opparbeidet seg en tradisjon med å bringe litt mindre prog-band til denne scenen nå. Det var også de som inviterte IQ sist, for ganske nøyaktig to år siden.
House Of Distillery Records Etter å ha sluppet flere singler som har vært spilt på radio både i Sverige og Norge. Pink Nun lager melodiske, energiske, riffbaserte låter og er inspirert av dansbar garagerock, punk og new wave fra den dramatiske og grensesprengende perioden på slutten av 70- begynnelsen av 80-tallet. Albumet inneholder 10 låter […]
Architects har alltid levert album som skiller seg fra det forrige, dette gjelder nok en gang med dette albumet og det skuffer ikke. Bandet fra Brighton med Sam Carter i front på vokal, fikk hjelp av ingen andre enn tidligere Bring Me The Horizon-medlem Jordan Fish med å produsere albumet. En perfekt match til en plate som dette.
Reingold Music Jonas Reingold, forhenværende blomsterkonge-bassist og nu permanent medlem av Steve Hacketts band, har slitt med å finne tid til sitt hjertebarn, Karmakanic. Ni år etter «Dot» utkommer endelig bandets sjette album, som ingenlunde bryter stilistisk med bandets katalog. Tonedialektisk foreligger eklatante sammenfall med Roine Stolt, Hans Lundin og Neal Morse, hvilket skulle borge […]
Plata er blant annet gjort med forhenværende Tull-medlemmer Andrew Giddings og James Duncan, samt Jack Clark som ny gitarist, og prosjektet ble initiert av en rekke instrumentaldemoer nedfelt av Anderson, Giddings og Duncan. Kanskje forklarer dette skivas stilistiske dreining, frodig instrumentert av akustiske gitarer, mandolin og trekkspill, som i alle fall sporadisk knytter ad til bandets uforlignelige folkrockperiode fra slutten av 70-tallet.
Tja, hvor skal jeg starte? Dette ble en todelt opplevelse. Robin McAuley er en av mine favorittvokalister, og i en voksen alder av 72 synger han fortsatt bra. Imponerende bra faktisk. Men han er litt som Brauten (Erling Haaland), han må ha noe å jobbe med og klarer ikke å dra lasset alene.
Jeg tror det er sjeldent jeg har vært på en så lite stillestående konsert. While She Sleeps vet å holde publikum aktive og leverer et sett med slager på slager under en 70 minutters lang konsert. Jeg tror det må være første gang på en stund jeg ikke har sett halve publikum stå med armene i kryss uten en bevegelse i kroppen.
I over 50 år var UFO fra London et av rockens mest respekterte band, selv om de aldri fikk det helt store gjennombruddet som de hadde fortjent. I 2022 var det hele over, og mange trodde kanskje at vi hadde hørt det siste fra Phil Mogg, bandets frontmann, vokalist og eneste fellesnevner på 23 skiver. Men høsten 2024 kom den nye skiva «Moggs Motel», og da var det på tide å slå på tråden til 76-åringen for å få en oppdatering.
Er det en ting svenskene kan, så er det melodiøs hardrock. Både H.E.A.T og Electric Boys bør være kjente navn for de fleste. Sistnevnte band riktignok med noen flere år på baken, og de elektriske guttene fikk hyppig rotasjon på legendariske Headbangers Ball i sin tid og har frekventert det meste som finnes av spillesteder gjennom årenes løp med sin funky hardrock.
Selv om den tyske gitarhelten Michael Schenker mer eller mindre har vært soloartist siden 1980, så er det med den første perioden hans i UFO, fra 1973 til 1978, at han virkelig skrev seg inn i rockehistorien. De fem studioskivene og den doble liveskiva Schenker spilte inn med UFO i denne perioden er breddfulle av klassikere. Nå har Schenker spilt inn ett dusin av disse låtene på nytt igjen, med en særdeles respektabel liste av gjesteartister, fra Dee Snider og Joe Lynn Turner til Joey Tempest og Axl Rose.
Det går som oftest ikke mange år mellom besøkene fra herrene i Toto, og denne februarkvelden var det Oslos storstue som fikk besøk av Steve Lukather og Joseph Williams´ “Dogz Of Oz”-turné. Og hva skjedde? Spektrum var fullstendig utsolgt lenge før konserten.
Et fullpakket Vulkan Arena, utsolgt konsert og tre band med Imminence i fronten var kvelden man hadde i vente. Det føltes veldig taktisk ut å annonsere at Allt skulle starte kvelden, det var kø lang vei ut fra arenaen før konsert-start.
Metal Blade Killswitch Engage slapp i februar i år sitt niende studioalbum – This Consequence, gjennom Metal Blade Records. Det Grammy-nominerte bandet fra USA har holdt på i ikke mindre enn over 25 år, og deres nyeste utgivelse gir ikke inntrykk av at de kommer til å gi seg med det første heller. Bandet som […]
Tunisian progressive metallers Myrath released a new album, ‘Karma’ in March 2024. We spoke with the band’s frontman, Zaher Zorgati, about the record, performing at Sweden Rock Festival and touring with Symphony X.
Sist vi hørte fra Baron Bieler var med albumet “Postcards From The Asylum” i 2023, og tidvis var galskapen i musikken til å ta og føle på. Nå er oppfølgeren “The Escapologist” klar, og etter å ha hatt plata nærmest på konstant repeat i flere uker føler jeg meg endelig frisk nok til å forfatte noen ord om produktet til gåten Jason Bieler.
Moldovan band Infected Rain released a new album, “Time” in February 2024. We spoke with frontwoman Lena Scissorhands backstage at Sentrum Scene about the new record, working with Melissa Cross and having a real panic attack on camera while making a music video for the single “Because I Let You”.
‘Heavy Lifting’, the first album by pioneering Detroit rockers MC5 in 53 years, was released in September 2024. Sadly, MC5 guitarist and founder Wayne Kramer who wrote 12 of the 13 songs on the record, died in February 2024. One of the singles released is ‘Can’t Be Found’ featuring Living Colour guitarist Vernon Reid. We spoke to Vernon about the song, working with the ‘fearless’ Kramer, and how he thinks ‘everyone is the Jimi Hendrix of something’.
«Jeg skulle ønske at mamma fikk se at jeg endelig kom meg til operaen.» For Tony Harnell ble en drøm til virkelighet denne søndagen i Oslo, men det så ikke ut som de andre i TNT heller mistrivdes på hovedscenen i et utsolgt Operahus.
Kalandra, a band from Norway and Sweden who have roots in melancholic Nordic folk and gritty guitars, released the album ‘A Frame of Mind’ in September 2024. A month before release we sat down with the whole band to chat about the new record and haunting cover art. Take it away Katrine Stenbekk (vocals), Florian Döderlein […]
Opeth released their fourteenth studio album “The Last Will and Testament” in November 2024. Several months before release, we were invited to a Stockholm hotel to chat with band leader Mikael Åkerfeldt and guitarist Fredrik Åkesson. We asked them about the new record, recording at the famous Rockfield Studios in Wales, sleeping in the same […]
The last time Opeth played in Oslo was as part of Tons of Rock festival last summer, where they played a fan-picked set, which frontman and musical mastermind Mikael Åkerfeldt joked made it look like they hadn’t released anything decent in twenty years.
Italienske Lacuna Coil skrider inn i sin fjerde dekade som arbeidende ensemble, og har reell grunn til å dekorere et kunstnerisk korpus med hedersjuggel. Etter en kvalitativt fortynnende diskografi i kjølvannet av semiklassiske «Comalies» tok det seg voldsomt opp med «Dark Adrenaline» og «Broken Crown Halo», henholdsvis fra 2012 og 2014, og siden har kvintetten funklet innen symfonisk metall.
Når vinterkulda virkelig biter er det godt at vi kan krype inn i et av de hyggeligste og varmeste hiene i Tigerstaden, Rockefeller. Denne tirsdagskvelden var forbeholdt storfint besøk fra de britiske øyer med tre relativt godt voksne band.
Post-harcore er kanskje ikke en sjanger som passer seg for alle, men de det passer seg for passer det seg ekstremt godt for. På mange måter så kan man jo si at Touché Amoré er et av bandene som har banet mye vei for denne sjangeren sammen med band som La Dispute, og de som er fans – er fans.
Nok et svensk band har presset ut en skive i vintermørket, og dette er Dynazty sin åttende i rekken. Er så dette noe som lyser opp hverdagen? Definitivt om du liker pompøs hard rock/power metal med mye synth.
Grand Magus har holdt sverdene høyt i et kvart århundre, og selv om den svenske kvartetten ikke er av de mest produktive på skivefronten har de rukket å gi ni album fylt med vikinger, blod og gørr. For de som liker tradisjonell metal tuftet på fete riff og tunge rytmer er Grand Magus synonymt med et musikalsk koldtbord av sverd, mjød, nidinger og generelt en eneste stor fest med norrøn mytologi som essens.
Enn at vi skulle få oppleve Pagan´s Mind live igjen. Det er jo årevis siden sist! Trondheimspublikummet var sitt ansvar bevisst, og møtte opp på Havet i hopetall, og var overmåtelig klare for en metallkveld for historiebøkene. Og sannelig stilte ikke bandet med et femte ess i ermet; selveste Jørn Lande var påmeldt for flere låter i løpet av settet. For en kveld vi gikk i møte!
Saor fra Skottland lager en type atmosfærisk black metal som er sterk inspirert av det keltiske. Sekkepipe og fløyter er flittig i bruk, låtene er lange og forteller rike musikalske historier.
Det har blitt spekulert en del rundt det nye albumet til Sivert Høyem etter hvert som de første singlene kom ut, og han har begynt promoteringen. Skal han lage korte låter nå? Og popmusikk? Han?
En autorisert filmdokumentar om Led Zeppelin synes å ha vært på trappene så lenge jeg kan huske, men det var irsk-britiske MacMahons ubøyelige tro på å løse umulige oppgaver som ga reell næring til prosjektet. Med kulturelt vidløftige «American Epic» på merittlisten satte filmdokumentaristen seg fore å penne manus til fortellingen om Led Zeppelins tilblivelse […]
Four years after their 2021 outing “Wallflowers”, progressive metal Ukrainian ambassadors Jinjer are back with a record which speaks, in one way or another, of the struggle of their homeland following the criminal, lawless invasion by Russia, expressed through a series of tales which are ostensibly personal, being told in the first person, and pouring out streams of emotion.
Spenningen har vært stor blant Dream Theater-fansen helt siden det høsten 2023 ble annonsert at trommis Mike Portnoy var tilbake i bandets rekker. Og nå er newyorkerne klare med sin sekstende skive, og den første med Portnoy på seksten år.
Få om noen progressive metalband har satt dypere spor enn Queensrÿche innen genren, og selv om bandet i dag kun har to originalmedlemmer, Michael Wilton og Eddie Jackson, lever bandet i beste velgående og har gitt ut en rekke friske skiver også i nyere tid. Det gjør også bandets tidligere og originale gullstrupe, Geoff Tate, som i disse dager også reiser land og strand rundt med gamle Queensrÿche-slagere.
Ventetiden på Dream Theaters nye album virker kanskje lang for mange fans, men keyboardist Jordan Rudess har lagt hodet i bløt på egen hånd, og har lagd et album som forhåpentligvis får mye oppmerksomhet. “Permission To Fly” kom i handelen i september, og etter å ha hatt plata på repeat i et par uker, fikk vi en prat med tangent-trollmannen på Zoom.
Debutplata «Phantasmal Triunity» fra 2018, så vel som EP-en fra 2015, er utgivelser som for meg viser at det er mulig å komme opp med noe originalt innen black metal-grenen. Jeg vil si Nachash er et band som har det lille ekstra.
Confess sin historie starter i Teheran i 2010, og rett i forkant av bandets andre album ble Nikan og Arash arrestert for blasfemi og propaganda mot staten gjennom sin musikk og intervjuer. Kortversjonen er at de flykter fra Iran og havner i Harstad, hvor duoen er utvidet til band, og skiveantallet nå er blitt til fire.
Sist vi fikk en ny offisiell utgivelse fra Thin Lizzy var 4. mars 1983, da de slapp “Thunder And Lightning”. Og mest sannsynlig er antallet fans som har venta på noe nytt fra den kanten forholdsvis lavt. Ikke at “Acoustic Sessions” byr på ny musikk, tvert imot.
Amerikanske Flotsam And Jetsam har levert thrash metal av høy kvalitet i snart 40 år. Årets slipp, «I Am The Weapon» viser et band som låter relevant, er tyngre og hardere enn noensinne. Ikke bare spør jeg meg selv, men også gitarist Michael Gilbert, om hvorfor ikke bandet er på størrelse med Testament og Exodus.
Mye er blitt sagt og ment om Panteras gjenoppstandelse uten Abbot-brødrene, men gutta har nå vitterlig bevist i nesten to år at denne besetningen med Charlie Benante og Zakk Wylde så definitivt fortjener livets rett. Sist sett her til lands da de la Ekebergsletta fullstendig i grus under Tons Of Rock 2023. Men nå var det deres kveld, og sitringen i kroppen til konsertstart er det lenge siden jeg har kjent på – kanskje det til og med sist gang var nettopp denne dagen på Tons.
Lenny Kravitz released his twelfth studio album “Blue Electric Light” in 2024. We sat down for a conversation with the man himself to discuss the new record and its youthful vibe, receiving a star on the Hollywood Walk of Fame, and just what on earth is a “TK421”?
Wardruna’s sixth record, named after a Norse archetype, the She-Bear, the warden of the forests, is a beguiling mixture of dense rhythmic pieces and haunting solitary voices.
Det har gått hele fem år siden bandets forrige album “A Prayer For The Loud”, og hele 40 år siden bandet offisielt så dagens lys. Hvordan feire det bedre enn en rykende fersk plate, nemlig “The Speed Of Darkness” som slippes i høst, kan vanskelig gjøres – og i den anledning fikk vi en meget trivelig passiar med sjef Jesper Binzer, jovialiteten selv, for å høre hvordan det står til med våre danske drenger. Take it away, JB!
Sivert Høyem kommer med ny skive, «Dancing Headlights», om en måneds tid, men benyttet to utsolgte kvelder på Sentrum Scene til å runde av turnesyklusen for fjorårets utgivelse «On An Island».
Et album med en låt som heter “Hooked” som faktisk får deg hekta, lover svært godt for Franz Ferdinand’s sjette studioalbum.
For to år siden virket alt rosenrødt i Skid Row-campen. Etter flere år i villmarka, med en rekke vokalister som hadde mislykkes i å få bandet opp på det nivået de var på 90-tallet, virket det som de knakk koden da svenske Erik Grönwall (ex-H.e.a.t) ble deres nye vokalist i 2022, og den nye skiva «The Gang’s All Here» var det beste de hadde gitt ut på årtier og skapte ny entusiasme rundt Skid Row, noe fjorårets opptreden på Tons Of Rock også understreket. Men det varte ikke lenge før bandet fikk et nytt skudd for baugen da Grönwall trakk seg av helsemessige årsaker på våren 2024. Vi fikk gitarist Dave «Snake» Sabo og bassist Rachel Bolan på Skype-skjermen for en oppdatering.
Jon Anderson fyller 80 år i år, men han viser ingen tegn til å ta det rolig. Vi zoom-et og snakket med ham om det splitter nye albumet hans, som høres akkurat ut som Yes, men som er laget sammen med The Band Geeks.
Robby Krieger and his new band released their self-titled debut album in 2024. Just before release, we chatted with Robby and keyboardist Ed Roth about the new record, attending Ravi Shankar’s school and why Robby was disappointed in his childhood hero, Bob Dylan. We also asked Robby if he thought of The Doors as a progressive band.
Da er jaggu nok ei runde rundt sola komplettert, og det er på tide å ta et lite og reflekterende steg tilbake og oppsummere med seg sjøl; hvilke skiver gjorde virkelig vei i både velling og øreganger dette året? Det vil si; det behøver ikke du, for NRM-redaksjonen kan som alltid stille med fasit og fortelle deg hvorfor skapet skal stå akkurat der.
Det siste 8-10 år har det vokst frem en ny førjulstradisjon som snart kan jevnføres med Jul i Skomakergata eller Grevinnen og Hovmesteren – og det er å overvære en Seigmen-konsert siste helga før jul.
I 1992 slapp Go-Go Gorilla sitt eneste album ”Stuck”. Året etter var det slutt. Vokalist Alex Rosén sin rungende latter og stemme har dukket opp i mange sammenhenger senere, men under årets Tons Of Rock beviste han og bandet at det er liv laget for et comeback. Vi møter Alex for en prat om Go-Go Gorillas fremtid og den deilige lyden av fire spors innspillinger.
Overskriften skulle være en velkjent kombinasjon for våre lesere. Norges black metal skvadron 1349 tar det litt lenger. Når plate nummer åtte, «The Wolf And The King» slippes, lanseres samtidig bandets tredje øl, “3”.
November 2019 spilte Slayer det som ble annonsert som sin siste konsert. I høst gjøres tre nye konserter. Gitarist Kerry King slår fast at det ikke er snakk om noe comeback. For ham er fokuset bandet Kerry King, som nå slipper debutalbumet «From Hell I Rise».
De engelske tungrocklegendene er nå aktive i sitt syvende tiår, og i juli kom deres tjuetredje studioalbum, 56 år etter det første. Vi fikk trommis og eneste gjenværende originalmedlem Ian Paice på tråden for en oppdatering før konsertene i Bergen og Notodden i august.
Du trenger ikke kirke; du trenger bare Seigmen. Måtte disse fem aldri slutte å leve i musikkens navn.
Da Mayhem slapp «Deathcrush» i 1987 virket Spellemannsprisens hederspris og en viktig plass i norsk musikkhistorie utopisk. Når bandet nå feirer 40 år vet vi betydningen av hva som ble skapt i øvingslokalet på Langhus på midten av 80-tallet. Vi heiser flagget og pynter bløtkaka, og mimrer bandets første tiår med grunnlegger og bassist Necro Butcher og trommeslager Hellhammer.
“She is so talented, so brilliant. She should be singing in Wembley not this Academy.” There was easily sound and force enough to fill that space. Apart from the sheer power of the performance, something just short of brutality, softened by its joy and mischief, the most affecting thing about it was the band’s complete commitment to their material. They did not dodge, they did not soften – or translate – and if this music is to come across to lands where the Norwegian dialects are a kind of unknown music, then it is this authenticity that will carry it as much as the quality of the musicianship.
Da David Coverdale la Whitesnake på is i 1990 og begynte et samarbeid med Jimmy Page (noe som resulterte i en skive, «Coverdale / Page» og syv konserter i Japan før det havarerte), satt resten av Whitesnake igjen med Svarteper. Steve Vai var ikke sen om å gjenoppta solokarrieren og fant en ung og ukjent kanadier ved navn Devin Townsend å leke med, mens det ble stille rundt andre tre – gitarist Adrian Vandenberg, bassist Rudy Sarzo og trommis Tommy Aldridge. Først i 1994 fikk vi livstegn fra dem, med en selvtitulert debutskive fra deres nye band Manic Eden, med ex-Little Caesar-vokalist Ron Young i front. Men i 1994 var verden trollbundet av Seattle og grungen og dørgende uinteressert i klassisk, bluesbasert rock ’n’ roll, uansett hvor bra skiva måtte være, og Manic Eden gikk i graven uten at mange fikk det med seg. Tretti år senere gjenutgis skiva og er for første gang tilgjengelig på både vinyl og på streaming, og vi fikk både Young og Vandenberg i tale om det korte livet til et av de beste bandene de færreste har hørt om. Vi fikk også artige historier om Red Hot Chili Peppers, Slash og… Arnold Schwarzenegger?!?
Det er førti år siden brødrene Max og Iggor Cavalera dannet Sepultura. Ingen av dem spiller i dagens utgave av bandet, men Sepulturas tre første plater er nå nyinnspilt av duoen under navnet Cavalera. Og det nærmeste du kommer et originalt Sepultura kan oppleves på årets Tons Of Rock.
35 år etter at debutskiva ble sluppet bestemte Mr. Big seg for at tiden var inne for å legge inn årene, og spilte sin aller siste konsert i august 2024. Men før den tid kom det både ny skive, den tiende i rekken med det selvforklarende navnet «Ten», og de besøkte Norge for en konsert på Rockefeller. Vi fikk frontmann Eric Martin på Zoom-skjermen for en kjapp oppdatering på status.
Like sikkert som at en mer eller mindre kjent person må kaste maska, eller at Norges håndballjenter ydmyker sine motstandere betyr en lørdag før jul klassiske norske rockeperler på Sentrum Scene. For tiende gang inntar Rock’n’roll train hovedstaden og innbyr til allsang, klining og nostalgi. Og ikke minst god lun stemning.
Norske Suicide Bombers har siden debuten i 2012 bygd seg opp en trofast fanskare både innenlands og utenlands. Bandet befinner seg i et krysningspunkt mellom sleaze metal og hard rock, og kan vel rett og slett bare kalles et litt utypisk norsk rock ‘n’ roll band. Vi kan kalle det en bastardsønn av Mötley Crüe, W.A.S.P og Hanoi Rocks slik at de som ikke kjenner til bandet får en liten pekepinn.
Retro and yet refreshing, “Muscle Shoals” is one of 2024’s finest records.
Du har kanskje ikke hørt om dette bandet, men det er en ekte supergruppe med Eric Martin (Mr. Big), Matt Sorum (Guns N Roses), Jack Blades (Night Ranger) og Japans fremste gitarhelt Tak Matsumoto.
Mannen bak Kanonenfieber kaller seg «Noise». Han er multiinstrumentalist og bandets vokalist, komponist og tekstforfatter, og står for øvrig også bak bandet Non Est Deus. Kanonenfieber spiller med tildekte ansikter for å symbolisere den ukjente soldats grav, en tradisjon av monumenter for å minnes falne soldater.
Det italienske progmetalbandet DGM har lenge ligget og lurt i vannskorpa med solide utgivelser, men hadde frem til nå enda ikke slått ut i full blomst – men denne gang satt den.
Chris Summers, the Rolex of drummers eller helt enkelt Christer Engen – kjært barn har mange navn. De siste 30 årene har han vært en kjent og kjær skikkelse i norsk rock. Som del av Turboneger var han kongen av deathpunk i over ti år og levde rockedrømmen. I dag er det lite av både death og punk i musikken hans, men hans nye band Lady Friend oser av kvalitet. Vi tok en lengre prat med Christer om hans mange år i rockens tjeneste.
For et års tid siden slapp Ulver låta «Ghost Entry», gjennom sine egne kanaler, og deretter har det kommet en og annen som nå utgjør Oslobandets trettende plate «Liminal Animals». Nevnte låt åpner ballet, og er en god elektronisk poplåt, slik vi er blitt vant til på Ulvers seneste plater.
Slomosa spiller seg gjennom det ganske land og gjorde sin fjerde konsert i Oslo på like mange dager. Det måtte vi selvfølgelig få med oss.
Et fullstappet Vulkan Arena, lyd og lys som leverer, et publikum som overrasket på flere måter og et band med non-stop energi ble oppskriften på en ganske så perfekt kveld på Vulkan Arena! Bandet fra Las Vegas viste på mange måter akkurat hvor de var fra.
Godfathers of Nordic melancholic post-rock Sigur Rós were back in Oslo on Thursday night, 2 years since their last visit. To support the band’s new album «Átta», the Icelandic trio decided to tour with a 41-piece orchestra and explore the symphonic side of their catalogue.
Tittelen på denne plata er en god beskrivelse av innholdet. Mulitinstrumentalist Justin Greaves har siden 2004 skapt et titalls utgivelser i form av fullengdere og EP’er. Årets slipp er et tilbakeblikk på karrieren hvor tidligere materialet er blitt rearbeidet og spilt inn på nytt.
«One Assasination Under God – Chapter 1» føles ut som en slags dystopisk reise gjennom alle ni låter. Albumet kan gå på repeat og føles tidløst, men moderne på en og samme tid. Marilyn Manson og Tyler Bates har gjort en solid jobb med produksjonen av noe som ryktes til å være noe av det beste bandet har gitt ut i deres karriere.
Accept trenger neppe noen nærmere presentasjon annet enn at de er et av de største og viktigste heavy metal bandene fra Tyskland noensinne. Vel og merke har de opp gjennom årene blitt tynnet ut i rekkene og i dag er det bare gitarist og en av tre grunnleggere, Wolf Hoffmann, som er igjen av den klassiske besetningen. De to andre grunnleggerne Udo Dirkschneider og Peter Baltes spiller nå sammen i Dirkschneider/U.D.O, og de spiller også ikke overraskende gamle Accept-låter. Men denne kvelden var det altså Accept med Wolf Hoffmann som var i sentrum, og hvordan låt så Hoffmann og hans “nye” soldater?
Hammerheart Danskenes platehistorie startet i 1993, og de var tidlig ute med å blande inn groove i death metallen. Death’n’roll elementer har vi også funnet hele veien, noe som har gjort skivene varierte. Og det har vært noe kult gjennom hele karrieren, men samtidig et band som for meg ikke er helt der oppe. Og […]
Nordnorske Pil & Bue har etter hvert blitt kjent for sine energiske opptredener på rockescener rundt om i det ganske land. Og da ryktene begynte å gå om at tospannet hadde et live-album i emning, var spenningen stor om produsent Ariel Sivertsen ville klare å fange det dynamiske lydbildet som vanligvis manes frem når duoen plugger i.
Svenske Blues Pills feirer for tiden sitt nyeste album «Birthday» som kom i august, og turnerer i disse tider Europa med «Happy F*cking Birthday» – en intim klubbturné. Vi er selvsagt tilstede når Blues Pills inviterer til fest på Vulkan Arena, sammen med fans i alle aldre.
