NORWAY ROCK MAGAZINE
Den gjengse mannen i gata vet kanskje ikke hvem Alan Niven er. Men den knallharde manageren som tok Guns N Roses fra slummen i Los Angeles og på få år gjorde dem til ett av verdens største band har utallige interessante historier å by på – og ikke bare om Axl & co.
Etter å ha bevitnet Sepultura fullstendig filleriste Sentrum Scene for bare en drøy uke siden, var jeg veldig spent på hvordan gamlesjef Max Cavalera med kompani skulle følge opp. Det klarte de imidlertid ikke helt dessverre.
Max Cavalera har både rutinen och självinsikt och i sammanhanget besitter han en synnerligen innehållsrik och tillika legendarisk karriär från Brasiliens stoltheter Sepultura. Här kan skönjas en stor låtskatt i form av klassiska skivsläpp som idag är klassiska i skivbaken. De sex första albumen med Sepultura från ”Morbid Visions” fram till ”Roots” är verkligen guldkorn. Här kan de mäta sig med samtida band som Metallica, Iron Maiden, Kreator, Sodom, och Tankard och Helloween för att nämna några gamla godingar.
Det har gått over 30 år siden sist gang The Cult var i Norge, da også på Sentrum Scene i Oslo. Til tross for at bandet ikke har vært høyprofilert siden den gang, var det likevel så godt som fullt i lokalet.
4-7 juni 2025 Sweden Rock Festival is one of the highlights on our calendar. Since its inception in 1992, it has become one of Europe’s most popular rock festivals, with stellar line ups and great facilities. There were activities such as rock climbing and the food selection was excellent, but of course, we were there for the […]
Supertraditional Records Å bonifisere vevninger av tradisjons- og populærmusikk er deres troskyldige ærend, og idet Valkyrien Allstars slipper sitt sjuende album lytter en større andel av populasjonen enn noen kunne forespeile seg ved lanseringen av en kritikerrost 2007-debut. Blant flere aktverdige ensemblekvaliteter gestaltes en higen etter uprøvde løsninger, noe som gjør brorparten av bandets fonogrammer […]
Å prøve å forklare mitt forhold til Sepultura og hva de har betydd for min musikksmak kortfattig er ikke lett, men det finnes ikke mange band som har betydd mer ihvertfall, for å si det mildt. Jeg var også så heldig at jeg fikk oppleve de med brødrene Cavalera, sist under Kalvøyafestivalen i 1996, der en av våre riksmedier smalt til med en klink sekser og kåret seansen til den beste metallkonserten på norsk jord noensinne.
For fans of Enslaved and Ihsahn, but also for those with an open, sophisticated musical imagination, just like Mjelva himself. The record contains a powerful musical narrative, punctuated by Mjelva’s fiddle, vocals and guitar, that might just awaken your soul, as the album title suggests.
Det er gått seks år siden debuten «GastiR – Ghosts Invited», en plate som ledet til Spellemannspris. Plata likte jeg godt, og belønningen var den samme da som nå fra denne anmelder. Jeg likte godt variasjonen og spekteret både band og vokalist viste, og dette videreutvikles nå.
Noen ganger lar turnusarbeid seg dårlig kombinere med musikkfestivaler, og denne gangen var krasjen uunngåelig, derfor ble årets utgave av Trondheim Rocks en altfor kort affære for min del, men heldigvis skulle jeg få oppleve Iron Maiden for første gang. Joda, de har vært i Trondheim to ganger før, men da uten undertegnede til stede. Men etter rapportene fra tidligere konserter fra “Run For Your Lives”-turneen antydet at denne torsdagskvelden skulle svare til forventningene.
Napalm Records Mange vil mene at sanger og medstifter Jonas Renkse begår et moralsk svik ved å kontinuere Katatonias eksistens etter at dennes årelange svirebror, gitarist Anders Nyström, mønstret av. At Nyström heller vil fronte 90-tallsmodellert dødsmetall kan neppe klandres andre enn ham selv. Derimot ville det oppleves som et kunstnerisk bedrag skulle Katatonia begraves […]
Hvis du noensinne føler deg utilpass i samfunnet, kom deg fortest mulig på konsert med Mío.
Tom Petty er ikke her lengre, og Eagles har ikke gitt ut ny musikk siden 2007. Hva skal en stakkar gjøre da? Kanskje sjekke ut det nye bandet til tidligere Heartbreakers-trommis Stan Lynch? Etter å ha hatt skiva i noen uker, og hørt den et titalls ganger, kan jeg avsløre allerede her at; joda, det syns jeg du skal.
Gledelig nok tok det legendariske amerikanske bandet Blue Öyster Cult (BÖC) turen innom Norge og Sentrum Scene på denne mandagskvelden. Forrige og eneste besøk gruppa hadde hatt i Norge, var på Union Scene i Drammen i 2016. En konsert som var meget bra og ga oss muligheten til endelig å se bandet få nordmenn hadde sett opptre.
Ulcerate er fra New Zealand, et av verdens tilsynelatende beste land å bo i. De tre herrene i Ulcerate derimot har nok eksistensiell fortvilelse til at New Zealand nå kanskje har ett av de aller beste death metal bandene i verden, etter min mening. Musikken er rå og intens, emosjonell og opprivende, atmosfærisk, teknisk og ikke minst kaotisk. Dette er kaos satt i system, og jeg opplever det er mye takket være trommis Jamie Saint Merat – for et monster.
Britisk progrock-gigant klarer til tross for lydproblemer å feire sine 30 første år med et innholdsrikt og veltrimmet show, og blir støttet på flere måter av en norsk progrock-institusjon og musikksjangerens tilhengere fra fjern og nær.
Det blir litt av en høytidsstund på teateret med en historisk fremføring av albumet “Battles” fra 2014. Det er mange musikanter som battler om plassen på scena, ikke alle vinner, men noen battler seg helt til pallplassering og en mulig karrierebeste.
Det hadde vært utsolgt i månedsvis, billettene gikk for et par tusen, og området rundt Spektrum vrimlet av sminkede Papaer, kardinaler og nonner da fenomenet Ghost kom til Oslo for å avslutte sin Europaturné.
Tons of Rock-aktuell fransk metalcore med elegante detaljer i baguetter og spann, og vinkarafler breddfulle av gode melodier.
Til tross for at Don Felder (ex-Eagles) ikke har spydd ut soloalbum, sitter han på et hvelv med masse musikk som ikke er tidligere utgitt, og det har han tenkt å gjøre noe med nå, for i dag er “The Vault- Fifty Years Of Music” ute i hyllene. Låter fra 1974 og frem til i dag har fått behandling av noen av de fremste musikerne i bransjen, og gis nå ut.
De siste tre årene har Slomosa spilt godt og vel 200 konserter i Norge, Europa og USA. De har turnert med band som Alkaline Trio, Orange Goblin og Stöner, og har spilt på et bredt utvalg festivaler i inn -og utland. I mellom alt dette har bandet skrevet, spilt inn og sluppet sitt andre album, «Tundra Rock», som kom 13. september. De er for tiden på Norgesturné, og vi tok en prat med gjengen bare noen timer før de skulle spille sin siste konsert i Oslo.
Gary Moore har ikke behøvd noen nærmere introduksjon på mange tiår, og i år er det faktisk ikke mindre enn fjorten år siden han gikk bort, så alt for tidlig. Heldigvis dukker det opp opptak fra tid til annen, og nå er et konsertopptak fra 2008 klar for platestifter verden over.
Det er bare drøye ni måneder siden sist Sons of Angels spilte på Herr Nilsen i Oslo, men siden da har Mannen med Ljåen nok en gang høstet inn et av originalmedlemmene. Trommis Geir Digernes døde brått i fjor høst, og denne konserten ble dermed debuten for Kenneth Kapstad, som tidligere er mest kjent for å ha spilt i band som Motorpsycho, Spidergawd og Gåte.
Transgressive Records Så lenge Ron og Russel Mael tilvirker musikk er verden i vater… «Mad!» innestår albumdiskografipost nummer 28 – i seg selv en bragd – og føyes til en ubrutt rekke av kunstneriske triumfer initiert ved «Lil’ Beethoven» anno 2002. Sommerens fonogram intonerer med tung elektronikk og forvrengt gitar, i Sparks-eklatant repetisjonsformular, som utmaler […]
Det har gått over ni år siden «Anarchytecture», men omsider er Skunk Anansie klar med sitt syvende album.
Oslo-bandet Yesterdaze, bestående av Armann (vokal), Torje (trommer), Lars (bass) og Øyvind (gitar) er et band som tar et unikt grep over rocken og skaper sin egen moderne vri med elementer av punk og alternativ rock. Inspirert av band som Foo Fighters, IDLES, Queens Of The Stone Age og Biffy Clyro har de har allerede varmet opp for band som De Staat og Blomst. De fire bandmedlemmene har akkurat avsluttet sin største Norgesturné så langt med deres debutalbum “Sentences” i frontlinjen.
Herr Nilsen i Oslo sentrum, et sted som de fleste tenker på som en liten jazzklubb, har dratt i gang et nytt konsept – Rock Revival Sundays – og første band ut på den lille scenen var amerikansk/britiske Tyketto, som debuterte i 1991 med «Don’t Come Easy», en kultklassiker som de aller fleste i publikum denne søndagskvelden har et dypt og nært forhold til.
Med tanke på at Thrown fortsatt er et relativt ungt band som ble formet i Sverige i 2019, har de absolutt klart å tiltrekke seg riktig crowd som matcher musikken perfekt når det kommer til hva som skjer nede på gulvet.
While on tour in Europe, heavy psych- and progressive rock masters Elder were invited to record a live session at the legendary BBC Maida Vale Studios for a radio show. In 2024, «Live at BBC Maida Vale Studios» was released on vinyl and CD. Before release, we sat down with frontman and guitarist Nick DiSalvo to discuss being at the infamous studio, touring with Tool, his favourite guitars and loving Motorpsycho.
Wednesday, 7 May 2025 Hedvig Mollestad Thomassen and her pals Ellen Brekken (bass) and Ivar Loe Bjørnstad (drums) have hit the road promptly in support of their “Bees in the Bonnet” album, playing a series of more intimate venues well suited to the direct and open nature of their performance. So, tonight it was Oslo’s […]
“Bees in the Bonnet” kicks off with a heavy 70s hard rock groove that Black Sabbath or Led Zepplin would be proud of. Although well known in jazz circles, there is plenty for rock and metal fans to appreciate.
«Hva Nå?» er melodisk skarp, dynamisk, velbygget, rå og temmelig eksepsjonell i sin norske samtid. Bandets sosiopolitiske harme spiller udelt på lag med det musikalske, uten å redusere fordringer til divergens, verken tonalt, instrumentelt eller i styrketegn.
Vocalist/guitarist/songwriter Myles Kennedy (Alter Bridge and Slash and the Conspirators) released his third, and heaviest, solo album, “The Art Of Letting Go” in October 2024. Before release, we sat down with Myles for a chat about the new record, learning to roll with the punches, and how he wouldn’t be here talking to Norway Rock Magazine if it wasn’t for Jeff Buckley.
35 years after the release of Mötley Crüe’s Billboard topping 1989 album “Dr. Feelgood”, a limited edition box set is being released to celebrate the anniversary. To celebrate the release, we sat down with drummer Tommy Lee to speak about the Dr. Feelgood era, where the idea of his iconic rollercoaster drum solos came from, and how he thinks everyone in Norway is “absolutely fucking beautiful”
This is music that should be played live. A band to watch, even if they are reinventing the wheel / The Wall.
Svenskenes 17. studioalbum prolongerer tonalitet og temperatur fra forgjengeren «Look At You Now», hvilket er dårlig nytt for den som fordrer kontrasterende og fasetterte blomsterkonge-fonogram.
Festivalsesongen er kanskje ikke riktig i gang her til lands, men i nord-Italia er den det. Og årets Frontiers Festival – eller FestiVIIal, den syvende i rekken – hadde hovedattraksjoner som Asia, Winger og Harem Scarem, som leverte litt ymse.
Norske Wardruna ble for alvor kjent i 2014 etter å ha komponert musikk til testosteron-eposet “Vikings. Siden den gang har Einar Selvik & Co. vunnet nye fans og stadig bergtatt flere og flere med sin organiske musikk med nordiske historiske og tradisjonelle instrumenter. Det er vanskelig å sette Wardruna i en bås, enten så liker du det eller ikke, men hvorfor dette bandet har trollbundet mennesker over hele verden, skulle vi kanskje få svaret på denne kvelden i operaen som var startskuddet for bandets lille Norge-turne.
Ekstremt mye har skjedd i Erik Grönwalls liv de siste fire årene. Fra han sluttet i H.e.a.t i 2020, fikk en kreftdiagnose i 2021 som førte til månedsvis på sykehus, beinmargstransplantasjon og et alvorlig svekket immunforsvar, og til han i 2022 ble annonsert som den nye vokalisten i sine helter Skid Row. Men det varte kun i to år før han våren 2024 måtte prioritere helsa.
Svenske H.E.A.T ble startet opp i 2007, og ble for alvor et kjent navn etter å ha deltatt i svenskenes nasjonalskatt Melodifestivalen i 2009 med låten “1000 Miles”. En låt de fortsatt kjører jevnlig på setlista. Forut for dette rakk også bandet å vinne priser, varme opp for Toto og en rekke andre band.
Canadiske Harem Scarem har i over tretti år vært garantister for melodisk hard rock av ypperste klasse, og er nå tilbake i manesjen med sin første skive på fem år.
Svenske H.e.a.t er klare med sitt åttende album, og resepten er den samme som før. Her får du bøttevis med fengende melodiøs hardrock. Dette er bandets andre album etter Kenny Leckremo sin tilbakekomst, og han høres hakket tryggere ut på “Welcome to the Future”.
Steve Hackett chose to start off his latest European Tour, his Genesis Greats, Lamb Highlights & Solo tour, with us in Oslo, a place which Hackett said had “always been kind to me, personally…, and to the band”.
Hvis du likte retningen Ghost tok med «Impera», så vil du høyst sannsynligvis like – elske! – «Skeletá». Hvis ikke, så vil du neppe like denne heller.
Nomad Snakepit Productions Bergensernes tredje plate ble sluppet i 2000 på det tyske selskapet Ars Metalli. Noen reutgivelser har kommet underveis, men dette er første gang noensinne at plata slippes på vinyl. Dette er et artig gjenhør, for jeg skal innrømme jeg ikke har spilt i hjel plata tidligere. Det slår meg hvor mye mer […]
Du har kanskje ikke hørt om Lonerider, men i høst kom «Down In The Dust», den tredje skiva fra supergruppa som består av drevne musikere fra band som FM, Thunder og MSG – og ikke minst har de en av de få trommisene her i verden som kan påberope seg legendestatus – Simon Kirke fra gigantband som Bad Company og Free. Vi fikk Simon på skjermen fra New York for en trivelig passiar.
Folkemassene vifter med palmeblader for Italienske pilegrimer som serverer påskelam i vulkanen og står opp fra de døde i tredje sett.
Tak Matsumoto er kanskje ikke et navn veldig mange av dere drar kjensel på, men den japanske gitarhelten er en av de mestselgende artistene i verden, som halvparten av den japanske rockeduoen B’z. Ifølge Wikipedia har de toppet singellistene i hjemlandet over 50 ganger, og albumlistene 27 ganger. I 2004 gjorde han den første skiva med Tak Matsumoto Group, og turnerte med Mr. Bigs vokalist Eric Martin, Night Rangers bassist/vokalist Jack Blades og Foreigner/Whitesnake-trommis Chris Frazier.
Spilledåsen er på turné igjen, denne gangen med en forestilling som skal forsøke å gjenskape så detaljert og nøyaktig som mulig det man fikk høre og se på Foxtrot-turnéen i 1973, og på albumet “Genesis Live” utgitt samme år.
A two hour set is a decent one by contemporary standards, but it flew past. It was relentless, emotionally intense, and forcefully executed. A band that is continuing to up their game in writing and performance.
Trønderne sto i kø allerede før dørene åpnet på Tapperiet på Dahls for å feire Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen, som fylte henholdsvis 64 og 66 år i desember.
Det er neppe få som fremdeles går rundt og venter på at Rush skal plukke opp ballen igjen, men det spørs om det bare er å skyte ei lang pil etter den drømmen, når vi ikke har Neil Peart blant oss lengre
Nå har det gått for langt. Ifølge gitarist Adam Zaars finnes det folk som mener dette om svenske Tribulation sitt sjette album «Sub Rosa In Æternum». Ren vokal og mer poppa låter kan være drøy kost for gamle fans av bandet, som startet opp som et death metal band i 2004.
54 har en over tjue år lang historie, og på livets landevei har trommeslager #25 vært innom Old man’s Child og Forgery, mens vokalist #44 kan vi også høre i Bolverk. Og nettopp vokalen imponerer meg stort. Og innen ekstrem metal føler jeg han er innom hele spekteret.
Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen var noen av, om ikke de første rockestjernene vi hadde her til lands da de slo igjennom med The Kids, før de gikk hver til sitt med henholdsvis Stage Dolls og TNT. Dette var først på 80-tallet, og nå, 45 år senere, skal de endelig feire seg selv på Tapperiet scene i Trondheim, for selv om de spilte i hvert sitt band, sluttet de aldri å skrive låter sammen. Denne feiringa synes vi i Norway Rock Magazine var på høy tid, så vi innyndet oss, og fikk audiens hjemme hos Dag for å høre hva de har planlagt nå på lørdag.
Det er alltid spennende når gamle helter skal gjøre noe “nytt”, da dette ofte kan ende i en kaskade av klisjéer, og undertegnede har ved flere anledninger bedt om at de ikke slutter i dagjobben sin samtidig som de kaster det forferdelige “prosjektet” langt til sjøs.
Det er snart en mannsalder siden Wig Wam vant den norske Eurovisjonsfinalen i 2005, og “In My Dreams” er en låt de fleste fortsatt husker. Siden den gang har bandet opplevd både oppturer og nedturer, men kom sterkt tilbake med comeback-albumet “Never Say Die” i 2021.
Icon fra Arizona hadde strak kurs mot rockens øvre divisjoner, og hadde spilt inn to knallbra skiver i det vokalisten deres forlot bandet før andreskiva var sluppet engang, og luften gikk ut av ballongen. I ettertid har spesielt andreskiva, «Night Of The Crime» fra 1985, blitt en kultklassiker av dimensjoner som Kerrang! i 1988 kåret til Tidenes Tredje Beste AOR-skive, kun slått av Journey og Michael Bolton. Classic Rocks tilsvarende kåring i 2024 plasserte skiva på 42. plass.
Det er nok mange som nikker gjenkjennende når navnet Willy Bendiksen kommer opp. Han holdt jo grooven intakt i band som Flax, Høst og Blonde On Blonde, for å nevne noen. I tillegg har han spilt med artister som Bernie Marsden og Micky Moody fra Whitesnake og John Norum (Europe) og Brian Robertson (Thin Lizzy) har begge spilt i Wild Willy´s Gang.
W.E.T., med Jeff Scott Soto og Eclipses Erik Mårtensson i spiss, er nå fremme ved sin femte utgivelse, seksten år etter debuten, og oppskriften er stadig den samme – energisk og melodisk hard rock med sylskarpe riff, fengende vers og allsangrefrenger større enn Jotunheimen – låter som du griper deg selv i å kauke med på allerede under andre gjennomspilling.
Mens Deep Purple tar seg en vel fortjent pustepause har keyboardist Don Airey samla troppene for å gi ut soloalbumet “Pushed To The Edge” som har ligget til modning i et par år og vel så det.
Det har gått inflasjon i melodisk death metal, men svenske Arch Enemy er på sett og vis pionerer innen genren. Helt siden oppstarten i 1995 har de kjørt den samme oppskriften, riktignok med noen nye ingredienser i form av bandmedlemmer.
Ukrainske Drudkh er tilbake med nytt album – «Shadow Play». Drudkh er et av ganske få band som har vokst seg store uten å ha spilt en eneste konsert. Mannen bak prosjektet er ukrainske Roman Sayenko.
Det er snodig hvordan man lærer nye ting når man leser seg opp på musikere man egentlig tror man har rimelig god kjennskap til. Chris Slade nærmer seg 78 år, og har spilt siden han var guttungen, og har en merittliste som faktisk var lengre enn jeg hadde kjennskap til før dette intervjuet ble avtalt. Vi fikk en liten skravlings på Zoom for å prate om den nye Timeline-skiva, men måtte selvfølgelig innom både AC/DC og Gary Moore før vi takket for oss.
Finska orkestern Steve ‘n’ Seagulls har något som drar blickarna till sig. Smakfullt levererarad musik med glimten i ögat. Mixen av lekfullt spelad hårdrock med en toch av bluegrass och punkig attityd med lite country. Fan så bra underhållning en random torsdag i mars i akademikerstaden Uppsala.
Visceral and raw, yet sophisticated and accomplished, O.R.k. have created a contender for album of the year, and it is only March.
Youtube-fenomenet Frog Leap har hundrevis av låter ute, og millioner av følgere. Likevel har multiinstrumentalisten Leo Moracchioli og livebandet hans aldri spilt i Oslo før, og forventningene var på forhånd store.
Det kom mange klassikere på 80-tallet, og vi har vært vitne til at mange av disse spilles i sin helhet live. I går kunne oppmøtte på Rockefeller få høre Accepts verk fra 1983, «Balls To The Wall», fremført av platas vokalist Udo Dirkschneider og bassist Peter Baltes, under konstellasjonen Dirkschneider.
Mye har vært sagt om kanadierne opp igjennom, og de ble spådd en lysende karriere allerede for en god del år siden – noe som vel kan sies de har bevist til fulle med både listeplasseringer og Grammy-nominasjoner over dammen. Selv var det meningen å se de på Tons Of Rock for et par år siden, men de måtte dessverre ryke da et visst amerikansk band sto på andre siden av sletta samtidig. Nuvel, det kommer vel nye muligheter.
Neo-prog bandet IQ besøkte Norge den 9 mars. Åstedet var, som forrige gang de gjestet Oslo, Cosmopolite på Torshov i Oslo. We Låve Rock har opparbeidet seg en tradisjon med å bringe litt mindre prog-band til denne scenen nå. Det var også de som inviterte IQ sist, for ganske nøyaktig to år siden.
House Of Distillery Records Etter å ha sluppet flere singler som har vært spilt på radio både i Sverige og Norge. Pink Nun lager melodiske, energiske, riffbaserte låter og er inspirert av dansbar garagerock, punk og new wave fra den dramatiske og grensesprengende perioden på slutten av 70- begynnelsen av 80-tallet. Albumet inneholder 10 låter […]
Architects har alltid levert album som skiller seg fra det forrige, dette gjelder nok en gang med dette albumet og det skuffer ikke. Bandet fra Brighton med Sam Carter i front på vokal, fikk hjelp av ingen andre enn tidligere Bring Me The Horizon-medlem Jordan Fish med å produsere albumet. En perfekt match til en plate som dette.
Reingold Music Jonas Reingold, forhenværende blomsterkonge-bassist og nu permanent medlem av Steve Hacketts band, har slitt med å finne tid til sitt hjertebarn, Karmakanic. Ni år etter «Dot» utkommer endelig bandets sjette album, som ingenlunde bryter stilistisk med bandets katalog. Tonedialektisk foreligger eklatante sammenfall med Roine Stolt, Hans Lundin og Neal Morse, hvilket skulle borge […]
Plata er blant annet gjort med forhenværende Tull-medlemmer Andrew Giddings og James Duncan, samt Jack Clark som ny gitarist, og prosjektet ble initiert av en rekke instrumentaldemoer nedfelt av Anderson, Giddings og Duncan. Kanskje forklarer dette skivas stilistiske dreining, frodig instrumentert av akustiske gitarer, mandolin og trekkspill, som i alle fall sporadisk knytter ad til bandets uforlignelige folkrockperiode fra slutten av 70-tallet.
Tja, hvor skal jeg starte? Dette ble en todelt opplevelse. Robin McAuley er en av mine favorittvokalister, og i en voksen alder av 72 synger han fortsatt bra. Imponerende bra faktisk. Men han er litt som Brauten (Erling Haaland), han må ha noe å jobbe med og klarer ikke å dra lasset alene.
Jeg tror det er sjeldent jeg har vært på en så lite stillestående konsert. While She Sleeps vet å holde publikum aktive og leverer et sett med slager på slager under en 70 minutters lang konsert. Jeg tror det må være første gang på en stund jeg ikke har sett halve publikum stå med armene i kryss uten en bevegelse i kroppen.
I over 50 år var UFO fra London et av rockens mest respekterte band, selv om de aldri fikk det helt store gjennombruddet som de hadde fortjent. I 2022 var det hele over, og mange trodde kanskje at vi hadde hørt det siste fra Phil Mogg, bandets frontmann, vokalist og eneste fellesnevner på 23 skiver. Men høsten 2024 kom den nye skiva «Moggs Motel», og da var det på tide å slå på tråden til 76-åringen for å få en oppdatering.
Er det en ting svenskene kan, så er det melodiøs hardrock. Både H.E.A.T og Electric Boys bør være kjente navn for de fleste. Sistnevnte band riktignok med noen flere år på baken, og de elektriske guttene fikk hyppig rotasjon på legendariske Headbangers Ball i sin tid og har frekventert det meste som finnes av spillesteder gjennom årenes løp med sin funky hardrock.
Selv om den tyske gitarhelten Michael Schenker mer eller mindre har vært soloartist siden 1980, så er det med den første perioden hans i UFO, fra 1973 til 1978, at han virkelig skrev seg inn i rockehistorien. De fem studioskivene og den doble liveskiva Schenker spilte inn med UFO i denne perioden er breddfulle av klassikere. Nå har Schenker spilt inn ett dusin av disse låtene på nytt igjen, med en særdeles respektabel liste av gjesteartister, fra Dee Snider og Joe Lynn Turner til Joey Tempest og Axl Rose.
Det går som oftest ikke mange år mellom besøkene fra herrene i Toto, og denne februarkvelden var det Oslos storstue som fikk besøk av Steve Lukather og Joseph Williams´ “Dogz Of Oz”-turné. Og hva skjedde? Spektrum var fullstendig utsolgt lenge før konserten.
Et fullpakket Vulkan Arena, utsolgt konsert og tre band med Imminence i fronten var kvelden man hadde i vente. Det føltes veldig taktisk ut å annonsere at Allt skulle starte kvelden, det var kø lang vei ut fra arenaen før konsert-start.
Metal Blade Killswitch Engage slapp i februar i år sitt niende studioalbum – This Consequence, gjennom Metal Blade Records. Det Grammy-nominerte bandet fra USA har holdt på i ikke mindre enn over 25 år, og deres nyeste utgivelse gir ikke inntrykk av at de kommer til å gi seg med det første heller. Bandet som […]
Tunisian progressive metallers Myrath released a new album, ‘Karma’ in March 2024. We spoke with the band’s frontman, Zaher Zorgati, about the record, performing at Sweden Rock Festival and touring with Symphony X.
Sist vi hørte fra Baron Bieler var med albumet “Postcards From The Asylum” i 2023, og tidvis var galskapen i musikken til å ta og føle på. Nå er oppfølgeren “The Escapologist” klar, og etter å ha hatt plata nærmest på konstant repeat i flere uker føler jeg meg endelig frisk nok til å forfatte noen ord om produktet til gåten Jason Bieler.
Moldovan band Infected Rain released a new album, “Time” in February 2024. We spoke with frontwoman Lena Scissorhands backstage at Sentrum Scene about the new record, working with Melissa Cross and having a real panic attack on camera while making a music video for the single “Because I Let You”.
‘Heavy Lifting’, the first album by pioneering Detroit rockers MC5 in 53 years, was released in September 2024. Sadly, MC5 guitarist and founder Wayne Kramer who wrote 12 of the 13 songs on the record, died in February 2024. One of the singles released is ‘Can’t Be Found’ featuring Living Colour guitarist Vernon Reid. We spoke to Vernon about the song, working with the ‘fearless’ Kramer, and how he thinks ‘everyone is the Jimi Hendrix of something’.
«Jeg skulle ønske at mamma fikk se at jeg endelig kom meg til operaen.» For Tony Harnell ble en drøm til virkelighet denne søndagen i Oslo, men det så ikke ut som de andre i TNT heller mistrivdes på hovedscenen i et utsolgt Operahus.
Kalandra, a band from Norway and Sweden who have roots in melancholic Nordic folk and gritty guitars, released the album ‘A Frame of Mind’ in September 2024. A month before release we sat down with the whole band to chat about the new record and haunting cover art. Take it away Katrine Stenbekk (vocals), Florian Döderlein […]
Opeth released their fourteenth studio album “The Last Will and Testament” in November 2024. Several months before release, we were invited to a Stockholm hotel to chat with band leader Mikael Åkerfeldt and guitarist Fredrik Åkesson. We asked them about the new record, recording at the famous Rockfield Studios in Wales, sleeping in the same […]
I februar slapp det tyske bandet Enemy Inside sitt tredje studioalbum “Venom” gjennom Reigning Phoenix Music. Albumet består av elleve låter hvor vi i høst fikk smake på albumet gjennom låtene “Sayonara” og “What We Used to Be”. De følger opp sitt siste album “Seven” fra 2021 med et eksplosivt album som utforsker en ny energi fra bandet, med tekster som gir ettertanke. Albumet utforsker sjangere utover metalcore med å mikse inn pop, industriell og moderne rock.
The last time Opeth played in Oslo was as part of Tons of Rock festival last summer, where they played a fan-picked set, which frontman and musical mastermind Mikael Åkerfeldt joked made it look like they hadn’t released anything decent in twenty years.
Italienske Lacuna Coil skrider inn i sin fjerde dekade som arbeidende ensemble, og har reell grunn til å dekorere et kunstnerisk korpus med hedersjuggel. Etter en kvalitativt fortynnende diskografi i kjølvannet av semiklassiske «Comalies» tok det seg voldsomt opp med «Dark Adrenaline» og «Broken Crown Halo», henholdsvis fra 2012 og 2014, og siden har kvintetten funklet innen symfonisk metall.
Når vinterkulda virkelig biter er det godt at vi kan krype inn i et av de hyggeligste og varmeste hiene i Tigerstaden, Rockefeller. Denne tirsdagskvelden var forbeholdt storfint besøk fra de britiske øyer med tre relativt godt voksne band.
Post-harcore er kanskje ikke en sjanger som passer seg for alle, men de det passer seg for passer det seg ekstremt godt for. På mange måter så kan man jo si at Touché Amoré er et av bandene som har banet mye vei for denne sjangeren sammen med band som La Dispute, og de som er fans – er fans.
Nok et svensk band har presset ut en skive i vintermørket, og dette er Dynazty sin åttende i rekken. Er så dette noe som lyser opp hverdagen? Definitivt om du liker pompøs hard rock/power metal med mye synth.
Grand Magus har holdt sverdene høyt i et kvart århundre, og selv om den svenske kvartetten ikke er av de mest produktive på skivefronten har de rukket å gi ni album fylt med vikinger, blod og gørr. For de som liker tradisjonell metal tuftet på fete riff og tunge rytmer er Grand Magus synonymt med et musikalsk koldtbord av sverd, mjød, nidinger og generelt en eneste stor fest med norrøn mytologi som essens.
Enn at vi skulle få oppleve Pagan´s Mind live igjen. Det er jo årevis siden sist! Trondheimspublikummet var sitt ansvar bevisst, og møtte opp på Havet i hopetall, og var overmåtelig klare for en metallkveld for historiebøkene. Og sannelig stilte ikke bandet med et femte ess i ermet; selveste Jørn Lande var påmeldt for flere låter i løpet av settet. For en kveld vi gikk i møte!
Saor fra Skottland lager en type atmosfærisk black metal som er sterk inspirert av det keltiske. Sekkepipe og fløyter er flittig i bruk, låtene er lange og forteller rike musikalske historier.
Det har blitt spekulert en del rundt det nye albumet til Sivert Høyem etter hvert som de første singlene kom ut, og han har begynt promoteringen. Skal han lage korte låter nå? Og popmusikk? Han?
En autorisert filmdokumentar om Led Zeppelin synes å ha vært på trappene så lenge jeg kan huske, men det var irsk-britiske MacMahons ubøyelige tro på å løse umulige oppgaver som ga reell næring til prosjektet. Med kulturelt vidløftige «American Epic» på merittlisten satte filmdokumentaristen seg fore å penne manus til fortellingen om Led Zeppelins tilblivelse […]
