NORWAY ROCK MAGAZINE
Det var et aldri så lite sjokk å finne ut at det har gått hele ni år siden Ida Marias forrige fullengder («Scandalise My Name» 2016), så da var det helt klart på tide med en ny. Og for en fullengder vi fikk i “Seven Deadly Sins + 3”! Såpass begeistret ble vi at vi fikk dronninga med på et av våre favoritt-vannhull i hovedstaden for å høre mer rundt akkurat dette, og litt til.
Når det er SYV ÅR siden forrige skive, da er det pur latskap å servere fansen enda flere covere. Og dette er ikke spesielt spennende coverlåter heller, det er ganske så forutsigbart med låter du har hørt i mange andre og bedre versjoner enn det Tesla leverer her.
Etter Stjernekamp-seieren på NRK i fjor, fikk Odd René Andersen vann på mølla, og turnerte landet rundt. Nå er han aktuell med ny plate, «It All Comes Down (To The Choices We Make)”, der han gir sine medmusikere minst like mye ære som seg selv, og drar på juleturné før plata får sin live-presentasjon i 2026. Vi benka oss ned på Zoom med den sjelfulle sangeren for en skravlings.
Mariusz Duda er klar med et ferskt Lunatic Soul-album, og kjenner at det som en gang var et sideprosjekt, er i ferd med å bli hovedprioritet. Mange har vist begeistring for skiva, som har fått tittelen «The World Under Unsun». Fordi vi gjerne ville høre mer om dette, sendte vi Duda en invitasjon på Zoom.
En fin sommertradisjon for meg å ta morgenkaffen på verandaen, ha med høytaler og PC og skrive noen ord om hva som har skjedd på linja for Rock & Metal på Buskerud Folkehøgskole i året som har gått.
Vi har i mer enn førti år hørt gjetord om ei plate med et prosjekt ved navn The Western Front, med musikere som Scott Gorham (Thin Lizzy, 21 Guns, Black Star Riders), Marty Walsh (Supertramp, John Fogerty), men som aldri så dagens lys. Thin Lizzy hadde en pause fra turnering, og i Los Angeles traff Gorham på sin gamle kompis Walsh. De skrev et knippe låter, skjønte at her var det kjemi, og hentet inn resten av bandet fra LAs pool av dyktige sessionmusikere før Gorham måtte tilbake til Lizzy, og disse tapene ble liggende nedstøvet i en garasje i fire tiår. Nå får vi endelig høre resultatet.
Plötsligt händer det. Likt en trisslott så mitt i sommaren och självaste fotbolls-VM så bryts luget med en spelning som sticker ut. Kaliber som arrangerar sommarspelningar på Parksnäckan – ett stycke från historisk mark från Uppsala Slott intill Fyrisån och fotbollsarenan som huserar Siruis som gett plats på sista tiden då de är i topp i svenska fotbollsligan. I topp vad gäller bokningar med anrika rötter från svensk dödsmetall är både Stockholms stoltheter Dismember ute på turne´ och kvällen till ära har de med sig Vomitory från Värmland.
Jeg har vært litt «sein til festen» når det gjelder Mork. De har holdt på en stund og har gitt ut en bråte veldig sterke plater. Jeg hadde vel mine antagelser om at dette er likt mye annet når det kommer til nyere band som ønsker å holde liv i den tradisjonelle norske svart metall-flammen.
Buchanan can now stand tall as a solo artist with a first album of unquestionable quality that stands up to solo live performance.
De engelske veteranrockerne i Thunder har vært inaktive siden vokalist Danny Bowes i 2022 fikk et slag, ramlet ned en trapp og pådro seg en stygg hodeskade, og fremtiden har vært uviss. Så da vi fikk høre at liveskiva «Thunder Live» fra 1998 omsider skulle utgis på vinyl, arrangerte vi for å ta en prat med gitarist Luke Morley, som siden da har gitt ut to soloskiver i tillegg til å skrive og spille inn en skive med London-kollegene i Quireboys, som han har spilt med de siste par årene. Stor var da overraskelsen da vi startet Zoom-møtet til avtalt tid, og på skjermen ble vi tatt imot av Danny Bowes, ikke Luke Morley, så det følgende ble en veldig improvisert samtale om hjerneskader, vinylsamlinger og om Jimmy Page.
In an era when many classic rock bands rely almost entirely on nostalgia, SPLAT! proves that Deep Purple remain a creative force rather than a museum piece.
Trondheim i juni kan fort bli en våt affære, noe det ble da Sting gjestet Sverresborg arena mandag kveld. Mitt forhold til Sting startet med The Police i 1981-82, og siden har forholdet vårt vært svært godt, selv om ikke alle soloplatene har nådd helt hjem, men skal man egentlig forvente å like alt også fra sine favoritter? Det er da ikke alle Twist-sjokoladene som er like gode heller. Like fullt er det deilig å få disse artistene til hjembyen sin på en arena som er perfekt til årgangsmusikk.
Trondheim har vist seg fra en forholdsvis våt side de siste ukene, men da ‘that little’ ol’ band from Texas’ kom på besøk, ble det endelig litt tørr grus igjen, selv om noen dråper truet med å ødelegge moroa, for moro blir det når ZZ Top endelig kommer til Trondheim.
For sjette gang ble Ekebergsletta forvandlet til et Mekka for landets tungrocksentusiaster. Fire dager med sol, rock og trivelig stemning var det vi forventet, og etter det for første gang ble utsolgt var man ganske spent på hvordan de løste ting som dokø, ølkø og vanntilførsel. Men hvordan var nå opplevelsen? Det kan du lese om her!
Flaggskipet Iron Maiden var igjen klar for Tons of Rock, fire år siden sist. Denne gangen er de på runde to av sin 50 års-markering «Run for Your Lives»- turné. I fjor gjestet de Stavanger og Trondheim, og denne flotte og varme kvelden var det Oslo sin tur. Settet er basert på «Gammal Maiden» for å bruke navnet til den populære podcasten. Denne turneen er første gang man stifter bekjentskap med trommis Simon Dawson, som tok over etter at Nicko McBrain valgte å steppe ned fra trommepodiet i 2024.
Masterplan har aldri manglet talent, men har levert ujevnt gjennom hele karrieren. Endrer det seg på plate nummer sju?
Siden «The Legacy» ble sluppet i 1987 har amerikanske Testament gitt oss flere klassikere og sikret seg en fortjent plass i thrash metal-eliten. Med årets plate, «Para Bellum» viser kvintetten nye sider, og vokalist Chuck Billy forteller om et band som elsker musikalske utfordringer, og som ikke vil bli voksne.
«Dissonance Theory» er første plate på 32 år fra sveitsiske Coroner. Den tekniske thrash-trioen har brukt ti år på skiva, som gitarist Tommy Vetterli ville skulle bli Coroners beste skive. Dette mener han ble innfridd.
Det er vanskelig å henge med på retrobølgen som rir tungmetallen rakrygget om dagen, og med ny utgivelse fra Iron Kobra skal vi nå få smake på tysk stål.
Beyond the music itself, there was a genuine sense of community surrounding Seigmen. It felt less like a festival appearance and more like a reunion between old friends.
The Cardigans delivered enough to satisfy longtime fans, but the show lacked the excitement needed to elevate them beyond a pleasant trip down memory lane.
Download festival is still evolving. This year’s lineup sees a hugely diverse selection of styles and genres meet in a maelstrom of musical mayhem. 2006 also sees new partnerships with the final fantasy gaming franchise and author Rebecca Yarros. In a nod of respect to past glories, the Lemmy Forever Initiative brings a miniature urn containing the stars ashes to the Download site.
ZZ Top ble etablert helt tilbake i 1969, men holder fortsatt koken og turnerer jevnlig. Det er ikke mer enn to år siden de sist var i Oslo på Tons of Rock. Litt uventet var de nå booket til festivalen OverOslo, hvor de spilte på samme dag som artister som DeLillos og Gipsy Kings. Fordelen for publikum er her at man kommer tett innpå artistene og alle ser bra. Opptreden på Oslos tak var den første av flere spillinger i Europa gjennom juni og juli. Været var bra, men kom det litt uvanlige publikummet for en ZZ Top-konsert til å skape noe stemning? Tja, bare delvis.
Mork imponerte meg stort på årets Infernofestival med svartmetall fylt til randen av minneverdige riff. Nå er det klart for album nummer åtte på tjue år, og spørsmålet er om enmannsbandet til Thomas Eriksen fortsatt leverer like sterkt på plate.
Is It Jazz? Records Under den røde drages seil figurerer musikere fra blant annet Shining, Bushman’s Revenge og Soft Ffog. Bandet har i løpet av to album etablert et driftig og improvisatorisk samrørsuttrykk av psykedelisk-progressiv rock og jazz. En avløst kvartett, med drahjelp fra Ståle Storløkken, utviser troskap mot eget idiom, men tonen er merkbart […]
«All Tomorrow’s Darkness» vil høyne sommermånedene for mange musikksnobber.
Det er tretti år siden haugalendingene debuterte med «Dragons Of The North», et album som nevnes som essensielt innen viking metal-sjangeren.
Trio med skuespiller Keanu Reeves på bass, dannet i Los Angeles 1991, dette er deres fjerde album. Enkel rett fram midtempo alternativrock med små hint av new wave, og med forholdsvis intetsigende tekster, antakelig perfekt for amerikansk radio.
Fra å være ganske så gjerrige på plateslipp de siste årene av forskjellige årsaker, forærer Seigmen oss ikke mindre enn en full trilogi, der hvert kapittel slippes årlig. I fjor kom “Resonans” til knalle anmeldelser, og i år slippes “Dissonans” før det da rundes av med “Substans” neste år. I tillegg runder mastodonten “Metropolis” 30 år nøyaktig samtidig som årets plateslipp, så vi hadde mer enn nok stoff å ta tak i da vi satte oss ned med vokalist Alex Møklebust på Zoom for å fortelle mer om nettopp dette. Det at han satte av tid til oss samme dag som slippfesten deres setter vi også enormt pris på, så takk for det.
Sweden Rock Festival is, without doubt, one of the highlights on our calendar each year. Since its inception in 1992, it has become one of Europe’s most popular rock festivals, with stellar line ups, five stages and great facilities.
David Byrne landed at Sofienbergparken with his bright, colourful, frenetic, and highly theatrical Who Is the Sky? tour, marking his first Norwegian appearance in more than 15 years. Undeniably the most anticipated headliner of this year’s Piknik i Parken, a charming festival well located in central Oslo, and the crowd was ready for him. After the slight delay due […]
På tidlig 90-tall var Extreme nærmest for Norgesvenner å regne – de var i Oslo og omegn fire ganger på halvannet år. Men med unntak av en times ettermiddagskonsert på Tons Of Rock for to år siden, hadde de ikke spilt egen headlinekonsert i Norge på 34 år da de gikk på scenen på Sentrum Scene denne lyse lørdagskvelden i juni.
Mikkey Dee (Michael Delaouglou) ble født i Göteborg i 1963. Han begynte allerede som liten å spille trommer og har vært med i band som King Diamond, Dokken og selvfølgelig Motörhead, hvor han var i nesten 25 år. De siste 10 årene har han traktert trommene i Scorpions. Vi tok en prat med Mikkey noen timer før hans konsert på Vulkan Arena 8. november 2025.
Nok en supergruppe har sett dagens lys og denne debuten er det mange som har sett frem til. Lex Legion består av ingen ringere enn Mikkey Dee, Andy LaRocque, Hal Patino, Pete Blakk og vår egen Nils K. Rue. Med andre ord navn som klinger kjent for King Diamond-fans, med unntak av Rue selvfølgelig.
1986 var et stort år for thrash metal. Dette året slapp Dark Angel klassikeren «Darkness Descends». I år har det vært mulig å høre denne live i sin helhet. I tillegg er bandet aktuelle med sitt første album på 34 år, «Extinction Level Event». Og skal vi tro trommeslager Gene Hoglans begeistring om verket, har vi også her å gjøre med en fremtidig klassiker.
Med sitt hovedband Skid Row på en liten pause har bassist og hovedlåtskriver Rachel Bolan sett sitt snitt til å debutere som soloartist, og har med det fått ut punkeren i seg. Med seg på laget har han fått et kobbel av gjesteartister, deriblant sine medkumpaner i nevnte Skid Row som bidrar med sitt både her og der, men også navn som Danko Jones, Corey Taylor og Nuno Bettencourt, blant annet.
The show marked the launch of the European leg of the Take Cover Tour 2026, which will see The Foos headline major venues across the continent. Oslo got the first taste.
Det har gått hele 7 år siden Spread Eagle var tilbake med sitt comeback-album “Subway to the Stars”. En skive som mottok jevnt over gode anmeldelser, og i stor grad var tuftet på soundet fra debutskiva som kom så langt tilbake som i det herrens år 1990.
Katalogens 24. studioalbum utmaler praktfull instrumentell interaksjon, overdratt plenty Yes-troper, men strander i overkant ufarlig og beint frem lystig.
Som tittelen på denne skiva tilsier er dette etter sigende Lynch Mob sin siste ferd, noe jeg tviler på er tilfellet med George Lynch som i en alder av 71 er imponerende vital og produktiv. Noen vil kanskje hevde at enkelte av prosjektene hans de senere årene bærer preg av sviktende kvalitetskontroll i låtfabrikken, også under merkevaren og hjertebarnet hans Lynch Mob.
Spidergawd slapp skive nummer åtte, «From Here To Infinity» i september, og brøt med den tittelen rekka med nummererte plater, og ifølge frontmann Per Borten skremte tittelen fansen, for var bandet på vei inn i evigheten? Dette måtte vi få greie på, så vi satte oss ned med en åpen og oppriktig Borten i sofaen på Falck Musikk i Trondheim for å få både den historien og mere til. Det ble mye kaffeprat før vi kom i gang, for det skulle ikke stå på serveringa.
Søndag gikk årets Trondheim Rocks av stabelen, og denne gang på en helt ny arena, ettersom den tidligere arenaen, E.C. Dahls Arena skal rives og bli boliger, var evenementet flyttet til Ladesletta, et idrettsområde som er ganske mye større enn Dahls arena, noe som ga mange muligheter for både flere tilskuere, og ikke minst bedre fasiliteter.
Det Oslo-baserte bandet Yesterdaze spilte i går sin første headlinerkonsert på Parkteatret, med ca 300 mennesker i lokalet og en rykende fersk EP i baklomma var kvelden rigget klar for å vise hva bandet har å tilby.
Evergrey er et av de mer pålitelige navnene innen melodisk prog metal — Holder de vemodige svenskene koken på album nummer femten?
Amerikanske Social Distortion (Social D) startet opp allerede i 1978, men har hatt en broket karriere med rusmisbruk, tragedier, endret musikkstil, skiftende bandmedlemmer og perioder med lange pauser. Det eneste originale medlemmet er legendariske Mike Ness, som har ledet bandet hele tiden. Gruppa har beveget seg fra ganske hardcore punk til mer punkrock med elementer av country og cowpunk. De har nylig kommet med sitt lenge etterlengtede åttende album «Born to Kill», hele 15 år etter deres forrige utgivelse.
I fjor sommer sto Dave Mustaine på scenen på Tons of Rock sammen med sitt Megadeth, og alt fremsto harmonisk og greit. Men et par måneder senere annonserte han at den neste skiva, den selvtitulerte «Megadeth» med planlagt utgivelse i januar 2026, ville bli bandets siste, og at de deretter ville legge ut på en avskjedsturné. Dette krevde selvsagt at vi slo på Zoom-tråden til Dave Mustaine hjemme i Nashville for å få høre om han faktisk skal pensjonere seg – og om hvorfor Megadeth spiller inn cover av Metallica-låter.
Det er høy patronbelteføring på Vaterland i kveld der kultlegendene Hirax gjør sin siste konsert på en kort vårturné i Europa. Med seg har de ungarske Türböwitch og trønderne i Ghetto Ghouls.
Det sies ofte at “alle gode ting er tre” og er det så tilfelle med norsk-svenske The Cruel Intentions sin tredje skive “All Hail Hypocrisy”? Nå var ikke forløperen “Venomous Anonymous” noe dårlig håndverk, og såvidt jeg kan erindre ga undertegnede den en god firer på terningen. Likevel er det godt å konstatere at sleaze-gjengen har brukt de siste fire årene godt med tanke på sin tredje skive, for dette låter virkelig kuler og krutt.
La oss bare konstatere det først som sist; når Devin Townsend gir ut musikk, er det ikke gitt at vi har full kontroll på hva vi har i vente, noe vi ihvertfall ikke gjør denne gangen, når han gir ut et konseptalbum med fullt kor og orkester i ryggen.
Våre svenske venner ga akkurat ut sitt tiende studioalbum “Don’t Go In The Forest”, samtidig som de stadig vokser seg større og større både her til lands – men også i resten av verden. Fullt fortjent mener undertegnede, og samme undertegnede fikk også vokalist Johannes Eckerström på tråden for snakke om nettopp dette, under en noe hakkete Zoom-linje.
“Flying Leaves” succeeds by being unapologetically straightforward. It doesn’t reinvent hard rock, and it never tries to. Instead, Main Street Revival focus on something that is arguably harder: making old sounds feel alive again. More often than not, they pull it off.
Vi musikknørds leter stadig etter noe nytt og unikt, men det er ikke så ofte vi finner det vi leter etter. Men når vi først finner det så omfavner vi det med alt vi har. Og her kommer Sleggefett inn og gjør det, meg bekjent, ingen andre har gjort tidligere – nemlig å metallgjøre kjente og ukjente dikt og gjør det med bravur.
Armored Saint har holdt på i nærmere 45 år, men til tross for å ha vokst frem på den amerikanske vestkysten i gullalderen har karriereveien vært kronglete sammenlignet med mange andre. Høydepunktet var nok «Symbol of Salvation» i 1991, og sist vi hørte fra dem var på «Punching the Sky» i 2020. Seks år senere er det klart for album nummer ni.
Målt i platesalg tror jeg fremdeles Dimmu Borgir er black metal verdens største kommersielle suksess. Åtte år er gått siden forrige plate, «Eonian». Ja, dere husker så langt tilbake? Den tiden da man hadde med seg lommebok i platebutikken og betalte med sedler?
Malmõ-kvintetten Agusa ble etablert i 2013 og har siden forsynt markedet jevnt og trutt med plateutgivelser. Bandets ry som konsertfenomen vokser suksessivt, og «Panacea» er faktisk katalogens fjerde liveplate.
I 2025 var det 30 år siden nederlandske Arjen Anthony Lucassen lanserte Ayreon-universet, noe han feiret med stil, men ikke måte, for han inviterte 15’000 av sine nærmeste venner til Tillburg (som for anledningen ble omdøpt til Ayreon City) for en storslagen feiring som skulle vare i nærmere to og en halv time. Med seg på scenen hadde han et lite knippe (til ham å være) vokalister og musikere, og seansen ble filmet for alle de som ikke kom seg i vei på grunn av plenklipping og katteklapping.
Arjen Lucassen har spilt seg inn i prog-elskernes ører i årevis, men da helst under prosjektnavn som Ayreon og Star One, men han har også noen soloalbum på samvittigheten. Hans nye utgivelse “Songs No One Will Hear” er en soloutgivelse, men som vanlig er det episke proporsjoner i det han driver med. En asteroide er nemlig på vei mot jorden, og i motsetning til Hollywood, som helst vil ha en helt til å redde dagen, går Lucassen heller inn i menneskesinnet for å finne ut hvordan vi ter oss når vi vet at vi har fem måneder igjen å leve. Vi fikk en prat med Arjen på Zoom.
Det skal innrømmes at det var mye skepsis i forkant av Erik Grönwalls egentlige solodebut. Vi visste allerede at han er en fantastisk vokalist og en høyenergisk frontmann, men har han det som trengs til å lage en bra soloskive?
Backstreet Girls leverte varene da de inviterte til slippfest på Rockefeller. Plateslipp fredag og slippfest lørdag på Rockefeller med ny vokalist. Det blir ikke bedre enn det. Derfor sendte Norway Rock Magazine sine medarbeidere til fest.
Wintersun skuffet stort med fjorårets Time II, Ensiferum har ikke gitt ut noe særlig bra på lang tid, og jeg vet ellers ikke hva som er igjen av den finske folkdominerte miksen av power og melodiøs dødsmetal. Kanskje er det Canada og Atavistia vi må vende blikket mot?
Hva faen skjedde her? Fra å være et obskurt punkband med et obskurt bandnavn har Pappasaft på nulltid gått ifra supportgigs på Vulkan og eie Parkteatret til brått å fylle Rockefeller. Gutta har definitivt låtmaterialet, men steike ta da.
If “Luminescence” was more abstract, more philosophical, more uplifting, “Ghosts in the Park” is darker, haunted by more personal reflections.
Graham Bonnet er for de fleste kjent som vokalist i Rainbow, Michael Schenker Group og Alcatrazz. Hans karriere går helt tilbake til duoen The Marbles, som hadde en hit med Gibb-brødrenes «Only One Woman» i 1968. Bonnet er ikke noen typisk hardrock-vokalist, mens hans bidrag på «Down to Earth» med Rainbow passet bandets litt mørke og seige sound veldig bra. I 2015 dannet han Graham Bonnet Band som siden har utgitt egne skiver og spilt gamle klassikere fra hans tidligere karriere.
Femte album fra svenske Port Noir henger til de grader i skjørtene på samtidens normfordringer. Trioen utgyter et ultraprosessert samrøre av alternativ metall og computergenerert pop, med progressiv krengning.
Backstreet Girls ble etablert helt tilbake i 1984 og har siden vært et av norsk rocks stødige flaggskip. Da bandets legendariske frontfigur Bjørn Müller gikk bort i november 2024, var det nok noen som trodde at gruppa skulle avslutte sin karriere. Men bandets grunnlegger Petter Baarli var klar på at Müller hadde ønsket at de skulle fortsette. Ny vokalist er Roar Leren, som har hatt en langvarig relasjon til både Müller og bandet. Tittelen på gruppas 17. studioalbum kommer fra Bjørn Müller og plata fremstår derfor som en hyllest til ham.
Fullstendig utenfor radaren vår slapp ex Queensrÿche-vokalist Geoff Tate tredje kapittel i sagaen om Operation: Mindcrime, og vi klarte selvfølgelig ikke å unngå å dykke ned i universet rundt Nikki, Dr. X og Mary, til tross for skuffelsen etter andre runde. Vi har jo fremdeles originalen fra 1988 på platespilleren like titt som ofte. Savnet etter Chris DeGarmo har vært stort for fansen siden han forlot skuta i 1997, for han var en særdeles viktig brikke i låtskrivinga til bandet.
Svenske Ambush er kanskje ikke et band du har hørt om, men et band du med stor sannsynlighet vil like om du har det minste lille snev av Judas Priest rennende i blodårene. Bandet har eksistert siden 2013 og er nå klare med sitt fjerde album “Evil In All Dimensions”.
Prosjektet DarWin er ikke akkurat på folkemunne, men de begynner å få litt vann på mølla, spesielt etter de begynte å lage videoer med medlemmene som spiller i studio. Hvilke medlemmer, spør du? Simon Phillips og Mohini Dey og Greg Howe, for å nevne noen. Bandet har eksistert i ti år, men har ikke tatt helt av, men noe er på gang, så vi fikk sjefen sjøl, DarWin, på Zoom for å høre hva som foregår, og vi møtte en pratevillig og svært beskjeden gitarist i andre enden.
For åttende gang hadde det italienske plateselskapet Frontiers trommet sammen til festival med egne band i den lille byen Trezzo Sull` Adda, beliggende midtveis mellom Milano og Bergamo. Over tre dager spiller syv band pr dag på konserarenaen LiveClub med plass til drøyt 1500 personer, med et solfylt mat-og drikkeområde med grøntområder rett utenfor. Hit strømmer et godt voksent publikum fra hele det europeiske og amerikanske kontinent for en langhelg i den melodiøse rockens navn.
Det er førti år siden Darkthrone så livets mørke for første gang — den gang som Black Death. Nå er de ute med sitt tjueandre album, som består av noe ganske annet enn det som for alvor gjorde dem kjent på tidlig nittitall.
Blood Red Throne spiller en eneste, konsert i Trondheim mellom deres europeiske turné i starten av året og festivalsesongen. Da måtte vi dra å se dem i en mer intim ramme, i Kafe Skuret rett ved siden av sentralstasjonen.
I noen få dager, mellom 8. og 12. mai, har du muligheten til å se «Iron Maiden: Burning Ambition» på norske kinoer. Dette er en offisiell dokumentarfilm som Iron Maiden selv har gitt grønt lys for, selv om det er filmskaperne og regissør Malcolm Venville som har valgt ut hva som skal inkluderes og hva som skal utelates.
Vyr Muk er hjemmehørende i Kharkiv, og har siden starten i 2023 gitt ut to fullengdere og en rekke EP-er som blander death/black metal med folk og ambient.
An excellent performance of well chosen, well ordered, and beautifully rendered tracks, and all just from one man, his voice and his guitar.
Situasjonen på planet Venom er ytterst kaotisk i 2026. Nu forventer man nærmest at Newcastles originale treenighet uavbrutt går i tottene på hverandre, og status per i dag er at Jeff «Mantas» Dunn og Anthony «Abaddon» Bray har lappet sammen innbyrdes animositet for å saksøke Conrad «Cronos» Lant.
Med “Light Of Day, Day Of Darkness” i 2001 ga Green Carnation oss en plate med én låt på én time. Ideen om en triologi ble født allerede da, men det er først nå bandet har vært klare for å gjennomføre et så omfattende prosjekt. «A Dark Poem – The Shores Of Melancholia» er første del av tre plater vi får servert det kommende året. Vokalist og komponist Kjetil Nordhus gir oss innblikk i seks kreative, men også utmattende år.
Kaasin så dagens lys i 2020, og slapp debutalbumet “Fired Up” året etter, ei plate som bekreftet at gitarist Jo Henning Kaasin er til å stole på også som låtskriver, for vi vet godt hva han er i stand til som gitarist, blant annet fra Come Taste The Band, og som bandmedlem hos artister som Joe Lynn Turner og Glenn Hughes.
Over ti år har gått siden Joe Lynn Turner sist gang spilte i Oslo. Og da er det skuffende at John Dee bare er halvfull, spesielt når setlista denne gang kan by på noe helt annet enn de foregående gangene.
Er du lei av å vente på nytt materiell fra Mercyful Fate eller King Diamond som aldri kommer? Demon Spell har ryggen din i mellomtiden.
Nuclear Blast Et par og førti år får jammen holde, tenker Sepultura, og kaster inn håndkledet med en avskjedsturné og denne firespors EP-en. Da jeg mottok denne var jeg sterkt i tvil om det var riktig innhold. Bortsett fra det symfoniske partiet er åpningslåta «All Souls Rising» veldig brutal. Ikke at jeg har fulgt sånn […]
En solfylt ettermiddag kimer det i klokkene, og det ringes inn til den gamle skolen på Sentrum Scene. Der skal det gis bunnsolide leksjoner i gammal thrash og dødsmetal, med blant andre Kreator, Carcass og Exodus.
Thomas Lindberg var en pioner i det svenske death metal-miljøet på 80-tallet. Han var inn i tapetrading og pushet vennene sine i Gøteborg til å starte band og ta del i denne spennende scenen. Da han bukket under for kreften 16.september 2025, kunne Metal Archives liste opp femti band som han har vært innom.
Til sitt andre soloalbum kaller Leprous-vokalist Solberg på selveste Kringkastingsorkesteret. «Vox Occulta» kultiverer det bombastisk kinematografiske, og blir således en helt annen historie enn lett famlende og kvalitetskuperte «16» fra 2023.
Hm, dette var en aldri så liten overraskelse fra selveste John Corabi. I en relativt voksen alder av 66 vintre har han gått helt tilbake til røttene, og på “New Day” slår han seg virkelig løs med en god blanding av klassisk rock, soul, blues og ikke minst sørstatsrock.
En ny progfestival i Oslo sier vi ikke nei takk til. Og når plakaten presenterer legendariske Gong som headliner, sammen med tre band plukket fra øverste hylle i den Norske progscenen – Actionfredag, Kosmodome og The Chronicles of Father Robin, da trenger vi ikke tenke oss om to ganger før vi tar turen inn til hovedstaden og opp til utestedet Ingensteds i Brenneriveien.
Det var smekk fullt i salen, med et tresifret antall tilreisende fra andre land, og sitrende forventning i luften før Zeromancer skulle gjøre sin første konsert på nesten syv år.
Australias beste band, akkurat nå, er på verdensturne. Dette er et band som til de grader har «gått gradene» – fra å være en kompisgjeng som ufravikelig har tro på det de holder på med, til at de «plutselig» ble skitgode sammen.
Album nummer ni fra det walisiske reggaemetal-bandet, og oppfølger til den enorme suksessen “Smile” fra 2023, som gikk helt til nummer to på den britiske albumlista, etterfulgt av en headline-konsert på Wembley Arena! “Smile” var også nummer én på undertegnedes liste over årets beste album. Takler de presset, eller skal alt rakne nå? Neida. You got this.
Album nummer tre fra dette engelske”metalcore”-bandet, og det første siden trommeslager Jamie Gowers tok sitt eget liv i 2024. Jamie var også i et forhold med bandets vokalist Charlie Rolfe, og dødsfallet har naturlig nok preget dette nye albumet på flere måter.
Det var med lettere skepsis jeg hevet øyebrynene da jeg leste at Crimson Glory skulle slippe ny plate. Tjuesju år er gått siden siste halvveis famlende forsøk på å følge opp mesterverkene fra slutten av 80-tallet. Klarer de det denne gang?
En fornyet Katatonia-konstellasjon tonesetter sommermånedene med et album gitt det lystige tittelblad «Nightmares As Extensions Of The Waking State». Skiva hefter for et diskografisk veiskille, som det første fonogram tilvirket etter at originalmedlem Anders Nyström retirerte.
Fans of TesseracT, Caligula’s Horse, Rishloo, Haken, Mastodon, Kingcrow, and even Rival Sons (no pun intended) will likely enjoy this record.
Dette er i grunn ingen veldig gammel plate. Amphetamine Reptile ga ut denne i april i fjor, i begrenset opplag kun tilgjengelig i sin nettbutikk og på bandenes turnéer. Nå slenges det på et par låter til, og en reutgivelse er klar for de store massene.
I år som i fjor på Tons Of Rock vil Poppy beholde sin mystikk og ikke la noen ta bilder av henne, på godt eller vondt. Det gjorde derimot ingenting da oppvarmingene fanget mesteparten av stemningen uansett.
Oslo males som vanlig svart i påsken, og det som kan krype og gå samles for å feire alt som er mørkt i en ellers påsketom by. Årets utgave av Inferno byr på et hektisk program uten pusterom mellom konsertene, og det er umulig å få med seg alt – men i dette påskeegget er det uansett mer enn nok til alle.
Våre kjære sørlendinger har lovet oss et maraton med tre skiver i løpet av ett år, alle skrevet og innspilt samtidig. I september kom første del av den mørke poesien, et album som tross sin tittel, ga meg mye høstglede.
Halestorm released their sixth album “Everest” in August. Early in June, a few days before the band play Trondheim Rocks, we spoke to guitarist Joe Hottinger about the new record, how Lzzy Hale was a “terrible waitress”, supporting Iron Maiden, and getting to play at the Black Sabbath Birmingham gig this summer.
Philip Shouse er en forholdsvis ukjent streit amerikansk musiker som via den litt bisarre ruta Nashville-countryrock, Ace Frehley, Gene Simmons og Accept nå har blitt midlertidig bandleder i Sverige. Med seg har han gitarist Jesper Lindgren fra Velvet Insane, bassist Mats Rydström, og trommeslager Nicke Anderson.
Hele ti år har gått siden «Reach», og det har vært vesentlig endringer i Tyketto-leiren siden sist – men Danny Vaughns knallsterke stemme er heldigvis fortsatt intakt.
Det er noen mønstre som brytes på Tulus sitt åttende album. Ikke minst høres det i lydbildet at bandet har prøvd et nytt studio.
