Voices Of Wonder
Etter en noe tynn debut synes jeg derimot mye var betraktelig bedre på oppfølgeren “Megomani” fra 2019. Derfor ble jeg umiddelbart spent da årets slipp dalte ned i min elektroniske postkasse. Dessverre følger ikke denne opp den positive utviklingen fra sist, men faller ned i ekstremt standard norsk rock man har hørt mange ganger før med noe enkel lyrikk. Åpneren “Halv Fire” handler om at man ikke er klar for å forlate pubben helt ved stengetid (selv om denne har vært langt tidligere på kvelden den siste tiden), noe man jo kan kjenne seg igjen i – men behovet for å skrive en sang om det har nok enda ikke meldt seg. Man kan også føle på en liten manglende empati da man i det ene sporet “Kom Inn” er i søken etter selskap mens man i sporet etter; “Det Brenner” nekter selv å assistere en viss person som er i ferd med å brenne inne. Jeg kan vel se at det kan være noe figurativt og billedlig over tekstene, men valget om å la nettopp disse komme rett etter hverandre kan vel i beste fall tolkes som noe usympatisk. Ellers er “På Vei Til Helvete” som nevnt veldig standard norsk rock, og hvis du er blodfan av Jokke, Dum Dum og/eller Raga kan det hende sisteslippet til Gribbene kan falle i smak også. De sporene som falt mest i smak her i huset var “Når Du Skal Videre”, “Strupetak” og tittelkuttet helt til slutt.
2,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 24.september 2021