Bokassa @ Rockefeller, Oslo

Torsdag 16.september 2021

Ti minutter før tiden jeg hadde fått oppgitt gikk Bokassa på, så jeg gikk glipp av en eventuell intro og de første tonene til førstelåta – men jeg ble kjapt geleidet til ledig plass på smittevernsvennlige Rockefeller så det gikk allikevel greit. 

Bandet låt ikke overraskende fullstendig kule og løste det uunngåelige problemet med sittende publikum og medførende manglende energi fra tilskuerne med sin karisma og så ut til å storkose seg på scenen. Gjester fikk de opp tidlig i konserten og, nemlig to kordamer ved navn Julia og Victoria som fikk lov til å være med litt her og der under konserten. Dette kledde både band og lydbilde godt. Det er en tydelig scenevant gjeng, trioen, som ikke hadde noe problemer med å fylle scenen. Dette kan fort bli problematisk med andre band med få medlemmer på en større scene da det fort kan bli kjedelig å se på, men ikke i Bokassa sitt tilfelle. 

Jeg må si jeg slet litt med å venne meg til det sittende publikumet da dette var min første konsert på Rockefeller etter smittevern og måtte jobbe for at det ikke skulle ha noe å si på helhetsinntrykket. Faktumet er jo at alternativet – altså ingen konsert – er så uendelig mye verre, så dette lever vi veldig godt med. Ironisk fikk de allikevel kanskje enda mer direkte kontakt med publikum da de flere ganger nærmest førte konversasjon med enkelte. 

Det gikk hardt for seg, for trommis Olav slo i filler hihat-cymbalen midtveis så det ble en liten ufrivillig men morsom pause som de resterende to løste rutinert og fint. Support Pappasaft kom til unnsetning og lånte gladelig ut sin cymbal så konserten kunne gå knirkefritt videre. 

De spilte såvidt jeg kunne skjønne en fin miks fra alle tre utgivelsene deres (nyeste, «Molotov Rocktail», er anmeldt her!), og har i følge vokalist/gitarist Jørn Kaarstad blitt nødt til å forlenge konsertlengden. Tror neppe noen av de fremmøte hadde noe problem med akkurat det, for det var en stadig økende jubel imellom låtene. Helt mot slutten informerte Kaarstad trikset om å late som om konserten er over da bandet ser ut til å være ferdigspilte men har alle intensjoner om å komme tilbake på scenen for en aller siste låt. Morsomt, og kanskje greit å minne nå urutinerte konsertgjengere hvordan dette fungerer. De ble så sittende til en aldeles nydelig pianosnutt som gikk over anlegget under den annonserte lille pausen før bandet kom tilbake som lovet til stor jubel, og rundet av en utsøkt kveld på en utsøkt måte med herlige «Immortal Space Pirate 3» før publikum reiste seg og klappet bandet fortjent av scenen.

Herrefred så fint det var å se mitt favorittkonsertsted igjen etter så lang tid, og Bokassa var en meget verdig start på en ny og lang konsertperiode. 5/6

Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker