The size of the Nothing More crowd stood in stark contrast to the small John Dee audience that greeted them the last time they visited the Norwegian capital, in 2017.
The size of the Nothing More crowd stood in stark contrast to the small John Dee audience that greeted them the last time they visited the Norwegian capital, in 2017.
Svenske Arch Enemy har vært et lokomotiv innen ekstrem metal, eller melodiøs death metal om du vil, i snart en mannsalder. Gjengen med utspring fra Halmstads gater har med høvdingen selv i spissen, Michael Amott, oppnådd en enorm popularitet. Amott som mange også kjenner igjen fra Carcass og Spiritual Beggars er kjent for å levere svidde riff og gnistrende soloer, og vi tok en prat med gitarist og en av grunnleggerne av bandet i forbindelse med bandets siste album “Blood Dynasty”, det tolvte i rekka.
Årets konsertsesong er heldigvis godt i gang, og etter nesten to lange år var Battle Beast endelig tilbake i hovedstaden for å spille på Rockefeller. Med seg hadde de svenske Majestica og tyske Dominum som sørget for at kveldens oppmøtte var mer enn varme i trøya når Noora Louhimo og resten av finske Battle Beast entret scenen til tonene fra John Williams’ “Imperial March” og “The Long Road”.
Arrangøren Live Wire Concerts hadde satt sammen en historisk kveld for alle Motörhead-fans. Miss Lead fra Jessheim, med Tove (ex TinDrum) i spissen, åpnet kvelden med et re-union-show, 40 år etter at de turnerte med Motörhead i Norge i 1985. Tributebandet Jernhånd hadde fått med seg celebre gjester i form av original trommeslageren fra oppstarten av Motorhead i 1975 – Lucas Fox og Bömbers gitaristen Tore Bratseth.
Turbonegro er tilbake i hovedstaden etter sommerens sterke opptreden på Tons of Rock. Det er seks år siden de sist gjorde klubbkonserter i Norge, men nå er de på en liten europeisk klubbturne. De spiller to kvelder på Rockefeller, hvor begge konsertene så og si er utsolgt.
Det er veldig få managere i rockebransjen som har hatt mer å stri med enn britiske Alan Niven, og som likevel har klart å oppnå så mye. Ikke bare styrte han Los Angeles-bandet Great White fra starten og frem til 1994, mens vokalist Jack Russell var på sitt mest uregjerlige med dop, han påtok seg også den tilsynelatende håpløse oppgaven med å få skikk på et ungt Guns N Roses, som han styrte fra rennesteinen i LA anno 1986 og til å bli verdens største band i 1991. Han ga nylig ut boka «Sound N Fury», en samling løsrevne anekdoter fra hans liv i rockebransjen, og vi takket selvsagt ikke nei til en prat med herren via Zoom.
Et italiensk vulkanutbrudd av en storslått goth-metal-forestilling med fokus på årets ferske album “Sleepless Empire”, og med selveste Korn som supportband?
Når de tyske jubilantene inviterer til feiring av fire tiår på metalscenen, har bandet blitt et godt smurt maskineri.
Tysk sirkus med engelske gjester sørget for en underholdende kveld i Bærum, men var det musikalsk interessant?
Svenske Thundermother er på turne og promoterer sin siste skive «Dirty & Devine», som ble sluppet tidligere i år. De spilte i sommer på Trandalrock og var senest i hovedstaden på Tons Of Rock i fjor. Da spilte ikke grunnlegger og gitarist Filippa Nässil, som var høygravid. Men nå er hun tilbake og var sammen med de de andre i bandet klare til å levere litt festrock på selveste Halloween.
Svenskene, som vokser seg stadig større her til lands som i resten av verden, forærer oss her sitt tiende album – så det føles riktig å starte med en aldri så liten gratulasjon. Som vanlig er det høy kvalitet som serveres, med stor variasjon
Altså, hvor mange liveskiver kan ett og samme band pumpe ut på rekke og rad, med stort sett akkurat de samme låtene? Har de fullstendig gitt opp å være et skapende band og gi fansen noe nytt?
Det har aldri kommet en offisiell biografi fra noen av medlemmene i Bon Jovi – men Jon Bon Jovi selv retter opp det med sin «Forever», en tokilos, 270-siders koloss av en bok med over 1300 bilder som supplement til historien fra den spede begynnelse og helt opp til i dag.
De fleste har kanskje fått med seg hva som jevnlig skjer på Herr Nilsen på søndager? Jazz og annet fiksfakseri er byttet ut med metal og hardrock, og konseptet heter “Rock Revival Sundays”.
Gjerdrum er ikke akkurat rockens vugge, men det har skjedd og det skjer stadig vekk mye positivt en liten busstur unna Tigerstaden. Gjerdrum Rock Club har stelt i stand mye hygge med både små og store band, fra inn- og utland.
En eksplosiv kveld på Parkteateret, spesielt fra scenen. Måtte du stå på utsiden av teltet på Tons Of Rock for å se Fixation, håper jeg virkelig du tok deg turen i går.
Stan Lynch gjorde karriere som trommeslager i Tom Petty And The Heartbreakers, men har også gjort seg bemerket som låtskriver sammen med artister som Toto, Eagles, The Fabulous Thunderbirds og Jeff Healey. Nå er han igjen aktuell som trommeslager, nå med bandet The Speaker Wars, som slapp sin debutskive i slutten av mai. Vi fikk en Zoom-skvaldrings med den trivelige trommisen.
Vi har ikke vært mest bortskjemt med skiver fra Tønsbergs store sønner de siste årene, men nå gir de tilbake med renter med ikke mindre enn en hel trilogi utgitt på rappen, der første kapittel “Resonans” kom i fjor og da oppfølger “Dissonans” er det vi blir servert allerede nå. Forgjengeren viste meget lovende takter, og det var med spente ører man spant i gang årets kapittel for første gang.
Danske Volbeat har valset over kloden siden juni med sin “Greatest of All Tours Worldwide”, og denne lørdagskvelden var stoppestedet Unity Arena. Danskene har en stor fanskare her til lands, og det var nok mange som hadde sett frem til denne kvelden, ikke minst siden det er over to år siden de var på norsk jord. I tillegg har frontfigur Michael Poulsen slitt med polypper på stemmebåndet de siste årene(men friskmeldt nå), og hvordan ville det så låte ute på Fornebu? Hadde danskene dagen eller ble det råtne kartofler og boogie-metal med Kjell Elvis?
Det er en drøy måned siden trønderne i Stargazer slapp albumet «Stone Cold Creature», og lørdag kveld var det endelig på tide å ha slippfest. Bandet har hatt en solid vekst de siste par årene, og har gjort en pen andel konserter i inn- og utland, blant annet på Tons Of Rock i sommer. Nå var altså turen kommet til hjembyen Trondheim, og plateslipp.
Svenske The Hives slapp nylig skiva «The Hives Forever Forever The Hives», som har fått gode kritikker. I den forbindelse har de lagt ut på en Europaturne som åpnes med to utsolgte konserter på Sentrum Scene i Oslo. Gruppa spilte på Rockefeller i 2023 og har også gjestet Norge regelmessig på festivaler de siste årene. The Hives har rykte på seg å være et forrykende liveband, med energiske vokalist «Howlin’ Pelle Almqvist» i front.
32 år har gått siden vi fikk «Grin», sveitsiske Coroners femte plate. En plate som slett ikke står på favorittlista til tilhengerne av de fire første platene. Meg selv inkludert, selv om jeg nå synes det er en del kult på den.
Hvor mange ganger har du hørt “Hotel California”? Og hvor mange ganger har du spilt luftgitarsolo til den legendariske soloen? Mannen bak halvparten av den soloen har vært i hvelvet og hentet fram et digert lass med både gamle og nye låtideer, og er nå aktuell med skiva “The Vault – Fifty Years Of Music”. Det trigget selvfølgelig nysgjerrigheten vår, så vi ringte opp den godeste Don Felder på Zoom, og fikk høre om prosessen.
Hadelandsbandet The Good The Bad and The Zugly (GBZ) er på turne for å promotere deres siste skive «November Boys”. Skiva er gruppas åttende og har fått strålende kritikker etter slippet tidligere i høst.
For godt voksne musikknerder er det fort gjort å holde seg til det man kjenner godt fra før. Denne fredagen bød på en utfordring for Norway Rocks utsendte: en dobbeldate med Trøndelags temmelig ferske Terravia som supporterte veteranene i Conception på Rockheim.
While some bands from the ’90s can sound like they’re just going through the motions, The Offspring radiate an energy that’s as infectious as their early albums, and some of their catchy melodies simply do not age.
1984 var et godt år for den harde rocken. Mange klassikere ble sluppet og sjangeren ble populær, med videoer vist på TV i kombinasjon med Madonna og Michael Jackson uten at noen reagerte nevneverdig.
In what seems to be a recurring theme at the moment, when I have been reviewing old stagers and their latest releases – like Michael Schenker and Bryan Adams – I am discovering happily that the old guard can still cut it – and how!
The Darkness var tilbake i Oslo med egen konsert for første gang på mange år. Turneen promoterer deres siste album «Dreams on Toast», som kom tidligere i år. Rockefeller var utsolgt og det blandede publikum, med høy kvinneandel, var møtt opp tidlig for å sikre seg plass. Det irske supportbandet «Dea Matrona» ble ganske godt mottatt og er vel verdt en lytt med sin ganske fengende rock.
If ever there was a case of don’t judge a book by its cover, then this is it! The latest release from MSG has truly awful artwork, but the songs on the album are splendid from start to finish.
Det er ikke så lenge siden forrige gang Ozzy Osbourne kom med en selvbiografi – «I Am Ozzy» fra 2009. Forskjellen her er at «Last Rites» hovedsakelig tar for seg de siste seks årene av hans liv, fra ulykken som ødela ryggraden og nakken hans i 2019, og helt frem til hans død i juli i år.
torsdag 2. oktober Det føles smått absurd at vi – publikum og band – tilsynelatende «Melk og Sitron», ikke har sameksistert i Studentersamfundets storsal før nå. Jeg skal innrømme én ting: I minuttene før bandet går på scenen, og det dundrer i tankeløs rapp – jeg oppfatter noen rølpe «My Ass» – så er jeg […]
Forrige helg fant Legend-festivalen sted i Verkstedhallen i Trondheim, og med navn som Gaahls Wyrd, Blood Red Throne, The Batallion og Lik på programmet, kjente Norway Rock naturligvis sin besøkstid. Legend har siden oppstarten for få år tilbake fokusert den tyngre siden ved metallkonseptet, og benytter utover Verkstedhallen Fru Lundgreen som konsertarena. De mest profilerte aktørene spiller i Verkstedhallen, et ypperlig sted både med tanke på plass og lydforhold.
Den originale “This is Spinal Tap” fra 1984 er en av tidenes vakreste filmer om vennskap mellom to menn. Den er også tidenes morsomste film som ikke er laget av Monty Python, og musikalsk sett hårreisende genial. En oppfølger er vel dømt til å mislykkes?
I 2017 skilte TNT og Tony Harnell atter en gang lag, og bare et par måneder etter Harnells exit sto TNT på scenen i Oslo Spektrum, som support for Scorpions, med en ny frontmann som ingen hadde hørt om – Baol Bardot Bulsara fra Madrid. Men denne nye alliansen skulle ikke vare lenge, tross ny skive. Covid satte som kjent stopp for alt av turnering, og i 2023 kom nyheten om at Harnell var tilbake i TNT igjen, igjen. Og da ble jo det soleklare spørsmålet: Hvor faen ble det av Baol? Vi fikk spanjolen på Skype-skjermen for en oppklarende prat.
Hva er det Glenn Hughes gjør riktig, ett år på etterskudd? Han har gjort det før – han tar med seg unge, sultne musikere. På 1993-turnéen hadde han med seg arbeidsledigheten i bandet Europe. I 2025, – 51-årsjubiléet til «Burn» – har han plukket opp tre skandinaviske musikere som gliser om kapp med ham – med all verdens grunn.
Da Gaahls Wyrd slapp sitt debut album for seks år siden, lot jeg meg begeistre over mannens vokale register, samt bandets varierte musikk. Når bandets nye verk «Braiding The Stories» nå slippes, tar bandet en litt annen vending musikalsk. Og sammenlignet med Gaahls mørkere fortid er dette en mer positiv plate.
From the opening chaotic, adrenaline-filled “Neurotica” to the propulsive closer “Thela Hun Ginjeet”, the recording is immersive and consistently compelling, even after several listens. It captures the energy of a band that feels alive, not nostalgic. They simply could not have done it any better.
Til vanlig er vi vante med å se Don Aireys blide fjes bak orgel og piano i Deep Purple, men de siste fem-seks årene har et soloalbum ligget på lur, og nå er “Pushed To The Edge” klar for hyllene. Vi fikk en trivelig passiar med den alltid så imøtekommende briten.
Jeg holdt på å falle av stolen da jeg så at det har gått hele ni – 9 – år siden dronningas forrige fullengder, “Scandalize My Name”. Da er det saktens på tide med en ny, og Ida Maria leverer med det sju pluss tre dødssynder, et kult konsept, men hvordan står det til med musikken?
Etter debutalbumet “Origin Of Species” i 2018 har prosjektet DarWin gitt ut album med to til tre års mellomrom, og nå virker de å ha fått fart på sakene, for i skrivende stund er de allerede i ferd med å ferdigstille neste album, enda “Distorted Mirror” såvidt er ute, og den forrige kom i juni i fjor.
Etter å ha påført undertegnede fullstendig gåsehud under “Voggesang Til Trønderen” akkompagnert av St Halvards Kor under sommerens Tons Of Rock var jeg veldig spent på hvordan en akustisk helaften med tullebukkene skulle bli. Forventningene var ekstremt store idet Rockefeller ble entret, så fikk vi bare se hvordan dette skulle bli.
InsideOut Music Allerede før man har hørt så mye som én takt av de finske nykomlingene vet man hvordan Royal Sorrow vil låte. Trioen omfavner moderne, progressiv metall, hvori nesten samtlige aktører kniver om eksakt samme estetikk av teknokratiske presisjonsostinater, kronglete metrikk, og helst dype kontrastflater av henholdsvis ungdommelig aggresjon kontra pop-melodiøsitet. Etter å ha […]
De fleste har kanskje fått med seg søndagskonseptet på Herr Nilsen med ymse rockeband. Konseptet som gir oss gamle nostalgikere sjansen til å se både gamle og nye helter.
Jørn Lande eller Jorn om du vil, har vært en grunnstein i norsk hardrock i en mannsalder. Hele 25 år er det siden han ga ut sitt første soloalbum “Starfire”, og jo da han var aktiv lenge før dette, men dette var startskuddet for Jørn Lande sin imponerende solokarriere. Selvfølgelig måtte dette markeres, og åstedet for festiviteten var som seg hør og bør på en av Oslo sine mest legendariske konsertarenaer, Rockefeller. Men det blir som kjent ingen fest uten skikkelig oppvarming og med på feiringen hadde Jorn med seg norske Communic og svenske Sorcerer.
Skotske Biffy Clyro er tilbake med sin ellevte skive, den første etter covid, men har ikke endret stort på suksessoppskriften fra de siste 15 år.
Metal Blade Den franske multiinstrumentalisten Gautier Serre har gjennom bandet Igorrrs fire album bygget seg høy kredibilitet, men også, som i mitt tilfelle, en smule frustrasjon. Også på det femte albumet, «Amen» er det mye musikk å ta innover seg. Likevel finner jeg det mer lyttevennlig denne gangen. Tidligere har jeg slitt med å finne […]
Institusjonen innen engelsk death/doom leverer i år sitt syttende album, og det med et album som er veldig tilbake til røttene. Kanskje ikke bare den spede start, men generelt mye fra det første tiåret.
Med fjorårets «Stars» spankulert trønderske Fjeldvær over i elitedivisjon for kontemporær, nordisk popmusikk. Dennes bakgrunn fra jazz kausjonerer kompositorisk oppfinnsomhet og intrigante arrangementer, som øver appell til både hode og hjerte.
De finske monsterrockerne i Lordi har holdt det gående i snart 30 år, har en seier i Eurovisjonsfestivalen i 2006 på CV-en, og har gitt ut nitten skiver i løpet av 24 år. De har vært på frimerker i Finland, har gatenavn oppkalt etter seg og har til og med sin egen Lordi Cola. I senter for alt står bandets frontmann, grunnlegger, låtskriver, vokalist, videoskaper og maske- og kostymemaker, monsteret som går under navnet Mr. Lordi, som startet bandet tilbake i 1996. Vi fikk skumlingen inn i stua via Skype-skjermen til en overraskende trivelig og lattermild samtale.
Lorna Shore sitt femte studioalbum holder ikke tilbake på lyd, rå vokal og overraskende mange små og til tider store doser med power metal (på godt, men mest vondt). Albumet har derimot fått blandet kritikk av både gamle og nye fans.
The second album by Adrian Smith and Richie Kotzen, “Black Light / White Noise” is released in Spring 2025. We sat down with Adrian Smith to chat about the new record, his singing, and how the collaboration with Kotzen differs from his work with Iron Maiden.
Så er endelig stjernekikkerne fra Trøndelag tilbake med sin fjerde fullengder siden 2009(!). To år etter meget sterke “Life Will Never Be The Same”. Men har trønderne fortsatt krutt i posen?
Spidergawd har fra plate nummer to brukt det romerske tallsystemet for å navngi skivene sine, men den har de gått bort fra denne gangen, når “From Eight To Infinity (From 8 To ∞)” treffer hyllene. Hva bakgrunnen for dette høydramatiske skiftet er, kan vi bare spekulere i, men sånt holder vi oss for gode til, så vi nøyer oss heller med å si hva vi mener om musikken.
“No Way Out” is a strong debut album, despite not taking any risks. If you are a fan of feel good, 80s AOR/melodic rock full of hooks and sweeping synths, with a polished production, check it out.
Napalm Records Spoler man 10 år tilbake i tid, så forefantes ubestridelige kongruenser mellom de svenske ensemblene Year Of The Goat og Ghost, både tonedialektisk, stilistisk og litterært. I 2025 er motsvarigheten splintret. Mens Tobias Forge etterstreber å gjøre Ghost til det nye Def Leppard, så fraviker ikke Year Of The Goat sitt ærend som […]
Det var duket for en skikkelig svensk helaften på John Dee denne onsdagskvelden, nærmere bestemt Dynazty og Art Nation. Begge store band over grensen, men ikke med helt det samme nedslagsfeltet her på berget
Svenske The Hives er tilbake med ny skive – deres sjuende i rekka – bare to år siden de i 2023 kom tilbake etter en pause på over ti år.
Svenske Ambush er ikke av de mest produktive bandene på skivefronten, og hele fem år har gått siden forrige album “Infidel”. Har så svenskene brukt tiden fornuftig? Ja, definitivt.
Sørlendingenes syvende plate er starten på det største prosjektet i bandets historie. En triologi bestående av tre plater som vil komme det neste året, skrevet og spilt inn samtidig.
Så var det ubønnhørlig over. Etter 49(!) år, takker Åge Aleksandersen for seg med sitt Sambandet. Avskjeden ble behørig feiret med 75.000 nære venner fordelt på tre kvelder på Lerkendal stadion, og for en emosjonell kveld det skulle bli på den siste konserten! Det startet allerede klokken 17:15 på ettermiddagen, med Rotlaus, før Unge Leistad, vinneren av Talentjakten, en konkurranse i regi av Polaris media og Åge selv, fikk fremføre en av låtene sine.
Ricky Warwick released his first top 40 solo album “Blood Ties” in March 2025. A few days before release, we met Ricky in Brighton, England, to chat about the new record, touring with Stiff Little Fingers and getting Lita Ford into a boxing ring.
It is always good, even reassuring, that artists like Bryan Adams, who have had such critical and commercial success over many, many years and therefore have nothing to prove, produce a genuinely good album!
Jethro Tull release their 24th studio album in March 2025. A few months before release, we sat down for an enjoyable chat with frontman Ian Anderson to discuss the new record, insights into playing the flute, narration work on Opeth’s latest album, and how he “wouldn’t want to wake up in the morning next to somebody who sounded like” Mikael Åkerfeldt’s growls.
For oss som har vokst opp med rock fra 70- og 80-tallet, er det noen artister som ligger hjertet nærmere enn andre, og helt siden jeg hørte Deep Purples “Burn” fra California Jam (1974) da jeg var guttungen, har Glenn Hughes vært en av mine favorittvokalister. Det er aldri noen selvfølge at musikere er aktive som 74-åringer, men så er det da noen som stiller i en helt spesiell klasse, og der er vår venn Hughes hjertelig til stede.
The Good, the Bad and the Zugly eller bare GBZ er tilbake med ny skive, kun et drøyt år etter deres forrige plate «Decade of Regression». Den gang var det en hybridskive med både nye og gamle låter, mens det denne gangen er en mer vanlig utgivelse.
De engelske AOR-prinsene FM la egentlig opp i 1995, og skulle gjenforenes for én konsert i 2007 – og det var så vellykket at de siden har gitt ut en perlerad med brillefine skiver. Er så den nyeste, «Brotherhood», like brillefin?
This Autumn we had a rare chance to see Høst, in their 1974 lineup. The band would play the whole of the 1974 “På Sterke Vinger” record, two tracks from 1976’s “Hardt Mot Hardt”, and some deeper cuts.
Vi begynner etterhvert å bli vant til at det italienske plateselskapet Frontiers initierer sideprosjekter og «supergrupper», med høyst varierende resultat. Heldigvis kan vi rapportere at den svenske supergruppa Crowne fortsatt fungerer ypperlig på sin tredje utgivelse «Wonderland».
We spoke to frontman Dani Filth of Cradle of Filth about the band’s newest album “The Screaming of the Valkyries”, looking after his distinctive voice, and collaborating with Ed Sheeran (yes, you read that correctly).
Kings of Leon had not played in Oslo for 22 years, back then at John Dee, until last night (it was also the band’s first time back in Norway since their 2013 Hovefestivalen performance). Back then, the band only had one album, 2003’s “Youth & Young Manhood”. Now they have nine, and are in “middle-aged manhood”.
“Pumpkins United” sound more cohesive than on the self-titled 2021 album, which sounded like different styles clashing. It contains the classic speed-metal riffs, twin-guitar harmonies, soaring choruses and crisp and punchy production you would expect from Helloween.
Marshall Records This summer, we witnessed Nova Twins delivering the most exciting live set at Malakoff festival, and consequently were eager to hear the band’s new album “Parasites & Butterflies”. Nova Twins, made up of vocalist/guitarist Amy Love and bassist Georgia South, have had support slots with Lenny Kravitz and Biffy Clyro, and Rage Against The Machine’s Tom […]
I 2023 kom det ei plate med en fyr jeg ikke hadde hørt fra på mange år, men at det tok så lang tid kan jeg bare takke meg sjøl for. “Postcards From The Asylum” var en særegen utgivelse det året, og endte opp på min topp 10-liste for 2023. Nå er Jason Bieler klar med “The Escapologist”, og nok en gang har han eglet seg inn i øregangene mine og blitt der. Hva er det denne fyren har som ingen andre har? Det måtte jeg finne ut.
The melodic sophistication and story-telling skills of *Frost, the heaviness of Tesseract, the dynamic rhythmic shifts of Haken, and yet very much Ihlo’s own distinctive sound. Accomplished and immersive modern prog rock brilliance.
Gjerdrum Rock Club har gjennom flere år holdt sporadiske konserter med kjente og mindre kjente artister, og selv om stedet ikke akkurat er Romerikes navle har flere av arrangementene truffet relativt godt og som rockeklubben selv sier på sin hjemmeside så ønsker de å “spre kunnskap om og øke forståelse og interesse for rock og beslektede former”. Det er vakker poesi i mine ører.
Hundreds had walked Langgate in Tønsberg to see Manic Street Preachers’ performance at the Føynhagen Sessions, which was to be the last on their current tour.
Kun 16 år gammel har Storm klart å fange en stor del av musikk-Norge i sin hule hånd. Selv om man kan beundre den unge alderen og det som følger med, kan man ikke unngå å faktisk ha litt meninger om den unge artistens debut-plate.
Han kalles gjerne nasjonalskalden, og har blitt både geni- og idiotforklart. Han har skrevet en av våre mest kjente og kjære sanger, og fått terningkast én. Men Åge Aleksandersen har alltid reist seg, og står i dag fjellstøtt. Nå er han på sin siste tur sammen med sitt Sambandet, før den delen av Åges karriere legges på hylla. Vi fikk en lang og trivelig prat med Åge i hans studio på Brattøra i Trondheim.
Å spille metal i Iran er lite sosialt akseptert. For duoen Confess har livet som hardrockere betydd straffer for blasfemi og propaganda mot landet og flukt fra landet. Når bandet nå gir ut sitt fjerde album, «Destination Addiction», er bandet bosatt i et land som har langt større aksept for denne type musikk, nemlig Norge.
Så var det jaggu Pstereo igjen. Tradisjonen tro sendte Norway Rock to av sine skribenter til marinen i Trondheim, og selv om været på langt nær viste seg fra sin beste side gjennom festivalens to dager, kunne vi som alltid notere god stemning og liv i tonene underveis.
Det australske bandet Wolfmother har gjestet Norge flere ganger siden deres første opptreden her i 2007. Sist gang spilte de på Notodden Bluesfestival i 2023 med gode kritikker i etterkant. Bandet som ble startet opp i Sydney hadde stor internasjonal suksess med debutskiva «Wolfmother» i 2006, etter først å ha slått gjennom i hjemlandet året før.
Det er over 40 år siden amerikanske Queensrÿche debuterte med en firespors EP og med førsteskiva «The Warning», og de har det siste året turnert i Statene og i Europa med å spille begge disse to utgivelsene i sin helhet. Da de slang innom Oslo, benyttet vi anledningen til å slå av en prat med ett av to originalmedlemmer, gitarist Michael Wilton, for å få ham til å se tilbake på de gode, gamle dagene.
Siden det store gjennombruddet for over 40 år siden, har Def Leppard vært vant til å spille på de største konsertlokalene verden over, med massive sceneproduksjonen, lys, lasere og storskjermen. Men på den nyeste liveskiva/videoen «One Night Only: Live at The Leadmill» er de tilbake på en liten klubbscene i hjembyen Sheffield, strippet for noen form for sceneproduksjon og kun 800 fans i et fullpakket lokale. Vi fikk gitarist Phil Collen på skjermen for å høre historien bak, og hva som ellers skjer i Leppard-verdenen.
We ventured down to Tøyenparken in Oslo to check out a few rock and metal artists at this year’s Øyafestivalen. We saw Japanese metal, British indie rock, a Norwegian rock duo on the main stage, a band that could become the biggest Irish group since U2, and of course, the main rock headliner, Queens of the Stone Age.
Norges beste band siden millenniumsskiftet har greid noe som ingen andre i Norge har greid før dem: Å selge en totalpakke med musikalsk substans og bli like elsket, som hatet, av en samlet populasjon; det samme som Kiss – og sammenligningen er ikke dum – gjorde på 1970-tallet. Kiss Army? I Norge har vi definitivt Kaizers Family. Rogalendingene vet til og med å lage en låt om seg selv og fansen sin.
Actworld Historien startet i 2019, med EP-en “Rebirth”, før “Heatwave” fulgte i 2021. I 2023 gikk bandet over til album-formatet, med “Falling”, og nå altså, “Eternal Winter”. A.C.T fant sin egen sound umiddelbart da de startet opp på slutten av 90-tallet, og har vært tro mot seg selv siden. Etter “Eternal Winter Intro” er unnagjort, […]
Endelig kom AC/DC tilbake til Norge og Oslo, ti år siden sist. Det har vært en reise fra konserten i Chateau Neuf i 1980 via Drammenshallen, Oslo Spektrum, den gang Telenor Arena, Valle Hovin og nå altså Bjerke Travbane. Bandet har blitt allemannseie og de 55.000 billettene ble revet bort på under halvtimen. Dette er antakelig siste gang vi ser bandet i Norge, men hvem vet? Så, er det fortsatt liv i rocketoget? Javisst!
Halestorm at their most visceral and fiercely honest. “The Painful Truth” combines the band’s strengths after over 20 years together, and yet it feels like they are starting a new chapter. In the words of Daft Punk: “Harder, Better, Faster, Stronger”.
Vi har opplevd noe vi aldri trodde skulle skje. Fire dager i Bergen med sol og over tjue grader på dagen og rett under på natta, og ikke behov for mer enn t-skjorte oventil. Beyond The Gates må virkelig være et viktig tilskudd til turistnæringen i Bergen. Foretninger, hoteller og restauranter er nok rimelig fornøyde. Det finnes andre ting som er festivalrelatert også, som skjer utenfor selve konsertområdene. Noen ting rekker man å få med seg, men som vanlig blir det fokus på musikken, og i hovedsak det ordinære programmet på hovedvenue. Tid og ressurser er selvsagt svaret dersom noen spør hvorfor.
Fredagen på hovedscenen på Notodden Blues festival ble en fin kveld med et variert program, hvor vi fikk med oss blueskongen Walter Trout, rockedronninga Lita Ford, veteranene i Uriah Heep og våre egne TNT.
Sivert Høyem har vært en særdeles aktiv herremann de siste årene, med skiver og turneer som både soloartist og med Madrugada. Og han hadde knapt avsluttet turneen for fjorårets «On An Island» før en ny skive var klar. Vi satte oss ned med den joviale nordlendingen for en oppdatering om ståa og om nyskiva «Dancing Headlights».
Anledningen er det nye albumet til organist Iver Kleive og gitarist Knut Reiersrud, offisielt lansert ved midnatt 30. juli. Dette er livemusikk, om noen skulle være i tvil, fremført av musikere som puster og samspiller.
Om noen i sin svimete villfarelse skulle mene at Kleive/Reiersrud ikke har noe å gjøre i et magasin for vidstrakt rock, så rens hjernen og imøtegå orgelnedgangen i finurlige «Hellig Olav» eller albumets mest improvisatoriske affære, «Dies Irae», hvor Kleive sannsynligvis krysser spor med en yngre Keith Emerson-influert utgave av seg selv.
Nekrologer er ikke noe vi gjør ofte i Norway Rock Magazine, men når muligheten ramler ned i innboksen vår, kaster vi oss på, for sent i januar kom nyheten om at John Sykes hadde gått bort i desember etter en kamp mot kreften, en kamp svært få visste han kjempet. Vi satt som spørsmålstegn i […]
Dette skal ikke være et minneord for Ozzy Osbourne, men en kort oppsummering og rangering av hans studioalbum. Ozzy etterlater seg en katalog og en musikkarv uten sidestykke. Helt fra hans tid i Black Sabbath til hans siste soloalbum i 2022.
Now all in their late 70s, bassist Dennis Dunaway, rhythm guitarist Michael Bruce and drummer Neil Smith have gotten together to create something new with Mr Cooper, a man who could easily rest on his laurels and accomplished discography. Will this new adventure tarnish his legacy?
In 2024 Scott Gorham of Thin Lizzy and Black Star Riders released prints of his own artwork which he kept a secret, even from his beloved wife, for over 40 years. We sat down with Gorham to chat about secretly creating his artwork while on tour with Thin Lizzy, how he regrets never showing Phil Lynott his work, and what it was like being part of Lizzy’s iconic twin guitar sound.
En av mine sommertradisjoner er å anmelde samlingene fra fjorårets kull på rock og metallinja ved Buskerud Folkehøgskole. Samtidig kommer det like overraskende hvert år at enda et skoleår er omme. Bra en ikke blir noe eldre selv. Det er alltid like artig å høre hvilken retning innen metallen som er i hovedfokus det aktuelle året.
There was something for everyone on the roster at Malakoff, across genres, but it was a selection of the rock acts we had come to see, something the festival sees as its focus (even the food stall is called “Rockemat”)