NORWAY ROCK MAGAZINE
Not escaping his Floyd past, but paying tribute to it, the record still contains a freshness, thanks in part to Charlie Andrew, whose production work with Alt-J Gilmour was impressed with. It’s not Gilmour’s best work since ‘A Dark Side of the Moon’, as he claims, but it’s still a fine album. The lyrics might be looking at the past, but the music is looking to Gilmour’s future.
Det er ikke mange band som aldri har trampa i salaten og servert oss en skikkelig møkkalåt innimellom godbitene. Også våre skribenters favorittband har snubla og slurva med kvalitetskontrollen her og der. Her presenterer vi de verste låtene vi vet med band som vi egentlig er veldig, veldig glade i. Selvsagt helt subjektivt, for det har som kjent aldri blitt lagd en låt eller en skive som er så elendig at ikke en eller annen synes at den er fantastisk. Så ikke ta det personlig – at en låt er listet her betyr ikke nødvendigvis at den er dårlig, bare at den virkelig stryker den aktuelle skribenten mothårs så det griner etter. Og fortell oss gjerne hvilke låter du ville hatt på din liste!
Denne er vanskelig. Hadde ikke Roger Waters talt Russlands sak i FNs Sikkerhetsråd nylig, ville det vært mye lettere, men denne gang er det skepsis mot fyren – noe som kanskje har resultert i de mange tomme setene i Telenor Arena denne gangen.
Han har spilt i band med legender som Jimmy Page og Paul Rodgers, lagd to Blue Murder-skiver med John Sykes og Carmine Appice, han har turnert med David Coverdale og Whitesnake, spilt på hundrevis av skiver fra Eros Ramazzotti til Quiet Riot, og han har takket nei til Pink Floyd.
Vi begynner jo å bli vant til at mer eller mindre kjente musikere gir ut sine selvbiografier eller memoirer, og det har kommet særs interessante bøker fra både turnèmanagere og produsenter. Her går vi enda ett par hakk ned på rangstigen.
Da Roger Waters forlot Pink Floyd i 1985, trodde nok de fleste at bandet var ferdige. Men neida, det viste seg at trioen Pink Floyd, med David Gilmour i front, klarte seg helt ypperlig kommersiellt sett, men at det musikalsk ble noe helt annet var tydelig da «A Momentary Lapse Of Reason» ble sluppet i 1987.Da Roger Waters forlot Pink Floyd i 1985, trodde nok de fleste at bandet var ferdige. Men neida, det viste seg at trioen Pink Floyd, med David Gilmour i front, klarte seg helt ypperlig kommersiellt sett, men at det musikalsk ble noe helt annet var tydelig da «A Momentary Lapse Of Reason» ble sluppet i 1987.
Gitarhelten Snowy White er kanskje mest kjent for sin innsats for storheter som Thin Lizzy og Pink Floyd, men den beskjedne briten har et godt knippe bluesskiver under eget navn i ermet. Vi tok en prat med ham for å høre litt om historien hans, og den nye skiva «Something On Me» som kom i oktober 2020.
For drøyt to år siden var rundt 40000 av oss i Telenor Arena over to kvelder og fikk med oss Rogers Waters og hans eminente band med en av de mest storslagne scene-produksjonene verden har sett i konsertsammenheng. Omsider er det mulig å gjenoppleve dette hjemme i din egen stue.
Den gang griser virkelig kunne fly – Pink Floyds artistiske velmaktsdager avstedkom under de progressive 70-årene – ble albumformatet betraktet langt mer gravitetisk enn i dag. Bandet sikret seg tidlig full kunstnerisk kontroll; en klausul som materialiserte seg i påkostete plateomslag, null budsjettrammer for bruk av studio og forakt for singelutgivelser.