Zeromancer | Orchestra Of Knives

Trisol Music Group

Hele åtte og et halvt år har gått siden den forrige Zeromancer-skiva, «Bye-Bye Borderline», og selv om de har blitt trenert av både en ny skive og turné med Seigmen og en global pandemi, er det likevel rimelig lenge mellom to album. Men nå er herrene fra Tønsberg omsider klare med sitt syvende album «Orchestra Of Knives».
Det skal innrømmes at undertegnede var ganske skuffet ved første gjennomhøring, hovedsakelig på grunn av lydbildet som fremstår mer elektronisk og synthbasert enn noensinne, og man registrerer først nesten ikke at bandets nye gitarist Per-Olav Wiik bidrar i det hele tatt. Det hørtes nærmest mer ut som Depeche Mode enn som det Zeromancer som jeg falt pladask for i 2000. Men etter noen flere gjennomhøringer, med øretelefoner, innser man at det er faktisk mye gitar her, og det samme er de karakteristiske og melankolske melodiene som Kim Ljung (Intervju her!) er Norgesmester i å fremtrylle. Og det ligger et organisk rockeband i grunn her – selv om det låter elektronisk, så er all programmeringen tilpasset grunnkompet av trommer og bass, og ikke omvendt.

Skiva sparker i gang med to av de beste låtene – «Testimonial» er klassisk Zeromancer med et fengende refreng, og følges ypperlig opp med «Damned Le Monde», som i februar var den første nye låten som fansen fikk høre. Og det skal sies at etter en lang og tung vinter, var denne låten et kjærkomment spark bak med sitt energiske ‘Fuck it, let’s go!‘-refreng. I april slapp de andre singel, den vakre og dystre balladen «Mourners», som bringer tankene tilbake til en av mine absolutte Zeromancer-favoritter, «House Of Cards» fra debuten. Aldeles nydelig, og jeg kan ikke vente med å få høre denne fra scenen.

Det må sies at denne skiven er mer helhetlig enn foregående «Bye-Bye Borderline». Bandet har funnet sin stil, og avviker lite fra denne. Det er ingen låter som stikker seg ut på den måten at de ikke passer inn sammen med resten av materialet. Alt har en klar og tydelig retning, og det er alltid gode melodier i bunnen.

Tidlig i karrieren ble Zeromancer stadig sammenlignet med band som Rammstein, Ministry og Manson, men det er paralleller som man nå er pokka nødt til å la fare. Skal man sammenligne de med noe annet band nå, er Depeche Mode den soleklare referansen – men Zeromancer har definitivt sitt eget uttrykk og lydbilde. Bandets kreativitet lever i høyeste grad, og de har modnet og videreutviklet låtskrivingen uten å miste sitt eget særpreg.

«Orchestra Of Knives» går kanskje ikke rett i sikringsboksen ved første lytt, men ha litt tålmodighet med den, gi den noen gjennomspillinger, og så sitter den. Nok et solid tilskudd til den allerede solide Zeromancer-katalogen.

(Forøvrig har vi intervju med frontmann Alex Møklebust i neste nummer av Norway Rock Magazine – du kan få det levert i innboksen din på utgivelsesdag via denne linken!)

4,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 24.september 2021

,