Yes | The Quest

InsideOut

Tidenes første Yes-plate uten bass-autor Chris Squire er herved et faktum, så kan man mene ulikt omkring legitimiteten til dagens bandkonstellasjon. Med unike Steve Howe i førersete, Chris Squires protesjé Billy Sherwood på bass, trommeslager Alan White bak batteriet og klaviaturarsenalet til Geoff Downes er det ikke å undres at årets skive klinger veldig Yes. Adderes vokalist Jon Davison, hvis sonoritet minner om Jon Anderson, kan man trygt slå fast at angjeldende besetning ikke har soniske problemer med å videreføre en gullkantet arv. I det minste er ”The Quest” hvassere enn forrige skive, mageplasket ”Heaven & Earth”, for øvrig Davisons studiodebut med bandet. Og ”The Quest” intonerer riktig løfterikt med singelen ”The Ice Bridge”, hvorunder myriader av Yes-troper fra samtlige decennium lar seg besiktige. Downes-komposisjonen svarer for tiltrengt symfonisk rockedybde, med gode melodilinjer, elegisk bombastikk, flotte figurer fra både Howe, Downes og Sherwood, kreative sangharmoniseringer og et generelt inspirert musikerlag. Ikke at det sier så mye, men ”The Ice Bridge” er bandets ypperste øyeblikk siden tittelsporet fra 2011-albumet ”Fly From Here”.

Den flott orkestrerte Howe-komposisjonen ”Dare To Know” sogner til en mer skyfri del av Yes-spekteret, og håndhever forventet standard i elegante kast av smektende symfoni, hippiemelodikk og spennende akkordprogresjoner. Skivas tretten første minutter er såpass solide at de alene forsvarer en plateinvestering overfor Yes-patrioter, men dernest tårner problemene seg opp – tonen blir fordringsløs, søtlig lettvektet og en anelse geriatrisk. Riktignok sneier vi sjelden nedom de kvalitative falittgruvene fra 2014-utgivelsen, og her tiltrer substansielle glimt i sjatterte ”Leave Well Alone” og ”Music To My Ears”, men med sådan forjettende programstart er det vanskelig ikke å føle seg litt snytt etter hvert som fonogrammet skrider mot sitt opphør. Forresten, ingen på kloden trenger de tre bonussporene som hefter ved den digitale trippeldisk-utgaven; samtlige oppviser et forgubbet Yes uten dømmekraft, og aller verst er den letargisk flaue The Beatles-hyllesten ”Mystery Tour”. Måtte LP-versjonen neglisjere nevnte daukjøtt… Lån snarere øre til ”The Ice Bridge”, ”Dare To Know”, ”Leave Well Alone” og ”Music To My Ears”, og jeg tipper at et gammelt Yes-hjerte ikke slår så aller verst.

3,5/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato 01.oktober 2021