Det har gått omtrent nøyaktig to år siden den svenske duoens sisteslipp, den smått fantastiske “Torch // Flame”, og siden den gang har vi vært inn og ut av lockdowns. Nå som pandemi endelig ser ut til å være på vei over passer det da fint å feire med Johnossi sin oppfølger, ikke uten en viss forventning.
Forfatter: Geir Amundsen
Kategorier
Voivod | Synchro Anarchy
Pandemien gjorde selvfølgelig at også Voivod måtte jobbe annerledes. Det ble et par livestreaminger hvor lydmannen skrudde en klar og tydelig gitarlyd, som likevel er krisp. Denne ble med i studioet da “Synchro Anarchy” skulle spilles inn.
Eddie Vedder er først og fremst kjent som vokalist og frontfigur i et av moderne rocks mest legendariske band, Pearl Jam. «Earthling» er hans første soloalbum siden «Ukulele Songs» fra 2011, og hans tredje totalt – hans første var filmmusikken til «into the Wild» fra 2007. Vedder er kjent for sitt sosiale og politiske engasjement, og bringer dette videre inn i musikken og tekstene på «Earthling».
Kategorier
Lionville | So Close To Heaven
Italienske Lionville har siden debuten i 2011 levert klassisk AOR med ujevne mellomrom. De ga ut to album med indie-selskapet Avenue Of Allies Music, før de signerte med Frontiers i 2017, med to utgivelser i 2017 og 2020. Nå er deres femte album, «So Close To Heaven» klart.
Kategorier
Simon Phillips | Protocol V
Fusion, eller jazzrock, er sjelden kost i Norway Rock Magazine, men når mannen bak prosjektet heter Simon Phillips, og har lånt lender til artister som The Who, Jeff Beck, Judas Priest og Toto, bare for å nevne noen ekstremt få, rydder vi plass åkkesom.
Slash, sammen med Myles Kennedy og resten av gjengen i The Conspirators, er i disse dager ute med sitt fjerde studioalbum. Skiva har passende nok fått tittelen «4» og Slash selv mener hardnakket at dette er den beste så langt. Vi tok et Zoom-møte med legenden for å diskutere den nye fullengderen.
Det kan ikke være helt enkelt å skulle operere i det stadig smått opprørte kjølvannet av et av verdens største poporkestre, men jeg oppfatter Saul ”Slash” Hudson som en tross alt ganske så jordnær fyr som like gjerne spiller for 43 stykker i en kjellerklubb som for flere tusen ganger så mange på et gedigent stadion.
Kategorier
Johnossi – Midt i pandemiens storm
Etter deres smått fantastiske forrige slipp “Torch // Flame” nådde en viss pandemi Europa som gjorde turnering av denne vanskelig. Da la ikke svenske Johnossi seg på latsiden, men lagde heller “Mad Gone Wild” rett før de så vidt rakk å turnere litt med den forrige. Vi fikk vokalist John Engelbert på tråden for noen ord om dette og en hardtslående tamburinist.
Kategorier
Lionville – nærmer seg himmelen
Lionville kom som et friskt pust i AOR-verdenen for tolv år siden, og har med ujevne mellomrom kommet med nye album, men skal ikke beskyldes for å være det mest aktive bandet i bransjen. Hvorfor får vi svar på i intervjuet vi gjorde med hovedmann og gitarist Stefano Lionetti. En trivelig kar med litt for liten tro på egne engelskferdigheter møtte oss på Skype for en liten prat.
I riktig gamle dager, da tiden var ung, var bootlegs «the shit», og man betalte sine surt oppsparte kroner til sortkledde menn i mørke smug for å få konsertopptak av sine helter. I dag er historien en annen, og artistene selger konsertopptakene sine sjøl. Kanskje ikke så dumt, ettersom kvaliteten blir noen hakk bedre, og pengene går til de som eier musikken.
Gjennom mesteparten av sin rocka periode, før bluesen tok ham, hadde den irske gitarhelten Gary Moore en altmuligmann som sin høyre hånd. Neil Carter var mannen som jobbet med Moore i studio, spilte gitar, keyboards og sang på konsertene.
To år etter forrige konsert var omsider Vesterålens stolthet tilbake på scene med en splitter ny skive i bagasjen, og skulle utføre en turneåpning i selveste Oslo Spektrum foran et sittende publikum.
Kategorier
Crowne – ny svensk supergruppe
Bandnavnet Crowne ringer kanskje ingen bjeller, men du har garantert hørt musikk som disse karene har spilt inn tidligere i karrieren, for den nye svenske supergruppa huser folk fra band som H.e.a.t., Europe, The Poodles og Art Nation.
Etter en lang rekke kryptiske meldinger på diverse medier kunne KoЯn slippe nyheten om at de kommer med sitt fjortende studioalbum denne uken og gir oss en usedvanlig snill (til å være KoЯn) lytteopplevelse. Men fortvil ikke, de har ikke gammelmannsblod i årene helt enda.
Helt siden jeg som lettformelig tenåring på 80-tallet ble ’bevisst min egen musikalitet’ har jeg til dags dato hatt til gode å møte noen som trekker fram Saxon som sitt absolutte favorittband, selv om især skivene fra ’79 til ’84 bredt, og så visst velfortjent, omtales med imaginære gylne kanter.
Mellom hver gang vi intervjuer Bent Sæther har et par-tre virkelig solide Motorpsycho-album utkommet. Heldigvis er Sæther sjeldent langt unna når vi trenger en oppdaterende prat. Litt for lenge etter utgivelsen av utmerkede «Kingdom Of Oblivion» bød vi pils, diskusjon og en halv kanne kaffe.
Kategorier
Lalu | Paint The Sky
Noen ganger setter man på ei plate for første gang, uten å vite hva man begir seg ut på, for så å sitte og glise bortimot uten stans i 63 minutter. Det var tilfellet da jeg satte på Lalus tredje album «Paint The Sky».
Kategorier
Lana Lane | Neptune Blue
Det har gått nærmere ti år siden vi hørte fra Lana Lane sist. Siden den gang har hun signert en kontrakt på flere album med Frontiers. Ektemann Erik Norlander står for produksjonen, og tar seg av keyboards. Jeff Kollman har kommet inn på gitar, og burde vært et kjent navn for mange.
Paul Gilbert er kanskje fortsatt mest kjent som shreddergitarist fra Mr. Big, men med flere soloalbum enn Mr.Big-album i bagasjen, var en Skypeoppringing til den tunghørte bluesfanatikeren på sin plass da soloalbum #16 materialiserte seg.
Kategorier
Arjen Anthony Lucassen – tidsfråtser
Arjen Lucassen har hatt suksess med det meste han har foretatt seg, spesielt med prosjektene Ayreon og Star One. Han har samarbeidet med de beste av de beste i metal og prog-verdenen, noe som har kommet musikkelskere verden over til gode. I februar slippes hans siste utgivelse i Star One-universet, «Revel In Time», og denne […]
Steve Vai behøver ingen videre introduksjon. Mannen som ga oss låter som «Yankee Rose», «For The Love Of God» (sukk!), «The Audience Is Listening» og «Bad Horsie» slutter aldri å forundre og begeistre oss. Men hva kan vi forvente oss av Steve Vai anno 2022?
Det har gått fjorten år siden Madrugada ga ut sitt forrige studioalbum. Likevel føles det som Madrugada har vært med oss hele tiden. På en måte har de det, ved å ha gitt ut et samlealbum, filmmusikk og noen singler i mellomtiden. Det fylte et tomrom og det føltes aldri som de ble helt borte, heldigvis.
Kategorier
Navian – Instrumentalmusikk fra Kosmos
Instrumental prog er ikke den enkleste musikken å forholde seg til, verken som artist eller lytter. I norsk musikkhistorie har vi ikke akkurat mange artister å se tilbake på. Det har Navian gjort noe med, først med EP’en «Reset» i 2020, før fullengderen «Cosmos» ble sluppet i november i fjor. Vi tok en prat med trioen på Zoom.
Kategorier
Robin McAuley – den irske vokalnomaden
Irske Robin McAuley er kanskje mest kjent som Michael Schenkers vokalist, men han har også sunget i Survivor i flere år – og spilt i band med halve Motörhead! I kjølvannet av fjorårets supergruppe Black Swan, er han nå klar med sitt første soloalbum dette årtusenet, ”Standing On The Edge”.
Hele fem år har gått siden franskmennene for alvor løftet seg opp blant eliten med fantastiske “Magma”. Omsider er det duket for en oppfølger fra gjengen, og vi var ikke vanskelige å be da det åpnet seg en mulighet for en samtale med vokalist/ gitarist/ produsent Joe Duplantier.
Kategorier
Giant | Shifting Time
Med kultklassikerskivene «Last Of The Runaways» (1989) og «Time To Burn» (1992) fikk amerikanske Giant et kort opphold i rampelyset før grungen drepte bandet – for godt, trodde mange. Nå er de klare med ny skive, «Shifting Time», riktignok uten vokalist og gitarist Dann Huff.
Rockeduoen Brenn. har allerede bevist at de fortjener en plass i norsk rock med sitt første album «Elsker» i 2019 som de også mottok Spellemannsprisen for. Disse gutta rir på sin egen bølge og følger opp med nytt album «Vandrer På Solskinn».
Kategorier
Lily Löwe | Löwe
Det spirer i norsk rock, og ekstra gledelig er det når unge talenter leverer. Lily Löwe er artistnavnet til Lill Wilsberg, og sammen med Trond Holter (Wig Wam, Dream Police, Holter osv.) har hun gitt ut albumet Löwe, og det kan vel bare poengteres først som sist at det sparker rompe.
Kategorier
Tony Martin | Thorns
Det er med Black Sabbath-entusiastens glede man registrerer at Tony Martin fortsatt er aktiv. Og «Thorns» er heller ikke et svakt album, selv om den på langt nær begeistrer. Det Martin nå gir oss er tradisjonell heavy metal med en vokalmelodisk sensibilitet som vekker finfine assosiasjoner til historiske perler som «Headless Cross» og «Tyr».
Elvis Costello, som i 2018 og 2020 gav oss to glimrende album i «Look Now» og «HeyClockface», er i år tilbake med «The Boy Named If» – et album som i større grad enn på lenge fører tankene tilbake til hans klassikere fra 70- og 80-tallet.
Etter at KK Downing sluttet i Judas Priest i 2011 har det vært stille fra ham. Joda, han har vært mye i media siden han slapp selvbiografien sin i 2018, men vi har ikke hørt ham spille gitar på over et tiår. Nå er han tilbake med sitt nye band, det eplekjekt titulerte KK’s Priest.
Kategorier
Voivod – Skolisseanarkistene
Prog rock og science fiction blandet med thrash metal har vært Voivods varemerke gjennom førti år. De kjørte sitt løp mens folk flest ville ha grunge eller industriell metal. På sitt femtende album «Synchro Anarchy» viser canadierne at standhaftighet lønner seg, og er mer populære enn noensinne.
Visste du at tyske Running Wild er blant de fem største headliner-bandene i verden, sammen med Guns n Roses, KISS, Iron Maiden og Metallica? Ikke vi heller, før vi snakket med bandets fryktløse leder, Rock N Rolf.
Kategorier
Cheap Trick – stadig like sultne
Det har gått 44 år siden amerikanske Cheap Trick slapp sitt debutalbum og tok verden med storm. Og gladlaksene fra Illinois har holdt det gående siden. I april slapp de sitt tyvende album, ”In Another World”, og vi fikk vokalist Robin Zander i tale om fortid og fremtid, John Lennon, Kiss og norske vodkatelt.
Bandnavnet er nok nytt for mange, men mannen som startet The Troops of Doom fra Brasil er en gammel ringrev. Jairo Guedz var del av den originale besetningen til Sepultura og bidro sterkt i bandets oppstart. Etter mange år i skyggenes dal er han nå endelig tilbake i rampelyset med sitt eget band og hans gamle venner fra Sepultura er allerede overbevist.
4. november 2020 var en dag de fleste Uriah Heep-fans vil huske med sorg. Dagen da keyboard-guru Ken Hensley forlot denne jammerdal for godt, for å groove med de andre rockeheltene i himmelen. Spesielt tung var nok dagen for gutta i Wonderworld.
Tjue år har gått siden et av Skandinavias mest suksessfulle band de siste årene, startet sin reise. Gruppa er selvfølgelig Volbeat, og akkurat nå er de ute med sin åttende fullengder «Servant of the Mind». Ifølge trommis og originalmedlem, Jon Larsen, er den en smeltedigel av alt de har lagd opp til nå, og vil glede de som liker det heavy.
Kategorier
Funeral – Doom til evig tid
Hva skjer etter døden? Med «Praesentialis In Aeternum» bruker Funeral halvannen time på å filosofere over veien videre når livet tar slutt. Grunnlegger og trommeslager Anders Eek besitter ikke svaret, men er likevel svært entusiastisk med tingenes tilstand i sitt tretti år gamle hjertebarn.
Kategorier
Zelbo | In My Dreams
Keyboardist Dag Selboskar er et kjent navn for den som vokste opp med AOR på 80-tallet. Med låter som «Forever In My Heart» og «Tarquinia» gjorde Da Vinci vei i vellinga i tiåret vi er så glade i. Nå er han klar med sitt nye prosjekt, Zelbo.
Vi har ventet i halvannet år på å få høre Anneke Van Giersbergen, men som plaster på såret får vi også en forrett, servert fra vår egen Kari Rueslåtten, så vi har mye å glede oss til denne kjølige desemberkvelden.
Dette er et av årets mest etterlengtede album, enkelt og greit. Og det er et eller annet med å endelig motta et album man har gledet seg til av den enkle grunn at man bare vet det er bra. Så spørsmålet blir bare hvor bra.
Kategorier
Zelbo – Nytt AOR-band fra våre drømmer
Dag Selboskar er et kjent navn for den som lyttet til AOR på andre halvdel av 80-tallet. Nå er han aktuell med sitt eget prosjekt, Zelbo, i tillegg til bandet Memoria Avenue. Vi tok en prat med Dag på telefon, og det ble en særdeles trivelig seanse.
Våre danske venner i Volbeat er ute med sitt åttende studioalbum, «Servant of the Mind». Albumet er en kraftpakke av en skive og vil glede de der ute som vel føler at Volbeat har blitt litt vel radiovennlige de siste årene. På «Servant of the Mind» oppleves Volbeat endelig farlige igjen og de blytunge riffene gjennomsyrer hele skiven.
Det går lenge mellom hver gang vi hører fra canadiske The Tea Party. Åtte år etter «The Ocean At The End» er de imidlertid aktuelle igjen, denne gang med albumet «Blood Moon Rising». Norway Rock fikk bassist Stuart Chatwood til å slå på tråden for en samtale omkring skiva.
Da lyset på Sentrum Scene ble slokket og bandet gikk på var det starten på en drøy halvannen time tett opp til innertier. Med et band som besto av strykere, blåsere og to slagverkere i tillegg til bass og gitar der alle spilte til toppkarakter var det en start som få andre kan vise til.
Som tidligere medlem i Katzenjammer, har Marianne Sveen mye livsglede på samvittigheten. Med såpass skjør vokal at du nesten vurderer å krype inn i høyttaleren og gi komponisten en klem, gir hun ut sitt første soloalbum. På «Next Of Kin» går hun nå så til de grader ut av entertainerrollen hun gjerne blir assosiert med.
I 1971 var Yes begynt å bli et band å regne med: De solgte flere og flere skiver, konsertene ble spilt på større og større steder, og bandet tok musikalske sjanser som få andre band på salgslistene gjorde. Samtidig var vokalist og bandanfører Jon Anderson ikke fornøyd, og byttet ut keyboardist Tony Kaye med Rick Wakeman, en av datidens største stjerner på keyboardfronten.
Kategorier
Opera Diabolicus | Death On A Pale Horse
Bandet består av gitarist og keyboardist David Grimoire og bassist Adrian de Crow. Heldigvis er det minimalt med vokalister, noe som jeg føler gir det hele en rød tråd. Og med det sagt så er det ingen hvem som helst heller, men Candlemass egen Mats Levén, ex-Treat og nå i Vandenberg!
Mystiske 13 måneder etter utstedelsen av ”Whoosh!” seiler et nytt langspillfonogram fra Deep Purple inn i platestativene. Veteranene har, i likhet med Enuff Z’nuff – og nedslående mange andre – latt seg bite av coverlåtplate-basillen.
Kategorier
Kaasin – Nybrott fra de dype skoger
I over tjue år var Jo Henning Kåsin kjent som Norges Ritchie Blackmore i landets fremste Deep Purple tributeband, noe som førte til samarbeid med store navn som Glenn Hughes og ex-Rainbow-vokalistene Joe Lynn Turner, Graham Bonnet og Doogie White. Men for to år siden raknet bandet, og Jo Henning dannet sitt eget band sammen […]
Nå har vi levd en stund etter åpningen av landet hvor en rekke metalband har besøkt hovedstaden, og jeg var veldig spent på hvordan oppmøtet ville være denne kvelden. Tidlig konsertstart er det også, og det er gledelig å se et rimelig fullt konsertlokale klokken ni på kvelden.
Kategorier
Navian | Cosmos
Drøye året etter Navian slapp EP-en «Reset», er bandet ute med sin første fullengder, med den grandiose tittelen «Cosmos». Etter den flotte opplevelsen «Reset» ga, var det ikke så rent lite spenning knyttet til nyutgivelsen. Har Navian klart å holde det høye nivået de hadde i 2020?
Når fantomgitarist Jo Henning Kåsin samler troppene for plateutgivelse, bør det ikke komme som en overraskelse at vi er invitert til en leksjon i Fender Stratocaster og Hammondorgel. Ei heller denne gangen.
Den tidligere Genesis-gitaristen Steve Hackett har vært særdeles aktiv i studio i løpet av pandemien, så da han endelig også fikk anledning til å gå på en scene i Oslo igjen, var vi selvsagt klare med blyant og fotografiapparatus.
Kategorier
Jim Peterik – og hunn-tigerens øye
Han har vunnet Grammy, blitt nominert til Oscar, solgt til multippel platinum, han er vokalist, gitarist og låtskriver med en karriere som spenner over syv årtier, han har skrevet hits for både seg selv og andre artister, og skrevet låten som absolutt alle på jord kjenner igjen på første sekund, «Eye Of The Tiger».
Bak navnet Knights Of The Realm finner vi to av svensk hardrocks ringrever i form av Eclipse-gitarist Magnus Henriksson og Tiamat-trommis Lars Sköld. Og som låttitler som «Heavy Metal», «Chains Of Metal», «Blood On Steel» og «Metal Attack» mer enn antyder, så har vi her å gjøre med 80-talls klassisk heavy metal.
Kategorier
Dold Vorde Ens Navn – Høstmørke
Høsten er for mange en mørk periode, likevel finnes det alltid noen som ønsker å forsterke tristessen. Bak navnet Dold Vorde Ens Navn finner vi folk fra Ulver og Dødheimsgard. Haavard og Vicotnik leder oss gjennom historien som nå har resultert i debut albumet «Mørkere».
Kategorier
Dold Vorde Ens Navn | Mørkere
Når «Jeg Vil Ha Det Mørkere» åpner kvartettens første fullengder hører man raskt at bandet ikke lenger låter som et spontant prosjekt. Sjumilsstøvlene er tatt på både når det kommer til produksjon og låtskriving, i form av arrangementer, vokal og andre innslag som strykere og akustisk gitar.
Kategorier
Groundbreaker | Soul To Soul
Disse sideprosjektene som plateselskapet Frontiers stadig drar i gang, har mildest talt vært av varierende kvalitet. Men er det én mann som har vært konsistent bunnsolid gjennom hele sin 40-årige karriere, så er det Steve Overland, mest kjent som vokalist og frontmann i AOR-hertugene FM.
Norsk AOR er i vinden for tida, med flere nye band som viser muskler i den melodiske delen av rock n´ roll. Memoria Avenue er et nytt band med gitarist Tor Talle i spissen, men vi møter flere gamle venner i besetningen.
Kategorier
Halcyon Days | Keep Myself From Sinking
Norske Halcyon Days skiller seg kraftig ut ifra en stor andel andre band i samme genre da de også har blandet en god del pop i musikken. Ikke ofte hørt ifra den kanten, og det er et grep som fungerer godt. De har spilt sammen siden 2012 i følge biografien og erfaringen har tydelig gjort de godt, selv om dette er mitt første møte med bandet.
Musikkjournalist Jordan Blum har den musikalske kompetansen og det blomstrende språket som kreves for å beskrive Dream Theaters komplekse komposisjoner, og han har klare meninger som man både kan nikke samtykkende til, og riste indignert på hodet av – akkurat som det burde være.
Kategorier
Gaahls Wyrd | The Humming Mountain
Drøye to år, og en spellemannspris etter debuten «GastiR – Ghos Revisited» får vi et mini album fra Gaahl og hans kompiser fra Bergen. Ja, dette er miniskive, og ikke en EP, påpeker Gaahl, akkurat som Hellhammer og Celtic Frost gjorde tidlig på åttitallet.
Kategorier
The Needs – Mot verdensherredømme
Ikke uten grunn de blir kalt “supergruppe”, The Needs, da de har medlemmer fra navn som Kvelertak, Oslo Ess og Honningbarna – i tillegg til brødreparet Bendik og Mattis Brænne. Som uhell var var de godt i gang med konsertvirksomhet i kjølvannet av debutplata da pandemien brøt ut og Norge stengte ned
Det er helt klart tydelig at våre lett gale svenske venner er tilbake, og det med et smell. Vi er inne i så mange subgenrer av rock og metall i løpet av fire minutter at jeg ikke har sjans til å gjengi alle – i tillegg til rap, kakling og Stephen Hawking.
Progrock-bandet Van der Graaf Generator (VDDG), anført av legenden Peter Hamill, er ikke blant de bandene som besøker kongeriket med jevne mellomrom. Forrige gang var i 1977, så når bandet pre-pandemi bekreftet at de kom til Comopolite, var interessen enorm.
Kategorier
Steil | Ritual
Det er mange år siden begrepet ’norsk rock’ ble mer eller mindre kollektivt definert av ’de fire store’, altså (i subjektivt rangert rekkefølge) Raga Rockers, Jokke (med og uten Valentinerne), Dum Dum Boys og DeLillos.
Har man vært på konsert på Hedvig Mollestad Trio før vet man hva man får – en sparkende rockekonsert med fullt trøkk og en dæsj jazz.
Kategorier
Eclipse – Gira svensker
Eclipse er ute med nytt album, det niende i rekken, kalt «Wired». Etter strålende kritikker på den forrige skiva, «Paradigm», var vi spente på fortsettelsen. Etter litt klabb og babb med oppringinga, fikk vi endelig tak i Erik Mårtensson for en prat, om både Eclipse, W.E.T. og Ammunition.
Kategorier
Joe Bonamassa | Time Clocks
Ivrige Joe Bonamassa nye album som har fått navnet “Time Clocks”, byr på Bonamassa slik vi er blitt vant til å høre ham, nærmere bestemt som bluesrock ambassadør med full kontroll over gitaren.
Nå får vi endelig høste godene av pandemien etter en mørk tid, for nå formelig regner det råsterke utgivelser fra den ene storheten etter den andre over verden i en skikkelig syklon av god musikk. Sist ut er Mastodon, med deres mest ambisiøse verk hittil.
Nitten år er passert siden Jerry Cantrell tilvirket forrige soloplate – i seg selv et vitnesbyrd om gitaristens troskap til Alice In Chains som kunstnerisk arena. Da ”Rainier Fog”-turnéen opphørte følte veteranen for å nedskalere formatet, og et knippe konserter antente gnisten til ”Brighten”.
Kategorier
Cradle Of Filth | Existence Is Futile
Vokalist Dani Filth sier de ville presentere deres trettende album med et skikkelig smell, og valgte «Crawling King Chaos» som første singel. Det er en ganske brutal sak, som også viser det catchy og teatralske, selv om den er langt fra platas beste spor etter min smak.
Kategorier
Hex A.D. | Funeral Tango For Gods And Men
Det skal såvisst mer enn en global pandemi til for å stoppe toget ved navn Hex A.D., og sannelig har de brukt tida ganske så godt – dette er klart den både dypeste og bredeste skiva derfra til dags dato, og godt mulig også ad totalum den beste.
Det er ikke mer enn et år siden Biffy Clyros forrige skive, «A Celebration Of Endings», men siden den ble kraftig utsatt, er det i praksis nesten to år siden de avsluttet arbeidet med den – og siden da har de ikke kunne spille konserter. Så hva gjør man da? Lager enda en skive, vel.
Forut for A-has kunstneriske maktdemonstrasjon i 1986 var engelske Duran Duran klodens desidert beste synthpop-entitet. Fremdeles er det perioden 1981-85 man vender blikket mot skal det drønnes førsteklasses Duran Duran, men bandet glimter til når du minst aner det.
Kategorier
Shamblemaths | 2
Rokkeringer i prosjektkonstellasjonen har ingenlunde desimert Trondheims-baserte Shamblemaths, som herved følger opp et sterkt debutalbum fra 2016 med kompositorisk briljans, rakrygget autonomi, kreativ stilmyldring og absolutt kompromissløshet.
Råtassene i Dream Theater er tilbake med sitt femtende studioalbum, kalt «A View From The Top Of The World». Som vanlig er forventningene høye når bandet som ligger i førersetet i progmetallen, også her i gården, skal til pers.
Kategorier
Coldplay | Music In The Spheres
Det er lenge siden «Parachutes», og Coldplay har ikke levert et skikkelig bra album siden «Viva la Vida». Vi står over den, for saken er at Coldplay er noe annet enn det de startet opp som. La oss derfor se på hvordan Chris Martin & co’s «Music In The Spheres» står seg i konteksten av sine to, tre forgjengere.
Kategorier
She Said Destroy | Succession
Tretten år har det gått siden Askerbandet She Said Destroy ga ut sin andre plate «This City Speaks In Tongues». Etter dette la de inn årene og gjenoppsto fra de døde i fjor, og begynte å skrive nytt materiale
Kategorier
The Hawkins | Aftermath
Og rundens vinner går til svenske The Hawkins som med sitt minialbum her har satt en helt ny standard på hvor varierende man kan lage klassisk hardrock i 2021.
Kategorier
Cradle Of Filth – Positiv elendighet
I tretti år har engelske Cradle Of Filth sittet på kongetronen innen teatralsk black metal. Pandemien har resultert i plate nummer tretten, «Existence Is Futile». Tross tittelens dystre verdenssyn ser vokalist Dani Filth det positive i det – lev livet mens du har det.
Kategorier
Blood Red Throne | Imperial Congregation
Nordmennenes tiende plate er deres første for giganten Nuclear Blast, og deres tyngste noensinne. Det er fortsatt massivt og brutalt, men tempoet er satt ned til fordel for tyngde og groove.
Geoff Downes har i flere år traktert keyboardparken i det legendariske progbandet Yes, og i anledning lanseringen av albumet «The Quest», fikk NRM en prat med legenden om innspilling over nett med Yes, hva som skjer med Asia, størrelsen på keyboardriggen, hvordan det var å bli MTV-stjerne – og mye annet.
De begynner nå å bli rutinerte, amerikanske Trivium, med sin tiende studioutgivelse. Og nå begynner katalogen å se virkelig bra ut, for det er faktisk deres andre fullengder under pandemien – noe som er imponerende i seg selv, men når kvaliteten om mulig overgår kvantiteten er mye gjort.
Duracell-kaninen Jeff Scott Soto har vært et husholdningsnavn siden han var bare guttungen, og har en diskografi få forunt. Med «The Duets Collection- Vol. 1» ser han i bakspeilet, og tar med seg venner og inspirasjonskilder til å synge låtene sammen med seg.
To år har passert siden Eclipse ga ut ny musikk, men nå er deres åttende fullengder ute, med navnet «Wired». Stilmessig har ikke mye forandret seg, det er fortsatt AOR i den tyngre enden av skalaen, med tunge riff og fet trommelyd.
Kategorier
Decades – Uriah Heep In The 1970s
Da det eksisterer fortvilende lite sekundærlitteratur på Uriah Heep, tar vi velvillig imot ethvert forsøksvist seriøst arbeid herom. Steve Pilkingtons utvetydige fan-posisjon og lettleste stil gir som oftest leseverdige opplevelser, men antar et irriterende, overfladisk preg når essayisten nærmer seg komplekse musikk-komposisjoner.
Kategorier
Jeff Scott Soto – med vennene på besøk
Jeff Scott Soto er kjent for de fleste, i form av å ha vært vokalist for blant andre Yngwie Malmsteen, Talisman og W.E.T. I tillegg finner han tid til å gi ut soloalbum innimellom, noe han også har gjort mens vi har vært i kollektiv husarrest. Vi tok en prat med den Los Angeles-baserte vokalisten om historie, nåtid og framtid.
Selv om alle de fire skivene som Marillion gjorde med Fish som vokalist på 80-tallet generelt er knallsterke, regnes ofte 1984-skiva «Fugazi» som den svakeste av disse. Likevel er det mange fantastiske låter her, låter som står som noe av aller beste Marillion har gjort.
I 1976, da bandets syvende skive «Technical Ecstasy» skulle lages, var især Ozzy og Bill Ward nært konstant i ei sky av kjemisk assistert bevisshetsutvidelse, og Black Sabbath ble mer og mer som et enmannsshow for Tony Iommi, som på dette tidspunktet totalt hadde tatt kontroll over produsentrollen.
Kategorier
Mastodon – Et håp i mørket
Våre amerikanske venner i Mastodon slipper sitt absolutt mest ambisiøse verk hittil – nemlig dobbeltalbumet “Hushed & Grim”, akkurat i det momentet ting omsider ser ut til å lysne. Dette ville vi høre med om, og fikk bassist/vokalist Troy Sanders på tråden for å informere oss ytterligere om saken.
Kategorier
Tony Franklin – bassmonsteret
Han har spilt i band med legender som Jimmy Page og Paul Rodgers, lagd to Blue Murder-skiver med John Sykes og Carmine Appice, han har turnert med David Coverdale og Whitesnake, spilt på hundrevis av skiver fra Eros Ramazzotti til Quiet Riot, og han har takket nei til Pink Floyd.
Kategorier
Pil & Bue – Mot tyngre tider
I september slapp det ferske tospannet Pil & Bues siste tilskudd til musikkhistorien, da albumet «The World Is a Rabbit Hole» fant veien til butikkhyllene. NRM møtte primus motor, Petter Carlsen, i hjembyen Alta.
Tidenes første Yes-plate uten bass-autor Chris Squire er herved et faktum, så kan man mene ulikt omkring legitimiteten til dagens bandkonstellasjon. Med unike Steve Howe i førersete, Chris Squires protesjé Billy Sherwood på bass, trommeslager Alan White bak batteriet og klaviaturarsenalet til Geoff Downes er det ikke å undres at årets skive klinger veldig Yes.
Det kom ganske så overraskende da KK Downing takka for seg i Judas Priest etter rundt 40 års tjeneste, og drøyt et tiår og diverse biografier seinere er vel de fleste derom ca. like kloke. Nå foreligger endelig nytt materiale fra KK, med Ripper Owens ved sin side.
Han er en produktiv herremann, Al Jourgensen. Drøye tre år har gått siden den rett venstre “AmeriKKKant” ble utgitt, og heldigvis rakk han å komponere og spille inn én til under Trump-administrasjonen da Ministry har en vane for å bli en tanke kjedelig under demokratiske presidenter.
Kategorier
Gribbene | På Vei Til Helvete
“På Vei Til Helvete” er veldig standard norsk rock, og hvis du er blodfan av Jokke, Dum Dum og/eller Raga kan det hende sisteslippet til Gribbene kan falle i smak også
Kategorier
Drott | Orcus
Det er sannelig ikke godt å vite hva en skal forvente av en nysmidd instrumentaltrio med utspring fra diversiteter som Ulver og Enslaved.
I dag, 24.september, er det 30 år siden Nirvana slapp sitt andre album «Nevermind». Det var bandets første album på et større plateselskap, og det var selvfølgelig forventninger fra plateselskapet til at Nirvana skulle bringe hjem baconet.