James LaBrie | Beautiful Shade of Grey

Inside Out

Dream Theaters vokalist LaBrie er ute med sitt fjerde soloalbum og det er til og med en ganske kjedelig soloplate. “Beautiful Shade of Grey” er en straight rockeplate, uten noe særlig krumspring og uten noe særlig hjerte. Det er tamt og tannløst fra begynnelse til slutt. Midtempo, eller saktere, introspektive låter med melankolske gitarer og slappe melodilinjer. Det skal sies gitarist Marco Sfogli har noen skarpe gitarfiller og soloer. Edens Curse-bassist Paul Logue, som har vært pådriver for prosjektet, briljerer på akustisk gitar gjennom hele skiva. Kombinasjonen av akustiske instrumenter og fullt band er ryggraden i musikken. De tweaker og tvinner, finner fram klisjeer og finner opp hjulet på når det kommer til bruken av akustisk gitar i rockemusikk. I noen tilfeller holder det for å redde kjedelige halvballader, men for ofte ender det hele opp som kun middels interessant. Det er verken fugl eller fisk. De låtene som faller lettest for øret, er der herr LaBrie tørr å ta det helt ut. “Sunset Ruin” en melankolsk sjelevrenger av en låt, om LaBries savn av sin avdøde bror. Du skal være mer enn middels stein, for å ikke kjenne denne i mellomgulvet.

Interessant er det også høre forskjellen på åpningslåta “Devil in Drag” som akustisk og som helelektrisk låt, personlig setter jeg ei krone på elektriske gitarer.

Platas styrker er også dens svakhet. Det blir for mye suppe og for lite å tygge på. Melankolien til LaBrie er lite troverdig for det meste, og mange av låtene fremstår halvhjerta, halvgjorte og relativt kjedelige. Den daffe coverversjonen av Led Zeppelins legendariske “Ramble On” blir på en måte et passende punktum.

3/6 | Ingar Høgstedt

Utgivelsesdato 20.mai 2022

,