a-ha @ DNB Arena, Stavanger

Onsdag 18.mai 2022

Konserten med a-ha skulle egentlig ha gått av stabelen i 2020, men på grunn av korona har den blitt flyttet et par ganger. Feiringen av bandets særdeles suksessfulle debutalbum «Hunting High and Low» fra 1985 er nå godt i gang, og endelig kunne alle de som hadde kjøpt billett til konserten i Stavanger ta turen til DNB Arena. Ifølge ryktene så skulle Paul, Magne og Morten ta oss gjennom debutalbumet i sin helhet, i tillegg til godbiter fra resten av katalogen og et par helt nye låter. Forventningene var høye og stemningen var god, men spent før konserten.

Nøyaktig klokken 20.00 begynner en introvideo på storskjermen på scena og kveldens begivenhet er i gang. Det er en video i samme format som den verdenskjente «Take On Me» videoen ble lagd i, for nå over trettifem år siden. Ganske fiffig må jeg få si. Når bandet så entrer scena er det til øredøvende trampeklapp og det er liten tvil om at publikum er klare for en kveld med a-ha.

Det begynner ganske rocka og kult med åpningslåten «Sycamore Leaves» fra bandets fjerde fullengder «East of the Sun, West of the Moon», mens bandet blir filmet «up close» som så blir vist på storskjermen. Kul touch. Litt rusk i maskineriet til å begynne med og Morten Harket glipper litt på vokalen. Til gjengjeld serverer Magne Furuholmen oss en meget solid tangentsolo.

Den følges opp av en ‘God kveld, Stavanger’ før vi får sangen «The Swing Of Things». Igjen er det litt smårusk i systemet og det blir litt surt her og der, men denne gangen er det Paul Waaktaar-Savoy som får skinne litt ekstra og leverer en nydelig gitarsolo. Publikum er litt avventende, men klapper høflig til det som blir servert fra bandet. Det skal imidlertid endre seg etter en nydelig fremførelse av «Crying In The Rain». Den får virkelig de fremmøtte til å våkne til liv og det svinger bra nå.

Det er ikke de mest livlige låtene bandet har valgt å starte kveldens konsert med og jeg undrer meg på om det kanskje ikke var helt riktig. Det virker litt safe og rutinemessig fra de nå ganske så rutinerte herremennene i a-ha.

Neste del av konserten vies til den nye platen til bandet som skal komme til høsten. Den har fått tittelen «True North» og er en hyllest til den norske naturen – og da spesifikt den spektakulære nordnorske naturen. Det første nummeret har fått navnet «Forest For the Trees» og den akkompagneres av en flott video, som løfter låten. Så absolutt en fin sang, men ikke en ny mega-hit, hvis jeg skal gi min egen vurdering av den.

Før vi får neste låt kan Magne Furuholmen fortelle oss at de har laget en film som skal komme ut sammen med den nye platen og at den er filmet i nord-Norge, der de også spilte inn albumet. Han kan fortelle at den norske naturen har vært med på å forme dem som band og musikken de har lagd gjennom karrieren sin. Han avslutter med å komme med et håp om at den kommende generasjonen klarer å ta bedre vare på den vakre og skjøre naturen vår, enn vi har gjort. Så går de i gang med smakebit nummer to i form av «You Have What It Takes». Enda en rolig og stemningsfylt sang. Det virker som at temaet for kveldens konsert er stemningsfylt og ikke feststemt.

Så kommer det som for meg blir kveldens høydepunkt gjennom låten «Scoundrel Days» fra albumet med samme navn. En fantastisk låt og her stemmer alt for bandet, før de avslutter de første del av konserten med James Bond-låten «The Living Daylights» og nå er det god kok i salen. For første gang i kveld er det allsang, og bandet lar sågar salen ta over hele konserten en liten stund. En perfekt måte å avslutte på før de tar seg en tjue minutters pause for å hente seg inn før del to.

Del to av konserten er viet i sin helhet til debutalbumet «Hunting High And Low». Det er vel og bra det, men hvis du ser bort fra schlägerne, så er skiva ganske rolig og lite konsertvennlig, etter min mening. Noen få rolige låter er helt fint, men når det blir mange og da kommer etter hverandre, så oppfordrer det jo ikke akkurat til fest blant publikum.

Uansett, så tar det seg opp igjen helt mot slutten når de på løpende bånd smeller ut med gigantene «Hunting High And Low», «The Sun Always Shines On T.V.» og helt til slutt «Take On Me». Det gjør at publikum forlater DNB Arena med en god følelse etter det som må sies ha vært en noe ujevn og til tider småsur prestasjon fra a-ha. 4/6

Tekst: Glenn Knudsen
Foto: Stian Sele