Mayhem + Cadaver @ Rockefeller, Oslo

Søndag 27.februar 2022

Grunnet skjerpede restriksjoner er det fullt forståelig at Mayhem valgte å utsette denne konserten fra 5. desember. Og ser man Rockefeller i kveld, var det et smart trekk. Det blir kanskje feil å si av gammel vane, men i senere tid er man blitt vant til stramt tidskjema og folk inn og ut så nær spilletid som mulig, så jeg er på plass når dørene åpner kl 19. Allerede da ser jeg folk oppe på galleriet og jeg hører raskt etterpå det er kø utenfor som strekker seg nesten til Sentrum Scene. Gode tegn for en festaften.

Da Cadaver starter kvart over åtte er det en tydelig glad gitarist og vokalist Anders Odden som beskuer et fullt Rockefeller. Trioens førti minutters death metal sett spenner over hele karrieren, med hovedvekt på platene «Edder & Bile» og «In Pains». Naturligvis med kontrabass.

Uten å besitte full oversikt over Mayhems livebeveglser, mener jeg bestemt dette er Oslos første mulighet til å få låter fra «Daemon» live, som ble sluppet høsten 2019. Og det er nettopp «Falsified And Hated» fra nevnte plate som åpner. Jeg noterer meg god lyd, og i det «To Daimonion» følger opp synes jeg Attila synger veldig bra. Skal innrømme jeg har vært på konserter hvor akkurat det har vært litt opp og ned. I tillegg har han en outfit som er passer seg veldig bra til «Daemon» motivet og scenedekoren. Vi får mer «Daemon» i form av «Malum», «Bad Blood”, før vi går rundt tjue år tilbake i tid med «My Death» og «Symbols Of Bloodswords». Det siste vi får hvor scenedekoren er «Daemon»-motivet er «Invoke The Oath».

Lokalet blir mørkt, men ikke stille. Vi får litt kirkeklokker og ambient lyd som munner ut i Deads introduksjon til «Freezing Moon». Nå er det selvfølgelig Nidarosdomen som pryder scenen og akt to er viet «De Mysteriis Dom. Sathanas». Bandet er iført kapper og etter «Freezing Moon» får vi herlige «Life Eternal», som tok bassens betydning i ekstremmetal et steg videre. Denne epoken avsluttes med «Buried By Time And Dust», før atter en gang mørket inntar Rockefeller.

Som sikkert de fleste skjønner kommer nå bandets eldste epoke. «Silvester Anfang» ljomer ut av høytalerne, bakteppet er nå blitt rødt med svart logo, og da skal man vel ikke være geni for å skjønne at «Deathcrush» er neste låt. Kappene er borte og Attila kjører mer stilren image med sminke og nagler. Særdeles godt egnet for tidsepoken. «Chainsaw Gutsfuck» følger på før kvelden avsluttes etter en time og tjue minutter med «Carnage» og «Pure Fucking Armageddon».

Forrige konsert jeg anmeldte av Mayhem var Tons Of Rock i 2019, og var av heller lunken karakter. Bandet hadde ikke spilt live på en stund, og selv om det ikke har vært turnert jevnt i senere tid heller, var dette her av et helt annet kaliber. Når et band med en førti år lang karriere skal plukke ut låter til halvannen time vil det selvsagt oppstå diskusjoner og synsinger om hva de burde ha med. Jeg skjønner jo at «Daemon» er plata som skal promoteres og synes de gjør det spennende med å dele opp epokene i akter. Sånn sett synes jeg ikke det er mye å utsette på denne kvelden. Søndag til tross, et fullt Rockefeller var glade for at det endelig normale konserter igjen, og det viste jammen Mayhem at de synes også. (5/6)

Tekst: Ronny Østli
Foto: Anne-Marie Forker

,