Zero Hour | Agenda 21

Frontiers

Finnes det noe som er kjedeligere enn teknisk flinke musikere som gir ut plate uten å ha en eneste god låt? Nei! Jeg kjenner godt til dette progressive bandet fra før, og de har tidvis glimtet til med sin progressive metal som befinner seg temmelig nært opptil Fates Warning i musikklandskapet. Sistnevnte band har en rekke sterke utgivelser i nyere tid i ryggsekken, men “Agenda 21” er en hullete Kiwi-pose til sammenligning. Joda, dette er teknisk flinke folk men de har glemt en vesentlig ting, nemlig låtene. Jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke var et eneste sekund som engasjerte meg av denne plata, og jeg ble mer søvnig enn provosert. Hvilket er et veldig dårlig tegn. Musikk som provoserer gir deg i det minste en følelsesmessig reaksjon på godt eller vondt, men her var det helt dødt. Låtene høres ut som partier som er satt sammen av diverse solopartier og jeg finner overhodet ingen helhet eller sammenheng. I mangel på andre ord vil jeg kalle dette fullstendig meningsløst og en kjede av tilfeldige musikk passiarer satt sammen i en for meg tilfeldig rekkefølge.

Det er sikkert uinteressant for de fleste å være med på min reise gjennom dette albumet, som definitivt var en reise jeg aldri gidder å ta igjen. Godt mulig at noen vil la seg engasjere og imponere av “Agenda 21”, men jeg er meget usikker. Progressiv metal kan bestå av så mangt og preferansene kan forskjellig. Noen elsker Dream Theater, men misliker Fates Warning og omvendt. Progressiv metal er muligens den særeste planeten som befinner seg  i metal-universet og det samme med tilhørerne. Meg selv inkludert. Men hvem kan like Zero Hour? Det er det store eksistensielle spørsmålet. 

Undertegnede har så absolutt ingen personlig vendetta mot Zero Hour som definitivt kan sine instrumenter opp og ned sannsynligvis i blinde, for dette er teknisk dyktige musikere. Jeg håper inderlig at noen andre finner en mening med dette albumet, for det er sikkert lagt ned mye innsats i studio for å realisere “Agenda 21”. Men for min egen del ble dette en kraftig sovepille som slo meg fullstendig ut i koma. Jaggu godt jeg ble vekket av en katt som ville ut. 

2/6 | Pål Silihagen

Utgivelsesdato 13.mai 2022