The Flower Kings | By Royal Decree

Inside Out

Med «By Royal Decree» leverer svenske The Flower Kings sitt femtende album i løpet av sin 28-årige karriere. Covid-pandemien satte en effektiv stopper for all turnevirksomhet, så Roine Stolt og kompani satte seg ned med gamle øvingsopptak og outtakes for å se om noe kunne jobbes fram med tanke på å gi ut ei ny skive. Stolt ville gå tilbake til røttene i større grad enn før, og i midten av 2021 gikk de inn i Fenix ​​Studios i Sverige for å spille inn ei skive som i høyeste grad har endt opp med et hørbart tilbake til røttene “vintage” preg. Lydbildet er varmt og frodig, det renner over av Hammond-orgel, flygel, mellotron og Minimoog synth, og stilmessig er det nesten som å høre en samling av lydklipp fra syttitallet i en litt mer moderne innpakning. Har du hørt The Flower Kings før, vet du på mange måter hva du vil få. Her serveres symfonisk prog, jazz-rock elementer, blues, funk og folk i skjønn forening, og det spilles av et lag med musikere som virkelig kan sakene sine til fulle.

På dette albumet er det mye av den samme kjernen som de siste tre albumene, med Mirko DeMaio på trommer, Zach Kamins på keyboard, Jonas Reingold på bass, Hasse Fröberg på vokal og gitar, Roine Stolt på vokal og gitar, og sist, men ikke minst, dukker Michael Stolt oppe etter en mangeårig pause for å bidra med bassgitar og vokal. Det hele er pakket inn i coverart av Kevin Sloan, og kunne godt vært coveret til et symforockalbum fra midten av syttitallet.

Som sagt er dette Flower Kings slik man husker dem, og det er helt klart ei skive jeg tror vil treffe fansen, med sin velspilte og vellydende symfoprog. I motsetning til en del tidligere skiver der låtene kunne strekke seg opp mot halvtimen, er denne skiva preget av kortere låter i fem til syv-minutters segmentet. Det gjør likevel ikke sitt til at det blir et kortere og mer kompakt album. Roine Stolt og kompani har tydeligvis hatt en inspirasjonsmessig flodbølge på gang, for skiva tikker inn på nærmere 92 minutter. Dette er forferdelig mye musikk, og jeg må innrømme at jeg detter av titt og ofte under avspilling. Det er ufattelig velspilt og godt produsert, men låtene har veldig ofte ganske lik oppbygging, samme typer soloer og vokalpartier, og for meg glir låtene ofte i sammen til ett. Med litt strammere regi kunne dette blitt et hørverdig album, men nå blir det akkurat som en typisk Netflix-serie: Hver episode er ca. 20 minutter for lang, og sesongen kunne godt ha vært et par episoder kortere. (Intervju med Roine Stolt i neste nummer av Norway Rock Magazine!)

4/6 | Trond Gjellum

Utgivelsesdato 04.mars 2022