NORWAY ROCK MAGAZINE
Det var flere som klødde seg i hodet og fikk valgets kvaler da det ble annonsert at Skunk Anansie skulle spille på Rockefeller samtidig som Green Day sto på scenen oppe på Ekebergsletta. Men ingen av oss som valgte Skin & co, angret ett sekund på det, for dette ble en av de sjeldne magiske aftenene.
Det har gått over ni år siden «Anarchytecture», men omsider er Skunk Anansie klar med sitt syvende album.
Det har gått 2,5 år siden sist Skunk Anansie spilte konserter, men i helgen var de tilbake, og attpåtil på hjemmebane i Brixton, London, bare 300 meter fra barndomshjemmet til bandets magiske frontfigur Skin.
De siste 25 år har utvilsomt Skunk Anansies frontfigur, låtskriver og vokalist Skin vært både et forbilde og ikon innen både rocken og mote, satt standarden for liveopptredener og gått i bresjen for kampsaker som er viktige for henne. Denne biografien, skrevet sammen med Lucy O’Brien, tar for seg hele hennes liv.
For å feire sitt 25-årsjubileum slapp Skunk Anansie tidligere i år live-skiva «25LIVE@25». Vi tok en prat med vokalist Skin og trommis Mark Richardson om hvordan musikkindustrien har endra seg, tilværelsen i en mosh pit med polakker som banker dritten av hverandre – og en eksklusiv anekdote om Michael Jackson og Nelson Mandela.
We took a trip to Brighton to interview Skunk Anansie and see a sold out gig at Brighton Dome, where they stopped on tour for the release of their 25th anniversary live album «25LIVE@25». (You can read the interview, which features an exclusive story from Skin, in issue 2019 #4.)
Helt fra starten av skilte Skunk Anansie seg ut fra mengden med å være et forrykende liveband som nærmest grep publikum om halsen, filleristet de og slengte de fra seg. Likevel er dette den første skikkelige liveskiva fra Skunken, om vi da ser bort ifra den akustiske utgivelsen «Live In London» fra 2013.
Selv om britiske Skunk Anansie hadde sin storhetstid på siste halvdel av 90-tallet, har de på langt nær valgt å vandre nostalgiveien etter at de kom sammen igjen for ti år siden. De har gitt ut tre skiver etter gjenforeningen, og på scenen er frontkvinne Skin fortsatt en høyspent energibombe med en engels stemme.
Det var ikke helt fullsatt på Sentrum Scene denne kvelden, og de som vurderte å dra, men droppet det, kan nå angre bittert, for de gikk glipp av et fyrverkeri av en konsert da Skunk Anansie gikk i strupen på et takknemlig publikum med et kvart hundre låter.
Skunk Anansie var et særdeles hyggelig bekjentskap da de debuterte midt i den verste Britpop-epoken på midten av 90-tallet, og man kunne ikke unngå å bli fascinert av frontkvinne Skin, som var (og er) en svart panter på scenen, en lesbisk snauskalle med vilt blikk og en himmelsk stemme.