NORWAY ROCK MAGAZINE
Herman Rarebell begynte sin musikerkarriere på syttitallet, og trommet for Scorpions gjennom hele åttitallet med Moscow Music Peace Festival som kanskje sitt livs høydepunkt. Nå hyller han andre store artister fra det herlige tiåret, med coverplata «What About Love».
Herman Rarebell var der da det skjedde. Som trommeslager i Scorpions fylte han stadioner gjennom hele åttitallet.
4-7 juni 2025 Sweden Rock Festival is one of the highlights on our calendar. Since its inception in 1992, it has become one of Europe’s most popular rock festivals, with stellar line ups and great facilities. There were activities such as rock climbing and the food selection was excellent, but of course, we were there for the […]
I februar 1972 ble «Lonesome Crow», debutalbumet til Scorpions, sluppet på markedet uten at så veldig mange registrerte det – det tok fortsatt mange år før tyskerne ble et stort band internasjonalt. Men de har holdt det gående siden, og nøyaktig 50 år senere ankommer deres nittende album, «Rock Believer».
Atlas Rock is a new festival at Gasklockorna, near Gävle, Sweden, where Gefle Metal Festival has been held since 2016. Atlas Rock has a more traditional hard rock line up, and we took the road trip to check it out.
For første gang skulle trønderne få besøk av de tyske heltene i Scorpions, og det i sin nye storstue Trondheim Spektrum. Med seg på laget hadde de fått med seg traverne i Return og Wig Wam, så alt var lagt til rette for en trivelig kveld i rockens navn.
Det har i år gått småpene 50 år siden tyskerne i Scorpions gjorde sin debut med ”Lonesome Crow”, og karrieren har naturligvis gått i bølgedaler gjennom fem fullførte dekader, kvalitativt som kommersielt.
I 2021 feirer Michael Schenker sitt 50-årsjubileum som artist, og markerer det med en ny MSG-skive, ”Immortal”, med fire ulike vokalister, deriblant de tidligere Rainbow-sangerne Ronnie Romero og Joe Lynn Turner. Vi fikk den ekstremt pratsomme tyskeren på tråden fra sin nye hjemby i England, Brighton.
Før han entret scenen som hovedattraksjon på Rocktoberfestivalen i Gjerdrum Rock City, traff vi Uli Jon Roth. Blant annet forteller han hva som egentlig skjedde da tidligere Scorpions-kollega Rudolf Schenker gjorde tidenes yoga-stunt på Wackenfestivalen.
Selv om Herman Rarebell på frontcoveret av sin selvbiografi introduseres som «the original Scorpions drummer», så er han absolutt ikke det. Rarebell ble med i bandet i 1977, og da hadde de allerede eksistert i ett tiår og gitt ut fire skiver med tre andre trommiser. Det skal ikke nektes for at han satt bak slagverket under tyskernes gullperiode på 80- og tidlig 90-tall.
De tyske veteranene fra Hanover er stadig på sin evigvarende avskjedsturne, men det er vel all grunn til å tro at dette var det siste vi så av Scorpions på norsk jord. Og det førte igjen til at det var ganske så fullt i Oslo Spektrum. Som vanlig når man snakker om band med 40+ års fartstid i bransjen, er det vokalistens stemme som er usikkerhetsmomentet.
Tysklands fremste gitarvirtuos Michael Schenker har hatt en lang karriere siden han debuterte sammen med sin bror Rudolf på første skiva til Scorpions på tidlig 70-tall, via massiv suksess med UFO til sitt eget Michael Schenker Group på 80- og 90-tallet. Etter noen år i tåkeheimen er han nå i full vigør igjen, og har akkurat gjenopplivet sin gyldne æra med en serie konserter og en live DVD/CD, hvor han med seg alle tre MSG-vokalistene fra 80-tallet. Da vi først fikk Schenker på tråden fra sitt hjem i Brighton, skravlet han non stop i en time. Her er et komprimert utdrag av ordflommen.
For 26. gang inviterte våre svenske naboer til Skandinavias beste rockefestival. Norway Rock satte kursen mot Norje for å se hva Sweden Rock hadde å by på i år. Årets plakat fristet med et variert tilbud, med alt fra gamle helter på avskjedsturné til avdankede helter som kanskje burde vært på avskjedsturné. Pluss noe nytt blod da heldigvis.
Utgangspunktet bak denne dokumentaren var helt genialt – filmskaperne skulle dokumentere den aller siste turneen til Scorpions og følge dem gjennom tre år frem mot den aller siste konserten, i München i desember 2012. Men som vi vet, så holder Scorpions det fortsatt gående, uten å ha noen klar mållinje i sikte, og dermed faller poenget litt i fisk, når vi vet at den aller siste, vemodige konserten ikke var den siste likevel.
Meg bekjent var dette Michael Schenkers første konsert på norsk jord siden McAuley Schenker Group var forband for Def Leppard i Skedsmohallen i 1988. Å si at Drammen hadde gått mann av huse for å få med seg den tyske gitarhelten vil være å ta hardt i, men rundt 3-400 hadde møtt opp denne lørdagskvelden.
Det har blitt fem år siden Scorpions annonserte at de skulle legge ut på avskjedturné, men de er fortsatt på veien, og har stadig planer som strekker seg langt inn i 2016. For å få en avklaring, slo vi på tråden til bandets gitarist, grunnlegger og låtskriver Rudolf Schenker – en særs entusiastisk, lattermild og høyrøstet tysker som skravler uavbrutt i fem minutter på inn- og utpust etter hvert spørsmål – og ikke nødvendigvis om det man spør om.
Ramblin Man Fair foregår Maidstone i Kent, en times togtur sørøstover fra Victoria Station. 44 band over to dager, fordelt på tre scener – hovedscenen Classic Rock, Prog Stage, og teltet Outlaw Country / Blues. Som High Voltage har også Ramblin Man Fair ypperlige fasiliteter, men minimalt av kø på de mange barene, toalettene og spisestedene.
Tysklands fremste gitarhelt gjennom tidene, Michael Schenker, (Uli Jon Who?) har opplevd en aldri så liten renessanse de siste årene, etter et par tiår ute i en musikalsk villmark. Nå har han et nytt band med navngjetne musikere, og en splitter ny skive ute – «Spirit On A Mission». Vi slo på tråden til herren, som tydeligvis hadde presseskrivet liggende på bordet foran seg i første del av samtalen.
Da bassist Francis Buchholz slutta i 1992 og trommis Herman Rarebell forsvant i ‘96, forblir den mest kjente utgaven av Scorpions (den som eksisterte mellom 1979 og 1992 med Herman, Francis, Klaus Meine, Matthias Jabs og Rudolf Schenker) en av de få ikke gjenforente klassiske besetningene i et rockeband der alle fortsatt er i live.
Mikkey Dee er ikke akkurat kjent for å ta en kaffekopp mellom hvert skarptrommeslag. Mannen slår trommer for gud og fedreland på livealbumet fra 2007 – «Better Motörhead Than Dead», noe han nylig beviste på Motörhead-konserten i Oslo Spektrum. Men la oss først ta tidsmaskinen tilbake til begynnelsen av nittitallet.