Det tok bare fem år før brødrene Robinson innså at de trengte hverandre for å få maksimalt ut av musikkarrierene, og «Happiness Bastards» er den første The Black Crowes-skiva med ny musikk på 16 år.
Stikkord: The Black Crowes
Det er ikke mange band som aldri har trampa i salaten og servert oss en skikkelig møkkalåt innimellom godbitene. Også våre skribenters favorittband har snubla og slurva med kvalitetskontrollen her og der. Her presenterer vi de verste låtene vi vet med band som vi egentlig er veldig, veldig glade i. Selvsagt helt subjektivt, for det har som kjent aldri blitt lagd en låt eller en skive som er så elendig at ikke en eller annen synes at den er fantastisk. Så ikke ta det personlig – at en låt er listet her betyr ikke nødvendigvis at den er dårlig, bare at den virkelig stryker den aktuelle skribenten mothårs så det griner etter. Og fortell oss gjerne hvilke låter du ville hatt på din liste!
Så var kråkene over oss igjen, og bra er det. Chris og Rich Robinson har ordnet opp i forholdet seg i mellom (hører dere, Liam og Noel?) og The Black Crowes er tilbake. Nok en gang.
«1972» er ikke en ny skive, det er en EP med seks coverlåter av band som The Rolling Stones, T. Rex, Rod Stewart, Little Feat, David Bowie og The Temptation – og alle orginalene ble utgitt i 1972, derav tittelen. Og The Black Crowes har jo helt siden starten hentet det aller meste av sin inspirasjon fra tidlig 70-tall.
Forutenom brødrene Robinson var trommis Steve Gorman den eneste konstante faktoren i The Black Crowes i tjuefem år. Her forteller han sin historie om oppturer og nedturer, krangling og dop på turné og i studio.
Rich Robinson og hans skjærehyllest er allerede ute med sin andre skive, ett år etter studiodebuten, og den følger naturlig nok i nøyaktig samme spor – fordi de to skivene ble innspilt samtidig, i fjor vår. Og de ivaretar fortsatt arven etter The Black Crowes på en ypperlig måte.
Tre av gutta fra The Black Crowes er nå samlet i et nytt band, The Magpie Salute, som virkelig ivaretar arven etter Crowes uten å kopiere stilen. Vi fikk samlet gitarduoen Rich Robinson og Marc Ford sammen med vokalist John Hogg for en prat og en søndagspils.
Sist Rich Robinson og Marc Ford var samlet i byn var da de som en tredel av The Black Crowes varmet opp for Neil Young i et fullpakket Oslo Spektrum i 2001. Når The Magpie Salute velger å starte sin Europaturne på Krøsset i Oslo, så kan vi ikke annet enn å føle oss beæret. De som tok turen hit denne søndagen fikk gleden av å komme tett og intimt inn på disse legendene. På denne promoteringsturneen figurer sekstetten som en trio med John Hogg på vokal.
Etter at The Black Crowes gikk i knas i januar 2015, var ingen av brødrene Robinson sene med å iverksette nye band. Vokalist Chris hadde allerede sitt Brotherhood godt i gang da, og er nå circa halvveis i metamorfosen med å bli Jerry Garcia, med sine kosmiske bluesjam-låter, noe han beviste da han besøkte Oslo i mars.
Etter at The Black Crowes la inn årene i fjor vinter, har ikke Chris Robinson lagt på latsiden. Hans eget band Brotherhood har nylig spilt inn sin fjerde studioskive, og fra sitt feriested i Costa Rica ringte han oss i forkant av bandets første Europaturne.