InsideOut
Det gamle svenske progrock-bandet Kaipa har i årenes løp gjennomgått flere forrandinger. Senere tid har sett et mer jazzrock-orientert band finne feste, og på årets «Urskog» dominerer jazzens retorikk mer enn på lenge. Nå er Kaipa fortsatt for symfonisk rock å regne, men Lundins komposisjoner byr ikke i år på den type tematisk-motivisk utvikling, symmetri og melodikk som de under glansdagene på 70-tallet kunne kjennes ved. Kaipas samspillsynergi og generelle avlevering er fortsatt imponerende. «Urskog» holder også god produksjon, men stykkene som her presenteres fremstår irriterende retningsløse. Ikke en eneste gang beholder de fokus gjennom en hel komposisjon, og mer enn et titalls ganger fremstår partiene påklistret. De progmetalliske gitarsoloene, som stundom vekker Dream Theater-assosiasjoner, gir også det hele et klinisk uttrykk som passer Lundins estetikk dårlig. Kaipa skal ha for god teknisk utøvelse, men jeg kan ikke huske å ha hørt dem presentere en så hul plate før.
3,5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato 29.april 2022