NORWAY ROCK MAGAZINE
Det er ikke alltid man får bevitne en turnéstart av et internasjonalt band her til lands, men nå var det så til de grader tilfelle med Devin Townsend og kompani som mer eller mindre forlot Sentrum Scene i grus og et publikum som bør synes det var verdt inngangspengene.
Siden oppstarten i 1992 har Sweden Rock Festival vært en av Europas mest populære rockefestivaler, og etter noen års pause var de i år tilbake i tide til å feire 30-årsjubileet med årets hovedattraksjoner Guns N’ Roses, Volbeat og In Flames.
Endelig ble det mulig å gå på konsert igjen, uten å sitte nærmest alene i tom sal, og sannelig var det ikke samme band som siste gang før alt gikk til helsike i 2020 som sto på scenen; Dream Theater. Denne gangen ble det ikke «An Evening With», med 2,5-3 timer med hovedbandet, men med support, i form av canadiske Devin Townsend.
Det føles ikke som om Dream Theater har blitt så veldig bremset av pandemien, for de var et av de siste bandene som spilte i Oslo Spektrum før verden stengte ned, og nå ble de jaggu et av de første bandene som spilte i Oslo Spektrum etter at verden åpnet opp igjen.
Bieler spiller selv alle instrumenter på de fleste låtene på soloskiva si, så krediteringen til «The Baron Von Bielsky Orchestra» henviser til hans musikervenner som bidrar. Og du er ganske blank hvis du ikke kjenner til navn som Devin Townsend, Jeff Scott Soto, Dave Ellefson, Todd La Torre og Bumblefoot.
Bare et drøyt halvår etter at han sto mutters alene på scenen på Edderkoppen i Oslo, er Devin Townsend tilbake i landet, og nå i en helt annen setting, med et timannsband som backer ham for å fremføre låter fra hans nyeste skive «Empath». Med seg til Sentrum Scene hadde han Haken fra England.
De siste timene før Devin Townsend skulle holde konsert på Edderkoppen i Oslo rakk vi en kort og trivelig prat. Det ble en samtale om de dypere tingene: Den kreative prosessen, katter, reverb, nye og gamle skiver, og vi fikk også endelig spurt ham om hvorfor han begynner skiva “Ocean Machine” med noen fraser fra Alfred Lord Tennysons “In Memoriam”.
Det var en smule uvant å finne Devin Townsend på en scene som Edderkoppen. Det var definitivt noe annerledes ved å se “Hevy Devy”, primus motor bak en rekke metallband, i akustisk setting med publikum parkert godt nedi plysjbekledde teaterstoler.
Det er fristende å slå fast at Townsend er reinkarnasjonen av Frank Zappa. Dette albumet er i hvert fall et bevis på at han er vår tids Zappa. Så er du klar for en god dose kreativ galskap og vellyd er det ingen tvil om hva du bør gjøre. Liker du derimot best å høre på Radio Norge og utspilte svisker fra 80-tallet er det bare å styre unna.
En snau times togtur øst for London ligger den idylliske lille byen Maidstone, som de siste tre år har vært åsted for en av Nord-Europas triveligste og mest veldrevne festivaler, Ramblin’ Man Fair. De har peilet seg inn på segmentet klassisk rock, bluesrock og progrock, og serverer nærmere seksti band på fire scener over tre dager, for et godt voksent og hensynsfullt publikum som hovedsakelig er der for musikkens del. Her får vi alt fra nye unge lovende band, til veteranene som debuterte på 60- og 70-tallet.
Det neste på agendaen fra den eksentriske kanadieren er innspillingen av en flunkende ny DTP-skive, et mulig gjensyn med hans tidlige soloarbeid og en selvbiografi. Og selvsagt en blu-ray av hans siste musikal fra det ytre rom.
Etter rundt 15 år med intens aktivitet og like mange skiver fordelt på solokarriere, Steve Vai og Strapping Young Lad, annonserte Devin Townsend i 2006 at han hadde fått nok av musikerlivet og ville ta det med ro i tiden fremover. Men det varte ikke mange år før han var tilbake for fullt, ikke med èn soloskive, men med hele fire.
Norwegian
Arabic
Chinese (Simplified)
Dutch
English
French
German
Italian
Portuguese
Russian
Spanish