Frontiers
De engelske AOR-prinsene i FM har levert en stødig strøm av kvalitetsutgivelser siden de kom sammen igjen i 2007, for noe som var ment å være en gjenforening for kun en kveld på Firefest i Nottingham. Men herrene fant tonen såpass godt at de har fortsatt jevnt og trutt siden de fant sin nye og briljante gitarist Jim Kirkpatrick året etterpå, og har hatt den samme besetningen siden, i 14 år nå altså. De har for lengst bevist at de er fullstendig ute av stand til å lage et skikkelig dårlig album, selv om de kanskje har vist tegn til litt autopilot her og der, og «Thirteen», deres trettende studioalbum, fortsetter den gode trenden.
Musikalsk har FM to hovedstiler – det er den mer amerikanske AOR-stilen som dominerte de to første og klassiske skivene deres fra 80-tallet, «Indiscreet» og «Tough It Out». Og det er den mer engelske bluesrocken i stil med Bad Company og gammel Whitesnake som overtok da de ble en keyboardløs kvartett på 90-tallet. Og det er sistnevnte stilretning som i størst grad har preget de nyere utgivelsene, selv om det er glimt av den første også. Men AOR-fansen vil garantert få vann i munnen av åpningsdobbelen her, med de keyboardmarinerte og melodiske «Shaking The Tree» og «Waiting On Love», som garantert hadde vært en FM-klassiker om den hadde vært på «Indiscreet», for det er en av deres aller beste låter, og en aldeles nydelig gitarsolo fra Kirkpatrick, som virkelig gjør en strålende innsats på hele skiva.
Tredjelåta «Talk Is Cheap» er derimot i bluesrock-sjangeren, med et introriff og vers som kunne gått rett inn på en tidlig 80-talls Whitesnake-skive, mens «Love And War» oser av klassisk Bad Company. «Long Road Home» er skivas ballade, og en vakker sak, men den hadde kanskje ikke trengt å være seks minutter lang.
På andre halvdel av skiva oppleves det som om de kommer litt i det nevnte autopilotmoduset med adekvate låter som «Be Lucky» og «Every Man Needs A Woman» – her er vi tilbake i bluesrock-Whitesnake-land, før det tar seg opp igjen mot slutten med groovy «Just Got Started» og steintøffe «Fight Fire With Fire», før de runder av med «Be True To Yourself», en tittel som oppsummerer fint hva FM gjør med denne skiva – de fortsetter å kjøre sitt eget løp som vil appellere til menigheten, men som neppe vil verve mange nye FM-fans.
Mange har prøvd, men det viser seg at det lar seg ikke gjøre å skrive en anmeldelse av en FM-skive uten å hylle vokalist Steve Overland for hans varme og sjelfulle stemme. Mannen blir snart 62 år, men viser absolutt ingen tegn til å reduseres vokalt, han er stadig en av sjangerens beste, og gjør som vanlig en fremragende innsats.
«Thirteen» vil neppe bli stående igjen som en av FMs største skiver, og kommer heller ikke til å verve horder av nye fans, men de allerede konverterte vet akkurat hva de får her, og vil neppe bli skuffet – det er noen gullkorn her som rettferdiggjør innkjøp.
4/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 18.mars 2022