NORWAY ROCK MAGAZINE
Dette er by far den mest utfordrende anmeldelsen jeg noensinne har gjort, for på den ene siden er Murder Maids et virkelig vitalt norsk rockeband som fortjener absolutt all hype de kan få etter to knalle utgivelser og leverer musikalsk til de grader etter forventningene live. Men i denne typen musikk er det et par ting som er spesielt viktig.
Vinnie Moore er en av de ubestridte gitarheltene fra det glade 80-tallet og han var en av mange såkalte shreddere. Gjennom en årrekke har han vært svært aktiv både som soloartist, men mange vil kanskje dra kjensel på navnet hans fra legendariske UFO hvor han har vært bandmedlem i snart tjue år. Vi tok en prat med gitarvirtuosen i forbindelse med hans rykende ferske soloalbum “Double Exposure” det tiende i rekken hvor han har gjort noe helt nytt og overraskende.
Vi mister legende etter legende for tida, virker det som, men heldigvis har vi noen igjen enda. Vi kunne mistet Joe Lynn Turner allerede i 2018, da han fikk hjerteinfarkt. Heldigvis gikk det bra, og når hans nyeste album «Belly Of The Beast» nå er klart, forteller han historien i melodisk form.
Ny skive fra Metallica er ikke hverdagskost. Faktisk er dette bare den fjerde siden årtusenskiftet, og drøye seks år siden «Hardwired… To Self-Destruct». Har så James Hetfield & co brukt tiden godt når de nå endelig presenterer «72 Seasons»??
Det aner meg i mitt stille sinn at dette blir en av de snodigste utgivelsene jeg kommer til å anmelde i 2023, men Jason Bieler har såpass mye å melde, og har et sinn med kroker man kanskje helst vil unngå å titte inn i, så det er bare å stupe i det. Sånn sett er kanskje tittelen «Postcards From The Asylum» treffende nok.
Denne er vanskelig. Hadde ikke Roger Waters talt Russlands sak i FNs Sikkerhetsråd nylig, ville det vært mye lettere, men denne gang er det skepsis mot fyren – noe som kanskje har resultert i de mange tomme setene i Telenor Arena denne gangen.
«Scandinavian Gods» er første singel fra «Sweet Evil Sun». Om tittelen er ironisk er den slett ikke ubegrunnet. Denne gangen har hjemvendte vokalist Johan Längquist vært med i skriveprosessen og Candlemass nærmer seg stadig det klassiske soundet de skapte sjangeren med på midten av åttitallet, og som mange har savnet.
Legendene innen norsk black metal, Darkthrone, har aldri sluttet å utvikle seg, og årets slipp byr også på nye elementer. «Astral Fortress» er album nummer tjue, og gitarist og vokalist Nocturno Culto forteller at duoen er langt unna veis ende.
De får stadig større og større fanskare, polske Behemoth med Adam Nergal Darski som den ubestridte ledestjerne. Og etter en rekke album som stadig blir bedre og bedre ser han og de ut til å øke standarden enda et hakk med årets slipp. Vi ville ha noen ord om nettopp dette, og fikk nettopp Adam Nergal på tråden for en trivelig passiar rundt slippet, støtte til Ukraina og en homáge til våre helt egne Jørgen Munkeby og Sivert Høyem. Take it away, Nergal
Innan vi öppnar årets påskäggen så är det bara inse att vi har en kylig april månad. Så det är bra timing när vi får förmånen att låta Cannibal Corpse tina upp våra frusna själar i Sverige med special guest Dark Funeral amerikansk dödsmetall respektive svensk black metal.
Den evigunge gitarlegenden Joe Satriani gjestet Sentrum Scene på selveste 01.april, en dag for skjemt og spøk. Kveldens konsert skulle vise seg å bli alt annet enn en dårlig spøk og ikke minst et imponerende startskudd for hans påfølgende “Earth Tour” her i Europa.
Allerede da Nestor var forband for H.e.a.t i fjor vår var det åpenbart at dette var et band som publikum gjerne ville sett som headlinere, og nå var altså tiden moden. Ettersom de fremdeles kun har debutalbumet «Kids In A Ghost Town» (2021) under beltet, visste man at repertoaret ville være begrenset, men det hindret ikke en horde forventningsfulle langhårede gladrockere i å fylle lokalet.
I 2022 er det femten år siden Type O Negative ga ut albumet «Dead Again» og det skal markeres med en nyutgivelse. Albumet skulle dessverre vise seg å bli det siste fra bandet, og i mange år var det utrolig nok forsvunnet. Vi slo av en prat med trommis Johnny Kelly om Type O Negatives tapte album.
Hva får du om du krysser Steve Lukather med John Petrucci? Stivert. Du får stivert. Og Martin Miller. Martin Miller kommer med plate, og den må du faktisk bare høre! Åpningssporet, «Something New» er så bra at man blir bekymret for at han brenner alt kruttet fra start, men heldigvis er det ei jevnspilt skive vi møter i «Maze Of My Mind».
Britiske Haken begynner å nærme seg slutten av sin turné og et av de siste stoppene var Rockefeller. Med på slep hadde de tatt med seg amerikanske Between The Buried And Me som også tilhører den progressive delen av metal. Alt lå altså til rette for en helaften med tekniske detaljer og hyppige taktskifter.
Last In line er straks aktuelle igjen, og med «Walls Of Jericho – som er bandets tredje studioalbum – inviteres vi til mer heavy metal av den tradisjonelle sorten. Albumet åpner interessant med «Not Today Satan», en låt like frekk i toner og struktur som i navn.
Det var duket for en kveld med melodisk power metal ispedd noen gram progressive elementer denne kvelden på Sentrum Scene, og ikke minst litt orientalsk metal fra selveste Tunisia.
W.A.S.P. made their long awaited return to London and played to a sold out crowd at The Roundhouse in Camden as part of their «40 Years Live World Tour», which will arrive in Oslo on 25 and 26 April. Roll up, Roll up, for the Circus of Horrors!
Less than a year since the death of their beloved bandmate, co-founder and keyboardist Andy Fletcher, Depeche Mode have released their 15th studio album, “Memento Mori” (Latin for “remember that you [have to] die”).
Hva får du når et knippe svenske death metal-musikere oppdager at de har en felles guilty pleasure i 70-80-talls AOR? Da får du – naturlig nok? – sideprosjektet Night Flight Orchestra som ender opp med å formelig velte seg ut av sin tiltenkte lillebror-rolle og bli et vaskeekte kultband.
Da den amerikanske singer-songwriteren Lissie turnerte Norge i høst, benyttet vi anledningen til å ta en lang og trivelig prat med henne om den nye plata, «Carving Canyons», hennes tilknytning til Norge, Øystein Greni, a-ha, Lenny Kravitz, Tom Petty and The Heartbreakers, musikkpopcorn og musikken som er hennes måte å gjøre smerte vakkert på!
Folka i We Låve Rock Concert hadde satt opp denne IQ-konserten for godt og vel to år siden, men først denne snøfylte fredagskvelden ble det mulig å se kvintetten på norsk jord igjen. For de som ikke kjenner bandet så godt, ble det grunnlagt i 1981, og var sammen med blant annet Marillion, Pendragon og Pallas en del av den såkalte neo-progen.
Yes as, akkurat sånn skal det gjøres! Med gassen i bånn og forsterkere på 11 måker Murder Maids på ifra start til slutt på “Dance Or Die”. Jeg vil både danse og dø mens jeg ploger meg igjennom skivas 13 spor samtidig som jeg tråler internettet igjennom for å finne neste konsert i nærheten.
Northern Irish rockers The Answer make a long-awaited return with a brand-new studio album scheduled for release on St Patrick’s Day. Their debut album “Rise” received critical acclaim back in 2006, and they went on to support bands such as The Rolling Stones, Aerosmith and a two year slot on AC/DC’s 2008 Black Ice tour.
Bak det anonyme bandnavnet skjuler det seg en av undertegnedes absolutte favorittvokalister gjennom tidene, Rob Lamothe, mest kjent fra Riverdogs, hvor han har selskap av en av denne skivens gjesteartister, Vivian Campbell fra bl.a. Def Leppard og Dio
Supergrass’s prolific and multifaceted frontman, whose solo output is reminiscent of but also strikingly different from the songs he wrote for that band, came to John Dee on the evening of 14 March, with a full band, towards the end of his European tour in support of his new album «Turn The Car Around», released earlier this year.
I 1989 dannet fem skolekompiser et hardrockband i småbyen Falköping i midt-Sverige, og prøvde i noen år å slå igjennom uten stort hell. Som med band flest svant det hen da medlemmene fikk seg jobber og kjærester. Tre tiår senere kom de sammen igjen under covid for å omsider lage sin debutskive, og med fjorårets «Kids In A Ghost Town» har Nestor skutt gullfuglen – med en skamløs nostalgiflørt med 80-tallet.
Svenske A.C.T. har så langt ikke nådd de store høyder, men nådde inn til undertegnede da andreskiva «Imaginary Friends» kom i 2001. De hadde en sound man ikke hører i mange artister. Kanskje er It Bites det nærmeste man kommer, og kanskje et bitte lite snev av Mr. Bungle, men det er ikke mye.
We at NRM took a little trip to Bergen to see – no, to experience «Heimhug», the launch event for Enslaved’s new record, «Heimdal».
Progressiv metal kan være så mangt, noe Haken har bevisst helt siden debuten “Aquarius” i 2010. For de som har fulgt bandet siden starten så har de definitivt utviklet seg siden den gang, og “Fauna” viser et modent og veldig eksperimentelt band. Det er bare å holde seg fast i stolen for bandets siste skive er slett ingen enkel affære å fordøye.
Det må ikke være AC/DC eller Iron Maiden for å vite i hvilket landskap en ny plate befinner seg. Ofte har man en anelse. Enslaved derimot, kan vanskelig å spå. Joda, man forventer jo dynamikken hardt og rolig, growling og ren vokal. Også vet man at uansett hva disse gutta finner på kan det kalles progressivt.
Så tok det hele fire år før norske Stargazer fikk ut fingeren og kom med en oppfølger til mesterlige “Sky Is The Limit”. Da er jo det store spørsmålet om bandet har brukt tiden fornuftig?
De vanligvis så bitre nabobyene Alta og Hammerfest har hver sin musiker i den kruttsterke duoen Pil & Bue. Fredag var det slipp-konsert av den rykende ferske skiva «Secret Agents» i kystbyen, dagen etter i Alta.
Et virus sørget for at Katatonias ”City Burials”-turné ble utsatt. I mellomtiden skrev like godt Jonas Renkse ny plate, slik at når svenskene omsider besøker konsertsugne nordmenn så fylles repertoaret av ikke mindre enn fem låter fra årets ”Sky Void Of Stars”.
Nesten tre år tok det før tidligere Queensrÿche-vokalist Geoff Tate returnerte til Trondheim og Byscenen, med en konsert som ble utsatt på grunn av… nei, orker ikke. Endelig var det duket for en ny runde Geoff Tate på Byscenen i Trondheim, og denne gangen med bysbarna Stargazer som support.
Litt over ett år etter forrige utgivelse er duoen bak Pil & Bue, Petter Carlsen og Gøran Johansen, klar med nok et nytt album. Med «Special Agents» har parhestene klart kunststykket å bevege seg i ny musikalsk retning, samtidig som albumet er en naturlig fortsettelse av forgjengeren, «The World Is A Rabbit Hole».
Det er ikke alltid man får bevitne en turnéstart av et internasjonalt band her til lands, men nå var det så til de grader tilfelle med Devin Townsend og kompani som mer eller mindre forlot Sentrum Scene i grus og et publikum som bør synes det var verdt inngangspengene.
I mars 2022 kom den overraskende meldingen om at en gammel kjenning fra Sverige hadde fått jobben som ny frontmann i Skid Row – to år etter at han sluttet i H.e.a.t, er Erik Grönwall tilbake i manesjen. Vi fikk samlet bandets grunnlegger og gitarist Dave «Snake» Sabo og Grönwall for en felles prat på Zoom
Drøyt ti måneder etter forrige utgivelse, «Closer To The Edge», er First Signal klare med nok et album under Frontiers-fanen. Trommis/ produsent Daniel Flores har forlatt skuta, og Harry Hess har teamet opp med bassist og produsent Michele Guiaitoli, som har produsert artister som Issa, Visjons Of Atlantis og Kalidia. Påvirker det sounden på prosjektet? Næh, ikke nevneverdig.
Det er kanskje ikke alle av dere som kjenner igjen navnet Mark Evans, men om den platesamlinga di er verdt fem flate øre, så har du hørt ham spille. For på de mest klassiske AC/DC-skivene fra 70-tallet, «T.N.T.», «Dirty Deeds Done Dirt Cheap» og selveste «Let There Be Rock», så hører du bassen hans ved siden av Angus & Malcolm Youngs gitarer og Bon Scotts vokal. Da Mark var i sommer var i Oslo med en annen australsk institusjon, Rose Tattoo, lot vi selvsagt ikke sjansen gå fra oss til en prat om… tja, hovedsakelig gammal AC.
Au, denne var vond. Avatar er et av tre svenske band som ga meg troen på at jeg ikke var en sur gammel gubbe som mener at alt var bedre før, men er nå et av to band på under et kalenderår som gjør at jeg kanskje må erkjenne at jeg muligens faller inn i den kategorien allikevel.
Stephan Lill og Andy Kuntz er nok mest kjent for sine eskapader med progmetal-bandet Vanden Plas, men driver også med mer straight metal, og er nå klare med debuten av prosjektet All My Shadows. Lill har en teft for fengende gitarriff og melodier, og med Kuntz på laget, er det duket for catchy hooks og iørefallende melodilinjer.
Det er en tid for alt, sier de utdannete tunger, og det er kanskje en viss form for sannhet i det. For Transatlantic tar det slutt 17. februar, når deres siste utgivelse har utgivelsesdato. «The Final Flight: Live At L´Olympia» blir bandets endelikt, og de gir seg med en trippel liveutgivelse, så her får fansen virkelig noe å meske seg med.
Siden H.e.a.t ga ut sin forrige skive «II» i februar 2020, har det skjedd mye hos våre svenske venner. Turnéen måtte avlyses før den så vidt var i gang grunnet covid, og så takket frontmann Erik Grönwall for seg. Det åpnet for at bandets første vokalist Kenny Leckremo kunne gjøre et comeback i rekkene, og i august 2022 slapp bandet sitt nye album «Force Majeure». Da bandet var i Oslo i april og spilte på Vulkan Arena, benyttet vi anledningen til en prat med Leckremo og keyboardist Jona Tee.
Apollon Records Det ville ha vært fryktelig enkelt å skulle spille på bandnavn og platetittel for å trekke sammenlikninger med den temmelig gode forgjengeren «Smooth Failing», men slikt skal vi så klart holde oss for gode for. At de kanskje mer kan virke som to tilfeldig valgte jevngamlinger i en av de mest avskårne innerste […]
43 år har de holdt det gående, men nå har de hatt en pause på 14 år siden forrige album. Endelig er King´s X tilbake, og selv om det knapt har gått et år siden forrige prat med den alltid så følsomme Doug Pinnick, måtte vi slå på tråden igjen, for å høre hvordan det står til med favorittrioen vår.
«Never Say Die» var knapt blitt kald fra pressa før vi fikk meldinga om at ei ny skive var på vei fra Wig Wam. Her skal suksessen etter «Peacemaker»-suksessen melkes, naturlig nok. Og hvordan låter så Wig Wam anno 2022?
Machine Head har siden tidlig nittitall vært en av metalens stridsvogner som jevnt og trutt har både gitt ut skiver og vært på turne. Grunnlegger av bandet og frontmann, Robb Flynn, er bandets eneste gjenlevende medlem siden oppstarten og er nå klar både med ny skive og turné. Vi tok en rask prat med Flynn for å sjekke tingenes tilstand.
Three Dogs Music Det har gått sånn omtrent et hundeår siden bikkjene i The Winery Dogs vartet opp med ny musikk, men nå er de endelig tilbake med den så treffende titulerte «III». Det er jo alltid spennende å se om band med såpass aktive musikere i det hele tatt finner tid til å lage […]
David Paich sto i bresjen sammen med avdøde trommis Jeff Porcaro da Toto ble dannet i 1977. Nå er han aktuell med sitt første soloalbum i karrieren, på måneden 30 år etter kompis Jeff gikk bort. Hva blir vel da mer naturlig enn å mimre om fordums helter og se framover mot nye utgivelser med mannen som står bak selveste «Africa»? Vi ringte opp Dave på Zoom for en liten jabbings.
India kan neppe kalles rockens vugge, men her har vi altså et vaskeekte indisk rockeband. Dette er bandets såkalte tredje skive, men i praksis er det debutskiva fra 2014 spilt inn på nytt. Ingen stor overraskelse at plateselskapet bak er Frontiers Records som spyr ut melodiøs (hard) rock over en lav sko, men dette er vel kanskje en av de bedre ideene de har kommet opp med i de senere årene.
Snakker man om melodiøs death metal er gjerne Arch Enemy det første man tenker på. Med årets plate «Deceivers» er det lite som vil endre dette. At det finnes overraskelser er gitarist og grunnlegger Michael Ammot og vokalist Alissa White-Gluz enige om, men målet var ikke mer avansert enn å lage et knippe gode Arch Enemy låter.
(Halv)norske The Cruel Intentions var et relativt ukjent band helt til regissøren James Gunn – som står bak en rekke storfilmer og serier – la sin elsk på bandet og brukte hele tre låter fra bandet i HBO-serien “Peacemaker”. Dette førte til at bandet plutselig fikk masse oppmerksomhet. Hvem er så gjengen bak dette bandet? Vi tok en prat med gitaristen i bandet, Kristian Solhaug.
Den norske vokalisten Issa har vært en del av Frontiers´ artiststall siden 2010, og er nå ute med sitt sjuende album, «Lights Of Japan». Oppskrifta er den samme; klassisk heavy og melodiske riff fra start til mål. Isabell Martin, som hun egentlig heter, har levert gode skiver hele veien, så forventningene er deretter når «Lights of Japan» nå er ute.
Ricky Warwick og hans kompanjonger er ute og rir igjen. Resepten er som på de foregående skivene klassisk hard rock med sterke Thin Lizzy-vibber. Et stort skår i gleden er at Scott Gorham ikke er med lenger, hvilket kanskje skulle tilsi at dette blir fullstendig uinteressant. Heldigvis funker Black Star Riders også uten Gorham selv om han definitivt savnes
Som de fleste vet, var Alice Cooper opprinnelig et band som ga ut syv skiver i perioden 1969 til 1973 før bandet splittet og frontmannen gikk solo. Men i 2015 skjedde det en gjenforeningskonsert med alle fire gjenlevende medlemmer, under høyst usedvanlige omstendigheter. Rundt 200 fans troppet opp på en liten platebar i Dallas, Texas for å få signert den nye boken til Alice Cooper-bassist Dennis Dunaway – men fikk i stedet oppleve noe som ingen av dem hadde drømt om. I september slippes både en liveskive, «Live From The Astroturf», og en dokumentarfilm om begivenheten, og vi fikk mister Dunaway på tråden fra den andre siden av Atlanteren.
Niende studioskive fra polske Riverside markerer angivelig en forsettlig retur til katalogens første halvdel, men ansporinger til et mørkere, mer melodisk og progressivt fokusert ensemble sto å lese allerede i 2018 med albumet ”Wasteland”, som ga fornyet tiltro til kvintetten etter tre middelstendige arbeider.
Heller enn å tvinne tomler brukte Jonas Renske pandemien til å skrive. Musikken dette resulterte i utkommer nå som Katatonias tolvte studioalbum – et album som ivaretar den melankoli, tyngde og vitalitet bandet siden «Viva Emptiness» har kunnet kjennes ved, men som samtidig bringer mer tradisjonell heavy metal til torgs.
I september 2022 utkom “The Edinburgh Suite”, det nye albumet til gitaristen og låtskriveren Anders Buaas, som har fått med seg virtuoser som bl.a. trommis Marco Minnemann og bassist Tony Franklin. Vi slo av en prat med Buaas om hans nye musikk, om å drive Larvik Guitar Festival, spille på den legendariske The Cavern Club i Liverpool, og om en episk whiskysmaking med Minnemann.
Gaz Coombes, known as the frontman of Supergrass, is one the of UK’s most underrated and talented songwriters. He has released his fourth solo album “Turn the Car Around”.
…det var så tett opp til standup som det er mulig å komme, og i tillegg at mannen nesten er like morsom som han er flink til å synge. Jeg tenkte mye Monty Python underveis – og hvis man blander det med historien rundt oppveksten til Dickinson og hvordan han ble med i Iron Maiden kan det nesten ikke gå feil.
Death metal-veteranene fra Florida returnerer etter seks års platestillhet med en real knyttneve. I hvert fall åpningslåta «Barely Alive» tatt i betraktning. Dette er det kjappeste vi ha har fått servert fra Obituary noensinne. Ikke at vi snakker blast beats, men kjapt til de å være.
Det amerikanske punkrock-ikonet Iggy Pop er ute med sitt nittende soloalbum, i en alder av 75 år. Hvordan klarer han så å holde oppe det forventede energinivået på «Every Loser»?
En av de mange tradisjonene som har falt som offer for de seneste års nedstengninger, er julebluesen. Gleden var følgelig stor hos publikum, arrangør og spillende musikere da det 29. desember endelig braket løs igjen. Mange holder julebluesen kjær, så en ganske folksom ansamling hadde møtt opp denne kvelden for å sosialisere, fukte strupen og høre toner fra Andrew Strong, Mr. Hansen Band, Thousands On A Raft og Frithjof Riis.
Nok et år har kommet til veis ende og vi tar et musikalsk tilbakeblikk på året som ligger bak oss. Her finner du en Topp 10-liste over årets beste skiver, satt sammen av Norway Rock-skribentenes personlige vurderinger som du finner lenger ned på siden.
Tretten år etter «The Incident» er Porcupine Tree tilbake. Plata, som ble annonsert litt uventet i fjor høst, holder den kryptiske tittelen «Closure/Continuation» og har allerede høstet lovord. Norway Rock inviterte batterist Gavin Harrison til en liten zoom-passiar som her kan leses i sin helhet.
I mars slapp fenomenet Ghost sin femte skive «Impera», og en måned senere spilte de i Oslo Spektrum. Vi fikk anledning til en passiar med selveste Papa Emeritus på backstagen noen timer før bandet gikk på scenen – men paven var denne gang utkledt som en ordinær og trivelig svenske som hevdet at han het Tobias Forge.
Judas Priest er tilbake på veien og gjester også Norge på sin ferd. Vi fikk en prat med et av metallgudenes medlemmer som satte en støkk i de fleste da han til tross for sin unge alder og spreke ytre nesten møtte mannen med ljåen i fjor høst under bandets USA-turné. Bare flaks og rask hjertekirurgi gjorde at Richie Faulkner fortsatt vandrer blant oss og fortsatt er en del av presteskapet.
Hvis du trenger litt bakteppeinfo om brenn., fikk duoen NOPA-stipendet i 2019, samme år vant de Spellemannprisen i klassen Rock for «Elsker» hvor de også var nominert i klassen årets gjennombrudd og Gramostipendet. Oppfølgeren «Vandrer På Solskinn» fikk gode anmeldelser, vinylen ble bestselger og ikke minst er de booket inn til de fleste av sommerens største festivaler. Om det renner […]
Med tanke på at det er gått elleve år siden Journey ga ut «Eclipse», hadde nok de fleste fans gitt opp håpet om en ny skive fra AOR-kongene, spesielt etter alt bråket med bassister og trommeslagere som har blitt sparket og saksøkt bandet, og at gitarist og eneste originalmedlem Neal Schon la ut på turné med helt andre musikere under navnet Journey Through Time i 2019. Men i juli kom omsider «Freedom», og vi fikk Schon på tråden fra San Francisco for en oppdatering på ståa.
Skotske Gun har eksistert i 35 år nå, og dette er en slags blanding av Best Of og nyinnspillinger av deres største låter i akustiske og omarrangerte versjoner, pluss en ny elektrisk låt.
Det har blåst friskt rundt veteranene i Journey den siste tiden, med søksmål, sparking av medlemmer og generell utskifting i rekkene, så allerede siden denne live-skiva ble spilt inn 31. juli 2021, har bandet halvert trommisrekka og byttet bassist, pluss at tospannet Neal Schon og Jonathan Cain er i tottene på hverandre med søksmål og krangel på sosiale medier.
En noe rar ramme rundt konserten da den opprinnelige arrangøren TADC Norway like så godt avlyste hele evenementet for en ukes tid siden etter å ha slått seg konkurs, men heldigvis ble ikke dette noe av og konserten kunne gå av stabelen som planlagt.
Et show som var utsatt fra opprinnelig dato av åpenbare årsaker var endelig på trappene, og spørsmålene idet man entret Rockefeller var mange. Var dette en fallen stjerne som skulle cashe inn på gamle meritter? En tøysete primadonna med nykkene fra 80-tallet tjukt smurt utenpå et aldrende skinn? Playback?
Madrugada are back in Oslo Spektrum for two nights, performing concerts that were originally scheduled for February 2022. After Oslo, the band will play several sold out gigs in Stavanger and Bergen.
Når året 2022 oppsummeres vil nok mange tenke på oppheving av restriksjoner som årets definitive høydepunkt, og omtrent samtidig slapp den norske multiinstrumentalisten Sylvaine det som ifølge undertegnede høyst sannsynlig kommer til å ende opp som årets album; “Nova”.
Det var duket for en real oppstiver før julestresset slår inn med hele fire band denne kvelden på Sentrum Scene.
Det kanadiske Genesis-tributebandet er den eneste gruppa i verden som har fått lisens og «godkjent-stempel» fra Peter Gabriel og Genesis til å gjenskape det originale showet. Så når de kommer til byen, er det mange fans som møter opp en våt vinterdag.
Scottish rock band Franz Ferdinand made their final stop on their «Hits To The Head» tour at Oslo’s Sentrum Scene on Tuesday night.
Her har vi et Candlemass jeg tror mange har lengtet etter. For første gang har vokalist Johan Längquist vært med i skriveprosessen, og ikke kommet inn som en reddende engel i siste liten. Dermed er låtene skrevet for hans stemme og vi har et godt gammelt Candlemass med et klassisk lydbilde.
English alternative rock band Wolf Alice took to the stage on Monday night to play to a Rockefeller crowd that filled all 3 levels, right up to the ceiling. It was, mostly, a younger audience than usual at Rockefeller rock gigs, with many people being under 30, but there was still a good mix of generations, showing the band’s cross generational appeal.
Thresholds nye opus “Dividing Lines” er mer gitar-fokusert enn forgjengeren “Legends of the Shires, mindre tangent-orientert og har lagt fra seg en del av lekenheten. Det hviler en mer alvorstynget atmosfære over denne skiva – her skal voksne menn med orden i sysakene lufte bekymringer av både personlig og global art.
Nashville-based Larkin Poe, the Grammy nominated roots rock sisters Rebecca and Megan Lovell, have released their sixth studio album, “Blood Harmony”, which they co-produced alongside guitarist Tyler Bryant.
Svenske Amaranthe kan vel sies å være en suksessformel på kommersiell metal etter seks album som har solgt i bøtter og spann. Live er også bandet kjent for å levere varene og det var duket for et gjensyn med svenskene med Eliz Ryd i spissen på Sentrum Scene.
Kampfar er for meg et litt merkelig band. Det er god stemning live, og når en sjekker ut en ny plate er det heller ikke så verst. Utover det er et band jeg helt glemmer. Greit, da er man kanskje ikke blodfan. Likevel var forrige plate, «Ofidians Manifest» en riktig så god skive, som vi til og med følte vi måtte ta en prat med vokalist Dolk om i denne publikasjon.
Det er ikke mer enn to år siden Judas Priests frontmann Rob Halford debuterte som forfatter med sin biografi «Confess», en bok som virkelig skilte seg ut fra mengden av rockebiografier der ute, og som er obligatorisk lesning for Priest-fansen. Og man kan jo lure på hva som er poenget med en ny biografi allerede nå, når den første tok for seg hele livet hans fra barndom og frem til 2020.
Arch Enemy er ikke lenger bare i toppen av melodiøse death metal band, de har vokst seg til å bli et stort metalband generelt. Årets turné er bandets største noensinne, og denne pakka, som reiser under navnet The European Siege, kliner til med et utsolgt Sentrum Scene.
Det ble nærmest en liten rockefestival på Sentrum Scene denne lørdagskvelden, med tre forholdsvis store amerikanske band av den yngre garde som har platedebutert i dette millennium. Konserten hadde vært utsolgt i månedsvis, og det var allerede lang kø på Arbeidersamfunnets Plass da dørene åpnet på rekordtidlige 18:00.
Etter 28 år og ni studioalbum kom det som en overraskelse på de fleste da Jæren-bandet Skambankt tidligere i år annonserte sin avskjedsturné, og denne lørdagskvelden skulle det settes et definitivt punktum på hjemmebane foran 5000 fans, med spesielle gjesteartister på scenen med bandet.
Med den største selvfølgelighet var det montert gjøkur med sykkelhorn på samtlige mikrofonstativ i front, og selv om vi ikke fikk med seg om gjøkene tittet frem under konserten ble i det minste sykkelhornene heftig brukt. Black Debbath var i byen, og det syntes.
Back in 2009, Irish band The Script played John Dee in Oslo. Since then, they have grown to become one of the world’s biggest pop rock bands, having sold over 30 million albums and over six billion streams. We took a trip to Sentrum Scene to see what all the fuss is about, on their […]
I mylderet av fete artister som slipper sterke utgivelser post-restriksjoner har nå tiden kommet for våre amerikanske venner i Halestorm, som for bare noen måneder siden skulle beære vårt furet værbitte med sin tilstedeværelse. Sånn gikk det da som kjent ikke, men “Back From The Dead” har ingenting kunnet stoppe, så vi fikk sjef Lzzy Hale selv på tråden da vi ville høre mer om dette.
25 år har gått siden sist jeg så Paradise Lost live, og mye av grunnen til det er deres trang til å gå full synthgoth. Men det var ikke problemet denne høstkveld i Oslo by. Ja, det var regn. Ja, det var høst. Alle ingredienser som skulle til for å sementete en god gothkveld var tilstede og vel så det.
We spoke to Alex Lifeson and Andy Curran about Envy of None’s self-titled debut album, the relevance of the music to the situation in Ukraine, and Alex’s poignant tribute to the great Neil Peart.
To lokomotiver innen norsk metal og hard rock har denne høsten vært på en aldri så liten Norgesturné. Og hvordan ble så kvelden foran et Vulkan Arena med to band som befinner seg i ganske så forskjellige musikalske sjangre?
«Fett å være tilbake i Trondheim, byen som unnfanget Bokassa, fett å være tilbake på Byscenen»!! Stonerpunkerne i Bokassa viste sann gjensynsglede, og Byscenen eksploderte bokstavelig talt i en Molotov Rocktail!
Konserten hadde blitt utsatt noen ganger, men omsider sto amerikanske Counting Crows på scenen foran et smekk utsolgt Sentrum Scene og et publikum uthungret på 90-tallsklassikere.
Janove har den siste tiden vært ute på sin lille, men store Fullmånehymneturné, som han avsluttet på hjemmebane i helgen. Det er nærliggende å tro at dette vil være hans siste som soloartist for denne gang, siden 2023 vil bli Kaizers Orchestra sitt år, hvis man skal tro ryktene.
«Screamnasium» is the fourth album from four-piece rock band O.R.k., featuring ex-Porcupine Tree bassist Colin Edwin, award-winning composer/vocalist Lorenzo Esposito Fornasari (LEF), Marta sui Tubi’s Carmelo Pipitone and King Crimson’s Pat Mastelotto.
Hvor skal man begynne? Et band jeg lenge trodde ikke var mulig å bevitne live her til lands skulle endelig ta turen til vår furet værbitte med sin musikalske galskap, og galskap var det forsyne meg fra start til slutt.