De fleste kjenner Jim Matheos fra Fates Warning og en lang karriere innen progressiv metal. Hva som skjer videre med Fates Warning er det ingen som vet, og heller ikke Jim Matheos. Men Matheos har ikke lagt gitaren på hylla og resultatet ble et nytt band ved navn Kings Of Mercia som oppstod under pandemien. Svært mange ble nok overrasket da dette viste seg å være et melodiøst hardrockband med ingen ringere enn Steve Overland (FM) på vokal og trommelegenden Simon Phillips (Toto, MSG, Judas Priest m. fl.). Vi tok en prat med Matheos for å høre hvordan i huleste dette bandet så dagens lys og videre planer for musikkarieren.
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Jeremy Saffer/Scott Towns, Stephanie Cabral
– Hyggelig å møte deg, Jim!
– Hyggelig å møte deg også.
– Jeg antar at du har det travelt om dagen med intervjuer vedrørende det nye bandet ditt Kings Of Mercia og hvordan startet så det hele?
– Vel, da må vi tilbake til den siste Fates Warning-plata som vi gjorde i 2020 og det var omtrent da pandemien startet. Vi skjønte da at vi ikke kom til å gjøre noen konserter eller turnéer på en stund, men vi visste jo ikke at det ville vare så lenge. Så jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre videre. Jeg hadde lyst til å gjøre noe annerledes, men visste ikke helt hva. Så gjorde jeg det jeg ofte gjør, og tok meg en tur opp i studioet og begynte å spille og skrive ned noen låter. De første sangene ramlet så og si ned i hodet på meg, og de var mer direkte og enkle enn det jeg hadde gjort før. Jeg likte det, for det var en helt ny retning, og da Steve (Overland) kom om bord, ble det en naturlig retning for hvordan plata skulle låte. Det ble en slags mellomting av FM og Fates Warning. En kombinasjon av de to stilartene.
– Så du hadde kjennskap til FM? Det er jo et band som befinner seg et godt stykke fra progressiv metal.
– Åja, jeg har ikke fulgt de, men de startet opp omtrent samtidig som oss på 80-tallet, tror jeg. Jeg visste om de og likte musikken deres. Men da en venn av meg foreslo Steve som en mulig vokalist gjorde jeg litt research og hørte på musikken deres. Ikke bare FM, men også soloplatene hans.
– Jeg har jo hørt skiva og likte godt det jeg hørte. (Anmeldt her!) Det som slo meg, var at det låt veldig klassisk hardrock av den gamle skolen til tider. Og jeg regner med at du hørte på de klassiske hardrockbandene da du vokste opp, og er det noen av dem som har inspirert deg?
– Jeg vil ikke si at jeg ble inspirert av andre band. Det var ikke slik at jeg satte meg ned og hørte på gammel hardrock og tenkte at jeg vil høres ut som det. Det kom naturlig av at det ligger i blodet mitt og også Steve sitt. Jeg er mest kjent for å gjøre prog og heavy metal-greier, og det var mine hovedinspirasjoner da jeg var yngre, men det var også en side av meg som elsket andre band slik som UFO, Scorpions, Bad Company og MSG. Rett og slett mer rett fram hard rock med gode vokalister. Det er helt klart noe jeg alltid har likt, men det dukket ikke opp i musikken min før nå. Jeg hadde vel egentlig aldri muligheten til å gjøre det før nå og det føltes riktig å gjøre det nå.
– Men hva skjer videre med Fates Warning nå?
– Det er ingen planer på det nåværende tidspunktet. Vi ga jo ut den siste plata i 2020 og hadde håpet å dra på turné med den, men det skjedde jo ikke. Nå er det såpass lenge siden og jeg er ikke sikker på om det er mulig å få til. Plata har vært lenge ute og alle har fulle kalendere, så jeg er rett og slett ikke sikker på om det kommer til å skje. Mulig at vi drar på turné om noen år og har det gøy, men vi har ikke planlagt noe.
– Du har jo vært med i bandet siden starten og etter nesten 40 år er det kanskje vanskelig å fortsette med den samme gnisten. Det er kanskje utfordrende i lengden å holde et band gående?
– Ja, det er helt klart vanskelig. Det har vært en hard kamp med mange tøffe runder, og vi har alltid vært et undergrunnsband. Uansett er jeg stolt av hva vi har fått til. Men noe i meg sa at etter 40 år var det på tide å gå videre og gjøre noe annet.
– Du sier at Fates Warning var/er et undergrunnsband, men dere har inspirert veldig mange andre band innen heavy metal og kanskje da spesielt progressiv metal. Og blant annet har Dream Theater flere ganger nevnt dere som et av de store bandene de har blitt påvirket av og sett opp til. Det må jo bety litt?
– Jeg hører det fra mange folk, og det er veldig hyggelig. Jeg setter pris på det.
– Det må jo være en aldri så liten bragd å tenke på?
– Nja, egentlig ikke. Det er kult å tenke på, men jeg er ikke helt sikker på hvor mye av det jeg tror på. Men det var veldig morsomt at Mike (Portnoy) spilte med oss, og Dream Theater er jo virkelig et av de største progressive metalbandene gjennom tidene. Det er selvsagt hyggelig å bli nevnt i slike sammenhenger, men det er på en måte aldri derfor jeg har drevet med musikk. Men som jeg sa det er kult, men det betyr egentlig ikke så mye for min egen del.
– Jeg gir meg ikke helt med Fates Warning. Dere forandret jo også stilen litt for hver plate selv om det meste befant seg innen den progressiv metal genren, men det er stor forskjell på det tidligste dere lagde kontra det seneste.
– Det var en av tingene som gjorde det utfordrende å holde et band gående over så mange år. Vi var avhengige av å utfordre oss selv og tenke litt annerledes for hver utgivelse. Vi prøvde å gjøre noe forskjellig på hver plate. Vi lagde for eksempel aldri en “Awaken the Guardian Pt.2”, hadde vi holdt på sånn, så ville vi nok aldri hatt en så lang bandkarriere sammen. En viktig ting har for meg vært å gjøre det interessant og litt annerledes for hver utgivelse. Ikke minst også det å utfordre fansen. For hver utgivelse mistet vi sikkert noen fans, men fikk også noen nye.
– Interessant å høre, men la oss også snakke litt om soloplata “First Impressions” du ga ut i 1993, en klassisk inspirert akustisk plate. Den låter annerledes enn alt annet du har gjort, inkludert Kings Of Mercia. Kan du fortelle litt om den?
– Jeg hørte mye på akustiske gitarister da jeg var yngre slik som John Renbourn, men ja, jeg vokste opp med min mor som hadde en stor samling med klassisk musikk. Tradisjonell gresk folkemusikk og klassisk musikk var det første jeg hørte og var det som fikk meg interessert i musikk. Lenge før metal og rock, og jeg hører fortsatt på klassisk musikk.
– Mange musikere innen hard rock og metal drar ofte frem band som Deep Purple, Judas Priest, Iron Maiden og Black Sabbath som de ultimate inspirasjonskildene og starten på musikkarrieren sin, så det er interessant å høre at du hadde en helt annen start med klassisk musikk.
– Jeg hadde nok aldri blitt en god nok klassisk gitarist. Jeg spiller det, men ikke veldig bra. Hvis jeg hadde trent opp ferdighetene mine på det tidligere ville det kanskje vært annerledes.
– Vi må snakke litt mer om Kings Of Mercia. Du vet ikke hva som skjer videre med Fates Warning, men hva skjer videre med det nye bandet ditt? Jeg håper vi kan kalle det et band og ikke bare et prosjekt?
– Det er vel det spørsmålet jeg får oftest. Helt ærlig så vet jeg ikke helt hva som er forskjellen i disse tider. Alt har blitt så fragmentert. Hvert eneste bandmedlem i ethvert undergrunnsband må ha andre prosjekter eller band på siden for å holde karrieren flytende. Både økonomisk og karrieremessig. Når det gjelder Kings Of Mercia vil det høyst sannsynlig bli et oppfølgeralbum, og forhåpentligvis en turné også. Det var ikke slik at vi bestemte oss for å lage et album for så å la det bli med det. “Hyggelig å møte deg, men nå går vi videre” – det er ikke slik. Vi har planlagt å lage et album til og å videreutvikle bandet. Men samtidig er det ikke vårt hovedfokus. Steve er travel med FM, jeg har Fates Warning som jeg ikke helt vet hva skjer videre med og noen andre prosjekter. Det er et band, det er et prosjekt, begge deler med andre ord.
– Dere fikk med en ekte trommelegende på skiva også. Kjente du Simon Phillips fra før?
– Jeg hadde aldri møtt han før, men har alltid vært en stor fan av han. Helt tilbake til The Michael Schenker Group og selvfølgelig “Sin After Sin” med Judas Priest. Jeg tok kontakt med ham for jeg visste at han pleide å ta på seg studiojobber. Og takket være pandemien, hadde han ledig tid i kalenderen sin, han var heller ikke på turné. Han likte det han hørte og var ledig.
– Så pandemien førte med seg noe positivt også for deres del?
– Hehe, vel, jeg hadde nok foretrukket at vi hadde fått reist på turné og promotert den siste Fates Warning skiva, men det skjedde jo ikke. Men jeg gjorde det beste ut av det.
– Du har vært i bransjen en mannsalder – hvordan vil du sammenligne 80-tallet med dagens musikkbransje?
– Da vi startet opp på 80-tallet, helt på starten var det veldig lett. Men det endret seg. Nå kan jeg bruke all min erfaring, men det gikk opp og ned i karrieren. Det er det ingen tvil om. Men når vi snakker om musikken jeg har lagd så var det nok mer spontant før. Nå tenker jeg mer igjennom ting og velger ikke det første og beste riffet. Jeg har fått mer erfaring og er mer selektiv med hva jeg går videre med.
– Så hvis du kunne gått tilbake til 80-tallet ville du gjort ting annerledes …?
– Nei, helt klart ikke. Det hender jeg hører på noe av det jeg gjorde tilbake på 80-tallet og da klør jeg meg i hodet og tenker, hvorfor gjorde jeg det på den måten? Men det gjør jeg egentlig med alt, til og med den siste Fates Warning-plata. Selvfølgelig kan jeg tenke at jeg burde gjort det annerledes, men det er ingen vits i å tenke for mye på det. Det kan være et sort hull. Jeg gjorde det av en grunn og der og da føltes det riktig. Og det er jo slik musikk skal være også, en blanding av spontanitet og følelser.
– Da får vi runde av her, Jim. Takk for praten og lykke til videre med Kings Of Mercia og andre prosjekter. Håper også vi får se Fates Warning på veien igjen.
– Selv takk, det var hyggelig. Tiden får vise om det blir noe mer Fates Warning. Man vet aldri.
Først publisert i Norway Rock Magazine #6/2022