NORWAY ROCK MAGAZINE
Bak initialene DMJ finner vi Nick D´Virgilio (Spock’s Beard, Mr. Big Big Train), Neal Morse (Spock’s Beard, Transatlantic, Flying Colors) og Ross Jennings (Haken). De ga ut debutalbumet “Troika” i 2022, mens oppfølgeren “Sophomore” så dagens lys i november ‘23. Vi ringte opp D´Virgilio på Zoom, og fikk prata litt om DMJ, så vel som Big Big Train og hans inntreden i Mr. Big.
Med tittelen «Sophomore» er det rimelig selvsagt at det er et oppfølgeralbum vi serveres av troikaen Nick D´Virgilio, Neal Morse og Ross Jennings. «Troika» var også tittelen på debutalbumet, som kom i 2021.
Transatlantic kan med rette kalle seg for ei supergruppe, all den tid samtlige medlemmer har sine respektive karrierer i velkjente band. Likevel presterer de å gi ut en rekke album og faktisk turnere verden rundt flere ganger. Kanskje ikke så merkelig i og for seg, ettersom de har duracellkaninen over alle duracellkaniner på laget, i […]
Det er en tid for alt, sier de utdannete tunger, og det er kanskje en viss form for sannhet i det. For Transatlantic tar det slutt 17. februar, når deres siste utgivelse har utgivelsesdato. «The Final Flight: Live At L´Olympia» blir bandets endelikt, og de gir seg med en trippel liveutgivelse, så her får fansen virkelig noe å meske seg med.
NMB, eller Neal Morse band, med Mike Portnoy bak slagverket, var nylig i Oslo for å promotere sitt nye dobbeltalbum «Innocence & Danger» – og hvilken kveld det ble…
Av samtlige bandprosjekter Neal Morse har hatt befatning med, skilter The Neal Morse Band – nå akronymisk redusert til NMB – med sterkest diskografisk ansats, Spock’s Beard og Transatlantic inkludert. 2015-debuten ”The Grand Experiment” er hittil kun overgått av dobbeltformaterte ”The Similitude Of A Dream” fra påfølgende år.
Neal Morse er mer kreativ og aktiv enn de fleste av oss, og gir ut album raskere enn sin egen skygge om dagen. Ikke mindre enn tre album skrev og ga han ut med diverse prosjekter i 2020, i tillegg til denne skiva; et livealbum spilt inn under Morsefest 2018.
Noen artister er mer aktive på liveskive-fronten enn andre. Flying Colors er i det øvre sjiktet i så henseende. Tre studioskiver og tre liveskiver er fasiten så langt. Da Flying Colors gjestet London 14. desember 2019, var det siste konsert i en rekke på fire i Europa før bandet tok juleferie.
Koronapandemien stagger ikke Neal Morses utrettelige kreativitet, selv om “Sola Gratia” publiseres som et soloalbum, og ikke tilfaller The Neal Morse Band-diskografien, nettopp på grunn av Covid-19-utbruddet. Skiva forrettes av samme musikerstab som gjorde “The Great Adventure”, men er komponert av Morse alene, og innspilt per lydfilutveksling.
I en tid der mange av oss ikke får dratt på jobb, er det noen som faktisk nyter godt av karantene og portforbud. Progmaster Neal Morse er en av de, og i år får vi gleden av en troika av utgivelser fra den kreative multiinstrumentalisten. Når Covid 19 setter stopper for den femte Transatlantic- skiva, får vi heller nyte godt av noen av de andre prosjektene Neal er involvert i.
Da vårt favorittprogpoporkester Flying Colors etter fem års fravær omsider innfant seg i Europa for en liten håndfull konserter, fant vi det betimelig å ta turen over Nordsjøen for å overvære Steve Morse, Mike Portnoy, Neal Morse & co gjøre det de gjør best på en scene i London.
At ”Jesus Christ The Exorcist” ikke kan løpe fra en sammenligning med Andrew Lloyd Webber og Tim Rices uforlignelige ”Jesus Christ Superstar”, hvis 1970-versjon trolig er verdenshistoriens beste LP, synes Morse formodentlig bare er gøy.
Man kan alltids stille spørsmålstegn med poenget ved å gi ut nok en dobbel live CD/DVD bare to år etter «Live In Europe», men Flying Colors’ bandmedlemmer har et så stramt program at de rekker bare gjøre en håndfull konserter sammen på hver turne, og dette gir resten av fansen muligheten til å oppleve hva som skjedde på den åttende av kun ti konserter i fjor høst, på Z7 i Pratteln i Sveits.
Mike Portnoy er riktignok mest kjent som en av grunnleggerne og trommisen i Dream Theater, men han har jaggu ikke ligget på latsida etter at han slutta der i 2010. Tvert imot, han har så mange band og prosjekter på gang at de færreste har oversikten lenger. Vi tok en prat med karen like før […]
Den tidligere frontmannen i Spock’s Beard er utvilsomt en av rockens mest produktive karer, med flere utgivelser pr år både som soloartist, med Transatlantic eller Flying Colors, eller med sitt nye Neal Morse Band som besøkte Oslo i sommer.