NORWAY ROCK MAGAZINE
På tidlig 90-tall var Extreme nærmest for Norgesvenner å regne – de var i Oslo og omegn fire ganger på halvannet år. Men med unntak av en times ettermiddagskonsert på Tons Of Rock for to år siden, hadde de ikke spilt egen headlinekonsert i Norge på 34 år da de gikk på scenen på Sentrum Scene denne lyse lørdagskvelden i juni.
Det var tiårsjubileet til festivalen vi har blitt veldig glade i her til lands, og nå har de vokst seg såpass store at selveste Metallica stod på plakaten. Og jada, vi ble like solbrente som sist – og ikke var det like mye nedbør som sist heller, selv om været raslet med sablene rett etter Tool hadde gjort jobben sin. Men hvordan var opplevelsen egentlig? Jo, det kan du lese om her!
Since its inception in 1992, Sweden Rock Festival has been one of Europe’s most popular rock festivals, and this year’s main headliner attractions were Judas Priest, Alice Cooper and Journey.
Extreme are back with their first studio album in over a decade, “Six”. We spoke to Nuno Bettencourt at his home in California about the record, which he did not want to be a soundtrack for the pandemic, but the soundtrack to “getting the fuck out” of it. He told us how Eddie Van Halen surprised him with a visit as he recorded the “Rise” solo, what it’s like to receive high praise from Brian May and other guitar heroes and, exclusively for the first time ever, that he is excited about his idea for the next Extreme album.
The sold out crowd were packed tightly in the venue, elbow to elbow, in anticipation of Extreme’s performance. There was not a spare space anywhere, and some people had to stand on the stairs that lead to the balcony. This is a band that are still fresh, still relevant, and this was evident from the moment they stepped on stage and throughout their two hour set.
It’s been 15 long years since Extreme, a band comprised of supremely talented individuals including one of the greatest guitarists of all time, Nuno Bettencourt, released an album. Was it worth the wait? Absolutely, but the strongest punches the album delivers are the first tracks on the record.
Bieler spiller selv alle instrumenter på de fleste låtene på soloskiva si, så krediteringen til «The Baron Von Bielsky Orchestra» henviser til hans musikervenner som bidrar. Og du er ganske blank hvis du ikke kjenner til navn som Devin Townsend, Jeff Scott Soto, Dave Ellefson, Todd La Torre og Bumblefoot.
En snau times togtur øst for London ligger den idylliske lille byen Maidstone, som de siste tre år har vært åsted for en av Nord-Europas triveligste og mest veldrevne festivaler, Ramblin’ Man Fair. De har peilet seg inn på segmentet klassisk rock, bluesrock og progrock, og serverer nærmere seksti band på fire scener over tre dager, for et godt voksent og hensynsfullt publikum som hovedsakelig er der for musikkens del. Her får vi alt fra nye unge lovende band, til veteranene som debuterte på 60- og 70-tallet.
Hvis det var ett band som virkelig ikke hadde fortjent å bli slengt i hairmetal-båsen sammen med Poison, Mötley Crüe og Ratt, så var det Extreme.
Årets store trend for band som var svære på 80- og 90-tallet som har gjenforent seg på 2000-tallet etter noen års avbrudd, er å gi ut en liveskive til glede for en sulteforet fanskare, og da helst på det italienske plateselskapet Frontiers. Og denne trenden har også et gjenforent Extreme fulgt opp med den doble liveskiva/DVDen “Take Us Alive”, for å følge opp den noget skuffende comebackskive “Saudades De Rock” fra 2008. I den anledning slo vi av en prat med Extremes vokalist Gary Cherone.