ECW Press
Rik Emmett er kjent som gitaristen og vokalisten i et av Canadas største rockeband gjennom tidene, Triumph, som hadde spektakulære sceneshow og spilte for titusener av fans hver kveld mens de sto på høyden på første halvdel av 80-tallet. På den semilegendariske US Festival i California i 1983, med 670 000 tilskuere, var trioen faktisk tredje øverst på plakaten, kun under Van Halen og Scorpions, men over ikke ubetydeligheter som Judas Priest, Ozzy Osbourne, Mötley Crüe og Quiet Riot. I Europa turnerte de aldri skikkelig, og av den grunn er de er kultband for connoisseurer her på kontinentet. Men de har sine iherdige fans, deriblant undertegnede, som var veldig spent på å endelig få lese en skikkelig biografi om bandet, noe som bare ble forsterket av fjorårets dokumentarfilm fra Banger Bros.
Enorm var derfor skuffelsen da jeg innså at dette var slett ikke historien om Triumph fra Rik Emmetts perspektiv, men en bok om Rik Emmetts liv, og hans tanker og synspunkter på diverse aspekter av musikken. Han spilte «bare» i Triumph i 13 år, fra 1975 til 1988, og denne perioden blir ikke viet noe større andel av boka enn de andre 13-årsperiodene i livet hans. Faktisk er den første fjerdedelen av boka om oppveksten, om familien, om bestefaren, om kone og barn. Så, etter 27 % av boka (ja, jeg leste den på en Kindle), kommer endelig «The Triumph Chapter». Og dessverre er Triumph bare ett av mange kapitler i boka, som er over etter 36 %. Og i resten av boka nevnes bandet kun i bisetninger. For å virkelig gni salt i såret, går han i detalj gjennom hver eneste av de nitten solo- og prosjektskivene sine, som tidvis er innom visejazz, flamenco og akustiske instrumentaler med fløyter og saxofoner, men hopper lett over de ti Triumph-skivene han spiller på. Det er simpelthen dårlig gjort!
Beklager, men dette var rett og slett kjedelig, og jeg innrømmer glatt at jeg bare skumleste kjapt gjennom den siste tredjedelen av boka. Men Emmett skriver veldig bra, og er utvilsomt en oppegående og fin fyr. Han sier rett ut at han var maksimalt på hotellrommet når Triumph turnerte, og at han ikke pleide noen sosial omgang med de andre bandene som de turnerte med, og da sier det seg selv at det ikke kommer noen saftige avsløringer eller elleville anekdoter heller. For en bortkastet mulighet. Og det faktum at boktittelen inneholder både bandnavnet og tittelen på en av Triumphs største låter, er intet mindre enn villedende markedsføring.
2/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 10. oktober 2023