NORWAY ROCK MAGAZINE
Keyboardist-guru Steve Porcaro har jobbet med de største navnene i musikken i flere tiår, men har ikke gitt ut mer enn ett solo-album (“Someday / Somehow”, 2016), før oppfølgeren “That Very Day” som kom i oktober 2025. Vi måtte selvfølgelig Zoome litt med den tidligere Toto-keyboardisten for å høre om plata, og hva som skjer framover.
Stan Lynch gjorde karriere som trommeslager i Tom Petty And The Heartbreakers, men har også gjort seg bemerket som låtskriver sammen med artister som Toto, Eagles, The Fabulous Thunderbirds og Jeff Healey. Nå er han igjen aktuell som trommeslager, nå med bandet The Speaker Wars, som slapp sin debutskive i slutten av mai. Vi fikk en Zoom-skvaldrings med den trivelige trommisen.
Det går som oftest ikke mange år mellom besøkene fra herrene i Toto, og denne februarkvelden var det Oslos storstue som fikk besøk av Steve Lukather og Joseph Williams´ “Dogz Of Oz”-turné. Og hva skjedde? Spektrum var fullstendig utsolgt lenge før konserten.
Steve Porcaro er et navn ikke alle har kjennskap til, annet enn etternavnet, som storebror Jeff gjorde kjent fra midt på 70-tallet da han slo seg fram som en av verdens mest brukte studiotrommiser. Steve er en over snittet begavet keyboardist, som gjorde suksess med å dypdykke i alt som kom av synthesizere, lydmoduler, trommemaskiner og digitale hjelpemidler da disse først begynte å gjøre seg gjeldende. Og du har garantert hørt han på utallige plater og filmmusikk, og ikke minst står han bak en av Michael Jacksons største hits; “Human Nature”. Vi fikk en lang og særdeles informativ prat med Steve om familien Porcaro, studiolivet i Los Angeles, og hva vi kan forvente av musikk fra ham framover.
Toto har gjestet Norge mange ganger de siste årene, og denne gangen var det By The Border-festivalen i Halden som fikk æren av å ta imot californierne. Vi satte kursen til grensetraktene for å høre hva denne utgaven av Toto hadde å by på, og vi hadde en overraskelse i vente…
Det er ikke mange band som aldri har trampa i salaten og servert oss en skikkelig møkkalåt innimellom godbitene. Også våre skribenters favorittband har snubla og slurva med kvalitetskontrollen her og der. Her presenterer vi de verste låtene vi vet med band som vi egentlig er veldig, veldig glade i. Selvsagt helt subjektivt, for det har som kjent aldri blitt lagd en låt eller en skive som er så elendig at ikke en eller annen synes at den er fantastisk. Så ikke ta det personlig – at en låt er listet her betyr ikke nødvendigvis at den er dårlig, bare at den virkelig stryker den aktuelle skribenten mothårs så det griner etter. Og fortell oss gjerne hvilke låter du ville hatt på din liste!
Et intervju med Steve Lukather er alltid en berg-og-dalbane med følelser i alle retninger, og derfor er «Luke» en mann det alltid er stas å prate med. Hans nye soloplate «Bridges» er ute i juni, og som tittelen hinter til, er dette ei plate som bygger bro mellom soloplatene hans og Toto-utgivelser. Vi fikk en trivelig skravlings på Zoom, og glemte som vanlig å se på klokka.
Steve Lukather er nå klar med en ny utgivelse kalt «Bridges», en tittel som gjenspeiler det faktum at denne skiva er en bro mellom soloutgivelsene hans og Toto, all den tid både Paich og Williams er svært delaktige. I tillegg er langvarige trommis Simon Phillips med på fire av låtene, mens Shannon Forrest, som var med bandet i en årrekke spiller på de resterende fire.
Søndag 30. april 2023 Det var klassens time for landets trommeslagere da monstertrommis Simon Phillips kom til Oslo med sitt Protocol V-band søndag kveld. Det var tydelig at det ble ført oppmøte, for gjenkjennelsesfaktoren var høy av trommeslagere fra fjern og nær som hadde tatt turen for en leksjon i såvel trommer som bass, gitar, […]
Hva får du om du krysser Steve Lukather med John Petrucci? Stivert. Du får stivert. Og Martin Miller. Martin Miller kommer med plate, og den må du faktisk bare høre! Åpningssporet, «Something New» er så bra at man blir bekymret for at han brenner alt kruttet fra start, men heldigvis er det ei jevnspilt skive vi møter i «Maze Of My Mind».
David Paich sto i bresjen sammen med avdøde trommis Jeff Porcaro da Toto ble dannet i 1977. Nå er han aktuell med sitt første soloalbum i karrieren, på måneden 30 år etter kompis Jeff gikk bort. Hva blir vel da mer naturlig enn å mimre om fordums helter og se framover mot nye utgivelser med mannen som står bak selveste «Africa»? Vi ringte opp Dave på Zoom for en liten jabbings.
På papiret skal ikke supergruppen Kings of Mercia kunne fungere. Fra AORen har vi vokalgud Steve Overland fra FM og ex-Toto-trommis Simon Phillips, og fra progmetallen kommer Fates Warning-gitarist Jim Matheos og bassist Joey Vera fra Armored Saint. Men funker det i praksis?
Det er ikke veldig lenge siden Toto var henvist til Sentrum Scene, men de har hatt en renessanse i de senere år. Og det så man ikke minst denne regntunge torsdagskvelden hvor de spilte den første kvelden på den nye tredagersfestivalen Vulkan Open Air – en festival som fra vårt ståsted lot til å fungere ypperlig på både lyd og logistikk.
David Paich har stått for tangentering for de største stjernene i snart en mannsalder, men har aldri gitt ut noe soloalbum. Før nå. «Forgotten Toys» blir Toto-keyboardistens første soloalbum noensinne. Det tok sin tid, men det kom godt, for Paich har forsatt en penn vi kan stole på. Riktignok er det bare sju spor på plata, hvorav ett er en intro på halvminuttet.
Los Angeles har fostret flere store artister enn de fleste andre byer gjennom historien, og denne debuten bør sende Levara til himmels, for makan til debut er det lenge siden jeg har hørt. Sterke låter, flinke musikere, en vokalist som virkelig leverer og framifrå produksjon.
Blant de unge nye band som har imponert oss mest i 2021 finner vi amerikanske Levara, som knapt rakk å platedebutere før de ble oppløst. Men vi rakk en prat med gitarist Trev «Son Of Steve» Lukather.
I skrivende stund eksisterer Toto med kun to medlemmer fra den harde kjerne; gitarist Steve Lukather og vokalist Joseph Williams. Sistnevnte kom inn i bandet på plata «Fahrenheit» i 1986, men regnes like fullt som et kjernemedlem av bandet.
Steve Lukather har en karriere få kan matche, med en merittliste man ikke kan kimse av. Hvem kan liste opp Michael Jackson, Lionel Richie, Richard Marx, Edgar Winter, KISS, Alice Cooper, Ozzy, Chicago og Miles Davis, på CVen, bare for å nevne noen svært få? Ikke mange. Ei heller har mange fått så mye tyn som «Luke» og resten av Toto.
Joseph Williams returnerte til Toto i 2010 etter flere års fravær. Tiden etter det var en bratt kurve oppover for bandet, som har hatt gode tider de siste årene, helt til det tok brått slutt i 2019. Etter et fyrverkeri av en samtale med Totos gitarist Steve Lukather satte vi oss ned med en noe mer nedtonet Joseph.
Det er kanskje ikke så mange som blir opphisset av nyheten om en ny soloskive fra Whitesnakes nyeste, blideste og tolvte gitarist Joel Hoekstra, men når man ser nærmere på hvem han har med seg, utgjør det en veritabel supergruppe som burde fange oppmerksomheten til de fleste med en sunn interesse for rock.
5. august 1992 er en dato svært mange musikere, og trommeslagere i særdeleshet, husker med sorg. Dagen kalles gjerne «dagen da verden mistet grooven». Da gikk nemlig Jeffrey Thomas Porcaro bort, bare 38 år gammel. Han var mest kjent for sitt arbeid med Toto, men spilte med hundrevis av artister gjennom sin altfor korte karriere.
Musikerne i Toto har holdt det gående i førti år, og sammenlagt har de spilt på flere tusen skiver – innen bransjen nyter de enorm respekt for sin virtuositet. Den nye liveutgivelsen «40 Tours Around The Sun» var et godt påskudd til å slå på tråden til vokalist Joseph Williams hjemme i Los Angeles.
Line-up’en til OverOslo 2019, som befinner seg på Grefsenkollen midt blant trærne 377 meter over Oslo, bestod av flere rockeband i tillegg til en meget vakker utsikt. Vi tok en tur for å sjekke ut Toto, The Pretenders, BigBang og Turbonegro.
AOR-kongene Toto var i fjor ute på veien med sin 40-års jubileumsturné, som også førte de til Oslo Spektrum, og et par uker senere spilte de foran 18000 nederlandske fans på Ziggo Arena i Amsterdam, en konsert som ble filmet til en BluRay-utgivelse som nå er ute på markedet.
Det er over ti år siden Toto sist spilte i Oslo Spektrum, ved de siste par besøkene var det smekkfulle Sentrum Scene som har tatt imot vestkystlegendene, og da har det vært sinnssykt høy stemning. En litt uforklarlig renessanse det siste året har tatt Toto tilbake til et nær fullsatt Spektrum, og faren med dette er ofte at man får med mange nisser på lasset; kvasifans som kun er interessert i de største radiohitene og som står og skravler igjennom resten av konserten. Men Oslopublikummet får likevel godkjent i entusiasme og deltagelse denne kvelden, til tross for at vi fikk enkelte låter som er forholdsvis obskure for andre enn hardcorefansen.
Å plassere Toto i båsen «norgesvenner» er kanskje litt ufint, men når bandet gjester Oslo og et forlengst utsolgt Sentrum Scene ikke mer enn åtte måneder siden forrige visitt, må bandet pent finne seg i denne noe tvilsomme merkelappen.
Undertegnede er ingen stor Toto-fan – av mine 3000 CDer er det ikke en eneste Toto. Antall seksere jeg har trillet de siste fem år kan telles på en hånd. Likevel, en sjelden gang blir man bare fullstendig slått i bakken av et bands overlegne musikalitet, spilleglede og virtuositet, til tross for lave forventninger.
Steve Lukather er ikke bare gitaristen i Toto – han har også spilt på over tusen skiver med alt og alle fra Michael Jackson og Paul McCartney til Alice Cooper og Peter Criss. Og han har en festlig historie på lur om de fleste av disse.
Ifølge rapportene synger ex-Toto-vokalist Fergie Frederiksen på siste verset etter å ha blitt diagnosert med kreft (han også), og et blikk på bildene på CD-coveret bekrefter at dette er ikke en frisk mann. I skrivende stund har han akkurat kansellert høstens turne.