NORWAY ROCK MAGAZINE
Det kanadiske Genesis-tributebandet er den eneste gruppa i verden som har fått lisens og «godkjent-stempel» fra Peter Gabriel og Genesis til å gjenskape det originale showet. Så når de kommer til byen, er det mange fans som møter opp en våt vinterdag.
Scottish rock band Franz Ferdinand made their final stop on their «Hits To The Head» tour at Oslo’s Sentrum Scene on Tuesday night.
English alternative rock band Wolf Alice took to the stage on Monday night to play to a Rockefeller crowd that filled all 3 levels, right up to the ceiling. It was, mostly, a younger audience than usual at Rockefeller rock gigs, with many people being under 30, but there was still a good mix of generations, showing the band’s cross generational appeal.
Svenske Amaranthe kan vel sies å være en suksessformel på kommersiell metal etter seks album som har solgt i bøtter og spann. Live er også bandet kjent for å levere varene og det var duket for et gjensyn med svenskene med Eliz Ryd i spissen på Sentrum Scene.
Arch Enemy er ikke lenger bare i toppen av melodiøse death metal band, de har vokst seg til å bli et stort metalband generelt. Årets turné er bandets største noensinne, og denne pakka, som reiser under navnet The European Siege, kliner til med et utsolgt Sentrum Scene.
Det ble nærmest en liten rockefestival på Sentrum Scene denne lørdagskvelden, med tre forholdsvis store amerikanske band av den yngre garde som har platedebutert i dette millennium. Konserten hadde vært utsolgt i månedsvis, og det var allerede lang kø på Arbeidersamfunnets Plass da dørene åpnet på rekordtidlige 18:00.
Etter 28 år og ni studioalbum kom det som en overraskelse på de fleste da Jæren-bandet Skambankt tidligere i år annonserte sin avskjedsturné, og denne lørdagskvelden skulle det settes et definitivt punktum på hjemmebane foran 5000 fans, med spesielle gjesteartister på scenen med bandet.
Med den største selvfølgelighet var det montert gjøkur med sykkelhorn på samtlige mikrofonstativ i front, og selv om vi ikke fikk med seg om gjøkene tittet frem under konserten ble i det minste sykkelhornene heftig brukt. Black Debbath var i byen, og det syntes.
Back in 2009, Irish band The Script played John Dee in Oslo. Since then, they have grown to become one of the world’s biggest pop rock bands, having sold over 30 million albums and over six billion streams. We took a trip to Sentrum Scene to see what all the fuss is about, on their […]
25 år har gått siden sist jeg så Paradise Lost live, og mye av grunnen til det er deres trang til å gå full synthgoth. Men det var ikke problemet denne høstkveld i Oslo by. Ja, det var regn. Ja, det var høst. Alle ingredienser som skulle til for å sementete en god gothkveld var tilstede og vel så det.
To lokomotiver innen norsk metal og hard rock har denne høsten vært på en aldri så liten Norgesturné. Og hvordan ble så kvelden foran et Vulkan Arena med to band som befinner seg i ganske så forskjellige musikalske sjangre?
«Fett å være tilbake i Trondheim, byen som unnfanget Bokassa, fett å være tilbake på Byscenen»!! Stonerpunkerne i Bokassa viste sann gjensynsglede, og Byscenen eksploderte bokstavelig talt i en Molotov Rocktail!
Konserten hadde blitt utsatt noen ganger, men omsider sto amerikanske Counting Crows på scenen foran et smekk utsolgt Sentrum Scene og et publikum uthungret på 90-tallsklassikere.
Janove har den siste tiden vært ute på sin lille, men store Fullmånehymneturné, som han avsluttet på hjemmebane i helgen. Det er nærliggende å tro at dette vil være hans siste som soloartist for denne gang, siden 2023 vil bli Kaizers Orchestra sitt år, hvis man skal tro ryktene.
Hvor skal man begynne? Et band jeg lenge trodde ikke var mulig å bevitne live her til lands skulle endelig ta turen til vår furet værbitte med sin musikalske galskap, og galskap var det forsyne meg fra start til slutt.
Etter rundt 30 konserter her til lands gjennom de siste 35 år, fra Bodø til Kristiansand, er det helt innafor å kalle Sting en ekte Norgesvenn, selv om han aldri spilte her med The Police. Men det hindret likevel ikke folk i å strømme til Oslo Spektrum nok en gang, for det hadde gått fem år siden sist vi så den nå 71-årige engelskmannen på scenen i hovedstaden.
Mange hadde nok sett frem til denne Saxon-konserten som ble utsatt en rekke ganger, og nå var det endelig dags for skikkelig “Heavy Metal Thunder” og andre kremlåter. En aldri så liten “overraskelse” var det også at Saxon denne gangen hadde dratt med seg et annet klassisk NWOBHM- band som ikke har hatt like stor suksess kommersielt sett som sine våpenbrødre, og da snakker vi om legendariske Diamond Head.
Det er ikke lenge siden Canadas store sønner i Saga gjestet Norge sist , nærmere bestemt rett før hele verden ble stengt ned i 2020. Nå er de ute på ny turne igjen med det klingende navnet “A Night To Remember”. Så var det store spørsmålet om dette kom til å bli en minneverdig kveld på et nesten fullpakket Rockefeller.
Nesten på dagen seks år etter forrige Spektrum-konsert er de engelske gothrock-pionérene The Cure tilbake i Oslos storstue, og siden sist har de også rukket å spille Øyafestivalen i 2019. Bandets besetning har stabilisert seg de siste ti år,
Det har gått litt tregt i Placebo-campen de siste årene. I mars kom deres nyeste skive «Never Let Me Go», den første på åtte år, og da hadde de heller ikke spilt konserter siden 2018. Men i år har de gjort flere korte turnéer, og startet i forrige uke på høstetappen av Europa-turnéen, som en hustrig og våt høstaften ankom Oslo og Sentrum Scene som hadde vært utsolgt i månedsvis.
Det har blitt en årlig event, konsertopplevelsen med Cocktail Slippers. Sist gang var det under pandemi med et sittende publikum som kledde bandet dårlig, men nå som ting er tilbake til det vante var det fint å se at publikum kjente sin besøkelsestid og fylte opp Olsen På Bryn for å se våre favorittjenter rocke brakka.
Høstens gavepakke til fans av den mørkeste metallen har nådd Oslo. «Chariots Of Fire» må kunne kalles en omreisende minifestival, med fire band hvorav alle er av over gjennomsnittlig størrelse. Med dette mener jeg at man ikke får en pakke hvorav oppvarmingen er et band ingen har hørt og som knapt spiller for noe publikum.
Begrepet Norgesvenner er ikke et stempel som nødvendigvis er positivt ladet, men at stoner-legendene Fu Manchu er glade i Norge er hevet over enhver tvil. Bandet har frekventert landet relativt hyppig gjennom karrieren, og det til stor glede for den trofaste norske fansen. Tirsdag var de tilbake i Oslo og Rockefeller.
Så var kråkene over oss igjen, og bra er det. Chris og Rich Robinson har ordnet opp i forholdet seg i mellom (hører dere, Liam og Noel?) og The Black Crowes er tilbake. Nok en gang.
Gudene veit hvor mange ganger denne konserten har blitt utsatt og utsatt, men faktum er uansett at den har vært utsolgt i to år, og Biffy Clyro har lagd og gitt ut enda en skive siden da. Men denne høstsøndagen var skottene endelig tilbake i Oslo, seks år etter forrige klubbkonsert.
Udo Dirkschneider, som for tiden farer rundt i Norge med U.D.O., besøkte fredag kveld Trondheim. Da klokken ringte 21 var det altså duket for (i underkant av) to timer med klassisk heavy metal i Byscenens lokaler.
Trondheim ble beæret som første stopp under Deep Purples pågående ”Woosh!”-turné, og gitt rokkeringer i besetningen, samt at verdens beste band unektelig begynner å dra på årene…
Noen år har gått siden sist gang noen forsøkte å arrangere rockecruiset Rock The Boat, men omsider var vi i gang igjen, på DFDS fra Oslo til København og tilbake. Arrangementet hadde blitt utsolgt ukesvis i forveien, og hundrevis av gamle kjente stilte opp for en hurrahelg det er lenge siden vi har hatt maken til.
The Dogs er i disse dager på vei i studio for å spille inn oppfølgeren til kritikerroste «El Verdugo», men før de kjører alt fokus inn på det nye så grep de muligheten til å gjøre en siste gig. Ifølge Kristopher Schau så måtte han mase seg til spillejobben på Tribute i Sandnes.
Altså, blir det mer metall enn dette? Høstmørket er over oss, sommeren har trukket sitt siste sukk og vi går offisielt inn i mørketid mens naturen rundt oss dør. Da finnes det ikke veldig mer passende lydspor enn nettopp Machine Head og Amon Amarth til å lede oss inn i det fortapte med stoisk ro.
Khold har ikke for vane å plage publikum altfor ofte, verken på plate eller fra scenen. Da «Svartsyn» ble sluppet i juni er dette åtte år siden forgjengeren «Til Endes». Dette samsvarer med Kholds forrige konsert i hovedstaden, som oppvarming for Morbid Angel på Vulkan i desember 2014.
Enkelte ganger får man idéer som bare treffer en nerve, og akkurat dét er det Lost & Found Productions har gjort med sitt siste prosjekt – nemlig Witch Club Satan. Før de omtrent har gjort noe som helst foruten å hyppig oppdatere sine sosiale medier har de allerede rukket å få omtale i det store utland, deriblant ikke ukjente Rolling Stone.
Norgesvennen Lisse gjestet Rockefeller på søndag, og kun to dager etter at hennes femte studioalbum «Carving Canyons» ble sluppet fikk Oslos publikum oppleve selve verdenspremieren og de første smakebitene av hennes nye album.
Tretten år tok det fra Kentucky-gutta i Black Stone Cherry første gang spilte i Rockefeller-bygningen, på John Dee i 2009, til de tok steget opp i hovedsalen på egen hånd. Mens de i Storbritannia er øverst på plakaten på festivaler og spiller steder med plass til 3-5000 tilskuere, har Skandinavia vært mer immune mot sørstatssjarmen.
De to aldrende legendene Ingrid Bjørnov og Øystein Sunde har samarbeidet musikalsk siden 2014, og det loves fra annonsørens side at ingen konsert er den andre lik. Så det er med en viss spenning i kroppen vi venter på at showet skal begynne.
Sist gang 1960-tallsanomalien The Zombies beæret Norge med visitt spilte de buksene av hovedbandet Uriah Heep. Denne gang skulle vi nyte godt av ekstensiv settliste, og feire et unikt ensemble som går imot all statistikk hva gjelder rockeband i pensjonsalder.
«Hva fanden?» tenkte jeg da jeg så at Ida Maria var booka til Vaterland. Hun skal da selge ut Rockefeller for svingende! Men samtidig tenkte jeg også at dette var en unik mulighet til å se rockedronningen selv på en mindre klubbscene, så her var det ingen andre muligheter enn å krysse av kalenderen og holde av datoen.
Fenomenet SKYND er omsider i Norge etter at februarkonserten ble utsatt og flyttet fra Krøsset til John Dee. Oslo-publikummet kjente sin besøkelsestid og fylte John Dee omtrent til randen denne søndagskvelden og skapte en stemning som var et helt fantastisk liveband verdig.
Konserten med den amerikanske pop/rock-artisten LP på Union Scene ble utsolgt før de fleste rakk å registrere at den i det hele tatt var annonsert, og de 1300 som hadde sikret seg billett var tydeligvis godt kjent med repertoaret utenom den selvsagte avslutningen «Lost On You», for her var det kanonstemning fra første sekund.
Superreserven Motorpsycho tok over stafettpinnen etter australske Wolfmother måtte kaste inn håndkleet, og avlyse hele turnéen på grunn av sykdom. Trondheimstrioen har headlinet Pstereofestivalen tidligere, men denne gangen ble de henvist til den mindre Kanonscenen, ettersom det var der Wolfmother var satt opp.
Han påsto at han ikke visste hvor han skulle begynne, men allerede ved teppefall og «Enhjørning» hersket det ingen tvil om at Prepple Houmb og DumDum Boys visste akkurat hvor de skulle begynne. Røykteppet seig ut fra scenekanten i den mørknende trondheimskvelden, og en fullsatt arena på Marinen like nedenfor Nidarosdomen ropte ekstatisk mot et heltent DumDum Boys.
Det er ikke veldig lenge siden Toto var henvist til Sentrum Scene, men de har hatt en renessanse i de senere år. Og det så man ikke minst denne regntunge torsdagskvelden hvor de spilte den første kvelden på den nye tredagersfestivalen Vulkan Open Air – en festival som fra vårt ståsted lot til å fungere ypperlig på både lyd og logistikk.
Fredag kveld var det duket for Pat Metheny i Olavshallen. Noen år har passert siden sist gang Metheny besøkte Trondheim, så entusiasmen i forkant var merkbar både i baren og på vei inn i lokalet. Metheny har gått for trioformatet denne gangen, og med seg hadde han Derek Oleszkiewics og Joe Dyson. Sammen inviterte disse tre til to timer med verdensklassesjazz.
De britiske Britrock-heltene i Suede fikk æren av å avslutte fredagskvelden i Sirkus-teltet på Øyafestivalen, dessverre samtidig som Florence & The Machine var på hovedscenen Amfiet, for begge kunne like gjerne ha vært hovedattraksjoner denne kvelden.
Ok da, så var det Kings Of Convenience som åpnet Øya 2022, men det var ikke før høylytte brenn. spilte klokken 15.00 på hovedscenen at festivalen lukta svidd gummi i milevis omkrets. Sola brant, svetten rant og med pyro sørget de også for at håret forsvant.
Så kom faktisk dagen da The Good The Bad And The Zugly skulle spille blant alle indiepoppere på Øya igjen. Ni år etter at de spilte på Øya sist virker de ikke en dag eldre. Vår alles Ivar Nikolaysen og resten av gutta i GNZ utviste enorm energi i det de sparket i gang konkurransen om publikum mot The Gorillaz på hovedscenen (omtrent samme tidspunkt) med låta «What`s My Rage».
Nick Cave is a story teller for whom direct communication is an essential part of his performance. From the first second that he stormed on to the Øyafestivalen stage, to start “Get Ready for Love”, he made his commitment to that kind of connection apparent.
Vi kan gledesstrålende rapportere at nok en tradisjonsrik rockefestival har overlevd pandemien, og vi tok turen over grensen for å se band som W.A:S.P., Michael Schenker Group, Europe, Nestor, Michael Monroe, Doro, Eclipse og Udo Dirkschneider.
Death Angel er et av mange semi-legendariske klassiske Bay Area thrash metal band som fortsatt holder det gående, men få kan skilte med like sterke skiver de senere årene. Derfor var det en aldri så liten begivenhet at Death Angel endelig kom på besøk igjen som headliner.
Da kan vi krysse av enda en pandemiutsatt festival for gjennomført. Det har vært fem beksvarte dager i Bergen, og de fleste av bandene som ble annonsert for to år siden hadde heldigvis anledning til å stille på årets festival.
Til tross for at frøken Gudmundsdóttir strittet imot internaliserte impulser fra den klassiske musikken tidlig i solokarrieren, har det akustiske orkesteret alltid utgjort en umistelig del av kunstpop-dronningens soniske idiom.
Det ble skrevet historie denne søndagen i Oslo by – aldri før har en konsert hatt et større betalende publikum her til lands som de fleste har fått med seg, og da er det ingen andre band som gjør dette bedre enn nettopp Rammstein.
Sist gang Queen var i Norge med Freddie Mercury, spilte de for 4900 fans i Drammenshallen – 31 år etter hans død selger de ut Telenor Arena med plass til 23000. Vi var selvsagt på plass og fikk med oss hva herrene May, Taylor og Lambert hadde å by på.
Äntligen! Efter två år med inställda festivalen är det återigen dags för Gefle Metal i Gävle. Mycket har händ sedan 2019.Men med laguppställningen i form av 2022 års spelschema så går det nära på att se det hela som en landskamp i metal mellan Norge-Sverige.
Fellesferie er vanligvis synonymt med konsert-tørke, men ingen ringere enn franske Gojira gjestet Oslo’s storstue denne søndagskvelden. Franskmennene er kjent for å levere på scenen, men denne kvelden skulle bli noe utenom det vanlige. Selv til Gojira å være.
Tre år har gått siden sist, med to avlyste festivaler underveis, men endelig var vi tilbake på Ekebergsletta for tre dager med rock & roll, metal, gode venner og godt i glasset, og jaggu måtte vi ikke pakke ned solkremen også. Publikum var representert fra 55 forskjellige land og fra samtlige norske kommuner, med over 80 000 solgte billetter fordelt over de tre dagene.
After being forced to cancel a string of concerts due to Morten being diagnosed with Laryngitis in May, a-ha are back on the festival circuit at home in Norway, and we took a trip to Arendal to see them perform at a sold out concert at the Canal Street festival, on a sunny evening.
Siden oppstarten i 1992 har Sweden Rock Festival vært en av Europas mest populære rockefestivaler, og etter noen års pause var de i år tilbake i tide til å feire 30-årsjubileet med årets hovedattraksjoner Guns N’ Roses, Volbeat og In Flames.
Denne uken braker Tons Of Rock i gang, men vi har allerede vært på en festival hvor mange av de samme artistene spilte, den legendariske Download på Castle Donington i England, hvor vi så band som Iron Maiden, The Darkness, Sepultura, Kiss, Megadeth, Biffy Clyro, Mastodon m.fl. Les vår rapport her!
NMB, eller Neal Morse band, med Mike Portnoy bak slagverket, var nylig i Oslo for å promotere sitt nye dobbeltalbum «Innocence & Danger» – og hvilken kveld det ble…
Supergrass came to a drizzly Sofienbergparken as part of Piknik i Parken (PiP), to play a short, exciting set to a crowd which quickly grew in size as the music played. «Good evening, good afternoon, Oslo, how are you? Been a while, we’ve missed you. We’re gonna try to force some sunshine for you…»
Etter at pandemien gradvis har sluppet taket om verden, er det endelig mulig å få internasjonale artister tilbake på norske scener. En av de som har funnet veien hit, er Steve Vai. Vai har operert som soloartist i over tretti år, men før det hadde han gjort seg bemerket som gitarist i toppklasse sammen med artister og band som Frank Zappa, Whitesnake og David Lee Roth
Da Guns N’ Roses skulle gå på var det fortsatt flere tusen mennesker som ikke hadde klart å komme seg inn porten på travbanen, så oppstarten ble utsatt en liten halvtime – uten at det gjorde noe som helst. Når bandet går på og smeller i gang med «It’s So Easy», går det ikke lange tiden før stemmen til Axl Rose legges merke til med negativt fortegn.
Det begynner å bli noen år siden Evanescence gjestet Norge, nærmere bestemt 15 år siden hvis vi ser bort i fra en opptreden under Nobels Fredspris i 2012. Det virket definitivt ikke som den norske fansen overhodet har savnet Amy Lee & co på norsk jord for det var relativt godt med armslag i Spektrum, for å si det mildt.
Denne uken er det utvilsomt Stavanger som er Norges rockehovedstad, etter at ikke mindre enn to av rockens giganter inntar Rogaland i løpet av drøye 24 timer. Først ut var heavy metals veteraner og foregangsmenn Judas Priest fra Birmingham, England.
Sjeldent har jeg sett en mer tydelig frontfigur enn Caleb Shomo i hardcore-sammenheng, noe som kanskje ikke er så rart da Beartooth er hjertebarnet hans og det han har brukt tid på etter han skilte veier med smått utskjelte Attack! Attack!
Atlas Rock is a new festival at Gasklockorna, near Gävle, Sweden, where Gefle Metal Festival has been held since 2016. Atlas Rock has a more traditional hard rock line up, and we took the road trip to check it out.
NOFX er et av tidenes viktigste punkband og har alene banet veien for band som The Offspring og Green Day på godt og vondt, og denne kvelden var en ren parade i Cali-punk som få andre gjør etter dem.
For første gang skulle trønderne få besøk av de tyske heltene i Scorpions, og det i sin nye storstue Trondheim Spektrum. Med seg på laget hadde de fått med seg traverne i Return og Wig Wam, så alt var lagt til rette for en trivelig kveld i rockens navn.
Jeg var ekstra spent på denne kvelden, all den tid jeg utelukkende har sett Dropkick Murphys på Oslo Spektrum hvorav begge konsertene leverte til de grader og vel så det – men den ekstreme energien man får av et mindre sted a’la Sentrum var jeg ekstremt gira på å oppleve med akkurat denne gjengen her.
Fem år etter at han spilte Sentrum Scene, er rockens egen Kaptein Krok tilbake i Oslo, denne gangen oppgradert til Oslo Spektrum, hvor 4-5000 fans hadde møtt opp for å underholdes med en velkoreografert rocke-kabaret og noen av de største låtene fra 70-, 80- og 90-tallet.
Sentrum Scene var så klar for Mustaine & Co som det kan bli der lokalet var stappe fullt fra scenekanten helt bak til baren bakerst. Såpass at vaktene hadde hendene fulle med å holde slusene på kantene ledige, men fikk det nå til etter heroisk jobbing så kudos for det.
Når man blir sendt ut for å dekke konsert skal man tenke på hvordan bandet låter og publikumsrespons og jeg pleier å notere flittig underveis. Men dette var ikke en konsert. Det var en fest.
Det begynner å bli noen år siden Mew virkelig var store, men danskene har fortsatt et trofast og dedikert publikum her til lands. Noe et utsolgt Sentrum Scene var bevis godt nok på. Kvelden var dedikert til en fremføring av albumet “And the Glass Handed Kites” i sin helhet, og de fremmøtte fikk virkelig massert øregangene sine med et velsmurt dansk maskineri.
Du slette tid, det er gøtt å være på konsert igjen! Jada, både en og annen kveld har nå blitt bivånet etter lettelser – men nettopp Kvelertak denne alt for kalde tidlige sommerkvelden i Oslo by må vel sies å være den freskeste siden ting åpnet opp og da ble det forventet energi.
Det var naturlig nok utsolgt i Oslo Spektrum da a-ha omsider kom for å fremføre hele «Hunting High And Low» med nogo attåt – de fleste i publikum hadde kjøpt billettene for opptil tre år siden.
Endelig ble det mulig å gå på konsert igjen, uten å sitte nærmest alene i tom sal, og sannelig var det ikke samme band som siste gang før alt gikk til helsike i 2020 som sto på scenen; Dream Theater. Denne gangen ble det ikke «An Evening With», med 2,5-3 timer med hovedbandet, men med support, i form av canadiske Devin Townsend.
Det føles ikke som om Dream Theater har blitt så veldig bremset av pandemien, for de var et av de siste bandene som spilte i Oslo Spektrum før verden stengte ned, og nå ble de jaggu et av de første bandene som spilte i Oslo Spektrum etter at verden åpnet opp igjen.
Konserten med a-ha skulle egentlig ha gått av stabelen i 2020, men på grunn av korona har den blitt flyttet et par ganger. Feiringen av bandets særdeles suksessfulle debutalbum «Hunting High and Low» fra 1985 er nå godt i gang, og endelig kunne alle de som hadde kjøpt billett til konserten i Stavanger ta turen til DNB Arena.
Konserten har blitt utsatt både en og to ganger siden 2020, men omsider var de britiske veteranene Magnum tilbake i Oslo og spilte på Vulkan Arena med en ny skive, «The Monster Roars», i bagasjen.
Roots rock Nashville based band Larkin Poe brought the UK leg of their current tour to an end at Brighton’s Chalk on Friday. Norway Rock Magazine was there to check out the live experience before the band arrives in Oslo.
Soen are on tour in support of their new album «Imperial». They were one of those bands whose arrangement was postponed during the koronaviruspandemiet – twice. The side benefit was that when their date finally came around again, they got upgraded from John Dee to Rockefeller.
Vi må drøyt sju år tilbake i tid for å finne siste Leprous-konsert på trøndersk jord; et tidsintervall med behørig distanse til pandemi og russisk agitasjon. Det er også et litt annet band vi møter på Byscenen anno 2022 enn mannskapet som turnérte med ”The Congregation”.
Før pandemien inntraff kunne man knapt dra på en større rockekonsert uten å få Ghost servert til forrett. Litt overdrevent sagt kanskje, men det føltes nesten slik. Hvem skal varme opp for Iron Maiden? Ghost! Hvem spiller med Metallica? Ghost, selvfølgelig. Skal Guns ’N’ Roses ha oppvarming? Ja, det er Ghost det.
Dette var den tyske gitarhelten Michael Schenkers aller første konsert i Oslo, og ved hans side fant vi denne gang Robin McAuley og ikke Ronnie Romero, som meldte avbud i siste liten.
Det var duket for en real progressiv metal aften denne fredagskvelden på Rockefeller med to norske flaggskip innen genren ved navn Conception og Triosphere. Førstnevnte band trenger sannsynligvis ingen nærmere presentasjon etter en rekke kritikerroste skiver og heltestatus i de gemene progressive metal kretser, mens sistnevnte delvis har gått under den berømte radaren.
Samspillet mellom band og publikum var så til de grader til å ta og føle på, for når Oslo er sultne på rock er det få band andre enn Danko Jones på nettopp Rockefeller som kan gjøre jobben like bra. Idag glemte vi Kiss og AC/DC – for Danko var i byen og det var akkurat det vi trengte her og nå.
Nu kjör vi jävlar! Etter å først ha blitt satt opp på Rockefeller for nesten nøyaktig to år siden, har konserten blitt flyttet til Sentrum Scene og utsatt så mange ganger at jeg har mistet tellingen. Konserten har vært utsolgt i en evighet, og endelig skal vi få oppleve The Hellacopters Live fra en klubbscene her til lands igjen.
Continuing their prolific run, Motorpsycho were back once again on the stage at Sentrum Scene, this time in support of their latest album, «Kingdom of Oblivion». With Motorpsycho, it is certainly prima la musica, not prima la parola, with all of the chosen pieces having a strong instrumental component.
Det føltes som vårslipp for hundrevis av Oslos rockere på 1. påskedag, da man endelig kunne komme ut på konsert og drikke øl og skåle og skråle med venner og bekjente man knapt hadde sett på over to år, og samtidig oppleve energisk rock ‘n’ roll. Innfridde så bandene?
Det har gått 2,5 år siden sist Skunk Anansie spilte konserter, men i helgen var de tilbake, og attpåtil på hjemmebane i Brixton, London, bare 300 meter fra barndomshjemmet til bandets magiske frontfigur Skin.
Etter talløse utsettelser var det omsider klart for det som skulle bli Genesis aller siste tre konserter, på hjemmebane i London. Ikke nok med at hele turneen har blitt utsatt flere ganger, men bandet ble også rammet av covid midtveis i den britiske delen av forrige høsts turne, som resulterte i at London-konsertene ble utsatt frem til nå.
Danske (og litt svenske) VOLA har holdt det gående siden 2006, og siden den gang skiftet besetninger og musikalske retninger flere ganger. Den besetningen som entret scenen på John Dee denne kvelden er Asger Mygind (gitar og vokal), Martin Werner (keyboards), Nicolai Mogensen (bassgitar) og Adam Janzi (trommer).
13 år har gått siden Bruce Soord og hans Pineapple Thief gjorde sin livedebut i Norge, på John Dee foran kanskje 25 tilskuere. En meget bra konsert det også, men det er et band av en helt annen kaliber som står på scenen på Rockefeller i kveld.
Northern Irish rocker (and the current Thin Lizzy frontman) Ricky Warwick is back out on the road in support of his latest album, “When Life Was Hard and Fast” and we took a trip to see him come out to play to the faithful at sub89 in Reading.
Endelig kunne Mayhem få fremført sin utsatte desemberkonsert, og det til et fullstappet Rockefeller. Med seg på slep hadde de ikke ukjente Cadaver.
To år etter forrige konsert var omsider Vesterålens stolthet tilbake på scene med en splitter ny skive i bagasjen, og skulle utføre en turneåpning i selveste Oslo Spektrum foran et sittende publikum.
Vi har ventet i halvannet år på å få høre Anneke Van Giersbergen, men som plaster på såret får vi også en forrett, servert fra vår egen Kari Rueslåtten, så vi har mye å glede oss til denne kjølige desemberkvelden.
Welsh rockband Manic Street Preachers played their final gig of the year at Wembley Arena on Friday night. 2021 has been a good year for the Manics, who reached no 1 in the charts with their recent album “The Ultra Vivid Lament” – their first no 1 album in 23 years.
Da lyset på Sentrum Scene ble slokket og bandet gikk på var det starten på en drøy halvannen time tett opp til innertier. Med et band som besto av strykere, blåsere og to slagverkere i tillegg til bass og gitar der alle spilte til toppkarakter var det en start som få andre kan vise til.