Onsdag 9.november
Svenske Amaranthe kan vel sies å være en suksessformel på kommersiell metal etter seks album som har solgt i bøtter og spann. Live er også bandet kjent for å levere varene og det var duket for et gjensyn med svenskene med Eliz Ryd i spissen på Sentrum Scene.
Jeg skal ærlig innrømme at Amaranthe ikke er et av mine favorittband, og jeg har aldri helt forstått meg på deres metalhybrid bestående av metalcore, pop, power og symfonisk metal. Men meg om det. Å oppleve bandet live er en helt annen sak og joda undertegnede har sett de flere ganger før uten å ha slaktet de. Det ble det heller ikke noen som helst grunn til denne kvelden heller. Med Elize Ryd i spissen leverte svenskene et solid og gjennomført sett bestående av låter fra hele karrieren, men riktignok med overvekt av låter fra deres siste skive “Manifest” fra 2020. Hele seks låter fikk vi og spesielt “Archangel” og “Strong” låt utmerket. Selvfølgelig fikk også publikum servert favorittene “Drop Dead Cynical” og “Digital World” fra bandets definitive gjennombrudd med albumet “Massive Addictive” fra 2014. Settlista inneholdt også en aldri så liten overraskelse i form av den rykende ferske singelen “Find Life” hvor Elize Ryd sin mannlige kompanjong, Nils Molin, virkelig kommer til sin rett stemmemessig. Molin overbeviste i likhet med Ryd med en formidabel innsats vokalmessig denne kvelden, og de utfylte hverandre på mesterlig vis. Vel verdt å trekke frem er også bandets mesterhjerne(låtskriver sammen med Ryd) og gitarist, Olof Mörck. Han briljerte med noen glitrende soloer.
Som arena passet Sentrum Scene som hånd i hanske for Amaranthe, både lydmessig og visuelt. Akkurat passe stort med fortsatt en følelse av intimitet uten at det gikk utover sceneshowet. Stemningen var også forholdsmessig god blant publikum og Elize Ryd gjorde sitt for å holde fansen varm settet igjennom med en flott tilstedeværelse på scenen. Hun har definitivt ikke mistet teken på å holde publikum i sin hule hånd. Alt i alt en godt gjennomført konsert med et band som definitivt er mer spennende live enn i fysisk format, ihvertfall for undertegnede sin del. 4/6
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker