Suede @ Øyafestivalen 2022

Fredag 12. august 2022

De britiske Britrock-heltene i Suede fikk æren av å avslutte fredagskvelden i Sirkus-teltet på Øyafestivalen, dessverre samtidig som Florence & The Machine var på hovedscenen Amfiet, for begge kunne like gjerne ha vært hovedattraksjoner denne kvelden. Suede har hatt sommeren fri og ikke spilt konserter siden i mai etter en vårturné hvor de har kjørt «Coming Up»-skiva i sin helhet, så ingen var sikre på hva vi kunne vente oss denne kvelden. Men etter en åpning med den nye singelen «She Still Leads Me On» fra den kommende skiva «Autofiction» (ute 16. september) var det rett tilbake til 90-tallet – og der ble vi.

For det var en real Greatest Hits-kavalkade vi ble utsatt for. Med unntak av andrelåta «Killing Of A Flashboy» og «Pantomime Horse» fra debuten, var samtlige låter på setlista singler fra 90-tallet og de fire første skivene. (Greit, vi fikk også 2013-singelen «It Starts And Ends With You» midtveis.) Faktisk fikk vi høre halve debutskiva, kanskje taktisk på den hippeste hipsterfestivalen i Norge, selv om brorparten av publikum ikke var født da den kom ut for snart 30 år siden. Litt mer overraskende var en trio av singler fra «Head Music», hvor av «Everything Will Flow» var et soleklart høydepunkt, mens den akustiske versjonen av «She`s In Fashion» falt mer i smak enn plateversjonen. En smakfull vri var at covrene på alle disse singlene ble brukt som backdrop over scenen gjennom hele konserten.

Et par skjær i sjøen var det. Det må sies at jeg har sett Suede i bedre slag enn dette, mulig at de trenger noen konserter for å komme opp i høygir etter en lang pause. Og selv om Brett Anderson stadig har sin karakteristiske stemme og er en rockens mest karismatiske frontmenn, så tok han en del lettvinte løsninger, som da han snakket seg gjennom sisteverset av «Trash». Lyden var også under enhver kritikk, den var ullen og dau, med gitarene altfor langt bak i lydbildet. Usikker på om det ble bedre etterhvert, eller om det var ørene mine som vente seg til grauten. Og hvem enn som skulle ha styrt spotlighten, var ikke på jobb i går. Som når Anderson sto i front og sveivet mikrofonen over seg som et helikopter – mørkelagt, med spotlighten pekende på en tom plass midt på scenen.

Så har vi publikum da. Det virket som om veldig mange knapt hadde hørt disse låtene, men bare var der for å se på – og skravle. Men de hadde absolutt sine svorne tilhengere også, det var lommer i publikum med høyst entusiastiske og godt voksne blodfans som kauka med av full hals på alt av låter. Egentlig ble det ikke full fyr i teltet før helt mot slutten med «Beautiful Ones», men alle klarer å synge med på «la la lala la la la» uten å ha hørt låten før. (Eller forresten, jo, det var en god del fulle fyrer i teltet allerede før Suede gikk på.)

Totalt sett en helt grei kveld på jobben for Suede, men neppe en konsert de selv kommer til å mimre om i årtiene fremover. Hvis du har sett Suede noen ganger før, så har du helt sikkert sett de mer på hugget enn denne kvelden, men likevel ble det en høyst fornøyelig aften tross et par minuser i margen. 4/6

Tekst: Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker