Kategorier
Live Nyheter

Toto @ Vulkan Open Air, Oslo

Det er ikke veldig lenge siden Toto var henvist til Sentrum Scene, men de har hatt en renessanse i de senere år. Og det så man ikke minst denne regntunge torsdagskvelden hvor de spilte den første kvelden på den nye tredagersfestivalen Vulkan Open Air – en festival som fra vårt ståsted lot til å fungere ypperlig på både lyd og logistikk.

Torsdag 18. august 2022

Det er ikke veldig lenge siden Toto var henvist til (et smekk fullt) Sentrum Scene, men de har hatt en renessanse i de senere år. Og det så man ikke minst denne regntunge torsdagskvelden hvor de spilte den første kvelden på den nye tredagersfestivalen Vulkan Open Air – en festival som fra vårt ståsted lot til å fungere ypperlig på både lyd og logistikk. (At vaktene kun var interessert i å ransake oss ved inngangen uten at noen sjekket at vi hadde et gyldig armbånd, opplevde jeg personlig ikke som et problem.) Men det sier litt at Toto klarte å dra mange tusen publikummere på en kveld hvor det var meldt kraftig regn i hovedstaden, og vi nærmest grudde oss for å gå ut døra og noen hundre meter bort til Nedre Foss Park, idyllisk beliggende ved Akerselva vis a vis Mathallen.

Steve Lukather, Joseph Williams og deres nye rekrutter startet showet med «Orphan» fra deres fortsatt nyeste studioskive «XIV», og som mange i publikum nok ikke hadde hørt – men jubelbrølet som møtte låt nummer to, «Hold The Line», viste at den hadde samtlige hørt. Og det var kjapt tydelig at selv om gitarist Lukather (intervju her!) pr nå er bandets hovedmann og den eneste som har vært med hele veien, så er samtlige musikere hentet fra aller øverste hylle – det låter så vanvittig tett og samspilt at man blir stående og riste vantro på hodet. Det tekniske nivået er skyhøyt. Joseph Williams (intervju her!) er Lukathers kaptein og bandets hovedvokalist som har vært med av og på siden 1986, men deler raust mikrofonen med Lukather, som tar vokalen på minst to av låtene, men også nykomling og keyboardist Steve Maggiora får overta på den smoothe «Waiting For Your Love», og til og med perkusjonist og altmuligmann Warren Ham får ta versene på «Home Of The Brave».

Vi hadde stort sett oppholdsvær under hele konserten, men regnet begynte å pøse ned under keyboardsoloen til supervikar Greg Phillinganes som nettopp har steppet inn på et par dagers varsel, uten noe øving, etter at Dominique «Xavier» Taplin på mandag visstnok reiste hjem grunnet sykdom i familien. Og det er vel overflødig å si at også Phillinganes gjorde en umenneskelig bra jobb. Men det virket som om regnet heller oppildnet publikum, for det var kjempestemning da bandet kom tilbake på scenen for «White Sister», «Georgy Porgy» og «Pamela», og så var vi ferdig med regn for dagen. (Vi kunne ha brukt hele dagen på å ramse opp CVene til de nye rekruttene, men siden vi er et Rock Magazine, nøyer vi oss med å si at bassist John Pierce, som har kjent Lukather siden barndommen, har bidratt på skiver med både Tom Petty, Alice Cooper og Roger Waters.)

Lukather tok ordet og mintes de avdøde bandmedlemmene, og tilegnet «Kingdom Of Desire» til trommevirtuosen Jeff Porcaro, bandsjefen som døde for akkurat 30 år siden. Toto har alltid vært flinke til å dra frem et par obskure låter som setter blodfansen i ekstase og forvirrer de som bare har hørt singlene. Og på årets turné er det «You Are The Flower» fra debuten som har den rollen. Med unntak av noen konserter rundt årtusenskiftet, har Toto aldri spilt denne før. Et minneverdig øyeblikk kom under balladen «I Won’t Hold You Back» hvor lysene fra tusener av mobilskjermer svaiet i takt og lyste opp Oslonatten.

Den siste halvtimen var en sjarmøretappe på oppløpssiden, med en spenstig cover av akk så oppbrukte «With A Little Help From My Friends», «Rosanna» som skled ut i en hakket for lang og funkyjazza jam, før «Africa» selvsagt avsluttet settet. Ekstranummer måtte vi også få, og den jobben tok herlige «Stop Loving You» seg av.

Hvis det formodning var noen som gikk skuffet ut av parken denne kvelden, så kan de umulig ha visst hva de gikk til. Det lar seg nesten ikke gjøre å ta Toto på noe som helst, for det er så gjennomført kvalitet over det de gjør. Du må gjerne mene at låtene deres er for glatte, men de gjør dette så sinnssykt bra, og hele bandet ikke bare oser klasse, det er klasse. Og eneste grunn til at jeg ikke triller sekseren, er for at keyboard- og trommesoloene ga meg nada, og for at de var hakket bedre på Sentrum Scene i 2015. (Vi benytter anledningen til å informere Toto-fansen om at vi har intervju med sjølvaste David Paich i det nye nummeret av Norway Rock Magazine, ute i neste uke. Abonner her og få det på utgivelsesdag!) 5/6

Tekst: Geir Amundsen
Foto: Kjell Solstad