Lørdag 01. april 2023
Den evigunge gitarlegenden Joe Satriani gjestet Sentrum Scene på selveste 01.april, en dag for skjemt og spøk. Kveldens konsert skulle vise seg å bli alt annet enn en dårlig spøk og ikke minst et imponerende startskudd for hans påfølgende “Earth Tour” her i Europa.
Et så og si fullsatt Sentrum Scene sitret av forventning og stemningen var upåklagelig allerede før gitarlegenden Joe Satriani entret scenen. Her trengtes det ikke noe oppvarmingsband for å bygge opp stemningen. I likhet med fjorårets USA-turne startet Satriani showet med tre låter fra hans to siste album, noe som nok overrasket majoriteten av publikum. Lyden satt som en kule fra første stund og det var heller ingen tvil om at “Satch” var i knallform og at dette kom til å bli en bra kveld. Vi måtte ikke vente lenge før det kom en real klassiker, og det var ingen låt ringere enn “Ice 9” fra “Surfing With The Alien». Om ikke klassikerne kom som perler på en snor, så var de jevnt fordelt utover de to settene. Et smart trekk av Satriani for å tekkes publikum, og samtidig få spilt nyere materiale.
Det er nesten ikke til å tro at Satriani er 66 år, for ikke bare har han en magisk tilstedeværelse og publikum i sin hule hånd uansett hva han spiller, men også en fortsatt fantastisk teknikk og flyt i gitarspillet. Etter å ha sett mannen utallige ganger live og på diverse konsertvideoer opp gjennom årene, er det vanskelig å spore noen alderdomstegn eller svakheter. Satriani viste at fingrene hans så absolutt henger med fortsatt. Det var det heller ingen tvil om at en annen mann på scenen også gjorde. Og det var Kenny Aronoff på trommer som i en alder av voksne 70, fortsatt holdt et vanvittig driv og utviste teknisk eleganse. Aronoff har spilt med det meste som kan krype og gå i musikkverdenen, og det var lett å høre hvorfor denne kvelden. Det var også fint lite å utsette på bassist, Bryan Beller, og keyboardisten med det umulige navnet, Rai Thistlethwayte, sin fremførelse på scenen, men det var de to eldste som definitivt var hovedpersonene denne kvelden.
Stemningen var som nevnt god allerede på et tidlig tidspunkt og Satriani klarte definitivt å dra med seg publikum opp på et enda høyere nivå. Ikke minst ved å spille klassikere som de fleste kjenner og selv om settlista inneholdt mye nytt var det overhodet ingen grunn til å føle seg skuffet. Men det er ikke til å stikke under en stol at joda, det er de gamle låtene som virkelig får frem hakesleppet og uansett hvor mange ganger du har hørt “Satch Boogie”,”Summer Song” og “Flying In A Blue Dream” er det umulig å ikke bli bergtatt av å se og høre dette fremført live av Satriani. Det virker fortsatt ikke som om han er lei av å spille disse låtene, utrolig nok. Men kanskje grunnen rett og slett er publikums mottakelse? For det skal kveldens publikum ha, at de var tilstede i likhet med Satriani.
Rosinen i den berømte pølsa kom selvfølgelig helt til slutt etter hele 25 låter (inkludert tromme og keyboard-soloer) og hva var låt nummer 26? Jo, selvfølgelig “Surfing With The Alien”. Selve signaturlåta som startet en eventyrlig gitarkarriere. Og den ble et bombastisk punktum for en imponerende konsert. Kort oppsummert var det ingenting å sette fingeren på denne kvelden på Sentrum Scene, og de fremmøtte kunne tusle inn i påsken med et smil om munnen.
5/6 | Pål J. Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker