Diablo Swing Orchestra @ Youngs, Oslo

Torsdag 20. oktober 2022

Hvor skal man begynne? Et band jeg lenge trodde ikke var mulig å bevitne live her til lands skulle endelig ta turen til vår furet værbitte med sin musikalske galskap, og galskap var det forsyne meg fra start til slutt.

«Pink Elephants On Parade» fra Dumbo var en særdeles passende start på kvelden, og da bandet etterhvert entret scenen og sparket igang «Guerilla Laments» var det til et totalt oppildnet publikum og en tårevåt skribent som febrilsk prøvde å holde seg profesjonell.

Men Gud hjelpe meg for en nedsabling, vi fikk servert gode to timer med svensk avant garde-metall ingen er i nærheten av å gjøre etter med en solid dose glimt i øyet. Diablo Swing Orchestra er så langt ifra et fjaseband man kan komme, men det synes samtidig godt at gjengen har stor selvironi og ikke tar seg selv spesielt høytidelig.

For de er et band med noen helt latterlig dyktige musikere, samtlige kunne fint ha trådt inn i hvilket profesjonelt ensemble som helst, men velger å yte sitt virke i nettopp Diablo Swing Orchestra – og bare for det elsker jeg de enda litt høyere. Legg til en total englevokal fra Kristin Evegård og man finner ikke noe liknende i verden.

De spanderte en fin miks fra alle deres fem utgivelser, og selv om jeg såvisst gjerne kunne ha bevitnet «Malign Monologues» eller «Jigsaw Hustle» blir det litt for dumt å klage på en liste som inneholder 20+ låter og en spilletid på 2+ timer. De har en backkatalog som ikke ligner noenting så jeg ville nok ha savnet et spor eller to uansett.

På en kveld utelukkende bestående av høydepunkter vil jeg trekke frem «Black Box Messiah» og «Superhero Jagganath» som kveldens absolutte vinnere. Disse to låtene definerer Diablo Swing Orchestra på alle måter, og gjorde kvelden bare enda mer perfekt.

Det må nevnes at enkelte folk faktisk dansa swing underveis, ellers sjeldent sett på en metall-konsert. Men DSO er så langt ifra et vanlig band man kan komme. Jeg så ikke en eneste mobil under hele konserten, undertegnede ble også såpass hypnotisert at alt av notater ble glemt – og akkurat her ligger selve fasiten på kvelden.

Det var så utenomjordisk bra at man glemte alt annet i de to+ timene konserten varte. Vi hadde gjerne tatt to+ timer til.

6/6 | Sven O Skulbørstad

Foto: Anine Desire