Onsdag 21. september 2022
Enkelte ganger får man idéer som bare treffer en nerve, og akkurat dét er det Lost & Found Productions har gjort med sitt siste prosjekt – nemlig Witch Club Satan. Før de omtrent har gjort noe som helst foruten å hyppig oppdatere sine sosiale medier har de allerede rukket å få omtale i det store utland, deriblant ikke ukjente Rolling Stone. Her til lands har de såvisst også fått oppmerksomhet med både skryt så vel som slakt.
For de uinnvidde er Witch Club Satan et teaterstykke basert på black metal og, du gjettet riktig – hekseri. Med seg som mentor har de fått god hjelp av gudfader Jørn «Necrobutcher» Stubberud, og en stort bedre mentor innen denne kunstformen er det vanskelig å tenke seg.
En mørk, mørk musikk ønsket oss velkommen og publikum lot seg ikke be to ganger og fylte lokalet meget godt. Det bør også nevnes at det var det minst black metal-kompatible publikum jeg har sett innen genren, men så var det jo også vel så mye teater som metall vi skulle få presentert.
En kappekledt skikkelse entret brått scenen med røkelse hun overtalte publikum til å sniffe. Et fint trekk som satte stemning umiddelbart.
Og nettopp stemning var det mest essensielle i løpet av den drøye timen seansen varte. For mellom låtene, som varierte ifra iskald old school black metal til rolig goth såvel som trance (!) var det et konstant lydbilde som ga en ubehagelig følelse. Akkurat som det skal være med både satanhekseri og sortmetall. Musikalsk synes jeg nok det var de roligere partiene som ga aller best inntrykk, men med tanke på at trioen har øvd på black metal kun et års tid gjør det særdeles imponerende.
Oppsettet hadde flere kostymeskifter, der kostyme nummer to overlot fint lite til fantasien da de praktisk talt spilte nakne på scenen ikledt lange parykker som -nesten- skjulte de mest private kroppsdelene. Rett før skjedde et av kveldens høydepunkt for min del da de alle tre sto foran på scenen og sang nydelig sammen. Jeg tolket både sang og nakenhet som om de hadde blitt gjenfødt, men dette er samtidig ikke min sterke side så ta det gjerne med en klype salt.
De har sluppet kun én låt i forkant, nemlig «Hysteria», og nettopp denne skapte stor jubel da den ble fremført. Gjengen har fått seg en black metal-hit!
Jeg nevnte trance tidligere, og her hoppet de brått ut blant publikum og danset såpass hardt at enkelte veltet over ende. Det skal gå hardt for seg på black metal, om det er teater eller konsert.
Et siste kostymeskifte med dyreskjeletter gjorde susen for å runde av kvelden, og etter en liten time var kvelden over. En smule i korteste laget kanskje, men sånn er det bare.
Det bør vel nevnes at vi har både tightere og bedre sortmetall-band her til lands, men det tror jeg heller ikke er poenget til Witch Club Satan. Man ble på en måte dratt inn i deres noe spesielle univers, selv om jeg ikke helt fikk med meg alt av handling. Dette får en noe dårlig og lav lyd ta noe av skylden for da det ikke alltid var lett å få med seg hva de sa. At det var sært og spesielt med en ekstremt stor egenart finnes det ingen tvil om.
Uansett er det en stor tommel opp til Lost & Found Productions nok en gang, og selv om Witch Club Satan nok ikke er en like innertier som Different Kinds Of Stars fra samme gjeng fortjener det absolutt livets rett. Det var publikumsreaksjonen et meget godt bevis på, samt en godt fornøyd og underholdt skribent likeså. Det er bare å finne billetter til torsdagens forestilling hvis det fortsatt finnes noen tilgjengelig.
4.5/6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Anine Desire