NORWAY ROCK MAGAZINE
Despite a demanding tour schedule with his revisiting of the early music of Genesis to which he made such a definitive contribution, this new record, “The Circus and the Nightwhale” will be his thirtieth solo work. It is an ambitious and rich record, and we get the full range of Hackett’s guitar voices, from the signature fast runs, fret-tapping, and wailing vibrato to more conventional blues rock sounds and of course his classical and Spanish guitar playing.
Den finske udefinerbare brødretrioen Von Hertzen Brothers har forlengst etablert seg som en kultfavoritt hos flere i denne redaksjonen, og etter åtte studioskiver er det omsider klar for deres første liveutgivelse, som slippes på LP, CD og BluRay.
Solberg is one of the finest vocalists in Europe, one of the undersigned’s Norwegian “Holy Trinity” (Solberg / Prestmo (Wobbler) / Valdal Johannessen (Oak)), and so any opportunity to hear that voice foregrounded, with minimal instrumentation is a treat. It is a high-quality concert and performance on every level, so surely something to attract attention from anyone who likes good music.
De norske selvmordsbomberne er ute med sitt femte album i rekken, og kan bandet fortsatt by på genuin hard rock med en god dose sex, drugs & rock ‘n’ roll? Definitivt!
The strength of this record lies in how it steps away from their earlier sound world, without completely turning their back on it. It is a well-crafted, varied, and subtle record marked by different styles and textures while also sounding like a whole.
The Moldovan progressive metal quartet, Infected Rain, have released their sixth studio album, “Time”, their first record with new bassist Alice Lane. Their heavy progressive metal sound has evolved and incorporates elements of nu-metal and electronics.
Det er bare noen måneder siden forrige Revolution Saints-skive, «Eagles Fly», ble sluppet, nærmere bestemt april 2023, og det føles egentlig ganske overflødig å skrive en helt ny anmeldelse av «Against The Winds», for dette er bare mer av akkurat det samme.
Eleventeen Records Pål Waaktaar-Savoy has explained that much of the atmosphere and the lyrical themes of Savoy’s seventh album “Under” are drawn from his move with his fellow songwriter and wife Lauren Savoy to Los Angeles, where they found themselves surrounded by loneliness. Waaktaar-Savoy is one of the most prolific and impressive songwriters of the […]
Sivert Høyem er nok en gang aktuell med et soloalbum. Det åttende i rekken og syv år etter at «Lioness» kom ut i 2016. I «On An Island» får vi høre en litt annen side av Høyem. Det kan skyldes at nordlendingen valgte å reise tilbake til sine røtter i Vesterålen for innspilling.
Ekteparet Nicke Andersson og Johanna Platow er på riktig sted i livet, under rockeokkult stjernehimmel. På plate blir Lucifer suksessivt bedre, med 2021-skiva som kunstnerisk forløsningspunkt. Skive fem kontinuerer forløperen, stilistisk som kvalitativt, med livsbejaende, melodiøs tungrock influert av 70- og 80-årene, hvor veldreide gitarharmonifigurer uopphørlig skjønnmaler teksturen.
After the critical success of their 2020 release “Rise Radiant”, the Australia progressive metal band had expected to push on, take their new record out on the road after some encouraging international chart positions. And then the world stopped.
Dark Essence Records Siden inngangen av ny årtusenregning har hedmarkingene i Madder Mortem sognet til elitedivisjon av norske ensembler, og bandets åttende studioplate tjener som ytterligere konsolidering av et uforlignelig idiom. Kvintettens progressiv-eklektiske tenkning, samt tonespråk og lydsynergi, gjør katalogen deres uegnet analogier kontra øvrige navn både fra progrockens og metallens tablåer. Det finnes knapt […]
It is largely Krieger’s guitar playing that lifts the record above the ordinary and gives it something more. It is an intensely attractive, approachable, and catchy record, full of fine melodies, upbeat organ and guitar solos, and excellent rhythm playing, that wears its musicianship lightly and lets the feel of the music do the talking.
Gode, gamle Saxon er tilbake med sitt 24. album i rekka. Har de fortsatt krutt i påsan? Definitivt. Biff Byford & co. dundrer på i kjent stil med høy sverdføring og tunge riff.
Dette er ikke skiva som kommer til å revitalisere Magnums over 50 år lange karriere og skaffe dem horder av nye fans, men det er vanskelig å forestille seg at den allerede dedikerte menigheten vil bli skuffet. «Here Comes The Rain» glir inn i rekka av bunnsolide, men ikke akkurat spektakulære og revolusjonerende Magnum-utgivelser.
Da er jaggu nok ei runde rundt sola komplettert, og det er på tide å ta et lite og reflekterende steg tilbake og oppsummere med seg sjøl; hvilke skiver gjorde virkelig vei i både velling og øreganger dette året? Det vil si; det behøver ikke du, for NRM-redaksjonen kan som alltid stille med fasit og […]
Vi fikk et livstegn i form av EP’en «Tilbake Til Trollberg» i 2020, men vi skal faktisk tretten år tilbake for å finne Troll sitt seneste studioalbum. Nagash og Tlaloc er igjen fra den tiden, mens bassist Sturt kom med i 2022.
Fem år etter «Eonian» er det på tide Dimmu Borgir viser at bandet er i live. Nå er jo dette coverlåter som har vært utgitt på EP’er og som bonusspor, men aldri samlet som nå. En enkel plate sånn sett, men det fungerer det også. Den er riktignok mastret, slik at alt holder jevnt nivå.
Mannen som skrev og dirigerte Soups sensasjonelle «Visions», Erlend Viken, eleverer herved Giantsky til noe mer enn et ordinært soloprosjekt. 2021-debutens oppfølger presenteres i dobbeltformat, klokker inn på 70 substansielle minutter og bærer til skue Vikens overlegenhet som melodiker, eklektiker, lydsmed og visjonær.
Indisciplinarian Disse fire herrer fra København har lang erfaring fra undergrunnsmetallen i den danske hovedstad, men som Elitist er dette første plate. At gutta er drevne høres, for det håndteringen av instrumentene er det ingenting å si på. Det i seg selv trenger ikke bety så mye, for jeg har mang en gang anmeldt svært […]
For den progmetal-interesserte bør ikke navnet Mike Mangini være ukjent, spesielt ikke etter de siste par ukene, etter han fikk fyken fra Dream Theater til fordel for Mike Portnoy, som vender hjem igjen.
Med tittelen «Sophomore» er det rimelig selvsagt at det er et oppfølgeralbum vi serveres av troikaen Nick D´Virgilio, Neal Morse og Ross Jennings. «Troika» var også tittelen på debutalbumet, som kom i 2021.
When Quail begins masterfully layering instruments to create a cinematic soundscape, the intensity rises and your heart beats faster. This is music to be felt, just not listened to and interpreted. Lef’s ethereal high end vocals combined with his haunting, reverberating lower register provide the perfect partner to, and tool for, Quail’s unlimited imagination, and combined they create something excruciatingly beautiful.
At Don Dokken ikke lenger kan synge har vært en sørgelig kjensgjerning i mange år nå, og hvorfor han fortsetter å synge seg ned i gjørma må gudene vite. Heldigvis er han fortsatt en god låtskriver, det skal ingen ta fra han. Og på “Heaven Comes Down” viser at han fortsatt har det i seg, bare ikke stemmen.
Det er veldig lett å avskrive Pattern-Seeking Animals som et sideprosjekt for gutta fra Spock’s Beard, noe det for så vidt også er, når det gjelder vokalist Ted Leonard, bassist Dave Meros og trommis Jimmy Keegan. I PSA er det derimot keyboardist John Boegehold som holder i tømmene, men også han er assosiert med Spock’s Beard gjennom tyve år, helt siden Neal Morse sluttet, som låtskriver, produsent og litt tangenter.
Så er endelig banden fra Flekkefjord tilbake med nytt album etter den lovende debuten “We Ain’t Dead Yet” som kom i fjor. Og snakk om å ikke ligge på latsiden. Kardang følger opp med et knallsterkt album som både låt- og lydmessig er et steg opp.
Det har gått hele seks år siden forrige Lynch Mob-album, og hvordan står det egentlig til med mobben? Joda, mobben er i grunn George Lynch, og det er først og fremst han som står i sentrum her.
More of a musical horror show than a Halloween party.
Amerikanske Night Ranger har forsyne meg holdt det gående i over 40 år nå, og feiret jubileum i fjor med en meget spesiell konsert i Ohio, hvor de ble akkompagnert av et orkester bestående av 90 ungdommer i alderen 12 til 18 år. Denne er nå tilgjengelig både på LP/CD og BluRay/DVD.
Peaceville Autopsy er tilbake! Altså, de kom jo tilbake i 2009 etter over et tiår pause, og dette er deres sjette plate etter det. Og jeg synes bandet har gitt ut bedre og bedre skiver etter comebacket, men fjorårets «Morbid Triumphant» synes jeg var en nedtur. Derfor er det gledelig at pila peker oppover igjen. […]
Dream Theaters «Lost Not Forgotten»-serie med utgivelser har gitt fansen mye moro for pengene; blant annet live-utgivelser, demoer og coverversjoner av skiver fra band som Metallica og Iron Maiden. Naturlig nok er det både hummer og kanari blant disse utgivelsene, men for den ihuga Dream Theater-fan er nok mye av dette morsomt å få med seg.
«Når rockehistorien oppsummeres, er det to band som stiller i særklasse; The Beatles og The Rolling Stones. Gitarist Keith Richards har vært tema i memes i årevis allerede, og til tross for at fingrene er krokete av artritt, låter han fremdeles som en ungfole. Kanskje et kosthold bestående av sigaretter og Jack Daniel’s ikke er å kimse av likevel?»
The heavier sound of Within Temptation is a welcome evolution of the band, as is the fearless approach to the lyric writing. A must for symphonic metal fans, and worth a listen for those who enjoy melodic music with catchy hooks.
Det vrimler ikke akkurat av norske melodiøse hardrock-band, og det er ikke uten grunn. Sannsynligheten for å spille for fulle hus og tjene noe som helst er forsvinnende liten, for ikke å snakke om mulighetene for en gylden platekontrakt. Heldigvis finnes det noen som gir totalt faen og satser alt de har, og det gjør Rozario til gangs.
Leonard Cohen once sang “There is a crack in everything, that’s how the light gets in”. Rival Sons have created a crack in the middle of two album releases, just four months apart. After releasing the transcendent “Darkfighter” album, the band will release its companion record, “Lightbringer”. Just as “Darkfighter” contained plenty of light, “Lightbringer” contains plenty of darkness.
Ni år etter debutplaten er Finnmarksbandet Moped klar med ny fullengder. Med klampen i bånn serverer Alta-bandet elleve høyoktan rockelåter på album nummer to. «BRENN!» er, ifølge bandet selv, spilt inn gjennom fullblods live-opptak i Alta kultursal. Dette er ikke bare et dristig trekk, men også smart.
Sjefs-synderen K.K. rider igjen, og klarer han å holde seg fast i salen denne gangen også? Det er jaggu såvidt, for K.K. kjører på det remmer og tøyler kan holde. Med andre ord, her er det full galopp og ville vesten gjennom ni heseblesende låter.
En av dansk rocks mest karakteristiske stemmer er klar med sin tredje skive på tre år, og da får den selvsagt navnet «Trinity».
Nei, dette er ikke Jonas Gahr Støre som platedebuterer med resten av Stortinget. Tvert imot er Statsmenn hardtarbeidende musikere fra Rogaland som definitivt heller bruker tiden i studio fremfor å spekulere i aksjer og annet fjas. Men politisk bevisste er denne gjengen som nå er ute med sitt andre album fylt med norskspråklige tekster på vaskeekte rogalandsk.
Førti år skulle det altså ta. Heavy Load sitt siste album «Stronger Than Evil” kom i 1983, og bandet har nektet på å gjenforenes. Og forespørslene har vært mange. I 2017 derimot skjedde det uventede, gutta, eller skal vi si de aldrende herrer, fant det for godt å spille sammen igjen. Og nå foreligger endelig ny skive.
Indie Recordings Et for meg nytt bekjentskap, norske Atena, men et kjapt søk på Spotify kunne informere om at «Subway Anthem» er gjengens fjerde album, og at de har holdt det gående siden 2015. Det forteller meg samtidig at mine antenner må justeres litt, for dette likte jeg godt! Med en og en halv fot […]
Noen artister virker nesten fast bestemt på å jage fansen sin pokker-i-vold. ‘Jeg lager musikken min kun for meg selv’. En ærlig sak i og for seg det, men hvorfor noen vil seg selv så vondt som vår venn Wilson er og forblir en gåte. Han har rett og slett forbannet seg på å sørge for at all ny musikk han gir ut skal sette seg rett i vrangstrupen på alle som bryr seg.
Metal Blade Første singel, «Victory Has 1000 Fathers, Defeat Is an Orphan» satt umiddelbart hos meg, mens de påfølgende låtene trengte litt mer tid. Det er et par hørt det før faktorer her, men Primordials egenart er såpass sterk at det på mange måter er naturlig. Det er en egen signatur i de lange stemningsfulle […]
Remarkably, not only is the record inspired by finding inner peace, but it enables the listener to find it within themselves, through intricate yet simple melodies and string arrangements and sensitive, sublime production. The emotional impact of Soord’s work on this record is outstanding.
Whatever risks it does take, the album is also a polished, accomplished record, marked by technical performances of a very high standard and gripping, energetic vocals. Not to be passed over lightly by any fan of modern metal.
Fysisk Format Hudkreft er bandet som har skjønt sosiale medier (særlig da de meddelte at de trakk seg fra årets Tons Of Rock på grunn av Phil Anselmo, dog uten å noensinne ha vært booka), og stadig dukker det opp morsomme videoer og bilder både her og der av plattformer som viser bandet fra en […]
Jeg har sagt det opp og i mente, om det er skive eller live – Danko Jones låter alltid som Danko Jones skal låte, og det som skiller en bra opplevelse fra en mindre bra opplevelse (men aldri dårlig) er neimen ikke enkelt å beskrive, men det har noe med selve spruten i det som presenteres. Schwungen om du vil.
30 år skulle det ta The Chronicles Of Father Robin – et norsk, progressivt kollektiv av ringrever med fartstid fra Wobbler, Jordsjø, The Samuel Jackson Five og Tusmørke – å ferdigstille «The Songs & Tales Of Airoea»; et trippelformattert konseptalbum sagt å speile utøvernes plenumsidentitet.
Det har gått rett i underkant av tre år siden debuten til Corey Taylor, slettest ikke en aller verst debut heller, tross noe rusk – og nå er da tiden omsider inne for oppfølgeren “CMF2”. Gledelig nok så har han tydeligvis gjort seg mer flid med utformingen av skiva, for her finnes knapt et eneste dødpunkt.
Splitte mine bramseil!! Hva er dette for noe maritimt vrøvl? Running Wild på norsk? Neida, det er det såvisst ikke. Mange vil dra kjensel på vokalisten i dette bandet som var med i årets runde av “The Voice” og uten at jeg skal skryte på meg å ha sett alle episodene var det liten tvil om at Kristoffer Sørensen sang med sitt rocke-hjerte utenpå skjorta.
Siden debuten med «Kiss Of Life» i 2010 har engelske Vega fremstått som et redskap for de to låtskrivertvillingene Tom og James Martin (som også spilte bass og keyboards i bandet), med vokalist Nick Workman som deres høyre hånd, vokalist og frontfigur. Og da meldingene kom i fjor om at Martin-gutta hadde forlatt skipet, fremsto Vegas fremtid veldig mørk.
«In Lust We Trust» er Backstreet Girls’ fjerde strake albumtriumf, etter en ujevn og rutinepreget periode fra midten av 1990-tallet frem til nevnte 2014-revansj.
Det kan synes lett å parafrasere tittelen på Kaipas andre og beste album, «Inget Nytt Under Solen», i møte med ferske The Flower Kings-album, men faktum er at svenskene ikke trenger å bevise noe som helst, ut over et kompositorisk idégrunnlag som , på sitt ypperste, peker nese til brorparten av samtidige symfonisk-progressive rockeensembler.
Ta det helt med ro, dette bandet er tydeligvis ikke i stand til å gi ut dårlige album, ei heller mindre bra album. Det de serverer oss denne gangen er nok heller det mest eksperimentelle albumet til dags dato som også føles en smule rundere i kantene enn sine mer sintere forgjengere.
Century Media Marduk minner oss på at vi alle en dag skal forlate jorda, og kaster ikke bort tiden med å spille for sakte. Fem år har gått siden «Viktoria» og en av grunnene er at de ønsker at folk skal få tid til å vente på en ny plate. Og det vil jeg påstå […]
After 2021’s «Imperial», which, for some, sailed too close to the eurometal wind, there is much to like for the fan of Soen in their new record «Memorial»
Julen 2015… Lemmy sjekker ut… og igjen står to sønderknuste musikere som knapt kan erindre et liv før Motörhead. Hvad Nu?? Årene har gått og vi ser nå at det var et liv etter «Bad Magic» for både Phil Campbell og Mikkey Dee. Der den ene har satt seg godt til rette på trommestolen i et av tidenes mest suksessfulle rockeband, valgte den andre å samle sine uekte sønner og dra tilbake på veien.
This Oslo-based six-piece, who have been going since 2019 and who already have a reputation for excellent live performances, have put out their anticipated debut album «Ingen Tid å Miste». It is an impressive piece. This is a commanding debut album for any band.
Frontiers I over ett tiår har våre svenske venner i Eclipse vært garantister for melodiøs hard rock med massive riff og fengende refrenger som suger seg fast i hjernebarken, og fanskaren har vokst jevnt og trutt for hver gang Erik Mårtensson & co har gitt ut ny skive eller besøkt Norge. Men etter de to […]
De brasilianske damene startet som et sideprosjekt til Nervosa, og den to år gamle debuten «Echoes Of The Soul» førte til så mye aktivitet at Crypta nå er fulltidsjobben deres. Kvartetten er konstant på veien, men har da fått tid til å skrive et solid knippe låter underveis.
Siden 2001, da «Inertia» ble servert, har duoen Derek Sherinian og Simon Phillips servert oss fusion i lekker utførelse, og da skulle det bare mangle at vi ikke fikk noen låter i live-tapning etter hvert. Dit har vi kommet nå, når «Sherinian/Phillips Live» når hyllene. Med seg på laget har de en ordentlig frekkas på gitar, nemlig Ron «Bumblefoot» Thal, og bassist Ric Fierabracci, for å komplementere hovedpersonene.
Adrian Vandenberg må vel kunne sies å være den hardrockmusikeren i verden som har mest rett til å føle seg snytt. 20 sekunder på «1987», mime i verdens mest sette hairmetal-videoer, skrive og ha navnet sitt i coveret på oppfølgeren som også ble en vanvittig stor suksess, for å så å bli stående med lua i labben mens Coverdale hooka opp med Jimmy Page.
Nuclear Blast Tysklands metaldronning feirer i år førti år som artist, og studioalbum nummer tretten synes jeg oppsummerer disse årene både musikalsk, men ikke minst via tittel. Dette er en lang plate.med hele femten spor hvis man går for vinylen, mens CD-folket kan kose seg med enda fem spor. Jeg liker veldig godt episke «Children […]
Det er mye aggresjon som skal ut på U.D.O.s nittende plate. Og sannsynligvis en plate hvor bandet vil sitte igjen sterke minner uavhengig av kommersiell suksess. For noe ekstraordinært over «Touchdown» kan jeg ikke si det er.
Alice Cooper har nå blitt 75 år gammel, gir ut skiver i sitt syvende årti, og har tydeligvis ikke noe behov for å bevise noe som helst, for de siste årene virker det som om han først og fremst vil ha det gøy i sin karrieres høst.
Amerikanske Spirit Adrift er endelig ute med sitt femte album, og for et album dette er! Her får du servert tunge og fete riff på løpende bånd. Spirit Adrift som i bunn og grunn består av multi-instrumentalisten Nate Garrett har nesten overgått seg selv, og det sier ikke rent lite sett opp mot den strålende forløperen “Enlightened In Eternity” fra 2020.
You can listen to the album and try to capture every literary reference, or simply sit back and enjoy the sound. It works on both levels, and that is something Hozier does extremely well. The poetic intellect and storytelling never distract from the music’s soul.
Wolfgang Van Halen behøver vel ingen nærmere introduksjon lengre, selv om han ble kjent som «sønnen til Eddie Van Halen», da han fikk jobben som bassist i bandet til pappa og onkel. Han er nå klar med sin andre utgivelse under Mammoth WVH-fanen.
We all know the critical narrative that surrounds Greta Van Fleet, comprised of the Kiszka brothers Josh (vocals), Jake (guitar) and Sam (bass) plus Danny Wagner (drums). Let’s just listen with an open mind and forget about fashionable opinions.
A record which is an easy album to like, particularly for anyone who likes progressive music and hard rock, and which balances progressive sophistication with good songwriting.
Season of Mist De åtte årene siden «Antiliv» har vært tunge for Tsjuder, og da er det veldig gledelig at årets slipp er en real kraftsalve. Arbeidet med denne begynte ganske kjapt etter forrige plate, et arbeid som ikke gikk på skinner, noe som endte med at trommis AntiChristian ble byttet ut med amerikanske Jon […]
Atomic Fire Med sitt ellevte album utgir amerikanerne sitt mest ambisiøse verk noensinne. «The Hallowed» er historien om en gruppe mennesker og deres dyr som har overlevd apokalypsen. Og ikke nok med at dette er historien på skiva, men før jul slapp bandet historien i tegnet bokform, da sett fra menneskenes perspektiv, mens plata er […]
Sigur Rós’s appropriately named eighth album comes a decade after the post-industrial rock of their 2013 «Kveikur». Again, we find ourselves responding to a record which is, in its own turn, a response to the emotional and even global challenges presented by the pandemic and climate change.
Imponerende produktive og herlig uforutsigbare Motorpsycho er plateaktuelle igjen, og denne gangen har de noe nokså annet å by på enn det vi siden 2017s «The Tower» har vendt oss så godt til. I motsetning til 2017-skiva, «The Crucible», «The All Is One», «Kingdom of Oblivion» og fjorårets «Ancient Astronauts», er «Yay» en nokså lavmælt sak – i stor grad akustisk, og med ett unntak uten mektig (prog)rock sammenstilt og fusjonert med sugererende jampartier som river hus.
Kjernekvartetten av Josh Homme, Troy Van Leeuwen, Dean Fertila og Michael Shuman har holdt sammen siden 2007, og hermed overdratt steinalderdronningene en viss stabilitet, som særlig «…Like Clockwork» og «Villains» nøt godt av. Årets skive leser unektelig som en prolongasjon av sistnevnte, ladet med driftig idiosynkrasi, samt et og annet blikk i bakspeilet.
Steve Lukather er nå klar med en ny utgivelse kalt «Bridges», en tittel som gjenspeiler det faktum at denne skiva er en bro mellom soloutgivelsene hans og Toto, all den tid både Paich og Williams er svært delaktige. I tillegg er langvarige trommis Simon Phillips med på fire av låtene, mens Shannon Forrest, som var med bandet i en årrekke spiller på de resterende fire.
Edged Circle Hadde jeg vært i USA og kjørt cabriolet på et solfylt sted tror jeg dette hadde vært det perfekte soundtracket. Dette er ordentlig koselig hardrock, og det er to inntrykk jeg sitter igjen med etter og ha hørt på denne plata, og det er sommer og åttitallet. Nå er dette Bergenstrioens fjerde plate, […]
Etter hva jeg forstår har ideen til Ekrom ligget i mange år før Kharon fikk ånden over seg til å spille inn noe musikk. Og han har hatt god tid på seg, for noen musikalske krumspring etter og ha spilt bass på Covenant-skiva «In Times Before Light» kan ikke jeg finne. På denne debuten har han med seg Tex Terror fra Nocturnal Breed på trommer.
It’s been 15 long years since Extreme, a band comprised of supremely talented individuals including one of the greatest guitarists of all time, Nuno Bettencourt, released an album. Was it worth the wait? Absolutely, but the strongest punches the album delivers are the first tracks on the record.
Warner Records is the eighth studio album by American heavy metal band Avenged Sevenfold, released on June 2, 2023, through Warner Records. is the eighth studio album by American heavy metal band Avenged Sevenfold, released on June 2, 2023, through Warner Records. is the eighth studio album by American heavy metal band Avenged Sevenfold, released on June 2, 2023, through […]
Raphael Weinroth-Brownes kummerfulle cello-legato intonerer Leprous-koryfé Einar Solbergs første soloplate, og hermed settes tonen for en musikalsk ekspedisjon i elegiens og rekreasjonens navn. Halvparten av albumet er samkomponert med håndplukkete musikere, inklusive nevnte cellist, Gåte-gitarist Magnus Børmark, Asger Mygin og Ihsahn, mens et imponerende oppbud av strykere, blåsere og korister konsoliderer lydlandskapene. «16» leser ventelig stildivergerende, men tinger koherens av Solbergs distinkte tonespråk.
Foo Fighters 11th studio album was written in the wake of the death of Taylor Hawkins in 2022, the second time Dave Grohl has lost a bandmate. It’s an emotionally heavy, but still accessible meat-and-potatoes pop and stadium rock album. Suffering has been transformed into the Foos’ strongest record in years, and that’s not a sympathy vote.
Det hører til sjeldenhetene at noen får til balansegangen mellom metal og pop så vellykket og over så lang tid som svenskene i Ghost. Samtidig er synet på bandet svært splitta i deres generelle nedslagsfelt; det er få som trigger like store ord i begge ender av diggeskalaen – noe som i seg sjøl er et kvalitetstegn i min bok.
Elegant Weapons er Judas Priest-gitarist Richie Faulkners hjertebarn, og stilmessig ligger landet rett bortafor der JP har ligget i seinere år, i retning mot annen klassisk metalrock som Rainbow – hvor jo vokalist Ronnie Romero har fartstid. Grunnmuren settes bånntight av JP-kollega Scott Travis og Pantera/Down-bassist Rex Brown.
Sveitsiske Roger Staffelbach er sannsynligvis et ubeskrevet blad for de fleste leserne, men her har vi en erfaren gitarvirtuos av de sjeldne som er ute med sitt aller første soloalbum. Enkelte vil kanskje kjenne igjen navnet hans fra bandene Artension og Artlantica, men det er nok bare de mest ihuga neoklassiske nerdene som drar kjensel på navnet.
Nytt Immortal-album forutsetter at man legger bak seg en ny bolk med såpeopera-episoder. Siden sist, det vil si «Northern Chaos Gods» av 2018, har sågår Reidar «Horgh» Horghagen abdisert. Hvordan ting arter seg på det legale plan, med tanke på eierskap til bandnavnet, vites ikke, men Harald «Demonaz» Nævdal er herved Immortals eneste medlem.
Evigunge Neal Schon virker å aldri gå lei av Journeys låtmateriale, all den tid han til og med spiller de live med sitt eget band når hovedgeskjeften har turnépause. Nå skal det sies at dette er en veldedighetskonsert han gjorde i 2018 til inntekt for ofrene etter en brann i San Francisco-området i oktober 2017, så bakgrunnen for konserten var nok bidragsgivende til at han valgte å samle gendarmeriet
Bergen band Drott are comprised of Arve Isdal (Enslaved), Ivar Thormodsæter (Ulver) and Matias Monsen. Their new album “Troll” showcases the band’s varied musical background, ranging from metal and jazz to classical music, along with inspirations from forces of nature and Norse mythology. It’s full of experimental soundscapes and hard to categorise (although dark, largely instrumental progressive rock would not be an inaccurate description). Let’s take a journey through each track.
Inside Out Music Fiaskoen «Heaven & Earth» gjorde såpass vondt at flere Yes-patrioter, meg selv inkludert, ikke lengre så noen fremtid i bandet. Etter at Chris Squire og Alan White ambulerte til de evige jaktmarker har Steve Howe inntatt rollen som orkesterprominens, men heller ikke «The Quest» gjenreiste Yes-kjerringa. Følgelig kommer det nærmest som et […]
Larvikskvartetten fornekter seg ikke, og slipper nå et dobbelt konseptalbum, og det bare halvannet år etter forrige plate, «Funeral Tango For Gods & Men». For meg er «Netherworld Triumphant» og «Astro Tongue In The Electric Garden” deres beste, med førstnevnte kanskje et lite hakk i ledelse. Jeg tør nok påstår det ligger an til at denne overgår disse.
Hollow Illusion består av de to brødrene, Mikkelsen Hoel, fra verdens navle Stange. Dette er deres tredje album og denne gangen har de fått bistand fra ingen ringere enn Ronni Le Tekrø i produsentstolen. I tillegg har Tim Scott aka Ledfoot også bidratt både på tekstene og med låtarrangementene. Og det er merkbart.
Dark Essence Arbeidet med denne fjerde plata til Lumsk startet allerede rett etter utgivelse av deres forrige plate «Det Vilde Kor» fra 2007. Nå, seksten år senere, får vi en litt annerledes plate enn hva band flest gir ut. Nå er det kanskje ikke originalt i seg selv at et band tar for seg dikt […]
Det begynner å bli noen år siden Tigerne fra Whitley Bay kunne minne om fordums prakt som NWOBHM-legender, men bandet har likevel klart å klore godt fra seg opp gjennom årene med sin melodiøse hardrock. I så måte følger deres 13. album i fotsporene til de siste skivene
Frontiers Ubegripelige ni år har gått siden Wingers siste utgivelse, “Better Days Comin”, men ni år er altså tydeligvis det som må til når samtlige bandmedlemmer er travelt opptatte på hver sin kant. Frontmann Kip Winger har blant annet komponert, debutert og spilt inn det symfoniske verket “Conversations with Nijinski” (som resulterte i en Grammy-nominasjon […]
“blómi”, meaning “to bloom”, was written by Sundfør as a love letter to her young daughter, a new life entering an unstable world. Sundfør intended her sixth album to be an “antidote to the darkness that dominates our culture today”, to show that there’s “another way to see reality, if one dares to take the leap of hoping for a more beautiful world”, and she achieves that goal.
Du har rimelig grei kred i rockemiljøet hvis du klarer å skrape sammen en gjesteliste tilsvarende den som Ian Hunter har på sin nyeste skive «Defiance Part 1». Hør bare: Jeff Beck, Johnny Depp, Billy Gibbons, Slash, Duff McKagan, Joe Elliott, Brad Whitford fra Aerosmith, Taylor Hawkins, Ringo Starr, Rob Trujillo fra Metallica, Todd Rundgren, Mike Campbell fra Tom Pettys band, Billy Bob Thornton, og hele Stone Temple Pilots.
Etter den lengste pausen noensinne mellom to album var det store forventninger til ny musikk fra kongene av norsk stoner. Gledelig er det da at de da følger opp med kanskje sitt beste noensinne.
Ian Anderson opptrer snart mer som religionshistoriker enn komponist, men der 1995s ”Roots To Branches”, for øvrig siste gang et Jethro Tull-album genererte tøylesløs entusiasme, aktualiserte religionsstrukturers intoleranse, i et gjengangerperspektiv, ender dagens Anderson med å tonesette og gjendikte kanoniserte skrifter og mytologier.
Et nytt bekjentskap for meg, norske Maktkamp, men etter å ha blitt totalt blåst bort av singelen “Autosapiens” var det med stor glede og forhåpning man ga seg i kast med å sjekke ut den rykende ferske “Caps Lock Woke Rock”. Noe imponerende som må nevnes er at debutalbumet “I Affekt” allerede kom ut i fjor, så her er det ihvertfall ikke et band som ligger på latsiden.
Nå har vi kommet til fjerde Revolution Saints-utgivelse, og Aldrich og Blades har takket for seg. Susende inn fra sidelinja kommer Joel Hoekstra, mens Jeff Pilson fra Foreigner/Dokken overtar bassen. Man skulle kanskje tro at å bytte ut 2/3 av bandet vil sette sine spor, men nei.