NORWAY ROCK MAGAZINE
Endelig kom AC/DC tilbake til Norge og Oslo, ti år siden sist. Det har vært en reise fra konserten i Chateau Neuf i 1980 via Drammenshallen, Oslo Spektrum, den gang Telenor Arena, Valle Hovin og nå altså Bjerke Travbane. Bandet har blitt allemannseie og de 55.000 billettene ble revet bort på under halvtimen. Dette er antakelig siste gang vi ser bandet i Norge, men hvem vet? Så, er det fortsatt liv i rocketoget? Javisst!
Det er snodig hvordan man lærer nye ting når man leser seg opp på musikere man egentlig tror man har rimelig god kjennskap til. Chris Slade nærmer seg 78 år, og har spilt siden han var guttungen, og har en merittliste som faktisk var lengre enn jeg hadde kjennskap til før dette intervjuet ble avtalt. Vi fikk en liten skravlings på Zoom for å prate om den nye Timeline-skiva, men måtte selvfølgelig innom både AC/DC og Gary Moore før vi takket for oss.
Gibson Records Det begynner å høre til sjeldenhetene at en utgivelse fra den behattede stjernegitaristen Slash skaper de største soniske jordskjelvene, selv om det har kommet ganske så gjennomgående anstendige saker fra så vel Slash’s Snakepit som under eget navn og i samarbeid med bl.a. supervokalist Myles Kennedy. Årets slipp er imidlertid første soloskive uten nevnte Kennedy, i stedet har hr. Hudson valgt å gjøre en cover-skive med forskjellige […]
Det er kanskje ikke alle av dere som kjenner igjen navnet Mark Evans, men om den platesamlinga di er verdt fem flate øre, så har du hørt ham spille. For på de mest klassiske AC/DC-skivene fra 70-tallet, «T.N.T.», «Dirty Deeds Done Dirt Cheap» og selveste «Let There Be Rock», så hører du bassen hans ved siden av Angus & Malcolm Youngs gitarer og Bon Scotts vokal. Da Mark var i sommer var i Oslo med en annen australsk institusjon, Rose Tattoo, lot vi selvsagt ikke sjansen gå fra oss til en prat om… tja, hovedsakelig gammal AC.
Simon Wright har vært trommis i ikke bare AC/DC, men også i store band som Dio og UFO – men ikke nødvendigvis i deres største periode. Vi fikk en prat med engelskmannen via Zoom.
Vi begynner jo å bli vant til at mer eller mindre kjente musikere gir ut sine selvbiografier eller memoirer, og det har kommet særs interessante bøker fra både turnèmanagere og produsenter. Her går vi enda ett par hakk ned på rangstigen.
Vi trodde det aldri skulle bli ferdig, men snart har vi Tidenes Møkkaår 2020 i bakspeilet. Tross Covid19 har det i løpet av året har det blitt utgitt utallige skiver av høyst varierende kvalitet. Under finner du en Topp 10-liste over årets beste skiver satt sammen av Norway Rock-skribentenes personlige vurderinger som du finner lenger ned på siden.
”Rock Or Bust” løyvde AC/DC videre eksistensberettigelse etter Malcolm Youngs tragiske fratreden, men bandet måtte bevisføre sin sak, og kanskje var det derfor nevnte 2014-album endte som australiernes ypperste siden ”For Those About To Rock”. Seks år senere er situasjonen en annen, og skulderspenningen betraktelig senket.
Noen skiver framstår som fullstendig tidløse, og en skal ikke bla mange ark i mentalarkivet før AC/DC og «Back in Black» formelig lyser i all sin sorthet. I dag markerer vi 40-årsdagen for utgivelsen av hva mange kaller ‘tidenes LP’!
De bydde opp til fest, australierne, på denne tidlige høstkvelden i Oslo by – og meldingene om et tilnærmet utsolgt Rockefeller kunne vise til at Oslofolket ikke lot seg be to ganger. En vegg av Marshall-amper hintet til en rockekveld av god, gammel klasse og når allsangen runget over lokalet allerede under pausemusikken før de gikk på kunne man tidlig stadfeste at dette kom til å bli en særdeles artig kveld på jobb. Fotnote; Det er slettes ikke bare Queen som kan rocke publikum uten å være til stede – Iron Maiden klarer det fint de og.
Airbourne er et av de aller mest irriterende banda jeg vet om, om ikke det aller mest irriterende. For hadde jeg klart å skru av alt jeg har hørt før ville Airbourne vært et av verdens kuleste band, men nå har jeg ikke en sånn bryter så da er og forblir de kun en gjeng med skarve AC/DC-kopister.
Helt siden de første ryktene oppsto i mars, har diskusjonen blant AC/DC-fansen rast om hvorvidt Axl Rose er et horribelt eller godt valg for å erstatte Brian Johnson for resten av “Rock Or Bust”-turneen. Over 7.000 belgiere valgte å få pengene tilbake for billetten sin da de fikk muligheten.
40.000 mennesker innebærer et torturerende antall legemer, selv om brorparten stavrer rundt med brede glis og batteridrevne djevelhorn på skolten. Etter å ha stått et lysår i ølkø måtte jeg seriøst jobbe for å stenge ute menneskehordene, og gjøre rom for eksklusivt møte mellom meg selv og AC/DC. Dette lyktes…
19.februar i år var det nøyaktig 40 år siden AC/DCs første (vel, strengt tatt andre) vokalist og frontmann Bon Scott starter reisen på sin Highway To Hell. Vi har i den anledning sett litt nærmere på hans karriere med Australias store sønner, og hans utgivelser med dem.
