Kategorier
Nyheter Skiver

Sonic Universe | It Is What It Is

Den umiskjennelige stemmen til Corey Glover kjenner vi allerede godt fra årene med Living Colour, og det hersker ingen tvil om hvem som står bak mikrofonen i Sonic Universe heller, selv om bandet er et annet.

earMusic

Den umiskjennelige stemmen til Corey Glover kjenner vi allerede godt fra årene med Living Colour, og det hersker ingen tvil om hvem som står bak mikrofonen i Sonic Universe heller, selv om bandet er et annet. Stilmessig er ikke Sonic Universe langt unna Living Colour heller, om enn med en litt tyngre edge. Gitarist Mike Orlando har svingt øksa i Adrenaline Mob, og er ikke ukjent for tunge gitarriff. Åpningssporet “I Am” går rett i strupen fra start, og bandet slipper ikke taket før samtlige låter er gjennomført. En massiv produksjon gir ikke mye pusterom for lytterne, men energien er til å ta og føle på, så man blir sugd inn i det soniske universet enten man vil eller ikke.

Sonic Universe er Glovers hjertebarn, men Orlando har vært tungt involvert i så vel låtskriving som innspilling, miksing og produksjon, og tildeles mye av æren for sluttproduktet av sin makker, men det er rart med det; mye låter utrolig Living Colour; spesielt de kreative, funky krumspringene som dukker opp, kanskje spesielt på “Whisper To A Scream”, som like gjerne kunne ha funnet sin plass på “Stain” (1993), og det er ingen ulempe, bare for å ha det sagt. Disse små krumspringene har vært en av grunnene til at Living Colour har fascinert sånn.

Taykwuan Jackson må også få sin del av oppmerksomheten; den kraftfulle og kreative trommisen som han er. I samspill med bassist Booker King legger han grunnlaget for det tighte lydbildet som løfter plata det hakket som er nødvendig når låtmaterialet ikke trøkker til som ønsket. For all del; “It Is What It Is” har sine lyspunkt, men alt i alt må man høre plata litt for mange ganger til at den blir minneverdig, og at den kommer til å presse seg inn på topplista for 2024. Nevnte “Whisper To A Scream” og “Higher” er to lyspunkt, i tillegg til at “I Am” glimter til. Melodilinjene faller tidvis igjennom, mens gitarriffene er det som fester seg best. Da blir det også vanskeligere å finne fotfeste i tekstene, uansett hvor godt Corey synger, for det gjør han! Særegenhetene hans er en fryd for øret; akkurat passe nasal, og en energi man kan misunne ham. (Intervju med Corey Glover i nyeste nummer av NRM! Kjøp det her og nå for en skarve trettilapp!)

4/6 | Jan Egil Øverkil

Utgivelsesdato 10. mai 2024