Silver Lining Music
Gode, gamle Saxon er tilbake med sitt 24. album i rekka. Har de fortsatt krutt i påsan? Definitivt. Biff Byford & co. dundrer på i kjent stil med høy sverdføring og tunge riff. Nær sagt nesten selvfølgelig kan ikke dette måle seg opp mot mesterverkene fra tidlig 80-tall, men det låter likevel utrolig friskt og energisk. Noe som i seg selv nesten er en bragd av de gamle ringrevene etter en mannsalder både på veien og i studio. Riktignok har Paul Quinn trukket seg tilbake og har blitt erstattet av en annen gammel ringrev, selveste Brian Tatler fra Diamond Head. Det har tydeligvis gitt bandet en aldri så liten vitamininnsprøytning. Etter flere runder på øret er det ingen som helst tvil om at Saxon har beveget seg litt mer tilbake til røttene, for dette låter reinspikka heavy metal. Helt åpenbart at Biff og Andy Sneap også har holdt tunga rett i munnen i studio og bevisst har gitt skiva et 80-tallspreg med stort hell. Joda, det låter litt Sneapsk, men det er helt hørbart at Biff har holdt ham i ørene og har hatt vetorett på sluttproduktet. Og i mine ører låter dette enda bedre enn den strålende forgjengeren “Carpe Diem”.
Låtene omhandler i kjent tradisjon gammel historie og mye krigføring. Det er flere kruttsterke låter og jeg vil spesielt trekke frem “1066” som et høydepunkt, hvorav handlingen er lagt til slaget om Hastings i nettopp året 1066. Kanskje en av de beste låtene de har kommet opp med i de senere år med en kraftfull oppbygging som eksploderer som en sprengkåt kanon i midtpartiet. Byen Battle, som er oppkalt etter dette slaget rett utenfor Hastings, var for øvrig åstedet for låtskrivingen til “Power & the Glory” i det herrens år 1982 for de som er interessert i det. Men la oss heller ikke glemme fyrverkeriet av en låt i form av “Fire And Steel”. En langt raskere låt med et ganske simpelt, men effektivt gitartema. Ikke ulikt Judas Priest, med positive fortegn altså. Saxon viser nok en gang at de er dødelig effektive uten masse tant og fjas. Den litt roligere og tyngre låta “There’s Something In Roswell” føyer seg også inn på pallplass med gitarriff som lukter svidd og med en Nigel Glockler i storform.
Kort oppsummert er det med hånda på hjertet ikke en låt som skiller seg negativt ut. Låtene er varierte, holder høy kvalitet og selv om dette ikke er en skive som vil skrive seg inn i historiebøkene stadfester Biff & co. at de fortsatt har krutt i kanonene og skarpe sverd. Noe som lover godt foran årets turné med Judas Priest og Uriah Heep, og ikke minst et lite besøk oppe på Ekebergsletta i juni. Det kan bli litt av et slag. (Har vi intervju med Biffern i neste nummer, spør du? Seff! Hva tar du oss for? Abonner her for en skarve hundrings for ett år, og få det på utgivelsesdato!)
5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 19. januar 2024