NORWAY ROCK MAGAZINE
Det siste tiåret har riktignok Beth Hart fokusert mer på blues og soul, men hun har alltid hatt en nært forhold til rocken. Likevel ble vi overrasket da det viste seg at årets utgivelse fra henne består av alternative versjoner av Led Zeppelin-låter. Vi fikk dama på skjermen fra Los Angeles for nok en intens skravlings.
En av vår tids ypperste vokalister viser over hode ikke tretthetstegn; snarere er det som om Hart bare forøker selvtilliten, og på “War In My Mind” blottstiller eget, indre mørke, med fynd, sensitivitet og blodstenkt kraft.
For fjerde gang på fem år er Norway Rock Magazine tilbake på det som har etablert seg som en av våre favorittfestivaler i Europa, Ramblin Man Fair i sørøst-England, en drøy times togtur øst for London. Over tre dager samles rundt 10000 rockere for å oppleve rundt 60 band på fire ulike scener med ulik profil, som f.eks progrock, bluesrock, classic rock og nye usignerte band.
Beth Hart har en stil som ikke bare appellerer til min lidenskap for musikk, men også mitt intellekt. I en travel hverdag er det relativt lenge mellom de gangene jeg finner nye utgivelser som tilfredsstiller mitt ensomme sinn – derfor er det en kjærkommen forespørsel når jeg blir spurt om å høre på siste live-utgivelse fra denne delikate artisten fra englenes by.
Beth Hart reiser for tiden verden rundt for å promotere fjorårets album «Fire On The Floor», og satte punktum for årets turné på Sentrum Scene denne onsdagskvelden, før hun drar ut på ny runde i februar.
Den amerikanske singer/songwriteren Beth Hart har servert oss lidenskapelig og sår blues, soul og rock et par ti år allerede og når jeg setter meg ned for å høre på hennes siste utgivelse har jeg ikke forventninger om noe veldig spesielt.
Beth Hart har gjennomgått en aldri så liten imagemetamorfose det siste året. Borte er den tatoverte, barbeinte, svartkledte rockeberta med naglebelter, og frem kommer den feminine soul/blues-sangerinnen med kjole og høye hæler. Og musikken har tatt en tilsvarende høyresving. Vi tok en prat med den stadig like entusiastiske og sprudlende dama over en middag på […]
Å komme rett fra High Voltage-festivalen i London til Notodden Blues Festival var en nedtur. Ustoppelig regn, lange køer, skravlete publikum som var der for å drekke og overdøve bandet, og man kunne ikke engang betale pilsen sin med kort eller kontanter.
Hvis du bare har hørt hitsinglene til Beth Hart på radio, så lurer du kanskje nå på hvorfor i helvete Norway Rock Magazine skriver om denne souldama på piano. Hvis du derimot har sett henne på scenen, barbeint iført svarte tights, singlet, naglebelte og tatoveringer over begge armene som en garva bikerchick, mens hu leverer den råeste kvinnevokalen siden Janis Joplins glansdager over en heidundrende rocka versjon av Led Zeppelins «Whole Lotta Love», eller hennes egen «Am I The One», så vet du at Beth Hart sparker rumpe.