NORWAY ROCK MAGAZINE
Det kan vel ikke påstås at Okular forhaster seg med sin tredjefødte, betegnende kalt «Regenerate» – hele elleve år har gått siden forrige gang. Det sies jo dog at den som venter osv., og det er da slett ikke uefne greier som avslutter ventinga for de millionene som har sovet i kø, sitrende av forventninger for hva som nå endelig har kommet.
Trondheimspublikummet elsker festivaler, og bare to uker etter Trondheim Rocks og Neon var det duket for Sommerfest ved ærverdige Kristiansten festning like utenfor Trondheim sentrum. Fredag var det kun The Kids og Björn Rosenström som kunne være verdt spalteplass i Norway Rock Magazine, men det fikk vi dessverre ikke med oss, men på lørdag, da var det rom for å strekke ut rockebegrepet litt, når artister som Terje Tysland, Sie Gubba, Violet Road, TNT og DDE entret scenen i solsteika.
Når svenske Amaranthe er klare med ikke bare et rykende ferskt album, men også en ny Europaturné, griper vi muligheten til å få gitarist og låtskriver Olof Mörck i tale med begge hender.
Dismember har varit ute och spelat live i Europa denna sommar och detta måste ses som en hyllning till de 35 åren som gått sedan de bildades i Stockholm 1988. De är även aktuella med att ha släppt en exklusiv vinylbox som heter ”Historia Mortis” som är limiterad i 1000 ex. Den summerar åtte fullängdare, samt demos + lite rariteter utöver en 36 sidor kul bok med bilder från karriären.
«Man skal ikke mange minuttene ut i «Headless Cross» (1989) før man skjønner at man har å gjøre med et av de sterkeste albumene i bandets katalog. Mystikken, stemningen, tonaliteten, riffene og den tidsriktige mixen skaper en enestående atmosfære som, da den kom, både er perfekt tilpasset samtidens tendenser samtidig som den ivaretar bandets særegenhet.»
Etter å ha ligge i dvale gjennom hele koronatida, hvor vokalist Alex Møklebust var alvorlig syk og fremtiden så litt mørk ut, er det fantastisk å ha Seigmen tilbake. Både på scenen og med det nye albumet «Resonans», deres første siden «Enola» for ni år siden. Det nærmer seg fem år siden jeg så de sist, men i kveld føles det ut som om de aldri har vært borte.
Torsdag var det duket for en ny runde Trondheim Rocks på E.C.Dahls Arena i Trondheim, og etter å ha fulgt værmeldinga med argusøyne de siste dagene kunne vi med glede rusle til arenaen i mildt sommervær og masse sol, ihvertfall enn så lenge…
Stage Dolls har holdt det gående i 40 år, og inviterte til kalas i Trondheim Spektrum den første dagen i desember, med et større sceneoppsett enn vi har sett på over 20 år, og da ikke i norsk målestokk. Midt i en hektisk seks dager lang pre-produksjon fikk vi en kjapp audiens hos trioen på Tapperiet scene på Lade i Trondheim.
Det vrimler ikke akkurat av norske band innen tradisjonell heavy metal som gjør seg særlig bemerket innenlands og/eller utenomskjærs, men det har norske Rozario tenkt å gjøre noe med. Bandet har allerede høstet strålende kritikker fra det store utland for sitt debutalbum “To The Gods We Swear”. Bandet har blitt sammenlignet med Hammerfall, men en kjapp lytt på bandets debut beviser at gjengen har mer å slå i bordet med enn slitne tempelriddere og sløve sverd. Flere fikk også stiftet bekjentskap med det forholdsvis ferske bandet under Geoff Tates siste besøk her til lands. Vi tok en liten prat med to av bandets grunnleggere, gitarist Stein Hjertholm og vokalist David Rosario for å høre hvordan det gikk og mer til.
Indie Recordings Jeg registrerer at Oslobandet har gjort seg bemerket og gjort det godt siden de slapp sin debut i 2017. Og selv om bandet kan kalles voksne menn, så har jeg i grunn etterlyst nye moderne aktører som lokker de unge til metallen slik at scenen lever videre. Og her tror jeg Fight The […]
Bon Jovi har 40-årsjubileum i år, og på Disney+ kan du i disse dager se en fire episoder og seks timer lang dokumentar som tar for seg bandets historie fra klubber i New Jersey på tidlig 80-tall og helt frem til i dag.
Det psykedeliske progrockbandet Gong burde være kjent for mange. Det ble dannet i 1967 av den australske hippien og musikeren Daevid Allen, og de var blant de aller første bandene som spilte det mange karakteriserer som spacerock. En drøss mer eller mindre kjente musikere har sluttet rekkene opp gjennom bandets historie, og selv om Allen døde i 2015, holder bandet det gående etter hans ønske.
Andre dag av We Låve Rock-festivalen på Asker Kulturhus hadde bl. a. navn som A.C.T., Beardfish, Anders Buaas, Seven Impale og Lumsk på plakaten, men grunnet tidsnød og sykdomsforfall i våre rekker rakk vi ikke å få med oss noe annet enn Finlands store sønner i Von Hertzen Brothers, som i følge planen skulle gå på scenen klokken 19:45. Men ting skulle ikke gå etter planen denne kvelden…
Gibson Records Det begynner å høre til sjeldenhetene at en utgivelse fra den behattede stjernegitaristen Slash skaper de største soniske jordskjelvene, selv om det har kommet ganske så gjennomgående anstendige saker fra så vel Slash’s Snakepit som under eget navn og i samarbeid med bl.a. supervokalist Myles Kennedy. Årets slipp er imidlertid første soloskive uten nevnte Kennedy, i stedet har hr. Hudson valgt å gjøre en cover-skive med forskjellige […]
Det var duket for en skikkelig dobbel dose med helnorsk hardrock denne fredagskvelden på John Dee. Trønderbataljonen Stargazer hadde tatt turen til Tigerstaden for å servere sin klassiske hardrock, og for anledningen hadde de invitert med seg Wildnite med tilhørighet et steinkast unna (Lillestrøm) som oppvarmingsband. Det skulle vise seg å bli en riktig så hyggelig kveld med innledningsvis høy partyfaktor som deretter skled ut i en mektig seanse med en av Norges mest oversette vokalister i sentrum.
Det skal innrømmes at hvis Lenny Kravitz ikke hadde hatt en rocka fortid med låter som «Always On The Run» og «Are You Gonna Go My Way» for å nevne noen, så hadde han rett og slett ikke hatt noen plass i Norway Rock Magazine, for mesteparten av dette er ikke spesielt rocka.
Engelskmennene hevder på sin fjortende plate å være uovervinnelige. Joda, det finnes selvsagt større britiske artister, men Demons klassiske melodiøse hardrock har stort sett vært ganske stabil og ganske så trivelig i rundt 45 år. Ikke minst er Dave Hill og hans menn veldig trivelig live. Etter
Med låter som «Ritual», «Get To You» og «Rainbow Girl» gjorde Dan Reed Network det godt på slutten av 80-tallet og inn på 90-tallet. Senere ble det stille, og frontmann Dan Reed søkte utfordringer på andre fronter, og også i andre land. Vi fikk en trivelig prat med Reed over en skål med gulasj før hans konsert i Trondheim.
Det har gått ni år siden forrige Slayer-skive, fem år siden Slayer ble oppløst, og fansen har ventet spent på nye livstegn fra thrashgudene. Og nå er omsider debuten fra Kerry King ute. Kan den dempe savnet etter Slayer?
Når Bailltak sparker debutalbumet Finnmark ut på markedet, flerrer musikerne samtidig opp den nordnorske rockehimmelen med kolossal selvtillit. For med fandenivoldske pågangsmot tar Vadsø-bandet, ja nettopp, et solid balletak på lytterne med denne utgivelsen.
Etter 32 års tjeneste trakk Nifelheim seg tilbake i 2022. Samme år oppsto Hellbutcher, selvsagt frontet av vokalisten med samme navn. Når den selvtitulerte debuten nå slippes er det som om ingenting har skjedd, selv om navn og medlemmer er byttet ut.
Amerikanske Riot V er etterlevningen og arven etter den eminente gitaristen, Mark Reale, som dessverre forlot oss i 2012. Men de gjenværende bandmedlemmene med Donnie Van Stavern i spissen videreførte varemerket under fanen Riot V. Bandet har endret både stil og bandmedlemmer drastisk siden oppstarten i 1975, og har siden mesterverket “Thundersteel” fra 1988 holdt seg på den tradisjonelle heavy metal-stien.
Mer enn en rockebiografi er «Down With The System» like mye biografien til en flyktning og innvandrer til USA, og til en sterkt engasjert politisk aktivist, som har som sitt livs hovedmål at folkemordet på 1,5 millioner mennesker i hans hjemland Armenia i 1915-17 skal bli anerkjent på lik linje med Holocaust.
Da har jammen bandet som startet den norske black metal-bølgen holdt på i førti år. Nå gikk det noen år før drap og kirkebranner ble en del av norsk musikkhistorie, og vi med (den gang) langt hår og skinnjakke måtte tåle litt flere blikk enn normalt, og svare på svært mye rart.
Det er mange som har beskrevet Sebastian Bach som et barn bortgjemt i kroppen på en voksen, så det er kanskje ikke en overraskelse at han til slutt tok det på alvor og lagde det som albumtittel. Eller kanskje han bare vil være med på spøken?
Den umiskjennelige stemmen til Corey Glover kjenner vi allerede godt fra årene med Living Colour, og det hersker ingen tvil om hvem som står bak mikrofonen i Sonic Universe heller, selv om bandet er et annet.
Når Danko Jones slipper nytt album står vel ikke verden stille, men det er uansett mer enn interessant nok for rockeinteresserte til at vi ville slå av en prat med sjefen sjøl. Og sjefen sjøl tok seg heldigvis tid midt underveis i en festivalturné her på kontinentet for å fortelle mer om detaljene bak. Det var også ekstra gøy, og noe spesielt, å kunne informere herr Jones om at de snart spiller på Rockefeller underveis i samtalen.
Det er omsider på tide med ny musikk fra Kvelertak, den andre skiva med vokalist Ivar Nikolaisen bak mikrofonen – nemlig “Endling”. Dette ville vi ha mer detaljer rundt, så vi satt oss ned med nettopp Nikolaisen og gitarist Vidar Landa med noe godt i glasset for noen møysommelige ord rundt nettopp dette og deres da forestående headliner-gig på selveste Tons Of Rock. Joggu fikk vi ikke litt lokalhistorie på kjøpet også.
Petter Carlsen leverer til vanlig lavmælt popmelankoli, men med duo-prosjektet Pil & Bue, som debuterte for ganske nøyaktig 10 år siden, skrus energinivået opp ganske mange hakk.
Metal Blade Progressiv Sludge/post metal er hvor Metal Archives plasserer skottene sjangermessig. Og det stemmer ganske bra. Tre sjangere hvor jeg isolert sett ikke besitter noen ekspertise, men liker utvalgte representanter. «Voidkind» er kvintettens tredje plate, og bandet selv omtaler den som mer catchy og tilgjengelig enn tidligere verk. Med det utgangspunktet har jeg gitt […]
Tyske Accept trenger vel neppe noen nærmere presentasjon, og er i likhet med Iron Maiden og Judas Priest et av de gamle metal-lokomotivene som har klart å holde på dampen. Riktignok har noen av delene blitt skiftet ut underveis, men Accept har etter comebacket i 2010 med “Blood of the Nations” levert flere sterke skiver.
Reigning Phoenix Music Floridas slemmeste gir oss denne våren sin trettende plate. Det AI-genererte omslaget har vært gjennom noen runder debatt på nett, og som første singel, fikk vi «Bury The Cross…With Your Christ» første juledag. Litt av en julesang, og selvsagt var ikke datoen tilfeldig. Denne låter veldig Deicide. Og det gjelder hele plata. […]
Mannen som best er kjent som den maskerte frontmannen i Slipknot liker å holde seg i geskjeft. Knappe tre år har gått siden hans solodebut “CMFT”, og siden den gang har han både rukket å gi ut album og turnere med Slipknot samt spilt inn den rykende ferske soloskiva “CMF2” som utgis i disse dager. Vi ville høre mer om ståa der borte, så vi tok rett og slett en Zoom til the man himself for å høre om både det ene og det andre.
I oktober kom nyheten om at Mike Manginis dager i Dream Theater var talte. Var det tilfeldig at soloplata hans kom nå, eller er utgivelsen et resultat av at kalenderen hans var tømt? Etter å ha søkt langt om lenge og lengre enn langt fikk vi endelig fatt i Mike for å høre om livet etter Dream Theater og den nye skiva hans “Invisible Signs”. Til og med tittelen fikk undertegnede til å lure på om det ligger hint også i tittelen. Like fullt fikk vi prate så lenge vi ønsket, men hans avgang fra Dream Theater var off limits. Kanskje like greit, for vi ramla ut på vidvanke ved flere anledninger. Han er flink til å prate, den godeste Mangini.
Mighty Music Jeg har begge de forrige platene til danskene i hylla, og jeg kan ikke påstå jeg husker noe av innholdet. Så jeg antar inntrykket ikke har vært stort. Når de tre medlemmene som har vært konstante siden 1993 nå slipper ny plate, tjueen år etter forrige, «A World To Drown In» er inntrykket […]
Blasfemisk death metal har vært Deicides varemerke i over tretti år. Bassist og vokalist Glen Bentons oppned-kors svidd inn i panna vekker garantert frykt og avsky hos sarte sjeler. Når Norway Rock ringer for å snakke om bandets trettende plate, «Banished By Sin», treffer vi på en blid og lattermild frontmann, som vet å forsvare bruke av AI kunst, så vel som å ha gode minner fra fjorårets Beyond The Gates.
«Hombres» er den fjerde skiva fra Glasgow-bandet Gun siden gjenforeningen i 2008, og hele syv år har gått siden sist, om du ser bort ifra 2022-utgivelsen «The Calton Songs», som er nyinnspillinger av låter fra 80-90-tallet.
Walter Trout har vært døden nærmere enn de fleste av oss, og lever på tiende året med ny lever. Han har bodd på gata i Los Angeles, vært avhengig av såvel alkohol som heroin, men har overlevd alt, og forteller historiene sine gjennom tekstene på sine utgivelser. Nå er han klar med nok ei skive, kalt “Broken”, og vi måtte slå på tråden til den amerikanske vestkysten for å få vite hva som skjuler seg under overflaten på den utholdende bluesartisten.
Hellas har fostret en rekke band innen ulike musikksjangere, og et av de største navnene i nyere tid innen ekstrem metal er Rotting Christ. Enkelte vil kanskje dra kjensel på navnet George Emmanuel, som i en årrekke var en del av besetningen, men de siste årene har han vært opptatt med sitt eget band Lucifer’s Child etter at han forlot Rotting Christ i 2019. I vår hadde Lucifer’s Child en miniturne her til lands, og de kommer også tilbake til Spetakkel i høst. Men Emmanuel er ikke bare musiker og gitarist, han driver også sitt eget platestudio i Aten. Vi ble nysgjerrige på denne karen og tok en liten prat med ham.
Accept er en institusjon i heavy metal. Det tyske maskineriet har siden oppstarten i Solingen i det herrens år 1976 holdt stand med unntak av noen avbrekk. Hele 16-album har bandet gitt ut og nå er det 17 rett rundt hjørnet, nærmere bestemt “Humanoid”. Bandet har vært igjennom en rekke utskiftninger opp gjennom årenes løp og i dag er det bare et originalmedlem igjen, og det er riffmesteren Wolf Hoffmann. Hva passet vel da bedre enn å ta en liten prat med sjefen og motoren i bandet, Wolf.
Det har de siste månedene vært mye snakk i metalverdenen om den annonserte turneen til Slipknots originale vokalist, Anders Colsefni. Til og med Corey Taylor har vært ute og gitt tommelen opp til sin gamle bandkompis. Vi tok naturligvis kontakt og fikk, ifølge manageren til Anders Colsefni, grønt lys til å gjøre det som ville bli hans siste intervju på en god stund!
Da kan det igjen rapporteres om ny utgivelse fra undergrunnspønkerne som egentlig ikke er så veldig undergrunn lenger; nemlig GBZ, eller The Good The Bad and The Zugly da, for å være langtekkelig og korrekt.
Miserate er et nytt band med medlemmer fra band som Syrach, To Cast A Shadow og The Crest. Denne fire spors EP’en slippes av bandet selv på digitale plattformer, og byr på tungsindig death/dooom. Det er mye Peaceville på tidlig 90-tallet i musikken, med et lydbilde som er hakket mer moderne og massivt.
Midtlivskrise er et helt nytt rockeband satt sammen av kjente aldrende menn fra pønkens hovedstad, nemlig Horten. Vokalist Gard Mortensen (Mohammed) og gitarist/låtskriver Frank A. Tostrup (Shirleys Temple/Revolver/ Backstreet Girls) har slått seg sammen med gitarist Remi Antonsen, bassist Christoffer Aas-Pedersen og trommis Fredrik Fagerli Dahle.
Ut fra intet kommer albumet «Arcana Rising» fra Kolbotn-trioen Coffin Storm. Bandet er nytt, men i besetningen finner vi halve Darkthrone og halve Lamented Souls.
Groruddalen og Stovner Rockefabrikk var sentralt for utviklingen av rock og metal i Oslo rundt 1990. De fleste av bandene fra den tiden forsvant ut i intet. Tales Of Dhvaras forsvant inn i skogen og fant igjen asfaltgatene i 2019. Det har resultert i plata «Full Speed Or Nothing».
Når Dimmu Borgir nå slipper plata «Inspiratio Profanus» er det ikke noe nytt egetskrevet materiale vi får servert. Som både tittel og overskrift vitner om, er dette coverlåter som har inspirert Norges største black metal-band. Frem til nå har disse låtene vært tilgjengelige på EP’er og som bonuslåter. Vi tok en telefon til gitarist Silenoz for å snakke gammel metal. Og litt fremtid.
I tretti år har Marduk rast av gårde med skyhøyt tempo både i musikk og utgivelsesfrekvens, med påfølgende turnering. Svenskenes femtende plate «Memento Mori» er en påminnelse om at ingen av oss lever evig. Når vi ringer gitarist Morgan Håkansson blir det vel så mye en prat om de gode tider som var fremfor mørket som venter.
For to år siden debuterte Crypta med et album som fikk en mottagelse over all forventning for de fire brasilianske jentene. Plata førte til konstant turnering og death metal som levebrød. Nå slippes oppfølgeren «Shades Of Sorrow», en plate som neppe kommer til å dempe bandets aktivitetsnivå. Noe som inkluderer en opptreden på Inferno-festivalen.
Independent Confirmation Bias er et norsk prog/art rock-band, grunnlagt av bassist Jon Martin Haarr, gitarist Ørjan Risa Svensen og trommis Kai Gabrielsen, som oppsto etter deres tid i tribute-bandet Rusj – A Working Man’s Tribute to RUSH og et ønske om å skape egen musikk. Etter å ha rekruttert keyboardist Fredrik Skår, vokalist Lars Martin […]
Ut fra intet kommer stjernelaget Coffin Storm sin første plate. Stjernelag hvis dine referanser er norsk thrash og black metal vel og merke. Vokalist Fenriz skulle vel neppe trenge noen introduksjon. Apollyon og Bestial Tormentor har begge spilt i Lamented Souls, og henholdsvis Aura Noir og Infernö.
Noen trommeslagere banker seg inn i hjertene til folk dypere enn andre, og Vinny Appice er en av de som har gjort sterkest inntrykk på millioner av hardrock-elskende fans verden over. Som drivkraften bak bautasteiner i Black Sabbath- og Dio-katalogene har han sørget for at mang en rockefot har gått av hengslene gjennom årenes løp. I forbindelse med den nye Deluxe utgivelsen av Black Sabbaths første liveutgivelse «Live Evil» fra 1982 fikk vi Vinny med på en uformell og løs mimrestund om både tørris, taktløs klapping og remixer.
Fredag 22. mars 2024 Det var duket for en skikkelig vennskapskamp i hard rock og heavy metal mellom Norge og Sverige denne vårlige fredagskvelden i Oslo. Arenaen var Vulkan Arena og det skulle bli en riktig så frisk og innholdsrik kamp med høyt tempo og intensitet fra både det svenske og norsk/italienske laget. Et fullstendig […]
Bandgründer Roland Grapow savner ikke gamle kollegaer i Helloween, men syntes det er dårlig gjort at de dropper hans låter. Nå er uansett fokuset på ny Masterplan skive og turné sammen med Firewind.
Khold er i siget og slipper sitt åttende album snaue to år etter «Svartsyn», et veldig bra album, som ledet til en spellemannsnominasjon. Steinar Gundersen er ny bassist siden sist, uten at Khold med dette prøver å tråkke så altfor mye utenfor sine vante skogstier. Sarke, Rinn og Gard er fortsatt kjernen, og som vanlig pryder sistnevnte omlagene på «Du Dømmes Til Død».
Stavangerkvartetten Deception har steget ett hakk i selskapsgradene og signert på danske Mighty Music. «Daenacteh» er bandets fjerde plate, deres andre under under navnet Decption.
Deception blander klassisk death metal fint med både melodiøse og symfoniske elementer, uten at det blir i overkant i ene eller andre retningen.
Vanligvis når man gjør intervjuer med amerikanske musikere, skjer det sent på kvelden grunnet tidsforskjellen. For en gangs skyld måtte vi faktisk sette klokka på ringing, for det er jo ikke hver dag at selveste Alice Cooper slår på tråden på morrakvisten.
Svenske Soen har sakte men sikkert bygd opp en solid fanskare over hele verden med sin melodiøse progressive metal. Rockefeller var startskuddet for bandets fortsettelse av “Memorial Tour” (som startet i fjor) og selvfølgelig en ære for oss nordmenn at bandet valgte Rockefeller som startskuddet for årets turné etter et lite avbrekk. Men ble det en nervøs første etappe med full overtenning og rusk i maskineriet eller en svensk parademarsj?
Det lå til rette for en hardslående og melodiøs kveld på John Dee i Oslo, da to av norsk tungrocks nye kometer, Invasion og Rozario, stod på samme scene.
Fra askene av Sons Of Apollo reiser Whom Gods Destroy seg, og bak det grandiose bandnavnet finner vi Derek Sherinan og Ron “Bumblefoot” Thal fra Apollos sønner, pluss det relativt unge vokaltalentet Dino Jelusick, i tillegg til bassist Yas Nomura og trommis Bruno Valverde.
Det tok bare fem år før brødrene Robinson innså at de trengte hverandre for å få maksimalt ut av musikkarrierene, og «Happiness Bastards» er den første The Black Crowes-skiva med ny musikk på 16 år.
Selv om de blir sett på som veteraner innen punk her til lands, kommer Aktiv Dödshjelp først nå med sitt debutalbum, og gjør det med både stil og et solid glimt i øyet når de først gjør det.
Supergruppa med George Lynch er tilbake. Og dette låter mer Dokken enn Dokken. Jeff Pilson er fortsatt med på lasset, og skal selvfølgelig også ha honnør for at det låter klassisk melodiøs hardrock.
Det har vært stille rundt El Cuero. Lenge. Ikke så rart, kanskje, ettersom bandet består av musikere som spiller i band som Kvelertak, Spidergawd og The Dogs mellom slagene. Bandets forrige utgivelse, “For All Remaining Days” kom i 2017, og naturlig nok måtte vi slå på tråden til brødrene Takle Ohr når “…Are We Done Yet” ligger i pressa.
«Du Dømmes Til Død» er Kholds åttende plate, og tar for seg 1800-tallets henrettelser i Norge. Fortsatt er det død og groovy black metal som gjelder. Trommeslager Sarke er opptatt av at Khold er et band man skal kjenne igjen når ny plate foreligger.
Banned From Utopia så dagens lys i 1994, og har hele tiden bestått av musikere fra Frank Zappas mange band fra sytti- og åttitallet, assistert av noen “utenforstående”.
“Conqueress, Forever Strong And Proud”, tittelen på Doros nye album er ganske så beskrivende på metaldronningens 40 år som artist. Her finnes de fleste metalklisjeene, og Doro Pesch går god for dem alle. Dette er en artist som nekter å abdisere og vil stå på scenen til hun stuper.
I år er det 50 år siden metallgudene i Judas Priest platedebuterte med «Rocka Rolla», men ingenting – verken Parkinson, hjerteinfarkt eller kreft – kan visst stoppe Rob Halford & co i å ufortrødent marsjere videre med heavy metal-banneret høyt hevet.
Det finnes ikke mange, om noen, artister i dette land som har fått like mye omtale som heksene i Witch Club Satan i løpet av den korte tiden de har eksistert. Noen avfeier de som tøys, andre hyller de opp i skyene. Er det fortjent eller ufortjent?
Mick Mars trenger vel neppe noen nærmere presentasjon, og de fleste har sannsynligvis fått med seg bråket med resten av Mötley Crüe. Men det er en annen historie.
Independent “ChatGPT – write an Ace Frehley-album please?”. Og svaret tilbake hadde vært farlig nære “10.000 Volts” vil jeg tro. Her er alt så digitalisert og ufarlig at jeg sliter med at min gamle rockehelt – som i tillegg var ikke bare en av de som holdt rockemytene ved live i sitt gamle virke Kiss, […]
Det slår ikke feil at Al Jourgensen leverer sine beste skiver under republikanske presidenter, og bedre blir de desto galere de er. Dette slår ikke feil denne gangen heller, for på det verste er “Hopiumforthemasses” ganske så traurige saker.
Oslobandet Mother Trudy er ute med sin tredje fullengder i rekka, og ordspill som albumtittelen innbyr til kan vi like. Men hvordan låter nå dette da? Har høyintensitetsrockerne blitt voksne og tatt en skikkelig kuvending fra klassisk rock til klassisk pop ala Beatles, eller blitt skikkelig sinna og dratt inn litt thrash metal?
Vi er kanskje ikke flinke nok til å prate om punk her i Norway Rock Magazine, men vi har skjerpet oss her og nå, for vi tok en prat med Marit Brovig, frontkvinne og vokalist i Dømt, for å finne ut hvordan det står til med punk-miljøet i Oslo, og bandets foreløpig siste utgivelse, «Glasgow Grin».
Det rykker til litt ekstra i så vel rockefot som i nostalgihjertet når en nå en sjelden gang støter på uttrykket ‘live tapes’. Dette var nesten som en egen livsstil å regne i de gamle, analoge dagene, med snailmail og kun fysiske lagringsmedia hva musikksamlinger angår. Det føles da litt ekstra gledelig at noen har tatt tak i ansvaret det er å grave fram de virkelig gode ‘glemte’ opptakene av Motörhead fra der vi aller helst så dem; i svett&fullt driv på enellerannen scene noe sted i verden
Når navnet Simon Phillips nevnes, er lista over artister han har spilt med nærmest endeløs. Våre lesere vil nok raskt tenke The Who, Toto, Michael Schenker, Judas Priest, Mike Oldfield og Jeff Beck, men han har gjort akk så mye annet. Nå er han ute på turné med sitt eget Protocol-prosjekt, og da er det jazzrock som er greia. Vi fikk en lang skravlings på Zoom fra hans Phantom Recordings-studio i Los Angeles uka før han reiste til Europa og Norge, for å oppdatere oss på eksil-briten.
Når Tony Harnell er tilbake som vokalist for legendariske TNT, er det bare å kjenne sin besøkstid og møte opp på Rockefeller – og akkurat det hadde hardrockfans fra hele landet gjort.
Borknagars tolvte album har fått tittelen ”Fall” og kan nok være bandets mest kontrastfylte. I hvertfall på lang tid. Jeg tenkte først at dette var en roligere plate, men første singel «Summit», som åpner plata er blant det hardeste de har gjort på mange år.
I tillegg til hans virke som gitarist i to av Skandinavias største rockeband, nemlig The Hellacopters og Backyard Babies legger han av og til ut på soloturné med eget band – da gjerne på mindre scener enn han er vant med. Spesielt denne gangen da han og kumpanene inntok Brewgata i Oslo for en klubbkonsert av godt gammelt slag. Sjefen tok seg tid til en prat over godt lesk og pizza på nabopøbben Vaterland for å fortelle hvordan ståa er om dagen.
Bergen band Drott, comprised of Arve Isdal (Enslaved), Ivar Thormodsæter (Ulver) and Matias Monsen released their latest album, “Troll”, in May 2023. It showcases the band’s varied musical background, ranging from metal and jazz to classical music, along with inspirations from forces of nature and Norse mythology. We spoke to Arve and Matias about the new record.
Det er befriende at det fortsatt i 2024 fungerer særdeles godt å bare plugge gitarer og bass inn i ampene og bare rocke. For det var nettopp dét Dregen & Co gjorde denne senvinters-søndagen i Oslo by.
Når Wig Wam spiller sin første headlinerkonsert i Oslo på 19 år, kan verken snø, is eller kulde kan stoppe norske rockefans fra å dra på konsert på Rockefeller midt på kaldeste vinteren. Glitz and glam, here we come!
Trekløveret fra Trondheim er ute med sitt fjerde album i rekka, og er omtrent like vanskelig å sette i bås som tidligere. Som på foregående album har Bokassa sydd sammen en pakke bestående av stoner, hardcore/punk og klassisk hard rock.
Hvordan i alle dager begynne å beskrive vår helt egen Ihsahns splitter nye epos? Vel, kan kanskje begynne med å si akkurat dét – dette er ikke en klassisk “rockeskive” av gammelt kaliber – dette er et storslagent verk som gir inntrykk av at det er nettopp dette Ihsahn har drømt om å skape hele veien.
Den finske udefinerbare brødretrioen Von Hertzen Brothers har forlengst etablert seg som en kultfavoritt hos flere i denne redaksjonen, og etter åtte studioskiver er det omsider klar for deres første liveutgivelse, som slippes på LP, CD og BluRay.
Sivert Høyem starter beskjedent turneen i alle konsertarenaers mor, nemlig Operaen, og det på selveste morsdagen. To konserter samme dag, og vi var der for å sjekke tempen på premieren.
De norske selvmordsbomberne er ute med sitt femte album i rekken, og kan bandet fortsatt by på genuin hard rock med en god dose sex, drugs & rock ‘n’ roll? Definitivt!
Selv om det allerede gått seks år siden forrige utgivelse, har Ihsahn virkelig brukt tiden godt og skapt noe farlig nære et mesterverk. Hvordan dette ble til måtte vi bare høre mer om, så vi skypet rett og slett herr Tveitan for en informativ og trivelig samtale rett i forkant av utgivelsesdatoen.
I 2024 er det tretti år siden Øystein G. Brun dannet Borknagar. Hele veien har musikken vært episk og majestetisk, og på plate nummer tolv, «Fall» bandet seg på sitt mest kontrastfylte. Ønsker man derimot å se Borknagar live er det ifølge bandets grunnlegger og hovedkomponist en fordel å bo i utlandet.
19 år etter at de ble oppløst gjør Bærumsbandet Span, med Jarle Berhoft i spissen, comeback med to konserter på Rockefeller, og i sommer skal de spille på Tons Of Rock.
Det er bare noen måneder siden forrige Revolution Saints-skive, «Eagles Fly», ble sluppet, nærmere bestemt april 2023, og det føles egentlig ganske overflødig å skrive en helt ny anmeldelse av «Against The Winds», for dette er bare mer av akkurat det samme.
Det siste året har den Oslo-baserte kvintetten Havari fått stadig mer oppmerksomhet, ikke minst takket være at vokalist Kristoffer Sørensen var årets rockealibi i The Voice og kom seg helt til semifinalen. I september slapp de sin andre EP, «Forlis», og vi benyttet anledningen til en prat over et par pils på en pub med nevnte Kristoffer.
Etter å ha oppnådd stor suksess og lovord om deres akustiske periode med både EP, fullengder og turné går de nå tilbake til mer fuzz i sakene – sist eksemplifisert ved “Svarteboka”, som lover meget godt for fremtiden. Intervjuet var planlagt en god stund i forveien, og det som trengtes av research var gjort da bomben slo ned over musikk-Norge knappe to uker før intervjuet fant sted. Derfor ble det naturlig nok mye snakk om avskjeden med det relativt markante medlemmet og en av grunnleggerne Sveinung Sundli – og gitarist Magnus Børmark, vokalist Gunnhild Sundli og trommeslager Jon Even Schärer satte av tid til en meget informativ og trivelig prat rundt dette og enda mere til.
Bandet har jeg hatt et stort forhold til siden slutten av 90-tallet men aldri fått se, så nå var det endelig på tide. Og de låt akkurat så fett og fint som forventa. Det som kjennetegner gjengen er at de både kan trøkke ned gassen og rocke fletta av de fleste, men også bremse og spille vakkert der det trengs.
Udo Dirkschneider og resten av bandet hans har vært flere ganger i Stavanger og har blitt godt tatt imot hver gang. Denne kvelden var intet unntak, og det er bortimot fullt i salen når bandet kommer ut og sparker i gang «Touchdown»-turneen.
Pandemi, sommerflommen i Tyskland og invasjonen av Ukraina. Alt dette har U.D.O. fått føle på kroppen under arbeidet med sin nittende plate «Touchdown». Slike utfordringer er ikke nok til å få 71 år gamle Udo Dirkschneider til å pensjonere seg, han gleder seg til å begynne på neste plate.
Adrian Vandenberg er et navn som nok klinger kjent for de fleste. Vandenberg gjorde seg sterkt bemerket tidlig på 80-tallet med tre sterke album under slektsnavnet før han ble hentet inn av selveste David Coverdale for å svinge øksa i Whitesnake. Ting gikk ikke helt etter planen, og Vandenbergs karriere var både et gledens og […]
Just before Glenn Hughes kicked off his “Burn” 40th Anniversary tour in Gothenburg, we sat down with him face to face at the venue and chatted about how he got involved with Deep Purple, singing with David Coverdale on the “Burn” album, why he wishes he had stayed with Trapeze, and how Phil Lynott called him looking for Gary Moore right after Moore left Thin Lizzy.
Sivert Høyem er nok en gang aktuell med et soloalbum. Det åttende i rekken og syv år etter at «Lioness» kom ut i 2016. I «On An Island» får vi høre en litt annen side av Høyem. Det kan skyldes at nordlendingen valgte å reise tilbake til sine røtter i Vesterålen for innspilling.
