Kategorier
Intervjuer

Anders Colsefni – med og uten Slipknot

Det har de siste månedene vært mye snakk i metalverdenen om den annonserte turneen til Slipknots originale vokalist, Anders Colsefni. Til og med Corey Taylor har vært ute og gitt tommelen opp til sin gamle bandkompis. Vi tok naturligvis kontakt og fikk, ifølge manageren til Anders Colsefni, grønt lys til å gjøre det som ville bli hans siste intervju på en god stund!

– Ta oss med tilbake til april 1996 og Des Moines, Iowa. Slipknot spiller sin aller første konsert og et monster er skapt. Hva husker du fra den kvelden og konserten?
Jeg husker kvelden godt, fordi bestemoren min hadde nettopp gått bort, og vi skulle skremme livet av vennene våre. Hvis jeg ikke husker helt feil så var det stort sett bare vennene våre som var til stede på konserten. Shawn hadde med seg en motorsag på scenen og han brukte den til å lage gnister med og skremme publikum. Jeg og Shawn var de eneste som hadde kledd oss ut som noe skummelt for anledningen husker jeg. Etterpå kom Joey Jordison bort til oss og bemerket at hvis vi skulle kle oss ut så måtte alle gjøre det. Og slik ble det.
– Slipknot har alltid vært kjent for sine ekstreme konserter. Hvordan var konsertene de første årene? Brukte dere tid på å finne dere selv, eller gikk det raskt å finne konsertformen?
– Vi øvde som faen i kjelleren min før vi i det hele tatt gikk på en scene, så vi var klare fra første gig. Jeg husker at jeg og Shawn brukte å gå opp til scenen via inngangsdøren bakerst i lokalene og bare stirre på folk mens vi gikk gjennom publikum og resten av bandet startet på «Slipknot».
– Hvordan var musikkmiljøet i Des Moines på midten av 90-tallet? Jeg lurer på hvor dere fikk inspirasjonen fra til å starte et så ekstremt band?
– Slipknot var satt sammen av folk fra mange forskjellige band fra i og rundt Des Moines. Det var vanskelig for oss å få konserter på den tiden. Jeg husker at jeg og Shawn hang mye sammen før vi bestemte oss for å starte Slipknot. De kreative hjernene våre ville ikke tillate oss noe annet enn å prøve å skape noe helt nytt som folk ikke hadde hørt før.

– Fortell meg om innspillingen av det som jo egentlig er debutalbumet til Slipknot, nemlig «Mate. Feed. Kill. Repeat»? Tok det lang tid å spille inn, og hvordan jobbet dere sammen i studio? Jobbet dere for eksempel med låtene sammen?
– Det tok evigheter å gjøre ferdig det albumet! Med så mange folk i bandet skulle spille inn sine ulike ting, forandre på ting osv. Det ble mange sene kvelder og så skulle de fleste av oss på jobb morgenen etter, så det var tungt og det tok lang tid. Jeg skrev mesteparten av tekstene, men både Shawn og Joey Jordison ga meg deler av poesien sin som jeg også brukte i låtene.
– Den typen musikk som dere spiller hadde vel egentlig aldri blitt hørt før, så var det vanskelig å få til den sounden dere hadde sett for dere da dere gikk i studio? Måtte dere endre på mye for å få ting til?
– Den største utfordringen for oss i studio var å få til trommene og perkusjonen. Siden vi har mye hardtslående tromming var det et problem at høyttalerne kunne ryke. Vi måtte da stille ned lydnivået på den delen av musikken litt, men vi fikk for det meste det vi var ute etter.
– Er du fornøyd med hvordan resultatet ble?
– Helt klart! Jeg skulle likt og fått gjort vokalen min på nytt, men det er fordi jeg alltid har følt at jeg kan gjøre de gamle opptakene mine enda bedre.
– Hadde dere en følelse av at dere lagde noe som kunne endre alt innen metal, da dere lagde «Mate. Feed. Kill. Repeat»?
– Ja, absolutt! Vi visste at veien lå åpen for oss hvis vi kunne få de rette folkene til å høre albumet vårt eller se oss spille konserter!
– Fins det noen planer om å gjenutgi albumet? Det er vanskelig og dyrt å få tak i i dag, så det hadde vært fint hvis det ble gitt ut på nytt.
– Alt er mulig, tenker jeg.
– Hadde bandet en leder i de tidlige dagene i bandets historie? En primus motor som drev det hele fremover?
– I begynnelsen var det Shawn, Joey og meg. Så etter at Roadrunner begynte å vise interesse for oss, startet Shawn og Joey og møtes uten meg. Sakte, men sikkert fikk de gjennomført planene sine for bandet…

– Du er på vei til Australia / New Zealand senere i år for å gjøre en turné hvor du vil spille «Mate. Feed. Kill. Repeat» albumet i sin helhet. Turneen kalles Nu Metal Mayhem Tour og det er over alt av metal-media i disse dager, som du sikkert vet. Forventet du en slik mediestorm da du annonserte turneen?
– Nei, er det enkle svaret. Jeg håpet på det, men forventet det ikke. Mye spennende ting som skjer samtidig nå og jeg kommer ikke til å ta foten av pedalen! Jeg ser frem til å gjøre «Mate. Feed. Kill. Repeat» min igjen, og jeg vil definitivt skape fler nyheter.
– Du vil fremføre albumet i sin helhet for første gang noensinne, og du har gitt en følelsesladd uttalelse angående turneen. Hva er dine følelser for turneen og musikken du skal spille? Jeg tenker på bortgangen til Paul Gray og Joey Jordison og historien du deler med dem?
– Paul Grey var min beste venn, som jeg fikk treffe bare fire eller fem ganger da de var signerte til en label. Han er med meg hver dag.  Jeg var ikke alltid på bølgelengde med Joey, men vi er flettet sammen i musikkhistorien, og han er med meg han også. Han pleier å minne meg på å være tight! Det var hans kommando på øvingene: «VI MÅ VÆRE TIGHT!!». For tidlig for dem begge, men de realiserte sine drømmer først, og det var alltid et langskudd.
– Hvorfor Australia/New Zealand og ikke Europa eller statene? Jeg håper virkelig du vil komme til Europa med turneen også?
– Vel, jeg ble kontaktet på nettet av Xen, sanger i New Zealand bandet KAOSIS. Vi ble venner og jeg spilte inn noen gjestespor og en video for deres nye album. Gjennom det samarbeidet ble det Australia/New Zealand. Jeg ville elske å ta dette rundt om i verden. Hvem ville ikke det? Vi får se!
– Jeg vet at Corey Taylor har støttet deg og turneen. Hva har det betydd for deg?
– Det betyr mye. Han har aldri gjort meg noe galt. Han er en utøver som jeg respekterer. Jeg respekterer spesielt hvordan han ødela halsen ved å prøve å få til litt av karakteren i stemmen min. Han klarte det.
– Har noen andre i Slipknot kontaktet deg etter at du annonserte turneen?
– Nope.
– Kan du fortelle litt om bandet du tar med deg på turneen for å spille med deg?
– Nope, haha. De blir fortsatt laget i kjelleren min og vil først dukke opp når jeg er ferdig med dem. Jeg gikk akkurat tom for sytråd også.
– Vil du bruke Slipknot-masken din på scenen? Og hvordan kom du på ideen til masken?
–  Jeg var den eneste fyren uten en egentlig maske. Jeg valgte å bare kjøre på med litt elektrisk tape. Ikke sikker på om jeg vil gjøre noen innpakning for denne turen. Jeg vil imidlertid rappe!
– Vil du spille noen perkussive instrumenter på scenen eller fokusere på syngingen?
– Jeg vil spille trommer ja! Og forhåpentligvis trekant. Det er en stor del av «Do Nothing/Bitchslap».
– Hvis dette blir en knallsuksess, vil du vurdere å gjøre flere turer som dette?
– Definitivt!
– Kan du fortelle meg om da Corey Taylor ble med i bandet, og hvordan det forandret ting for deg? Han tok over vokalen og du gikk over til koringer og perkusjon, hvis jeg ikke tar feil?
–  Ja, jeg var ikke særlig gira på ideen. Jeg hadde en følelse av at jeg ble konspirert mot. Jeg har aldri bebreidet Corey for det på noen måte, han tok bare en stor mulighet.
– Du og Corey Taylor spilte sammen en stund i Slipknot før du ga deg. Ble det noen konserter ut av det?
– Det ble nøyaktig to måneder og to konserter.
– Hvorfor bestemte du deg for å kaste inn håndkleet da du gjorde?
– Angst. Mine egne venner tok avgjørelser og gjorde endringer bak ryggen min. Jeg svelget det en stund, men følte at teppet ble revet vekk under meg. Det var egentlig måten de gjorde ting på. Den måten å gjøre ting på endret seg heller ikke etter at jeg dro.
– Hvem var med i Slipknot mot slutten av din tid i bandet?
– Meg selv, Joey Jordison, Mick Thomson, Paul Gray, Josh Brainard, Craig Jones, Corey Taylor og Shawn Crahan.
– Siste spørsmål til deg. Tilbake til innspillingen av «Mate. Feed. Kill. Repeat». Hvordan påvirket Donnie Steeles beslutning om å slutte i bandet under innspillingen? Jeg vet at Craig Jones ble med kort tid etter, men spilte han på albumet? Jeg tror han ble rekruttert til å spille gitar, men skiftet til sampling ganske kjapt etter at han ble med?
– Det var et forferdelig tap. Han er en gitarist i verdensklasse og en genuint god mann. Han spiller på albumet ja. Jeg treffer ham en gang iblant for å prate litt og holde kontakten.

Tekst: Glenn Knudsen

Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2023