Lørdag 17. februar 2024
Når Wig Wam spiller sin første headlinerkonsert i Oslo på 19 år, kan verken snø, is eller kulde kan stoppe norske rockefans fra å dra på konsert på Rockefeller midt på kaldeste vinteren. Glitz and glam, here we come!
Først ut på scenen var Bergensbandet Notörious. Med åletrange skinnbukser, høye toner og en sound som drar en rett tilbake til 80- og 90-tallet, hersker det liten tvil om at disse passer rett inn i sjangeren norsk glam metal og som support på en kveld som dette. Personlig syns jeg det ble litt for energiløst, og de klarte ikke helt å fenge meg. 3/6
Etter Notörious var det duket for kveldens høydepunkt, nemlig Wig Wam, som etter fjorårets enorme comeback nå er i gang med andre del av Out of the Dark-turnéen sin. Jeg skjønte fort at det i all hovedsak var blodfansen som hadde tatt turen ut for å rocke da Åge Sten Nilsen og resten av Wig Wam entret scenen til vill jubel fra publikum. For en energi! Snakker om å være hundre prosent påskrudd fra første sekund, og energien var på topp gjennom hele konserten.
«Never Say Die» var kveldens første låt ut. Denne satte helt klart tonen for resten av kvelden, og med en setlist på hele 19 sanger skuffet de overhodet ikke. «Kilimanjaro», som er en slik låt som borrer seg inn i hjernen – på en god måte – ble en av mine absolutte favoritter fra kveldens setlist, sammen med låtene «Out of the Dark» og «Forevermore». Da de i tillegg dro en cover av Melanie C opp av hatten, nemlig «I Turn to You» fra 2000, var det ikke fritt for at jubelen rundt meg muligens kan ha forårsaket permanent tinnitus… Fantastisk cover! Wig Wam avsluttet kvelden med MGP-schlägeren «In My Dreams» og låten som restartet karrieren deres, «Do Ya Wanna Taste It», til ellevill jubel fra fansen.
Jeg har ikke sett Wig Wam live tidligere, men det er tydelig at dette er et band som trives på scenen og de har god kontakt med publikum gjennom hele konserten. Selv om glam metal ikke er en sjanger jeg spiller spesielt ofte selv, syns jeg at Wig Wam har et stort nok spenn i låtene sine til at jeg kan rangere konserten som en «god konsertopplevelse» uten å være en del av den stadig voksende fanskaren deres. Det gir dem faktisk en ekstra pluss i margen! Det kan hende at jeg sona ut her og der, mest fordi sjangeren blir litt i overkant masete for meg, men jeg tok meg selv i å synge med på sanger jeg hadde hørt før likevel. Jeg forlot Rockefeller med et smil om munnen og konkluderte med at kvelden hadde vært vellykket! 4,5/6
Tekst: Shamini Charlie Thevarajah
Foto: Geir Kihle Hanssen