Søndag 17. mars 2024
De fleste band trenger noen konserter under beltet for å bli skikkelig varme i trøya igjen etter et avbrekk, men Soen virket allerede varme da de entret scenen på Rockefeller og utvilsomt spillesugne. Anført av vokalist Joel Ekeløf fikk bandet publikum umiddelbart i topp stemning med “Martyrs” og “Savia”. Lyden spilte også på lag, i hvert fall der undertegnede stod, og det meste lå til rette for at dette skulle bli en riktig så hyggelig kveld.
De som har sett bandet før vet at dette er musikere som virkelig befinner seg på et skyhøyt nivå, og nevnte Ekeløf har en stemme som både bærer og treffer. Ikke minst på låtene hvor han virkelig får brukt registeret og kraften i stemmen sin, slik som på eksempelvis kremlåten «Deceiver» fra bandets forrige skive “Imperial”, og rysarene “Lotus” og for all del «Lascivious» fra fantastiske “Lotus” som kom i 2019. Men når sant skal sies så har Ekeløf en stemmeprakt som vil få det meste til å låte gull. Rett og slett en nytelse å høre en vokalist levere så til de grader live.
Selve turboen i motoren, Martin Lopez, er også verdt å nevne med store ord. Med klinisk presisjon og et vanvittig trøkk leverte han kanskje kveldens beste prestasjon. Ikke rart han fortsatt har heltestatus hos Opeth-fansen. For en trommeslager! Men når sant skal sies er kollektivet Soen et velfungerende maskineri hvor hver enkelt fyller sin rolle på scenen med bravur. Ikke bare er de gode til å spille, men de klarer også å kommunisere med publikum, til forskjell fra enkelte andre tekniske metalband som er mer opptatt av gitarhalsen og skolissene enn å se ut i salen. Morsomt også at bandets gitarist og sjarmtroll på scenen, Cody Lee Ford, også fylte år denne søndagen, og han fikk en slags halvhjertet bursdagssang fra publikum. Foruten bursdagsbarnet var også bakteppet i bandet også i slag med Lars Åhlund som sedvanlig trakterte både gitar, koring og keyboard på eminent vis. Mannen med rastaflettene, det vanskelige navnet og bassen, Oleksii “Zlatoyar” Kobel, leverte også en veldig stødig opptreden denne kvelden.
Kort og godt var Soen et velsmurt maskineri som malte utmerket denne søndagskvelden, men mulig det bare var meg som hadde følelsen av at dette kan låte enda mer magisk litt utover i årets turné? Det er som kjent alltids noe å sette fingeren på for en voksen musikk-forståsegpåer, og det er bare å arrestere meg om jeg sovnet i timen, men hvorfor fikk vi ikke høre en eneste låt fra verken “Tellurian” eller “Lykaia”? Personlig synes jeg også de skivene inneholder låter som uten tvil fortjener en plass på settlista. Bortsett fra det var settlista både variert og godt satt sammen og ikke minst med ekstranumrene “Antagonist”, ”Lunacy” og “Violence” som virkelig fikk vist hva som bor i bandet og bredden i låtene. Et nesten fullsatt Rockefeller virket også meget fornøyd med å ha tilbragt søndagskvelden på betonggulvet fremfor sofaen hjemme med potetgullbollen mellom hendene og noe fjas på TV-en. Det var også morsomt å observere å se et så dedikert publikum som var der for å se, lytte og nyte det som foregikk på scenen.
Kort oppsummert ble det en fortreffelig søndagskveld med Soen som leverte til godt over norm og vel så det. 5/6
Tekst og rævafoto med dumtelefon: Pål J. Silihagen