Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Kjell Roger Solstad
Livefotos: Anne-Marie Forker
– Vi må nesten starte med å snakke om Sveinung og hans avgang, har dere visst om det en stund?
Magnus: – Det har jo forsåvidt ligget i kortene ganske lenge, la oss si et års tid. Ikke nødvendigvis at han skulle slutte, men at det har ligget andre ting i hodet hans enn musikken. Og da vi skulle jobbe med ny musikk – vi slipper jo EP snart, så har det ikke flytt så bra som det bør gjøre. Så kom øvingene til turnéen vi har foran oss, og da var både han og jeg på “nei, nå”…
Gunnhild: – Han slutta jo i sommer litt sånn brått sammen med det brevet som ble publisert, og da sa jeg at han ikke kunne slutte akkurat da. Det er greit å ville slutte, men vi må fullføre turnéen vi har planlagt og ha en separasjonstid, eller en oppsigelsestid heter det vel. Men vi fikk avverget krisen som jeg følte oppsto ved at han opprinnelig skulle være med på turnéen.
Jon Even: – Vi satte i gang med øvinger, litt sånn demotivert, men han dukka nå opp. Og da vi hadde fått snakket litt, så kom han med forslaget om å ringe John Stenersen fra Wardruna. Det føltes som en kjempeidé, fordi de kjenner hverandre fra før, så jeg slo på tråden – og da var han på vei til Wacken for å spille med Iron Maiden foran 50.000. Så han ble litt tatt på senga, men kunne alle datoene.
– Det er jo noen ganger ting bare funker.
Jon Even: – Ja, det er jo det. Alle praktiske ting falt på plass med en eneste gang, og han er jo også en gammel fan av bandet så alt bare stemte.
Magnus: – Da ble det brått en vinn/vinn for alle parter, da Sveinung slapp en turné han ikke var motivert for, og vi fikk en ny kick med John. Da ble det jævlig god stemning.
– Så da var det forholdsvis lite dramatisk?
Magnus: – Ja, veldig lite dramatisk. Det ble faktisk veldig forløsende for alle parter. Sveinung gliser og smiler, og vi har fått en ny giv på øving der det kribler i magen. Men det er ikke sånn at John er et fast medlem, nå har han kommet inn på kort varsel for å hjelpe oss med turnéen. Også er det kult at han spiller nøkkeharpe, som er et litt annet instrument enn fela. Det kan omtales som en fiolin fra hjelpemiddelsentralen, for det første har den knapper og er ikke fretless – også går den dypere og har en litt annen klang i tillegg til at den ikke sklir på tonene som en fiolin. Men det er et ordentlig folkemusikk-instrument, så den passe veldig godt inn i det vi driver med. Samtidig unngår vi å erstatte Sveinung, men får heller inn noe helt annet der han i tillegg har sin egen tilhengerskare og pondus live. Den litt mørke urfolkstemningen.
– Og en relativt erfaren herremann?
Magnus: – Absolutt, så han har ingen problemer med å hive seg med på turné.
– Hvordan blir det for deg, Gunnhild, ved å miste bror som har vært en såpass viktig del helt siden starten?
Gunnhild: – Det blir både vemodig og veldig godt. Neida, men jeg tror de fleste kan sette seg inn i det å jobbe sammen med familie, og spesielt søsken, kan være utfordrende. Det har vært på godt og vondt hele veien, og det har vi vært åpne med hele veien også.
Magnus: – Det sier seg jo selv med søsken i et band ja!
Gunnhild: – Jeg gleder meg til litt mindre styr, og litt mer til å ikke være lillesøster.
– Da kan vi jo snakke litt om fremtiden, for dere nevnte EP – når kan vi forvente den?
Magnus: – Det er jo en forlengelse av “Svarteboka”, som kommer til å være med – men jeg er faktisk usikker på utgivelsesdato.
Jon Even: – Den kommer rett før turnéen, og de siste låtene mikses nå i disse dager. Da blir det fem spor, og både “Svarteboka” og “Skarvane” som utgis i disse dager kommer til å være blant dem.
– Og resten vil da ligge rundt samme musikalske leie?
Jon Even: – Noe er litt skjørere, og noe er litt hardere.
Gunnhild: – Du vil få hele Gåte-spekteret i de låtene.
Magnus: – Vi er jo på vei i en litt annen retning, og EPen er nok et lite overgangsrituale til en retning vi ikke har holdt på med før. Og turnéen kommer også til å bære preg av det; Vi kommer til å ta vekk et par schlägers som vi alltid har spilt til fordel for noen litt nyere låter, noen eldre låter i litt ny tapning – og kanskje noen eldre schlägers som vi aldri har spilt. Kanskje de får lov til å komme fram nå. Så har vi en annen type visuell produksjon med en annen type scenografi, sceneoppsett og lysdesign – egentlig en hel fortelling som skal fortelles visuelt på en annen måte. Vi skal blant annet ha med en hallingdanser/akrobat ved navn Håkon Odden, en ekstrem akrobat og fysisk kar. Kanskje vi får noen gjesteartister også her og der, uten at vi skal røpe altfor mye. Også blir det noen overraskelser, for nå må vi ta det litt videre.
– Vil dere kanskje også si at erfaringene dere gjorde dere under den akustiske perioden er noe som er dratt inn i det dere driver med nå?
Jon Even: – Så absolutt! Vi skal jo ha med noe der og, det gjør det litt større og kulere å ha med noe fra “Nord”-skiva også.
– Jeg har lest at dere har lovet den største produksjonen noensinne, og har planlagt konserter i Norge og Danmark?
Jon Even: – Det stemmer det. Vi har snakket mye om hva en stor produksjon er, og det er derfor vi skal ha med han Hallingdanseren, haha! Men det blir et fett lysshow, og vi går mer mot teater – det blir mer som en forestilling. Vi går for ganske stort, og det blir noe nytt. Men det er en ganske heftig uttalelse, det er det.
Magnus: – Vi må bare kjøre på nå, for det er viktig at publikum får noe valuta og at vi er på hugget og pusher våre egne grenser også. Derfor skal vi ikke bare hvile på gamle triks, men gå utenfor komfortsonen som det så fint heter.
Jon Even: – Det speiler også låtvalgene på setlista, det er veldig spennende å utfordre oss selv på det.
Magnus: – Og i tillegg nå når Sveinung forsvant også, så blir det definitivt en annen atmosfære å komme på en Gåte-konsert nå. Og, som du nevner, etter å ha gjort to år med akustisk under pandemien så gjorde vi oss noen erfaringer der og, både med tanke på kontakten med råstoffet på en annen måte – at vi kan ta ting ordentlig ned så Gunnhilds stemme kan lede an enda mer og at vi ikke alltid trenger å bråke så jævlig mye rundt henne. Og en retning som er litt mørkere, suggerende og hypnotisk enn heseblesende. Det er noe der som holder på å skje som vi driver med å utforske.
Jon Even: – Det er jo også kult med John Stenersen også, han er en mytisk figur live. I stedet for å få inn en kopi av Sveinung ble det heller denne mytiske figuren som dykker mer inn i stemningen generelt.
Gunnhild: – Vi er jo blitt mindre pubertale, og har fått en noe mer jorda energi som vi vil dyrke mer av, og mindre av det som har vært litt på speed. Mer suggererende og jorda, å tørre å ha litt mer bunn i ting så det ikke trenger å være så heseblesende.
– Vi må snakke om “Svarteboka” og samarbeidet med Agnete Kjølsrud. Hvordan ble det til?
Gunnhild: – Vi møttes på et bryllup, som var veldig hyggelig. Det er nesten litt rart at vi ikke møttes før, for vi har jo lenge vært rundt hverandre, men aldri satt oss ned for å prate. Men det gjorde vi da, og da hadde vi jo mye å prate om. Vi har nok en del like opplevelser ettersom vi begge har vært frontvokalister på den måten vi har vært, i to bråkete band om du vil, og i samme tidsperiode. Vi har også begge en kraft som kanskje ikke er så vanlig å se blant kvinnelige vokalister, så vi møttes litt rundt det, og hvem vi er som personer. Det var veldig hyggelig, og vi ble veldig gode venner. Det fantes allerede en låtidé med “Svarteboka” som da var på demostadiet med en følelse av at det var noe som manglet, og det var da idéen med å få med Agnete dukket opp for å se hva hun kunne tilføre den – noe hun da gjorde, og da ble resultatet som det ble.
– Det ga umiddelbart mening da jeg så at dere hadde samarbeidet, sammen med tanken på hvorfor ikke dette hadde blitt gjort før.
Magnus: – Ikke sant!
Gunnhild: – Det var veldig ålreit, det er et eller annet som jeg føler at vi to representerer, som også er fint at vi kan representere sammen i samme låt. Det kjennes som en god kvinnekraft som utstråles. Samme med musikkvideoen og, jeg kjenner meg så sterk. Og når vi står på samme scene også, den eneste gangen jeg har følt meg like sterk er når jeg har født. Det er faktisk mye av den samme følelsen, det å kunne føde et barn og kjenne på hva kroppen klarer å gjøre.
– Jeg kan ikke relatere nødvendigvis, men jeg kan forstå. Dere har også samarbeidet mye med Knut Buen opp igjennom, er det noe dere har gjort i forbindelse med EPen også?
Gunnhild: – Ikke denne gangen, men det vil absolutt ikke si at det ikke kan bli mer samarbeid i fremtiden. Men vi har fått et nytt samarbeid denne gangen, en forfatter ved navn Erlend Skjetne. Det han gjør så godt er at han har skrevet tekster der bakteppet er fra gamle sagn, og nettopp tekster basert på sagn var en idé jeg fikk fordi det tar noe litt videre. Vi har jo brukt mye middelalder-ballader tidligere, for å tilføre noe nytt, men som har rot i noe gammelt. Spesielt for meg som skal formidle så er det utrolig fint å ha et stort bakteppe. Hvis du bare leser teksten isolert så vil ikke den fortelle hele historien, men hvis du vet at det er basert på sagn så gir det en annen dimensjon.
Magnus: – Med tanke på kraften som Gunnhild og Agnete får til langt nedi dypet av urkraft, har vi som band dykket dypt ned i urfortellinger som Gunnhild klarer å kanalisere såpass sterkt. Og det som er med Erlend er at han klarer å fortelle ting på en veldig spesiell måte som passer oss veldig bra. Låten “Førnesbrunen” er basert på sagnet om en hest som frakter døde folk til gravhaugen, og da spesielt under svartedauen. Til slutt er det bare én person igjen å frakte, og da drar hesten alene med denne siste døde personen før den til slutt legger seg ned for å dø selv. Det klarer Erlend å hente ut dette på en utrolig poetisk måte fra sagnet, og som Gunnhild igjen klarer å brette ut når hun synger. Det er det som blir så spesielt fremover, og vi kommer til å samarbeide mer til neste plate.
Gunnhild: – Det er veldig inspirerende for oss når vi skriver musikken og, å ha denne historien i bakgrunnen. Jeg har helt siden jeg var liten vært fascinert av disse gamle historiene – det var derfor jeg begynte med kveding. Den følelsen det gav meg når jeg sang disse gamle tekstene, for de åpner også opp for veldig mye fantasi og et innblikk i en helt annen verden med helt andre ekstreme forhold og levevilkår enn vi har i dag.
– Det må vel nesten være en utømmelig kilde å hente ifra og vil jeg tro?
Gunnhild: – Ja, den er svær. Det finnes en nettside jeg ikke husker navnet på, der du kan finne et sagnkart og de har arkivert sagn fra forskjellige steder over hele landet. Det kart er fullt av prikker du kan trykke på for å finne sagn fra spesifikke steder og områder. De har gjort en veldig god jobb for å ta vare på og arkivere gamle sagn, og det er ufattelig mange av de som man bare kan lese og sette seg inn i når som helst.
Magnus: – Når vi rører ved det tidløse og de store tingene som opererer utenfor epoker, kulturer og sivilisasjoner helt ned til urfortellingen. Da begynner det å skje ting, og er jo strengt talt det vi har holdt på med. Denne gangen har vi bare forsøkt å gå enda dypere ned i det.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2023