Dette var jommen meg et dropkick rett tilbake til det glade 90-tall og en bekymringsfri ungdomstid. Alt av ny rock av den freskere formen ble heftig konsumet, og både Life Of Agony og supportbandet Prong var klare gjengangere mens man sto på skateboard (med en strek under sto da undertegnede aldri fikk helt dreisen på det fordømte rullebrettet).
